9 mai

Dagen derpå

DSC00245Det er luksus å nyte en ekstra fridag midt i uka. Jeg bruker dagen til å gjøre ting som står på en passe lang to-do liste. Gjøremålene er lystbetonte og det føles godt å gå i gang med dem. Ingenting er bedre enn slike oppgaver som fyller på energitanken på en eller annen måte. Og jeg trenger det. Eksamen er rett rundt hjørnet. Ikke fullt så energigivende akkurat det kjenner jeg, men likevel…

Utover dette er jeg i det reflekterende hjørnet i dag.  Det er en fin dag å være takknemlig på.

I går skjedde det flere ting her i Trondheim. Vi kan trygt si at disse hendelse lå i hver sin ende av skalaen.  Vi fikk en etterlengtet smak av sommer. Ungene ikledde seg shorts i ren sommerberuselse, og vi handlet inn is og grillmat vel vitende om at her gjelder det å smi mens jernet er varmt.

Samtidig mistet to mennesker livet her i Trondheim. En bru kollapset på en av de store hovedveiene. Så tragisk og så unødvendig. Skjebnens forferdelige og tilfeldige treffsikkerhet. Jeg tenker på de som mistet sine. Det går inn på meg og jeg føler meg ydmyk for livets brutale tilfeldigheter.

Mannen min kjører under den broen to ganger hver dag – til og fra jobb. Vi kjørte igjennom bare timer før det raste. I bilen satt hele familien minus en. Vi hadde skjebnen på vår side. Ulykken er en påminnelse om at ingen av oss er udødelige. Det er ekstra tragisk når det som skjer slett ikke burde ha skjedd. Jeg håper at de pårørende får svar på sine spørsmål. For jeg er sikker på at de vil kreve mange svar. Vi kan bare håpe at denne ulykken kan endre rutiner på en slik måte at andre liv blir spart. På den måten kan kanskje det meningsløse ha en viss mening.

 


2 kommentarer til “Dagen derpå”

  1. Marie

    Så sant, så sant – man måste njuta här och nu! och du Hilde Merete är den bästa att sätta ord på det vi flesta av oss andra tänker.
    Tack för påminnelsen:) //Marie

    • hildemerete

      Takk selv Marie! Hyggelig at du kommenterer. God helg til deg!