Livet

Summertime!

25 jun

Som vanlig har jeg store forventninger til sommeren. Det er mye uforløst som skal forløses på få uker. Det er skummelt i seg selv, men sommeren svikter sjelden så lenge man evner å fylle den med aktiviteter som gir energi og mening. Da får det bli som det blir med været…

Med den kalde våren som har vært her i Trøndelag kan det bare gå oppover. Leggene er fremdeles like hvite og blomstene kommer liksom ikke helt i gang. Uansett – jeg har tro på at det ordner seg i år også.

Som tidligere år har jeg laget meg en sommerlig «to do»-liste av det hyggelige slaget. Her er noe av det jeg kommer til å prioritere denne sommeren:

  1. Tur til toppen av Rødøyløva. Det kiler i magen når jeg tenker på denne! Rødøy ligger på Helgelandskysten, verdens vakreste kyst! Turen er visstnok ikke så lang, men tar igjen i spektakulær utsikt mot Lofotveggen når man kommer til topps. For en som ikke er så glad i høyder, kan det bli luftig nok…
  2. Hoppe fra flytebrygga. Ikke så veldig hårete mål, tenker du kanskje? OK. Jeg er ikke noe utpreget «vannmenneske». I fjor hadde jeg som mål å bade mye. Nå tenker jeg at jeg vil hoppe fra flytebrygga. Det kommer til å koste litt! Jeg er nemlig ikke på mitt sterkeste med hodet under vann…
    Det eneste jeg kan love er at det IKKE kommer bilder fra den seansen 🙂
  3. Teste ut viltkameraet jeg kjøpte meg tidligere i år. Det er så spennende! I påska festet jeg det på fuglebrettet med morsomt resultat (se under). Jeg håper å fange bilder av dyr denne gangen. Lurer på hva som fanges i linsa i lyse nord-norske sommernetter?
  4. Jeg må alltid ha ett eller annet kreativt prosjekt når jeg er på hytta. I år skal jeg lage min egen solfanger! Om du ikke vet hva en solfanger er, kan du se noen bilder nedenfor (bilder fra Pinterest). Det kan beskrives som en uro som fanger opp sollyset på en eller annen måte. Her er det stor sjanse for å bruke opp gamle glassperler og alt mulig annet som kan skinne… Så er det bare å håpe på at sola spiller på lag.
  5. Miljøtiltak! I og med at havene våre er i ferd med å ødelegges av plast, ønsker jeg å ta et skikkelig tak langs vår nærmeste strandlinje. Rett og slett finne fram plastsekker og rydde opp. Jeg føler at noe må gjøres og jeg vil bidra der jeg kan!
    Kanskje ikke så lystbetont, men det føles viktig å gjøre det.

Utover dette skal jeg holde meg til mine faste prinsipper om en klokkeløs sommer. Det ligger en stor frihetsfølelse i det. Jeg trener meg også på å ikke gjøre noe annet enn å bare nyte sommeren. Men jeg skal ha fokus på å bevege meg hver dag, enten det er i form av svømming, gåturer eller hagearbeid. Det er så deilig å ha litt ekstra trening i kroppen før høststormene setter inn og dørstokkmila virkelig blir en utfordring.

Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på sommeren.
Hva skal du prioritere i år?
Jeg ønsker deg en riktig god sommer!

Standhaftige verdier

5 jun

Da jeg var yngre var det lite eller ingen snakk om personlige verdier. Om noen hadde spurt meg hva mine verdier var, ville nok det mest nærliggende svaret vært «Hæ?». I dag er det annerledes. Det snakkes mye mer om verdier enn tidligere. Og kanskje må det være slik når vi lever i mulighetens tid. Vi har så mange øverste hyller å velge fra, at det er et «must» å vite hva man vil for å sikre at vi bruker tiden på det som er viktig. Samtidig har det også blitt mer fokus på at vi er vår egen lykkes smed. Det kan til tider være vanskelig å leve med. Spesielt dersom alle andre tilsynelatende lykkes med sine liv…

Verdiene våre sammenlignes ofte med et frukttre. Verdiene er røttene som holder oss godt forankret i jorda og gjør at vi står støtt i vind og vær. Styrken i verdiene, og hvordan de prioriteres og stelles, bestemmer hvor stort treet blir og hvor mye frukt som kan høstes hvert år. Jeg synes det er en grei sammenligning!

