10 mar

Tenk om…

Hvis jeg hadde vært født i Sierra Leone, hadde jeg snart oppnådd gjennomsnittlig levealder med hensyn til antall år. I vår del av verden er kvinner i førtiårene sett på som meget ressurssterke og på livets høyde. Så stor forskjell kan det altså være på en 8 timers flyreise!

Jeg lar tankeeksperimentet fortsette. Prevensjon er et fremmedord i Sierra Leone. Barna skal sikre framtiden og forsørge meg når jeg blir gammel. Det er sannsynlig at jeg ville ha født 7 barn allerede som 25-åring, hvor bare 4-5 var i live, og sterke nok, til å vokse seg store. Jeg ville ha levd med frykten for Malaria-smitte hver eneste natt, men ikke vært i økonomisk stand til å kjøpe myggnett til mine barn eller meg selv for den saks skyld. Medisiner hadde ikke vært tilgjengelig.
Forhåpentligvis har jeg vært kjempeheldig og ikke opplevd skader under fødsel, slik at jeg slipper å  lukte av urin og avføring. Hadde det skjedd, hadde jeg vært utstøtt av min egen familie og overlatt fullt og helt til meg selv…

Jeg ville ha bodd i et skur bygget av bølgeblekk, en leirhytte eller i beste fall et enkelt murhus. Huset hadde nok gitt rom for mange familiemedlemmer, i tillegg til rotter og mus og andre herligheter. I Sierra Leone tar de nemlig vare på hverandre etter hvert som nære slektninger dør, eller ikke klarer mer.

Jeg ville ha levd et liv med fattigdom, krig, lemlesting, sykdom og død. Mine foreldre ville med all sannsynlighet blitt drept eller skadet av rebeller under krigen. Sannsynligvis ville flere av mine egne søsken vært døde. Her nede er døden en trofast følgesvenn allerede i ung alder. Dersom noen i familien hadde utdannelse, ville det med all sannsynlighet vært en av mennene. Maten ville ha bestått av ett daglig måltid.

Jeg lurer på hva jeg hadde drømt om? Uvitende om hva verden ellers hadde å by på, vil jeg tro at det dreier seg om de basale behovene som mat, klær og medisinsk hjelp. Eller kanskje jeg tar helt feil? Kanskje jeg hadde drømt om utdannelse og innflytelse? Makt nok til å endre alt som er urettferdig sett fra en kvinnes synspunkt? Kanskje jeg hadde drømt om å lære og lese? Eller synge og danse foran et større publikum? Jeg lurer…

En ting er sikkert. At for kvinnene i Sierra Leone er ikke alt mulig. Men de små skrittene framover kan likevel bety uendelig mye. Som den kvinnen som får den akutte hjelpen hun trenger under fødselen. Eller hun som får rask og god hjelp til sitt syke barn.
Noe annet som også er sikkert –  mitt lille tankeeksperiment har gjort meg enda mer takknemlig for å bo i Norge!


2 kommentarer til “Tenk om…”

  1. Gry Molvær

    Vi lærer om kvinner og kvinnehelse på jordmorutdannelsen. På torsdag ble vi undervist av en spennende doktordame som heter Tine Aaserud. Hun har også jobbet i Afrika og kunne fortelle lignende historier som din «tenk om» histore. De urettferdige skjevhetene får maktesløsheten og håpløsheten til å krype inn over meg. Aaserud viste bilder av en jordmor i Tanzania. Hennes fødestue inneholdt en seng…en stol…en vekt og et jordmorstetoskop. Hun hadde 3km til nærmeste brønn…

  2. hildemerete

    Ja det gjør virkelig inntrykk. Våre afrikanske søstre har en lang vei å gå. Kjenner meg igjen i maktesløsheten du beskriver, men ser samtidig at små bidrag utgjør en forskjell. Det nytter!