Standhaftige verdier

5 jun

Da jeg var yngre var det lite eller ingen snakk om personlige verdier. Om noen hadde spurt meg hva mine verdier var, ville nok det mest nærliggende svaret vært «Hæ?». I dag er det annerledes. Det snakkes mye mer om verdier enn tidligere. Og kanskje må det være slik når vi lever i mulighetens tid. Vi har så mange øverste hyller å velge fra, at det er et «must» å vite hva man vil for å sikre at vi bruker tiden på det som er viktig. Samtidig har det også blitt mer fokus på at vi er vår egen lykkes smed. Det kan til tider være vanskelig å leve med. Spesielt dersom alle andre tilsynelatende lykkes med sine liv…

Verdiene våre sammenlignes ofte med et frukttre. Verdiene er røttene som holder oss godt forankret i jorda og gjør at vi står støtt i vind og vær. Styrken i verdiene, og hvordan de prioriteres og stelles, bestemmer hvor stort treet blir og hvor mye frukt som kan høstes hvert år. Jeg synes det er en grei sammenligning!

Min respekt for verdier har vært sterkt økende de siste årene. Gjennom min interesse for coaching og selvutvikling er det lett å oppdage viktigheten av personlige verdier. Mennesker som ønsker å endre på noe får ikke ordentlig tak i dette før verdiene spiller på lag. Først da kommer motivasjonen inn som en viktig samarbeidspartner.

Men det som likevel har gjort mest inntrykk på meg den siste tiden, er oppdagelsen av standhaftigheten av verdier. Dette har blitt meg bevisst gjennom samtaler med min gamle og demente far. Hans markante verdier som hjem og familie, natur og friluftsliv, skaper fremdeles en reaksjon i et par gamle øynene når de omtales. Og det til tross, for at han ikke lenger kan gjøre rede for hvor «hjem» – eller alt mulig annet for den saks skyld – er.
Ved å snakke om disse kommer det plutselig tilbake en gnist som ellers for det meste er fraværende. Det er akkurat som om det slås på en magisk bryter som setter sansene i beredskap. Det er fascinerende – og det har lært meg mye om hvor sterkt disse verdiene styrer livene våre. Ja selv etter at vi har mistet mye annet, kanskje til og med det aller meste.

Pappas demens har lært meg mye om meg selv. Om min egen medmenneskelighet, kommunikasjon og raushet. Og den har lært meg mye om verdien av verdier. For uansett hvor mye han har mistet av seg selv, kan jeg enda skimte verdiene hans. For det er når vi snakker om disse at jeg får øye på ham igjen.

Verdier altså. Det er betydningsfulle saker.
Tar du dine verdier på alvor?

Slik blir du sterk i hodet!

21 mai

Du tenker kanskje at mental trening kun er for toppidrettsutøvere? Langt i fra. Enkle mentale øvelser som visualisering kan bidra til å bedre livet ditt betraktelig. Og det selv om du ikke nødvendigvis er påmeldt ett eneste maraton eller langløp på ski… Mental trening er like mye for hverdagens utfordringer som for de helt store prestasjonene. Her får du oppskriften på hvordan du gjør det!

Det er vanlig å bruke visualisering når man står foran oppgaver som føles utfordrende. Visualisering betyr å se for seg noe du allerede har, eller skaper i hodet ditt (altså mentale bilder). Dette kan være bilder på hendelser som har skjedd, eller bilder på noe som du ønsker skal skje en gang i framtiden.

Når du visualiserer skaper du nye forbindelser i hjernen. Dette gjøres rett og slett ved at du forestiller deg hvordan en krevende situasjon skal gjennomføres FØR du faktisk gjør det! Her gjelder det altså å gå opp «løypa» i forkant. Ved å visualisere kan du gjenskape eller lage en følelse du ønsker deg, og bruke denne til å påvirke hvordan du har det når utfordringen skal foregå.
På den måten kan du påvirke din egen selvtillit og motivasjon til å klare og nå målet, eller å gjennomføre på best mulig måte. Dette er selve essensen av å visualisere.

For å gjøre dette må du skape et detaljert bilde av hvordan du vil at ting skal være når du er i selve målet/situasjonen. Skal du for eksempel holde et foredrag du gruer deg til, skal du se for deg hvordan du ønsker at dette skal bli. Bruk alle sansene slik at du kan se det levende for deg. Lukk øynene og tenk i skarpe og tydelige farger. Legg gjerne på lyd og lukt om nødvendig, og smil gjerne mens du tenker på det. Kjenn på kroppen hvordan du vil at det skal føles når du går opp på podiet, se publikum for deg og ta i mot applausen etterpå. Kjenn hvordan lyset treffer deg og hvordan du skal bevege deg under selve innlegget. Hør deg selv snakke. Lev deg godt inn i bildet til du har «sugd inn» alle detaljene. Kjenn på kroppen hvordan det føles når du lykkes med dette! Lag de mentale bildene så store som du klarer. Gjør dette om og om igjen til du kjenner at følelsen sitter i hele kroppen.

