29 okt

Carpe diem – på en mandag???

Are you happy? En av mine favoritter.

Oppfordringen om å gå etter sin egen drøm har økt fra alle hold de siste årene. Det blogges om det både her og der, bøker gir oss gode råd og oppskrifter, og de glossy ukebladene følger opp med intervjuer og artikler om folk som har lyktes. Tidvis kan jeg finne stor inspirasjon i dette, andre dager biter det liksom ikke på. Jeg har ikke noen annen forklaring enn at det skyldes dagsformen – eller sagt på en annen måte – hvor mye guts jeg har til å tenke store tanker.

Jeg tror fullt og helt på verdien av å leve et liv som preges av det jeg vil gjøre i stedet for det jeg burde gjøre.  Jeg er overbevist om at ”vil-mennesker” lever bedre liv og bidrar på en mer positiv måte til resten av verden enn ”burde-mennesker”. Det er gode nok grunner til å gå over i vil-leiren. ”Burdismen” har imidlertid godt tak i oss alle. Denne baserer seg på forventninger fra alt og alle, og som de fleste andre har jeg også lyst til å innfri. Ja tidvis kan jeg også føle det mer forpliktende å innfri andres forventninger enn mine egne. Et merkelig fenomen egentlig, og slett ikke uvanlig.

Uansett – i forkant av enhver realisert drøm ligger det faktum at man faktisk kommer i gang. Når er egentlig det optimale starttidspunktet? Finnes det dager da dørstokkmila er kortere enn en mil? Unnskyldninger kommer på løpende bånd. Her er noen gjengangere som jeg tror mange kan relatere seg til:
– jeg har ikke tid akkurat nå. Jeg venter på en bedre anledning!
– ”hvis bare – syndromet”: hadde jeg bare hatt penger, hadde jeg bare vært tynn, hadde jeg bare vært pen, hadde jeg bare hatt mer utdanning, hadde jeg bare vært flink, hadde bare barna hadde vært eldre…
– hadde vært kjekt å få det til, men jeg har det jo bra som jeg har det.
– jeg får det jo ikke til likevel o.s.v.

Midt oppe i alle disse mulighetene til å finne unnskyldninger og utsettende argumenter, finnes det noe befriende over begrepet ”handlingsrom”. Et godt råd vil være å ta utgangspunkt i det handlingsrommet jeg faktisk har her og nå, istedenfor å lete etter grunner for utsettelse. Det har gått opp for meg at folk som lykkes, lykkes ut fra det utgangspunktet de har og kanskje nettopp på grunn av at de fikser å være i en ”ikke-ideell”-situasjon. Det er bare å innse det. Det optimale tidspunktet kommer sjelden eller aldri. I dag er faktisk like bra som i morgen!


5 kommentarer til “Carpe diem – på en mandag???”

  1. Gry Molvær

    Takk for en utrolig godt uttrykt og forståelig refleksjon. Nå skal jeg reflektere over om jeg er et vil- eller et burde-menneske. Dette innlegget var virkelig til ettertanke. Jeg kjemper stadig mot «burdismen». Det krever sin kvinne å gå etter drømmen. Til sist lurer jeg på om det finnes en vaksine mot hvis-bare syndromet? 🙂 Keep up the good work! Jeg digger smarte blogger fra reflekterte mennesker med dybde og humor. Derfor er jeg ihuga fan av din blogg!

  2. hildemerete

    Hei! Takk for skryt! Glad for at du vil reflektere over burde/vil-tankegangen. Jeg tror at du vil erfare at det ligger mye mer «power» i ordet vil! Jeg må skuffe deg vedrørende vaksine mot hvis-bare syndromet 🙂 Men du er da ikke en kvinne for enkle løsninger? Stå på Gry. Jeg heier på deg!!

  3. fjellcoachen

    Nyansert og befriende inlegg om gode og dårlige dager. Et tankekors at det første skrittet i ønsket retning kan være så vanskelig å ta. Hva er det som hindrer oss å komme i gang, er det tanken på at veien er for lang, eller at målet er utydelig? Eller kommer det første skrittet av seg selv når målet bare blir viktig nok?

    • hildemerete

      Hei Fjellcoachen. Takk for kommentar! Tydelige og viktige mål er et must – helt enig med deg. Av og til kan det vel også være slik at det ligger en frykt i det å lykkes?

      • fjellcoachen

        Der tror jeg du er inne på noe vesentlig- Å lykkes innebærer nye forventninger, større fallhøyde osv… kanskje det er tryggest å la være?