Drømmer

Mitt hemmelige våpen mot stress

4 sep

plannerDet kjennes godt å bla opp i tidsplanleggeren igjen. Selv om dager uten faste gjøremål er gull verdt i sommervarmen, kjenner jeg også en dragning mot det faste og forutsigbare – enn så kjedelig det høres ut. Hverdagen trumfer nok ferie på lang sikt tross alt. Dessuten er det godt å kjenne på et overskudd som skal fordeles ut over en travel høst og vinter! Det gjelder å porsjonere det ut på de riktige tingene…
Ett av mine mest effektive våpen mot stress er god planlegging. Det krever imidlertid et godt forarbeide. Det å kjenne sine egne prioriteringer og hva man vil bruke tiden til, er en god start.

Finn det som funker for deg
Det finnes mange systemer for å holde rede på tiden og veien framover. Mange foretrekker å ha et kalendersystem på datamaskinen og/eller på mobiltelefonen. Jeg har et heftig forhold til penn og papir, og foretrekker derfor å gjøre det på gamlemåten. Til dette har jeg hjelp av en utmerket tidsplanlegger hvor jeg skriver ned gjøremål, avtaler og mål. Barnslig som jeg er fylles den opp med både farger, klistremerker og heiarop til meg selv. Litt enkel hverdagspepp der altså.

Lag ukentlige styremøter med deg selv
Hver helg har jeg styremøte med meg selv. Jeg går igjennom de kommende dagene slik at jeg vet hva jeg skal gjøre og når jeg skal gjøre det. Det er her det gjelder å være realistisk. Ikke overlesse uken med gjøremål slik at man blir hengene etter allerede fra starten av. Som mange andre er jeg en tidsoptimist. Jeg planlegger mye på kort tid. Det skal sies at jeg har blitt mye bedre, men i de mest utålmodige øyeblikk kan jeg likevel fleske til – og oppleve at det ender i fiasko. Det kommer sjelden noe godt ut av akkurat det.

Gjør det du har avtalt med deg selv
Det skrevne har større påvirkningskraft enn det du «bare» tenker. Jeg liker å se mine gjøremål skrevet svart på hvitt (eller rosa på hvitt…). At de dukker opp så snart jeg går inn i tidsplanleggeren, gir meg en god oversikt og følelsen av å være a jour. Ha kontroll om du vil. Dessuten er det en svært god følelse å krysse av for utført arbeid i etterkant!
Det er ofte tungt å stå i store måloppnåelser sånn over tid. Ved å bryte ned gjøremål til bitte små steg på uke- eller månedsbasis blir det mer spiselig. Det blir rett og slett noe mindre skremmende over det når store oppgaver deles opp i små deler.
Jeg har også lagt inn dager hvor jeg gjør ikkeno. Det er like viktig å huske på. Vi skal ikke gjøre om livet til en eneste lang to do-liste. Jeg er stor tilhenger av å gjøre spontane ting innimellom, dette til tross for at jeg er trønder og trenger å tenke meg om først…

Å ha oversikten gir gode bivirkninger
Jeg ønsker meg at du kan føle på gleden ved å ha oversikten over gjøremålene dine. Lage deg verktøy som hjelper deg framover dit du vil. At det «å gjøre» trumfer det «å utsette». At gode rutiner gir deg power nok til å skape gode hverdager – noen med blanke ark og rom for å gjøre det du har lyst til akkurat da og kose deg med det.
Tidsplanlegging hjelper meg til å holde fokus, hindrer meg i å glemme så alt for mye – og det gjør at jeg sover bedre. Det sistnevnte er en veldig fin bivirkning. Jeg kan med hånden på hjertet si at det å holde oversikten ved å planlegge, er mitt beste våpen mot stress og bekymringer. Jeg tror jammen at jeg blir mer mindful av det også.
Slå den!

Høst med nye utfordringer!

13 sep

DSC02323Det har vært en merkelig sommer på ett vis. Dette var året da sommer ble høst og høsten ble sommer. Med fjorårets supersommer frisk i minne, hadde mange av oss høye forventninger – meg selv inkludert. De ble ikke innfridd før sommeren så og si var over. De siste ukene har vært helt fantasiske og jeg kjenner at det gjør utrolig godt både for kropp og sjel.

Ser jeg forbi vær og vind, og det faktum at fleecejakka aldri var langt unna, har sommerferien vært fin. Tradisjonen tro har jeg vært klokkeløs og uten en lang to do-liste. Gjort ting når det falt meg inn og ikke etter et stramt tidsskjema. Det ble litt mer strikking enn jeg hadde planlagt, men det reflekterer også været til en viss grad… (Et utvalg bilder fra sommeren sees nedenfor)
Uansett – jeg stiller med fornyet energi og er klar for høsten!

