Livet

Ja til hodeløse dager!

3 apr

Jeg kjenner det allerede mens jeg er på jobb. Jeg er mer bakoverlent enn jeg bruker å være. Stillere liksom. Forslagene til løsninger kommer ikke så lett og det føles som om kroppens energiindikator har kommet ned på røde feltet. To do-lista ligger der uforandret. Jeg får ikke gjort noe. Det skjer ikke noe. På disse dagene er det umulig å komme seg utenfor komfortsonen. Det er rett og slett for langt å gå! Jeg kaller det for mine hodeløse dager.

Mine hodeløse dager står i sterk kontrast til mitt ellers svært så «to do»-pregede liv. Som mange andre føler jeg en sterk tilfredsstillelse over å kunne sjekke av punkt etter punkt på en gjøremålsliste. Det gir meg en god følelse av å utføre noe, bevege meg framover i ønsket retning (forhåpentligvis) samt ha oversikt over oppgavene som ligger foran meg. Jeg kjenner meg til tider både effektiv og ressurssterk når det flyter som best.

Men ingen yin uten yang. Hodeløse dager representerer alt annet enn effektivitet. De er ofte late, tankefulle, retningsløse og uoversiktlige. Og de kommer i noe som kan ligne på en syklus. Tidligere kunne jeg kjenne en viss irritasjon når disse dagene meldte seg. Jeg kunne klandre meg selv for det. Det føltes nesten som bortkastet tid. Som om jeg hadde kommet til å trykke på en mental pauseknapp uten at jeg var klar over at jeg hadde en.

Nå har jeg innsett at disse dagene fører noe godt med seg.. De kommer nemlig når behovet er der. Behovet for å koble av og gi blanke. Nulle ut det ansvaret det er å leve i mulighetens tid. La informasjon flyte forbi uten at jeg trenger å gjøre noe med det. Drite i antallet «likes». Bare observere og ikke agere. Bare være og kjenne at det er alt som behøves. Fokusere på en ting om gangen. Og kjenne at det gjør meg godt. For meg representerer disse dagene min måte å justere meg selv i hektiske tider. En slags «autotuning» av meg selv. Det skurrer litt under selve prosessen, men tankene blir mye klarere etterpå. Og jeg er overbevist om at alle mennesker trenger slike dager innimellom. Hvordan skal vi ellers klare å forholde oss til en verden som snurrer raskere og raskere?

Og når de hodeløse dagene er over, våkner jeg sakte men sikkert til liv igjen.
Hodeløse dager hjelper oss til å holde kontakten med oss selv. Roe ned litt. Tenke og reflektere. Jeg sier JA til slike dager.

Hvordan er dine hodeløse dager?

 

Fem tips for en glad påske!

18 mar

glede påske 2016Påsken er en ferietid jeg setter stor pris på. Det er noe med plasseringen av den rent tidsmessig. Den ligger midt i skillet mellom støvletter, is og glatt føre – og joggesko, bar asfalt og fuglesang. Det er et viktig og befriende skille. Å kjenne sola varme i ansiktet og skimte den første hestehoven i solhellingen. O glede – det er påsketid!

Jeg elsker å holde på med små prosjekter, enten det er å pusse opp noe eller klippe og lime med saks og papir. Denne påska er prosjektet litt større. Vi er i ferd med å pusse opp et slitt kjøkken. Det gledes, men du verden – det er et upraktisk rom å pusse opp… Ungene finner ikke maten lenger og snart må vi koble fra oppvaskmaskinen. Det er krise. Utover det gleder jeg meg til det endelige resultatet! Man må holde fokus på målet har jeg lært…

I år starter påskeuka med den internasjonale dagen for glede – søndag 20.mars 2016. Jepp – glede har en egen dag og det synes jeg er helt på sin plass! Fordi jeg liker både påske og glede, gir det meg en gyllen mulighet til å gi deg fem tips til noe du kan gjøre for å glede andre i påska.
Her er de:

  1. Kjøp en god bok du har lest og gi den bort til en du synes fortjener det. Å dele leseopplevelser er flott. Å få en bok i overraskelsesgave er gull! En annen variant er å gi bort de bøkene som du selv har lest, og som opptar mye plass hjemme hos deg. Det fine med det er at det blir rom for nye bøker i din egen bokhylle. Påsken er jo tross alt lesetid!
  2. Gi bort noe som du selv har laget! Det er mye glede i hjemmelaget arbeid enten det dreier seg om en nybakt kake eller en heklet duk. Jeg har det siste året hatt dilla på å strikke kjøkkenkluter. Med mine svært begrensede strikkeferdigheter (les: rett, rang, legge opp, felle av) kan jeg akkurat nok til å strikke fine kjøkkenkluter i lekre farger. En fin gave til noen som trenger litt farge i tilværelsen!
  3. Inviter en venn du ikke har sett på lenge til cafébesøk eller en hyggelig gåtur. Øv deg på å lytte til hva vedkommende forteller om livet sitt.
  4. Smil til folk du møter på din vei!
  5. Gi et kompliment til noen som du synes har gjort noe skikkelig bra i det siste.

Det var årets påsketips.
Jeg håper at du tar tak i noen av dem og sprer glede til noen som betyr mye for deg!

Jeg ønsker deg en fin, glad og gul påske!

