28 mai

Å være i drømmen litt lenger…

I fjor høst var jeg så heldig å få lov til å reise til Afrika i godhetens tjeneste. For de av dere som har lest bloggen min tidligere, så vet dere at dette var en av min barndoms store drømmer!

I forkant av oppholdet hadde jeg kjøpt en stilig, lilla skinninnbundet skrivebok, som skulle fylles med dagboknotater. Og gjett om jeg skrev…
I stummende mørke, kun opplyst av en bitteliten lommelykt, lå jeg under myggnettingen og noterte til langt på natt.  Side opp og side ned. Jeg ville ikke glemme en eneste detalj! Skrivingen ble ledsaget av skrikende jungellyder, litt krisling og krasling i krokene (vil helst ikke tenke på hva det var) og regntidens åpne sluser.

Etter hjemkomst ble notatene supplert med bilder jeg tok under oppholdet. Det har vært med på å øke verdien av boken ytterligere…
Det er vel unødvendig å fortelle at jeg i ettertid har jeg hatt stor glede av notatene mine. Gjennom disse har jeg gjenopplevd de fantastiske opplevelsene jeg faktisk hadde. Skriveriene har påminnet sansene mine om lukter, lyder og følelser jeg hadde underveis. En real sanseskatt! Ved å lese kan jeg kan lett lete fram spenningen jeg følte da jeg landet i verdens fattige land (Sierra Leone). Skyldfølelsen som nesten tok pusten fra meg i møtet med mine afrikanske søstre.  Magien i synet av dansende ildfluer utenfor vinduet om kvelden. Lykken i møtet med skinnende barneøyne. Gleden ved å se at det prosjektet vi bidrar til, redder liv!

For jeg tenker at det er viktig å ta seg tid til å dvele ved slike milepæler som drømoppnåelse/måloppnåelse faktisk er. Det å bruke tid på å nyte det, og kjenne at deler av en selv vokser og utvikles. At ”noe” forandrer seg. Feire! Føle seg stolt, glad og ikke minst takknemlig  for det som har skjedd. Klappe seg selv på skulderen og kjenne på ”høy og mørk”-følelsen. Jeg gjorde det! Jeg greide det! YES!!

Den lilla skriveboken har blitt en av mine kjæreste eiendeler og helt klart en av de tingene jeg ville reddet ut av huset dersom en brann truet (har alltid fundert på det spørsmålet …). Den har blitt min egen energiboost – nesten en avhengighetsskapende sådan. Jeg unner alle å ha en slik sanseskatt liggende!

Hvilken reise i livet ville du ha skrevet om?