Min respekt for verdier har vært sterkt økende de siste årene. Gjennom min interesse for coaching og selvutvikling er det lett å oppdage viktigheten av personlige verdier. Mennesker som ønsker å endre på noe får ikke ordentlig tak i dette før verdiene spiller på lag. Først da kommer motivasjonen inn som en viktig samarbeidspartner.

Men det som likevel har gjort mest inntrykk på meg den siste tiden, er oppdagelsen av standhaftigheten av verdier. Dette har blitt meg bevisst gjennom samtaler med min gamle og demente far. Hans markante verdier som hjem og familie, natur og friluftsliv, skaper fremdeles en reaksjon i et par gamle øynene når de omtales. Og det til tross, for at han ikke lenger kan gjøre rede for hvor «hjem» – eller alt mulig annet for den saks skyld – er.
Ved å snakke om disse kommer det plutselig tilbake en gnist som ellers for det meste er fraværende. Det er akkurat som om det slås på en magisk bryter som setter sansene i beredskap. Det er fascinerende – og det har lært meg mye om hvor sterkt disse verdiene styrer livene våre. Ja selv etter at vi har mistet mye annet, kanskje til og med det aller meste.

Pappas demens har lært meg mye om meg selv. Om min egen medmenneskelighet, kommunikasjon og raushet. Og den har lært meg mye om verdien av verdier. For uansett hvor mye han har mistet av seg selv, kan jeg enda skimte verdiene hans. For det er når vi snakker om disse at jeg får øye på ham igjen.

Verdier altså. Det er betydningsfulle saker.
Tar du dine verdier på alvor?

Påskeutfordring!

6 apr

Easter2017Gleder du deg til påske? Jeg kan nesten ikke vente. Helt siden jeg var barn har denne høytiden vært spesiell. Jeg tror rett og slett at kombinasjonen påskeegg, vårfølelse, turopplevelser og krim passer særdeles godt for meg!

Som tidligere år er det helt suverent å ha litt påskepussel mellom slagene.
Her er noen tips til hva du kan gjøre:

1. Arranger en «eggjakt». Pakk inn små påskeegg til barna eller barnebarna, naboer eller venner – og la de gå på skattejakt. Lag gjerne et tilhørende skattekart. Dette passer glimrende som utendørs aktivitet, for eksempel i fjæra på en godværsdag. Er været dårlig kan det gjøres innomhus. Her gjelder det å være kreativ!

2. Kjøp blomsterløk og/eller frø. Finn fram krukker og kar, og sett disse i vindusposten eller på et annet egnet sted. Bli vitne til at det spirer og gror rundt deg. Det finnes ikke en mer vårlig aktivitet enn dette. Min favoritt!

3. Lag et alternativt påskeegg til noen som fortjener det. Påskeegg er slett ikke forbeholdt godteri. Det går an å være kreativ! Legg i en frøpose, et dikt du liker godt, en ansiktsmaske eller en ny neglelakk. Super gave for en som trenger å få en liten oppmuntring!

4. For de aller fleste av oss betyr påske en eller annen form for fysisk aktivitet. Det å gå langs elvebredden midt i byen kan også gjøre susen. Det er en fin sjanse til å invitere noen med deg! Og en god anledning til å ta en kaffekopp og en ekstra prat etterpå.
(I Trondheim sentrum har vi fått en merket turløype som heter «Midtbyrunden». En sjarmøretappe på 6,7 km 🙂 Helt genialt!)