Visualisering erstatter ikke hardt arbeid, men det hjelper deg til å være litt brattere i ryggen når du skal gjennomføre noe som krever ekstra mye av deg. Det gjelder både for store og små utfordringer. Det er en styrke det er verdt å ta med seg.
Jeg ønsker deg lykke til!

 

 

Dette gjør deg ustoppelig!

23 apr

Never-ever-ever-give-up«Jeg hadde ikke forventet at det skulle ta så mye tid og energi!».
Damen jeg snakker med sitter tungt ned i stolen og ser på et punkt midt i rommet et sted. Jeg ser at oppgittheten hennes har satt seg i hele kroppen. Hodet er ikke lenger innstilt på suksess. Den indre stemmen har overtatt kommandoen. Den som tidligere heiet på henne har blitt erstattet av en gnagende pipestemme som sier at dette ALDRI kommer til å gå bra.
Målet som i utgangspunktet virket så forlokkende, har tapt noe av sin magnetisme. Nå er det mer som et falmet bilde på det som kunne ha vært.

Det er ikke noe problem å kjenne seg igjen. Er det noe vi mennesker er flinke til, så er det å gå hardt ut for deretter sakte men sikkert krabbe tilbake til det som var. Mange av oss utsetter. Det var ikke riktig tidspunkt…
Noen bare gir opp og prøver ikke mer. Andre kan oppleve at de ikke hadde så sterk eierskap til målet likevel. Men så har vi en liten gruppe mennesker som «bare» gjør det.
Hvordan får de det til?

Trolig kan de kunsten å gjøre seg ustoppelig. Som i betydning «jeg gir meg aldri».
For det er her det glipper for de fleste av oss. Hverdager, stress og tusen andre gjøremål kommer imellom. Fokuset glipper og lysten avtar.

Det mest grunnleggende er å sette mål som er av betydning for deg. Mål som skaper en innvendig glede og spenning som overgår alle tilbakeslag, all energi og tidsbruk. Mål som er satt så høyt at du tidvis blir litt småkvalm bare av å tenke på det. Deretter er det en evig planleggingsgreie. Sette delmål og bestemme innen når de skal nås.

Hva mer skal til?

Jeg tenker at det dreier seg om å starte før du egentlig er klar. De fleste har en tendens til å vente på det riktige tidspunktet. Vit at det optimale tidspunkt sjelden (les: aldri) kommer. Start med det utgangspunktet du har. De som er ustoppelige starter før de har alle svarene på blokka. De benytter enhver anledning til å ta et skritt nærmere målet sitt. Dag etter dag. Uke etter uke. År etter år.

De ustoppelige sammenligner seg ikke med andre. De kan la seg inspirere av andre, men de sammenligner seg kun med seg selv. På den måten kan andre gjøre akkurat som de vil, mens de selv holder fokus på den indre drivkraften.

De ustoppelige er kloke nok til å se lærdommen i det å «feile». De klandrer ikke seg selv, snakker ikke seg selv ned eller vurderer å gi opp. Tvert i mot ser de verdien i denne nye kunnskapen. Hva lærte jeg av dette? Hvordan kan jeg ta med meg dette videre? De ustoppelig er i konstant læringsmodus.

Dessuten kjenner de verdien av mental trening.
De vet at dit tankene går, følger kroppen etter… Tenk litt på det 🙂

 

 

Påskeutfordring!

6 apr

Easter2017Gleder du deg til påske? Jeg kan nesten ikke vente. Helt siden jeg var barn har denne høytiden vært spesiell. Jeg tror rett og slett at kombinasjonen påskeegg, vårfølelse, turopplevelser og krim passer særdeles godt for meg!

Som tidligere år er det helt suverent å ha litt påskepussel mellom slagene.
Her er noen tips til hva du kan gjøre:

1. Arranger en «eggjakt». Pakk inn små påskeegg til barna eller barnebarna, naboer eller venner – og la de gå på skattejakt. Lag gjerne et tilhørende skattekart. Dette passer glimrende som utendørs aktivitet, for eksempel i fjæra på en godværsdag. Er været dårlig kan det gjøres innomhus. Her gjelder det å være kreativ!

2. Kjøp blomsterløk og/eller frø. Finn fram krukker og kar, og sett disse i vindusposten eller på et annet egnet sted. Bli vitne til at det spirer og gror rundt deg. Det finnes ikke en mer vårlig aktivitet enn dette. Min favoritt!

