15 sep

Ut og redde verden – bitte litt

Glade barn ved Masanga sykehus

Da jeg var liten drømte jeg om å reise til Afrika. Jeg så for meg utsultede barn som ble reddet ved at jeg kom som en engel med mat, vann og medisiner. Drømmen har vært med meg siden, om enn i andre og mer moderate former.

Ønsket om å engasjere meg våknet på nytt for noen år siden da jeg hørte på et foredrag av Sven Mollekleiv i Røde kors. Hans budskap var: ”Det er det samme hvilken organisasjon du engasjerer deg i, bare du engasjerer deg!” Akkurat der og da valgte jeg å melde meg inn i Amnesty International. Kampen mot tortur og urettferdig behandling treffer meg midt i hjertet. For meg som ikke er utdannet innen helsefag, har bidraget så langt kommet i form av støtteaksjoner via SMS og brevskriving (Amnesty), to fadderbarn gjennom organisasjonen Plan samt medlemskap i Redd Barna. Ikke så mye i en verden som er avhengig av at flere engasjerer seg , men likefullt et viktig bidrag for de som mottar hjelp.

På St.Olavs Hospital har jeg gleden av å jobbe sammen med mennesker som virkelig tar i et tak når katastrofene inntreffer. Kirurgene Brynjulf Ystgaard og Håkon Angell Bolkan er to av disse. Jeg bøyer meg i støvet for det de utretter når verden trenger dem mest.  Deres verdier og prioriteringer er til stor inspirasjon! Når muligheten kom om å hjelpe til i deres nyetablerte organisasjon CapaCare, kjente jeg at barndomsdrømmen rykket fram flere hakk. Klart jeg vil være med! Takk for at dere spør!

Så i morgen reiser jeg til Sierra Leone og Masanga Leprosy Hospital. Med åpne sanser skal jeg oppleve ett av verdens fattigste land. Gjennomsnittlig levealder på 48,2 år, og hvor ca 40% av befolkningen er under 14 år. I Sierra Leone er det ca 5,3 mill innbyggere og 10 kirurger. For å hjelpe på situasjonen ønsker CapaCare å bidra med opplæring av medisinsk fagpersonell. Organisasjonen vil også arbeide for å samle inn midler samt rekruttere helsearbeidere.

Jeg vet ikke hva som venter meg, men er spent og forventningsfull. Vi skal blant annet intervjue sykepleiere (eller helseoffiserer som det heter der) som vil inn i prosjektet, og ansette en koordinator som skal være CapaCare sin tilrettelegger der nede. I tillegg skal jeg få treffe mange andre mennesker som er tilknyttet sykehuset!
Mest av alt kjennes det bra. Barndomsdrømmer skal man jo tross alt ikke kimse av!


6 kommentarer til “Ut og redde verden – bitte litt”

  1. Ragnhild

    Spennende, Hilde M – jeg følger bloggen din!

  2. Wilma Waldum

    Jeg tar av meg hatten! Følg drømmen og pass samtidig på deg selv!

    • hildemerete

      Vel hjemme igjen Wilma. Du kan puste ut:-) Takk for omtanken!

  3. Andrea Nornes

    Så utrolig spennende! Tror du kommer til å få veldig mye ut av denne turen, og må si jeg er bittelitt misunnelig også.

    • hildemerete

      Turen har vært helt fantastisk. Du har all mulig grunn til å være misunnelig:-)