5. Finn fram de gamle bordspillene. Ludo, Monopol og Yatzy. La barna få ta del i vår barndoms spill. Husker du Kinasjakk? Det var min favoritt… Det er gøy og mye mer sosialt enn å sitte å glo på skjerm – i allefall som en avveksling.

6. Planlegging. Bruk påska til å legge skumle planer for resten av våren og sommeren. Hva ønsker du å fokusere på? Hva vil du strekke deg etter? Hva vil du oppnå?

7. Gi noen favorittboken din. Del en god leseopplevelse med andre!

8. Utfordre deg selv: prøv å la hele påsken passere uten at du klager unødvendig en eneste gang… 🙂

Utover dette er påsken for meg først og fremst familietid. Med to tenåringsbarn kan det være en utfordring. Uansett er vi flinke til å samles rundt matbordet. Og med en mann som digger matlaging, er jeg utrolig heldig som alltid kan sette meg rett til bords og nyte de lekreste retter. Det setter jeg stor pris på! Og – jeg er ganske sikker på at det blir servert lammelår i år også…

Jeg ønsker deg en god påske!

Å strekke seg etter den jeg har lyst til å være!

19 mar

bumpy aheadJeg er tenåringsmamma til to flotte ungdommer. Jeg tenker at dette er en periode i livet som krever svært mye av både foreldre og «barn». At gullungene ikke lenger ser på deg som fasiten er på en måte bra, på en annen side litt mer utfordrende. Det er jo betydelig mer lettvint å leve i en verden der man alltid har siste ordet. Nå er det ikke slik lenger. Jeg må argumentere hardt for å få igjennom en liten flik av mine synspunkter. Ser jeg nøye etter kan jeg få et hevet øyenbryn som respons. Ofte ikke mer enn det.

I stedet for å bekymre meg i hjel (som jeg lett kan gjøre), ser jeg at det å ha tenåringsbarn er veldig berikende. Jeg kan få utfordringer som jeg i utgangspunktet gjerne hadde takket nei til, men som jeg plutselig må ta et standpunkt til. Jeg må tydeliggjøre meg selv for å vise hva jeg står for. Det gjør at jeg lærer mer om meg selv og mine egne holdninger. Det er gull verdt! Dessuten gir det meg en god anledning til «å strekke meg» etter å bli den mamma’n jeg har lyst til å være, selv om jeg ikke alltid får det helt til…

Det går an å bekjempe det ungdommene kommer med. Og – det går an å dykke ned i det og finne ut mer. Jeg er tilhenger av det siste. Og med det kommer plutselig ny musikk i hus (les: heavy metal), en vegansk middag en gang i uka (vet du ikke hvordan dyrene behandles, mamma?) og ny viten om skyggesidene av sosiale media. Jeg sørger for å lytte aktivt når de forteller om sin hverdag med press og perfeksjonisme. For med økt forståelse kan jeg også kommunisere bedre.

I og med at jeg er over gjennomsnittet opptatt av å leve et liv med et meningsfylt innhold, prøver jeg å så små frø inn i mine tenåringsbarns liv. Om jeg lykkes er uvisst. Men jeg har likevel trua på at de, langt der inne et sted, noterer ned mine mammakloke råd og tar de til følge før eller seinere. For å snakke om indre styrke og verdier, er litt som å servere knekkebrød uten pålegg til noen som forventer en femlags sjokoladekake. Det blir vanskelig å skape engasjement…

Den viktigste erkjennelsen med å ha tenåringsbarn at det krever forståelse fra begge hold. Nøkkelen til god kommunikasjon ligger i det å prøve å forstå saken fra motpartens synsvinkel, i tillegg til å sette og respektere klare grenser. Samt våge å stole på.
Tidvis må jeg i kjelleren for å finne styrke og pågangsmot. Gleden blir desto større når jeg finner den!
Men størst er gleden over å ha fine ungdommer i hus. Og ha muligheten til å observere dem fra første rad.