3. Lag et alternativt påskeegg til noen som fortjener det. Påskeegg er slett ikke forbeholdt godteri. Det går an å være kreativ! Legg i en frøpose, et dikt du liker godt, en ansiktsmaske eller en ny neglelakk. Super gave for en som trenger å få en liten oppmuntring!

4. For de aller fleste av oss betyr påske en eller annen form for fysisk aktivitet. Det å gå langs elvebredden midt i byen kan også gjøre susen. Det er en fin sjanse til å invitere noen med deg! Og en god anledning til å ta en kaffekopp og en ekstra prat etterpå.
(I Trondheim sentrum har vi fått en merket turløype som heter «Midtbyrunden». En sjarmøretappe på 6,7 km 🙂 Helt genialt!)

5. Finn fram de gamle bordspillene. Ludo, Monopol og Yatzy. La barna få ta del i vår barndoms spill. Husker du Kinasjakk? Det var min favoritt… Det er gøy og mye mer sosialt enn å sitte å glo på skjerm – i allefall som en avveksling.

6. Planlegging. Bruk påska til å legge skumle planer for resten av våren og sommeren. Hva ønsker du å fokusere på? Hva vil du strekke deg etter? Hva vil du oppnå?

7. Gi noen favorittboken din. Del en god leseopplevelse med andre!

8. Utfordre deg selv: prøv å la hele påsken passere uten at du klager unødvendig en eneste gang… 🙂

Utover dette er påsken for meg først og fremst familietid. Med to tenåringsbarn kan det være en utfordring. Uansett er vi flinke til å samles rundt matbordet. Og med en mann som digger matlaging, er jeg utrolig heldig som alltid kan sette meg rett til bords og nyte de lekreste retter. Det setter jeg stor pris på! Og – jeg er ganske sikker på at det blir servert lammelår i år også…

Jeg ønsker deg en god påske!

Å strekke seg etter den jeg har lyst til å være!

19 mar

bumpy aheadJeg er tenåringsmamma til to flotte ungdommer. Jeg tenker at dette er en periode i livet som krever svært mye av både foreldre og «barn». At gullungene ikke lenger ser på deg som fasiten er på en måte bra, på en annen side litt mer utfordrende. Det er jo betydelig mer lettvint å leve i en verden der man alltid har siste ordet. Nå er det ikke slik lenger. Jeg må argumentere hardt for å få igjennom en liten flik av mine synspunkter. Ser jeg nøye etter kan jeg få et hevet øyenbryn som respons. Ofte ikke mer enn det.

I stedet for å bekymre meg i hjel (som jeg lett kan gjøre), ser jeg at det å ha tenåringsbarn er veldig berikende. Jeg kan få utfordringer som jeg i utgangspunktet gjerne hadde takket nei til, men som jeg plutselig må ta et standpunkt til. Jeg må tydeliggjøre meg selv for å vise hva jeg står for. Det gjør at jeg lærer mer om meg selv og mine egne holdninger. Det er gull verdt! Dessuten gir det meg en god anledning til «å strekke meg» etter å bli den mamma’n jeg har lyst til å være, selv om jeg ikke alltid får det helt til…

Det går an å bekjempe det ungdommene kommer med. Og – det går an å dykke ned i det og finne ut mer. Jeg er tilhenger av det siste. Og med det kommer plutselig ny musikk i hus (les: heavy metal), en vegansk middag en gang i uka (vet du ikke hvordan dyrene behandles, mamma?) og ny viten om skyggesidene av sosiale media. Jeg sørger for å lytte aktivt når de forteller om sin hverdag med press og perfeksjonisme. For med økt forståelse kan jeg også kommunisere bedre.

I og med at jeg er over gjennomsnittet opptatt av å leve et liv med et meningsfylt innhold, prøver jeg å så små frø inn i mine tenåringsbarns liv. Om jeg lykkes er uvisst. Men jeg har likevel trua på at de, langt der inne et sted, noterer ned mine mammakloke råd og tar de til følge før eller seinere. For å snakke om indre styrke og verdier, er litt som å servere knekkebrød uten pålegg til noen som forventer en femlags sjokoladekake. Det blir vanskelig å skape engasjement…

Den viktigste erkjennelsen med å ha tenåringsbarn at det krever forståelse fra begge hold. Nøkkelen til god kommunikasjon ligger i det å prøve å forstå saken fra motpartens synsvinkel, i tillegg til å sette og respektere klare grenser. Samt våge å stole på.
Tidvis må jeg i kjelleren for å finne styrke og pågangsmot. Gleden blir desto større når jeg finner den!
Men størst er gleden over å ha fine ungdommer i hus. Og ha muligheten til å observere dem fra første rad.

