11 apr

Lykkeformelen

Happiness

 

Visste du at det finnes en egen ”formel” for lykke? Det har jeg lært etter å ha lest boka ”Ekte lykke – positiv psykologi i praksis” av Martin Seligman.
L = F+O+V heter denne spennende ligningen. Jeg kan ikke la være å tenke på at om F var byttet ut med E, og rekkefølgen hadde endret seg litt etter likhetstegnet, hadde formelen vært L = O + V + E. Hadde ikke det vært stilig?

 

L står for ”ditt varige lykkenivå”.
Dette må ikke forveksles med forbigående og flyktig lykkefølelse som ofte oppleves ved kjøp av nye sko, inntak av sjokolade eller en SPA-time. Nei – her snakker vi om lykke av den mer dypere og varige sorten.

Det kan være greit å tallfeste lykke med en gang. Det kan du gjøre ved å ringe rundt det tallet som er mest riktig for deg i disse fire utsagnene:

1. I alminnelighet oppfatter jeg meg selv som
1            2            3            4            5            6            7
Ikke veldig lykkelig                                                Veldig lykkelig

2. Sammenlignet med de fleste av mine jevnaldrende betrakter jeg meg selv som:
1            2            3            4            5            6            7
Mindre lykkelig                                                       Mer lykkelig

3. Noen mennesker er generelt svært lykkelige. De setter pris på livet uansett hva som skjer, og gjør det beste ut av allting. I hvilken grad gjelder det for deg?
1            2            3            4            5            6            7
Ikke i det hele tatt                                                    I stor grad

4. Noen mennesker er generelt sett ikke særlige lykkelige. Selv om de ikke er deprimerte, virker de ikke så lykkelig som de kunne ha vært. I hvilken grad beskriver denne karakteristikken deg?
1            2            3            4            5            6            7
I stor grad                                                                Ikke i det hele tatt

Legg sammen de tallene som er aktuelle for deg og del på 4.
Gjennomsnittet for voksne amerikanere er 4,8 – så har du noe å sammenligne deg med!

 

F står for ”Fastsatt spekter”, det vil si hindringene for å bli mer lykkelig.
Som på de fleste andre områder spiller arv også her en vesentlig rolle.  Forskning viser nemlig at vi arver en indre styrmann som retter seg inn mot et visst nivå av lykke eller tungsinn. Biologien legger med andre ord kraftige føringer…
Et annet hinder for å heve ditt lykkenivå er at du hurtig og uunngåelig venner deg til goder og begynner å ta dem for gitt. Og her kommer det folkens: ”Rikdom, som med stor sikkerhet fører med seg flere eiendeler og materielle goder, har overraskende lav korrelasjon med lykkenivå. Rike mennesker er stort sett bare litt lykkeligere enn fattige”. Med andre ord er det ingen grunn til å ha livet på hold, mens man venter på den store lottogevinsten. Tenkte du at utseende kunne være en lykkefaktor? Glem det: ”Et tiltrekkende utseende (som i likhet med rikdom bringer med seg mange fordeler) har ingen større effekt på lykke. Ei heller objektiv fysisk helse. Denne er knapt nok korrelert med lykke. Oj sann…

Heldigvis finnes det to andre sterke krefter i lykkeformelen: O og V.
O henspiller på omstendighetene.
Hvis du ønsker å oppnå en varig økning i ditt lykkenivå ved å endre de ytre omstendighetene i livet ditt, bør du gjøre følgende:
1. Bo i et demokratisk velstandssamfunn, ikke i et fattig diktatur
2. Gifte deg
3. Unngå negative hendelser og negative følelser
4. Etablere et rikt sosialt nettverk
5. Tilhøre en religion
Du bør ikke strebe etter:
1. Å tjene mer penger
2. Være kjernesunn
3. Få så høy utdannelse som mulig
4. Skifte rase (!) eller flytte til et varmere klima.

Som du skjønner er ikke disse variablene alltid like lett å kontrollere. Det er ikke krise da disse kun representerer 8-15% av lykkevariansen.

Den gode nyheten er at det finnes en rekke indre faktorer som med stor sannsynlighet vil hjelpe deg langt mer:
V = variabler under din viljes kontroll

Hvilke viljemessige forandringer kan gjøre en forandring i ditt lykkenivå?
Her må vi skille positive følelser på tre forskjellige nivå: fortiden, nåtiden og framtiden.
Fortiden.
Det finnes tre måter du kan føle mer varig tilfredshet med fortiden på. Den første er intellektuell og handler om å gi slipp på en ideologi som sier at fortiden din bestemmer fremtiden. De to siste er følelsesmessige og innebærer en frivillig endring i hvordan du forholder deg til minnene dine. Ved å bli mer takknemlig for de gode hendelsene i fortiden intensiverer du de positive minnene. Og når du lærer hvordan du kan tilgi tidligere krenkelser, kan du kvitte deg med bitterheten som gjør tilfredshet umulig.

Fremtiden.
Positive følelser angående fremtiden omfatter tro, tillit, selvtillit, håp og optimisme. Hvordan vi kan få økt optimisme og håp? En metode er å gjenkjenne og disputere egne negative tanker. Med disputere menes å stille spørsmål rundt disse tankene.  Hvilken hendelse er det som utløser negative tanker? Hvilke tanker leder det til? Hva er konsekvensen? Hvilke bevis har du på at dine negative tanker er de absolutt korrekte i denne situasjonen? Hvilken endring kan komme ut av dette?

Nåtiden.
Lykke i nåtiden rommer to veldig forskjellige former for glede: nytelser (ekstase, henrykkelse, opprømthet – de ”rå” følelsene) og tilfredsstillelser (aktiviteter som vi liker å holde på med). Oppgaven din i denne settingen blir rett og slett å ha en flott dag med jevne mellomrom. Du vet selv hva som fyrer opp de rå følelsene dine! Ta vare på nytelsen og del gledene med andre. Ta mentale fotografier, gratulerer deg selv, skjerp sansene og la deg selv oppsluke i ting.
Tilfredsstillelsene er aktiviteter hvor våre ferdigheter står i forhold til utfordringen, og hvor vi er i kontakt med styrkene våre. De tilfredsstillende gledene varer lenger enn nytelsene. Den optimale tilstand kan beskrives som ”flow” eller flyt. Når opphører tiden for deg? Når er det du gjør akkurat det du helst vil gjøre, og ønsker at det aldri skal ta slutt?

 

Da vet du det! En stor del av din lykkefølelse kommer altså fra eget hode. Hva vil du ta tak i?

 

Kilde: Ekte lykke. Positiv psykologi i praksis. Martin Seligman. Universitetsforlaget.