Nå ser jeg fram mot en natur som ikler seg de vakre høstfargene. Gå tur i kald og klar luft mens fårikål-gryta putrer hjemme. Når jeg tenker meg om er høsten egentlig ganske OK. Og skulle høststormene sette inn for fullt – ja da er det bare å finne fram pleddet, tenne bøttevis med telys og kroe seg sammen med en god bok foran peisen mens veden knitrer. Det er heller ikke å forakte!

Som mange av dere vet drømmer jeg stadig om å skrive for en større forsamling. Nå har det åpnet seg en mulighet som gjør at det kiler litt ekstra i magen. I disse dager har jeg nemlig inngått et samarbeid med ett av de store ukebladene om å skrive for dem. Jeg kjenner at jeg gruegleder meg. Gleder meg fordi jeg når flere med budskap som jeg synes er viktig. Gruer meg fordi jeg er redd for at jeg ikke skriver godt nok …
Tradisjonell «kvinnetankegang» der altså 🙂

Jeg er spent og ydmyk for oppgaven og ser fram mot en knakende god høst med nye utfordringer.
Hva skal du gjøre i høst?

 

 

Tidløshet de luxe og en liten sommer-bucketlist…

28 jun

timelessnessDet er én ting jeg ser ekstra fram mot å gjøre hver eneste sommer. Det er å ta av meg klokka!

Ikke så dramatisk – tenker du kanskje? Sant nok, men for meg har det en stor effekt.
Om sommeren legger jeg meg når jeg er trøtt, står opp når jeg er uthvilt og spiser når jeg er sulten. Det å bevege seg i tidløse dager er utrolig befriende. Ingenting gir meg større frihetsfølelse enn det!

Nå er vi snart der igjen og jeg kjenner at jeg gleder meg. Jeg gleder meg til nye ferieopplevelser som skal berede grunnen for en påfølgende høst og vinter. For sommeren gir næring til så mangt. Ikke bare det deilig å nyte effekten av solens varme kjærtegn der og da, men det å få nye opplevelser og minner som jeg kan nyte i ettertid, er en viktig effekt av nettopp denne årstiden.

Denne sommeren har jeg bestemt meg for å sette opp min egen «sommer-bucketlist».
(En «bucketlist» er en liste som ramser opp ting du ønsker å gjøre før du dør – helt enkelt. Høres jo litt dramatisk ut, men du skjønner prinsippet). Jeg har allerede mange forslag på blokka, så for meg blir det en prioriteringssak. Om lista blir for lang kan den fort få motsatt effekt. Noe av hensikten med sommeren er jo nettopp å ha tid til å gjøre ikkeno’…

Her er mine første fem punkter for denne sommeren:
1. Gåtur i Okstindene på Helgeland og besøke den nye og prisbelønte Rabothytta. I aviser har jeg sett den omtalt som «den råeste turhytta i Norge»…
2. Å oppleve Lofoten i strålende sol (må jo være optimist) med fotoapparatet i umiddelbar nærhet.
3. Besøke atelieret til en kunstner jeg synes er superflink, men aldri har besøkt. Du kan se bildene hennes her. Fine – ikke sant?
4. Oppleve utsikten på ett av mine favorittsteder på Sjonfjellet en varm sommerkveld, når været er slik at vi kan se helt til Træna. Dette punktet står på listen hver sommer… Se bilder herfra under blogginnlegget.
5. Sist, men slett ikke minst, ser jeg fram mot å besøke alle de 24 turpostene i Malvikmarka før vinteren kommer. Det er noe jeg gleder meg over fra tidlig vår til sent på høsten.

Håper at du også får gjort noe du har hatt lyst til å gjøre lenge.
Jeg ønsker deg en riktig god sommer!

 

Quiet please!

14 apr

quiet pleaseJeg er en «stillhets-junkie». Må bare ha det innimellom. Jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det. Mine stilleste øyeblikk kan innfinne seg en tidlig søndagsmorgen, før resten av beste gjengen våkner til liv. Men som oftest er naturen involvert på en eller annen måte. For naturen har en egen evne til å forsterke stillheten. Ved å legge til et blikkstille vann, solstråler som skinner gjennom et grantre eller en sommerfugl som danser mot en blå himmel. I slike situasjoner er stillheten øredøvende vakker.

Vann og stillhet er forresten en knall kombinasjon. De synes liksom å forsterke hverandre på et vis. Jeg har et «hemmelig» sted jeg drar til når jeg må justere litt på balansen mellom ytre påvirkning og indre opprør. Ved å sitte på svaberget og glo – ja det er faktisk det jeg gjør – er det som om det umiddelbart starter en reparasjonsprosess innvendig. Stress og annet gørr stilner, ro og fred inntar en større plass. Jeg lades.