 

Supervitaminer, 13,9 grader og livets bukkesprang

5 mar

temperaturDersom jeg hadde vært vitenskapsmann hadde jeg lagt alle ressurser i å finne opp et nytt supervitamin. Dette vitaminet skulle inneha superkrefter i forhold til å gi oss innsikt, kunnskap og styrke til å leve vårt liv på øverste hylle. Det skulle gi oss selvtillit og en helt naturlig stå på-vilje til kommende utfordringer av alle slag. De eneste bivirkningene skulle være positive tilleggseffekter. Som f. eks av vi fikk latterkrampe minst en gang daglig. Hvor digg hadde ikke det vært?

I påvente av et gjennombrudd prøver jeg å finne en erstatning som har noen av de samme effektene. Ting som gir meg en opptur i hverdagen. Mye av det er kjente fakta. Som å spise riktig, trene, sove tilstrekkelig, være takknemlig og ha en positiv holdning. Greit det, men er det ikke noe mer?

Ettersom jeg er i forskermodus er det greit å støtte seg på allerede publisert materiale. I boka «The Happiness Advantage» sies det at 20 minutter i friskluft ikke bare påvirker humøret vårt positivt, det gir oss også bedre tankeevne og forbedrer hukommelsen. En god grunn til å ta lunsjpausen ute der altså…

En studie av det mer morsomme slaget viser at lykkefølelsen er på maks ved en utetemperatur på 13.9 grader Celcius. Andre variable slik som fuktighet, solskinn og vind spiller ingen rolle. Den så jeg ikke komme! Kanskje den trønderske sommeren ikke er så dum likevel?

Tilbake til supervitaminet. Jeg er jordnær nok til å innse at kvikkfiksløsninger sjelden eller aldri er svaret. For livet kommer i stadige bukkesprang. Jeg har funnet mye av innholdet i min multi-lykkevitamin allerede. I tillegg til de mer grunnleggende ingrediensene nevnt ovenfor, består den av en god miks av naturopplevelser, tid nok med familie og venner, medmenneskelighet, omtanke, skriving, balanse og engasjement.

Når det er sagt er det fremdeles noe av innholdet jeg ikke kjenner til. Jeg jobber nemlig til enhver tid med å lære å leve livet. Jeg får stadig ny informasjon om hva som trengs i hvilke doseringer. Alt etter hvilken vei livet svinger, må jeg justere litt. For hvert år som går blir jeg litt flinkere til det. Akkurat det fryder jeg meg over!

Nå kan jeg i tillegg vente på våren. Før vi vet ordet av det har temperaturen steget til 13,9 grader.
Jeg gleder meg til å kjenne på effekten av det!

 

Make myself great again

12 feb

GandhiEn viss president, med holdninger og forslag til løsninger vi bare kan gråte av, kan gjøre hver og en av oss redd for hva fremtiden bringer. For meg er det fremdeles ufattelig at han i utgangspunktet kom i en slik posisjon. Så vil tiden vise hva dette betyr for meg og mitt liv. For mens «the Donald» tilsynelatende jobber for å gjøre Amerika «great again», er mitt forslag at vi tar det ned på individnivå. At vi lar hver og en av oss være presidenter i egne liv. Make myself great again liksom.

Kanskje påvirker han meg mer enn det jeg hadde regnet med. Jeg kjenner nemlig på en sterk motivasjon til å ta tak selv. Å være en person som utgjør en forskjell. For når han ikke står fram som et godt forbilde, får jeg gjøre det selv – tenker jeg. Man trenger ikke å være president for å ha en positiv effekt på andre heldigvis. Det er en god trøst i en tid hvor verdens hengsler knirker høyere enn jeg setter pris på.

Som relativt beskjeden har jeg vanskelig å se for meg at jeg kan bli en ny Mor Teresa. Et godt medmenneske sånn mer i det hverdagslige får holde. Vi kan alle starte med de som står oss nærmest – venner, kollegaer, familie. Og kanskje er det viktig å minne seg selv på at det ikke er antallet mennesker du påvirker som er det avgjørende? Nei – det er faktisk det at du bryr deg om noen. For nettopp disse kan det bety mye mer enn du tror. En dose hjertevarme kan nemlig gjøre stort utslag. Ingen handlinger er for små i denne settingen. Selv ikke om man tenker i verdensmålestokk.
Hvor mye kraft ligger det ikke i tanken på at alle kan gjøre litt?

Her er 5 ting du kan gjøre for å bidra til en bedre verden:

  1. Se og anerkjenn noen som trenger det. Møt nye mennesker med nysgjerrighet!
  2. Hev stemmen din innenfor et område som trenger fokus
  3. Med deg som frivillig for en god sak!
  4. Ha gode holdninger som påvirker de andre rundt deg på en positiv måte
  5. Bruk tid på det som er viktig for deg. Lev etter dine verdier!

Blir du med?