19 okt

Det røde skrinet

Jeg husker TV-aksjonssøndagene godt fra min egen barndom. Mørke, kalde høstdager hvor det var mulig å se på TV hele dagen! Som sant skal sies var vi ikke vant til å se TV før til kvelds på den tiden. Det var rett og slett ikke noe tilbud. En hel dag med underholding og fascinerende innslag, i kombinasjon med norsk raushet og giverglede. En uslåelig kombinasjon for en ung jente som ønsket seg ut i godhetens tjeneste. En annerledes og en spennende søndag!

Jeg husker innslagene fra katastrofeområder. Barn med svulmende mager og fluer i ansiktet. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på et barnesinn. Verden kom inn i stua – hele dagen til ende.
Jeg husker også pengesøylene som på en symbolsk måte fyltes en etter en, etter hvert som millionene strømmet inn. Og den vanvittig store sjekken fra regjeringen. Hvor mye hadde vi samlet inn og ville vi klare målet?

Hvert år ble det mer penger enn antatt og Utsira bidro mest med hensyn til flest kroner pr innbygger. Det var slik det skulle være.
Vi spiste middag på stua denne søndagen. Alltid. Dette for å virkelig kunne gjøre nytte av TV-ruta når det først skjedde noe der 🙂 Det var søndagen sin!

Å jobbe i godhetens tjeneste kan gå i arv. Jeg kjenner igjen engasjementet jeg ser i min datter Kaia. Ønsket om å gjøre noe bra i deler av verden der det står dårlig til. Forventningen rundt at nettopp disse pengene skal føre til et bedre liv for noen. Pengene hun og venninnen har samlet inn gjennom forskjellige aktiviteter, er pent lagt på plass i et rødt pengeskrin enn så lenge. Håpets og engasjementets skrin.

På søndag heier vi på Amnesty. Igjen er det klart for en heidundrende innsamling. At det er TV hele dagen er ikke det overskyggende lenger. Men magien henger fremdeles i lufta for min del 🙂
Jeg håper at alle gir så det monner! Ønsker dere en fin og raus søndag.