Stillheten gjør at jeg kan lytte innover til egne tanker og refleksjoner. En av bivirkningene er ofte at utfordrende tanker ikke lenger blir så utfordrende. Jeg finner løsninger på ting samtidig som jeg lærer meg selv bedre å kjenne. Kanskje var det det den amerikanske forfatteren Chaim Potok mente når han skrev: «Jeg har begynt å innse at man kan lytte til stillheten og lære av den. Den har nemlig en helt egen kvalitet og dimensjon». Akkurat.

Stillhet har for lengst blitt en salgsvare. På såkalte retreats rundt omkring kan vi betale for å oppleve fullstendig stillhet og tilstedeværelse. Det er til og med en engelsk prest som har gitt ut en egen stillhets-CD på 30 minutter. Han innleder de første 2 minuttene, men resten av CD er – akkurat ja – stillhet. Vi får håper at de som kjøper den føler at de får valuta for pengene 🙂

For de andre av oss er stillheten gratis såframt du finner den. Og jeg tar grådige jafs i den overbevisning om at den gjør meg uendelig godt. Hva med deg?

 

Jakten på seg selv

22 mar

find yourselfVisste du at ordene ”find myself” søkes på over fem millioner ganger pr måned på Google? At en horde på størrelse med Norges befolkning hver eneste måned er på online søk etter seg selv? Det er litt rart. Skulle det ikke være naturlig å kjenne seg selv best?

Kanskje er det ikke så enkelt. Det finnes sikkert flere grunner til å sette sitt eget bekjentskap på hold. At vi lever i mulighetenes tid gjør det ikke enklere. Vi bombarderes konstant av gullkantede muligheter fra morgen til kveld. Da er det lett å hoppe på toget som går. Om det går i riktig retning? Spiller ingen rolle. Been there. Done that. Checked!

Informasjonen om andres suksess er også tettere på. Den blir en slags utfordrende målestokk for hva lille jeg kan få til. For det er vi god på – å sammenligne oss selv med andre. Oftest med negativt resultat dessverre. Den lammende følelsen av å ha tapt før du har begynt. Man kan jo miste seg selv av mindre 🙂

Mulighetenes tid stiller økte krav til de som ønsker å finne seg selv!
Å lytte til seg selv er en bra start. Sørge for at egne tanker og forventninger skilles fra alle andres. For å finne seg selv har noe med å disponere tiden sin riktig i forhold til egne verdier. Jeg tenker at det dreier seg mye om hvordan vi ønsker å føle oss på innsiden.
Kanskje er det rett og slett er dags å skrive en NOT TO DO-liste? Med mange muligheter følger nødvendigheten av å velge bort. Prioritere NOE. Å ta seg tid til å finne den lidenskapen som gjør at du er villig til å strekke deg lenger enn langt, og som du ikke kan leve foruten. Den greia som løfter deg ut av tid og rom, og som kommuniserer direkte med hjertet ditt. En lykkeboble som utelukkende gir deg påfyll. Finner du den har du kommet mye nærmere deg selv.
Å stole på seg selv er en bra fortsettelse.

«Hvem er jeg» – spørsmålet er ikke statisk. Du endrer deg underveis i livet. På den måten blir det å fortsette å holde kontakten med seg selv viktig. Å finne seg selv er en måte å leve på – ikke et endepunkt.
Å lete etter seg selv er i bunn og grunn et sunnhetstegn. Jeg tolker det som et ønske om å bli en enda bedre utgave av seg selv. Da får det får det være greit nok å søke litt rundt på Google underveis …
 

Så langt men ikke lenger…

5 nov

DSC01114Jeg gruer meg alltid til brevet kommer. Hver gang opplever jeg at en liten bit av hjertet mitt dør. Som en sakte bevegelse inn i utmattelse og skuffelse. ”Vi har vurdert manuset med interesse, men er dessverre kommet til at vi ikke finner å kunne påta oss en utgivelse i bokform.”

Tiden mellom innsendelse av manus og at jeg får svar, er alltid den beste. Da lever jeg i håpet. På gode dager tenker jeg at endelig – denne gangen får jeg det til. Nå er det min tur! På tunge dager venter jeg bare på avslaget. Vet at det kommer og innstiller meg på det. Som om jeg beskytter den følelsen som jeg vet ledsager disse brevene.

Brevet som lå i postkassa denne dagen skapte de samme følelsene. For å utsette den kjente skuffelsen la jeg brevet fra meg og konsentrerte meg om andre ting en stund. Jeg hadde behov for å være i ”håpe-boblen” litt lenger. Nyte av gode tanker før avslag noen og tretti var et faktum.  Likevel ligger alltid nysgjerrigheten der. Tenk om? Tenk hvis? Jeg åpner brevet. Det er mer tekst denne gangen enn det jeg er vant med. Sikkert fordi denne boken har vært med i en barnebokkonkurranse – tenker jeg. Selvsnakket er allerede i gang. ”Har du gjort deg klar til å kjenne på enda et avslag?” Jeg leser hastig med følelsesfilteret koblet på. ”Du leverte en flott fortelling, men den rakk dessverre ikke til topps i konkurransen.”