 

Supervitaminer, 13,9 grader og livets bukkesprang

5 mar

temperaturDersom jeg hadde vært vitenskapsmann hadde jeg lagt alle ressurser i å finne opp et nytt supervitamin. Dette vitaminet skulle inneha superkrefter i forhold til å gi oss innsikt, kunnskap og styrke til å leve vårt liv på øverste hylle. Det skulle gi oss selvtillit og en helt naturlig stå på-vilje til kommende utfordringer av alle slag. De eneste bivirkningene skulle være positive tilleggseffekter. Som f. eks av vi fikk latterkrampe minst en gang daglig. Hvor digg hadde ikke det vært?

I påvente av et gjennombrudd prøver jeg å finne en erstatning som har noen av de samme effektene. Ting som gir meg en opptur i hverdagen. Mye av det er kjente fakta. Som å spise riktig, trene, sove tilstrekkelig, være takknemlig og ha en positiv holdning. Greit det, men er det ikke noe mer?

Ettersom jeg er i forskermodus er det greit å støtte seg på allerede publisert materiale. I boka «The Happiness Advantage» sies det at 20 minutter i friskluft ikke bare påvirker humøret vårt positivt, det gir oss også bedre tankeevne og forbedrer hukommelsen. En god grunn til å ta lunsjpausen ute der altså…

En studie av det mer morsomme slaget viser at lykkefølelsen er på maks ved en utetemperatur på 13.9 grader Celcius. Andre variable slik som fuktighet, solskinn og vind spiller ingen rolle. Den så jeg ikke komme! Kanskje den trønderske sommeren ikke er så dum likevel?

Tilbake til supervitaminet. Jeg er jordnær nok til å innse at kvikkfiksløsninger sjelden eller aldri er svaret. For livet kommer i stadige bukkesprang. Jeg har funnet mye av innholdet i min multi-lykkevitamin allerede. I tillegg til de mer grunnleggende ingrediensene nevnt ovenfor, består den av en god miks av naturopplevelser, tid nok med familie og venner, medmenneskelighet, omtanke, skriving, balanse og engasjement.

Når det er sagt er det fremdeles noe av innholdet jeg ikke kjenner til. Jeg jobber nemlig til enhver tid med å lære å leve livet. Jeg får stadig ny informasjon om hva som trengs i hvilke doseringer. Alt etter hvilken vei livet svinger, må jeg justere litt. For hvert år som går blir jeg litt flinkere til det. Akkurat det fryder jeg meg over!

Nå kan jeg i tillegg vente på våren. Før vi vet ordet av det har temperaturen steget til 13,9 grader.
Jeg gleder meg til å kjenne på effekten av det!

 

Make myself great again

12 feb

GandhiEn viss president, med holdninger og forslag til løsninger vi bare kan gråte av, kan gjøre hver og en av oss redd for hva fremtiden bringer. For meg er det fremdeles ufattelig at han i utgangspunktet kom i en slik posisjon. Så vil tiden vise hva dette betyr for meg og mitt liv. For mens «the Donald» tilsynelatende jobber for å gjøre Amerika «great again», er mitt forslag at vi tar det ned på individnivå. At vi lar hver og en av oss være presidenter i egne liv. Make myself great again liksom.

Kanskje påvirker han meg mer enn det jeg hadde regnet med. Jeg kjenner nemlig på en sterk motivasjon til å ta tak selv. Å være en person som utgjør en forskjell. For når han ikke står fram som et godt forbilde, får jeg gjøre det selv – tenker jeg. Man trenger ikke å være president for å ha en positiv effekt på andre heldigvis. Det er en god trøst i en tid hvor verdens hengsler knirker høyere enn jeg setter pris på.

