15 okt

Høy og mørk

Veien ut av komfortsonen...

Hva ligger egentlig i begrepet ”komfortsone”?
For meg er komfortsonen en plass der jeg er trygg og ingenting er ubehagelig. Et sted det er godt å befinne seg, og der både kroppen og hodet mitt har lyst til å fortsette å være. Ting er forutsigbare og jeg er ikke truet. Ingenting å være redd for! Men så veldig selvutviklende er det ikke dessverre.

Min reise til Sierra Leone tok meg gjentatte ganger ut av min egen komfortsone – både i forkant av reisen og underveis. Hva ventet meg på et sykehus midt ute i jungelen? Hvordan ville jeg reagere på alle inntrykkene og skjebnene? Ville jeg få sove med malariamygg og diverse ”bugs” på alle kanter? Ville jeg tåle maten? Hva med varmen? Hva kan vel jeg om humanitært arbeid? Vil jeg være i stand til å bidra med noe som helst? Det er mange spørsmål som blir ”romstore” når en får tenkt nok på dem…

Når jeg kommer ut av min komfortsone kan jeg av og til føle det som om jeg er i en hengemyr med trusler på alle kanter. Det blir en kamp mot begrensende tanker! Interessant nok er det jeg som sørger for å dra meg selv ned.
Hengemyra kan være så tøff å beseire at nattesøvnen forstyrres og jeg blir irritabel og lite hyggelig mot de jeg har rundt meg.

Er det verdt å slite seg gjennom? Absolutt, men det krever en god porsjon innsatsvilje i den tiden man holder på. Min erfaring er at hver gang jeg har klart meg over hengemyra, har jeg opplevd gleden av å føle meg høy og mørk i etterkant. En skikkelig ”jeg er uovervinnelig”- følelse! Det er godt å kjenne på.

Å være utenfor komfortsonen innebærer at jeg viser meg selv at jeg klarer oppgaver som jeg i utgangspunktet ikke trodde jeg var i stand til. Når jeg lykkes med slike oppgaver, kommer det som en naturlig positiv bivirkning at målene kan settes enda høyere neste gang. Ganske spennende å tenke på egentlig! Hvor går egentlig grensen for det jeg kan klare å utrette?

Den viktigste erkjennelsen er at frykt og ubehag ofte er prisen vi må betale for å oppleve personlige seire! Et godt råd er å holde blikket på belønningen. I mitt tilfelle er det følelsen av å være høy og mørk, og samtidig oppleve at livet løftes opp til nye høyder hvor utsikten til nye muligheter er enda bedre enn før!


6 kommentarer til “Høy og mørk”

  1. Gry Molvær

    Steike – så bra 🙂 Når bestselgeren er et faktum vil jeg ha et signert eksemplar! Dette er du god på!

  2. hildemerete

    Tusen takk Gry! Signert eksemplar skal bli:-) Det kan hende du må vente noen år… Nå gleder jeg meg til du relanserer din blogg:-)

  3. mormor

    Når man føler seg høy og mørk, er verden så liten at man kan putte den i bukselommen.
    Å klare å holde på den følelsen? Skal man det da? Har man ikke lett for å bli en smule pompøs og selvforherligende etter hvert, tro?

    Betraktninger på siden av innholdet, men det får stå.
    Skrevet er skrevet. Etter at jeg har fortalt deg hvor jeg fant deg.
    Hos Fjellcoachen, hun har noe til deg 🙂

    Ha en høy og mørk mandag 🙂

  4. hildemerete

    Hei mormor og takk for kommentar! For mye av det gode er ikke bra – heller ikke i denne sammenhengen. En selvforherligende oppførsel er absolutt ikke noe å trakte etter. Ydmykhet er viktig synes jeg. Men disse situasjonene/opplevelsene som gir den gode følelsen av mestring, og som skaper en skikkelig «YES»-følelse innvendig, er vel verdt å ta vare på – så lenge de varer… Ha en fin uke!