Akkurat. Et nytt avslag føyer seg inn i rekken. Jeg legger brevet bort og orker ikke lese videre. Hva nå – tenker jeg. Hva skal jeg gjøre nå?
Senere på kvelden finner jeg brevet. Strukturdronning som jeg er skal det settes i perm sammen med de andre avslagene. Jeg leser videre. Blikket mitt fanges av en setning litt lenger ned på siden. ”Manuset ditt holder imidlertid en slik kvalitet at det så absolutt bør komme mellom stive permer”.

Jeg legger brevet ned i ren vantro mens pulsen øker. Hva står det egentlig? Leste jeg feil? Blikket mitt søker den magiske setningen enda en gang. ”Manuset ditt holder imidlertid en slik kvalitet at det så absolutt bør komme mellom stive permer”. HÆ? Kvalitet? Stive permer?? Som i en bok liksom?
Jeg viser det til mannen min for å få bekreftelse på at han ser det samme som meg. Sånn funker det når avslagene har satt sitt preg på selvtilliten.

Jeg kjenner at jeg på sekunder løftes opp mot skyer jeg har drømt om, men ikke har kjent så nære før. Skal jeg endelig oppnå selveste drømmen? Den drømmen?

Dialogen med forlaget kommer raskt i gang og jeg er på toppen av verden. Men allerede tidlig i kommunikasjonen får jeg en magefølelse som sier at dette ikke er det jeg har drømt om. Forlaget vil blant annet ha boken i en spesiell størrelse og utforming, og sender meg en prøve. Jeg synes den ser billig ut.
Magefølelsen lar seg ikke rokke og etter mye fram og tilbake takker jeg nei til tilbudet. Så langt men ikke lenger…

Jeg gjør det med stolthet fordi jeg kjenner at denne oppmerksomheten har gitt meg en motivasjon til å fortsette. Noen har lest det og synes at det er bra! Når det gjelder den store drømmen, kan man ikke gå på akkord med seg selv. Magefølelsen har talt. Slike drømmer fortjener mer! Eller hva synes du?

 

 

 

Shoot for the moon?

2 okt

4.0M DigitalCAMPå dager hvor mye virker meningløst har jeg tenkt at avstanden mellom en person med et hårete mål og en idiot, er kortere enn jeg hadde trodd. Forklaringen til dette er som følger: hva om målet er satt så høyt at det er uoppnåelig? Hvem er man da? Han/hun som jaget noe i hele sitt liv til fånyttes? Tidvis tenker jeg en del på dette. Fordi mitt eget mål er hårete og kan virke uoppnåelig.
Og fordi jeg er ikke typen som liker å kaste bort tiden 🙂

Kanskje er det nettopp det som er feilen. At vi (i alle fall jeg) i dagens hastige samfunn er opptatt av at ting skal være ”checked”. Been there, done that.
For hårete mål har en evne til å ta lang tid og kreve mye energi. Med mindre du har usannsynlig flaks eller et overmenneske av ett eller annet slag.
Et kjent ordspråk sier ”Shoot for the moon. Even if you miss you will land amoung the stars.” Er det der jeg er nå? Blant stjernene liksom?

Etter å ha mottatt enda et avslag på utgivelse av bok måtte jeg ta en runde med meg selv. Er jeg virkelig blant stjernene og hvordan ser de i så fall ut?
Et viktig spørsmål er – hva er det jeg har oppnådd på min vei mot målet – om noe? Hvilke framskritt har jeg gjort underveis? Er jeg på rett vei?

Jeg bruker mye mer tid på å skrive og jeg skriver mer variert enn før. Jeg driver en blogg og har fått publisert flere artikler i webmagasiner. Jeg har deltatt i barnebokkonkurranse og fått god omtale. Faktisk når jeg tenker på det slik –  er det mange ting å glede seg over. Og det gjør godt å se det på den måten! Det er nødvendig også kjenner jeg.
Fra å holde mine skriverier i skuffen, har jeg tatt sjansen på å vise de fram. Det er kanskje den største personlige seieren av alle.

Når jeg ser det slik, tenker jeg at jeg uansett har oppnådd endel. Så selv om jeg kanskje ikke føler meg omgitt av stjerner, er jeg mer fornøyd med status quo i dag enn jeg var for bare 2-3 år tilbake. Alt dette er det lett å miste av syne når målet henger høyt og delmål ikke blir feiret tilstrekkelig.

Og skulle det bli slik at jeg ikke lykkes, så ligger det også en god del glede i å vite at jeg i alle fall har prøvd. Det er da også noe å ta med seg?