Som relativt beskjeden har jeg vanskelig å se for meg at jeg kan bli en ny Mor Teresa. Et godt medmenneske sånn mer i det hverdagslige får holde. Vi kan alle starte med de som står oss nærmest – venner, kollegaer, familie. Og kanskje er det viktig å minne seg selv på at det ikke er antallet mennesker du påvirker som er det avgjørende? Nei – det er faktisk det at du bryr deg om noen. For nettopp disse kan det bety mye mer enn du tror. En dose hjertevarme kan nemlig gjøre stort utslag. Ingen handlinger er for små i denne settingen. Selv ikke om man tenker i verdensmålestokk.
Hvor mye kraft ligger det ikke i tanken på at alle kan gjøre litt?

Her er 5 ting du kan gjøre for å bidra til en bedre verden:

  1. Se og anerkjenn noen som trenger det. Møt nye mennesker med nysgjerrighet!
  2. Hev stemmen din innenfor et område som trenger fokus
  3. Med deg som frivillig for en god sak!
  4. Ha gode holdninger som påvirker de andre rundt deg på en positiv måte
  5. Bruk tid på det som er viktig for deg. Lev etter dine verdier!

Blir du med?

Blodtrykk, bekymring og høy fallhøyde

22 jan

broken-heartSå langt har 2017 vært sterkt oppskrytt. Mens fjoråret var et år der det meste var «på g», føler jeg at dette året har tatt meg ut i åpen jolle på opprørsk hav. Sykdom i nær familie setter meg delvis ut av drift. Og jeg, som liker å tro at jeg er i mental likevekt, finner tidvis ikke tak i meg selv. Bare en annen som ikke klarer av noe mer enn å ta ett steg om gangen.

På innsiden råder en konkurranse. Blodtrykk og bekymring har blitt bestevenner, og driver en intens konkurranse om hvem som kan komme høyest. Slik blir det når livet kommer imellom. Men jeg skal ikke klage. Jeg puster. Det får holde akkurat nå. Og jeg vet at det blir en løsning. Det ser jeg fram imot.

Jeg liker og tro at det kan komme noe godt ut av enhver situasjon. Også de som ikke står på ønskelisten. Og i slike deler av livet tror jeg på viktigheten av å ha noe å glede seg til. Det trenger ikke å være de store tingene som ferie eller dyre hotellopphold. Nei – jeg tenker mer på å kunne ha noen hverdagsglimt som kan gi en etterlengtet glede i hjertet. Heldigvis finnes de i rikt monn. Det gjelder bare å legge merke til dem – og ta seg tid til å verdsette dem tross alt.

Når jeg står i krevende situasjoner får jeg ofte en lengsel mot noe. I dette tilfellet er «noe» en aktivitet som fyller meg med ro. I det siste året har det vært ensbetydende med å være ut i naturen med fotoapparatet i den ene hånden. Jeg er i høyeste grad ufaglært fotograf, men liker å prøve og fange vakre motiv. Noen ganger får jeg det til, mange ganger blir det ikke som forventet. Det har ingenting å si. Det ligger en slags spenning det også. I jakten på det optimale motiv er jeg i min egen flytsone. Det er et godt sted å være. Spesielt på de dagene da livet ikke leker.

Apropos det å bekymre seg, har jeg latt meg inspirere av en av Norges beste og morsomste forelesere, Ingvard Wilhelmsen. Han har lært meg at vi skal leve med størst mulig fallhøyde. Hvor genialt er ikke det?
Hvor ofte har jeg ikke skrudd ned forventningene til saker og ting i tilfelle det ikke blir som forventet? Ikke glede meg forgjeves liksom… Det har vært en slags godtroende strategi for å redusere en eventuell skuffelse.

Fra nå av skal jeg bli flinkere til å gå høyt ut og forbli der. Glede meg hemningsløst til det jeg kan glede meg til. Så får heller fallet bli hardere dersom noe skulle skje eller ting ikke går som planlagt.
For det meste har det jo tross alt en tendens til å gå bra. Selv for den seilasen er jeg ute på nå.