En liten hendelse av uoppfordret vennlighet

28 feb

S-BahnJeg sitter på S-Bahn i Berlin en tidlig formiddag. Rundt meg finnes vinterbleke og trøtte mennesker på vei til ett eller annet viktig. På de nedfellbare setene i kupeen skimtes et par føtter med godt brukte herresko på. Mannen ligger og sover. Sekken hans fungerer utmerket som en hodepute. Jeg ser ikke bort fra at den rommer det meste av det han eier. Buksa er hullete og skitten. Han sover tungt og enser ikke stemmen over høytaleren som annonserer neste stoppested. Jeg tar meg selv i å fundere på hvor han skal, hvem han er og hvorfor han ligger her og sover?

Inn på samme S-Bahn kommer en sporty mamma med sykkel og hennes lille sønn. Den sovende mannen fanger raskt guttens interesse. Jeg oppfatter at mor og sønn har en samtale om nettopp ham. Jeg hører ikke alt som blir sagt, men som barn flest reagerer den lille gutten på at noen er nødt til å sove akkurat her. Kanskje forklarer mamma om livets urettferdighet, og at det ikke er alle forunt å ha en egen seng eller et sted å bo? Med stor forsiktighet legger de en 10 Euro-seddel i lomma på mannens sekk. Den lille gutten smiler fornøyd og de forlater banen en god gjerning rikere enn da de kom på. Mannen sover fremdeles – uvitende om at han har en liten overraskelse rett under hodet.

Ungdommen på den andre siden av kupeen har også observert denne tilfeldige hendelsen av vennlighet. Nå klarer han ikke å holde på hemmeligheten lenger. Han rister i den sovende mannen og ber ham om å våkne. Mannen setter seg raskt opp og ser skyldtynget ut. Det slår meg at han er vant til å bråvåkne for å bli jaget til et annet sted. «Du har fått penger!» Mannen ser uforstående på sin unge medpassasjer. «Det var en dame her med sykkel. Hun la igjen 10 Euro i lomma på sekken din. De ligger der!» Han peker med en ivrig finger. «Hvor er hun som ga meg den?» spør den nå sittende mannen. «Hun gikk av på forrige stasjon» – forklarer ungdommen. Mannen virker skuffet. Han innser at han har mistet muligheten til å takke henne. Tysk høflighet avtar ikke med slitte sko og skitne klær.

«Hvor skal du?» spør den ivrige ungdommen. Han sitter trolig med de samme spørsmålene som meg. Mannen oppgir et stedsnavn som er langt borte. «Men det er jo andre veien» sier den unge mannen. «Da står jeg av her» – sier den voksne mannen. «Takk for praten! Det var hyggelig å treffe deg.»

S-Bahn haster videre uten den sovende mannen ombord. Kanskje øynet han sjansen til å kjøpe seg mat eller noen øl for pengene. Uansett var det et lite stykke spontan hjertevarme vi var vitne til denne formiddagen. En liten hendelse av uoppfordret vennlighet. Noe som skjedde fordi en liten gutt og en klok mamma ville spre litt godhet.

A walk in the park

7 feb

IMG_0360Har du lagt merke til hvordan enkelte lukter påvirker deg og tar deg med til et annet følelsesmessig sted? Eller hvordan en sang frambringer gode minner slik at du må smile? En av mine sterkeste triggere er lukten av rømmegrøt. For meg er denne lukten = julestemning. Årsaken er at vi i min barndom spiste rømmegrøt hos min mormor på julekvelden. Jeg kan enda, ganske så levende, huske på følelsen av å åpne døra til huset hennes og kjenne lukten av rømmegrøt strømme imot meg. Først da var det julaften for meg! Det var nesten som en av/på- knapp rent følelsesmessig. Fra null til full julestemning på brøkdelen av ett sekund.

Dette med å koble en trigger med en bestemt følelse er ganske så magisk. I mange tilfeller skjer det helt automatisk – sånn som med meg og rømmegrøten. Eller en bestemt reggae-sang som raskt tar meg tilbake til reisene mine til Afrika. Heldigvis trigger dette gode følelser. For det finnes også noen koblinger som kan være negative. For mange er lukten av sykehus eller tannlege et klassisk eksempel på dette.

I de tilfellene hvor koblingen er positiv er den ganske så smart. En utløsende faktor – og BAM – så har du en god opplevelse. Den gode nyheten er at slike koblinger også kan lages. På vei til jobb går jeg gjennom en liten, men svært så flott park. De første årene hastet jeg mest igjennom. Du vet – alltid litt sent ute… Etter hvert begynte jeg å legge merke til den på ordentlig. Jeg løftet blikket og lot parken slippe inn i hodet mitt. Plutselig så jeg ekornene, høstfargene, det magiske vinterlandskapet, endene i den lille dammen og blomstene. Best av alt – jeg fikk gode følelser og kjente meg glad. Nå er denne lille gåturen en fin sanseopplevelse som jeg ser fram mot. Når jeg kommer til parken kjenner jeg at jeg gleder meg. Hvor god følelse er ikke det å starte dagen med?

I utgangspunktet trenger du ikke en park for å komme i stemning. Du kan godt lage deg ditt eget sted på vei til jobb, der du tenker fine og oppløftende tanker. Kanskje et gatehjørne du passerer, en lyktestolpe eller et tre. Si gode ting til deg selv som «Wow. I dag kjenner jeg at det blir en bra dag!». Eller «I dag kjenner jeg at jeg er på mitt beste». Alt dette kan du koble mot dette stedet på din vei til jobben eller skolen. Gjenta dette noen ganger. På den måten kobler du hjernen din til å tro at disse tingene hører sammen.
Og effekten? Den er utelukkende deilig og forbausende slagkraftig. Anbefales.
Lykke til!

2015 – øyeblikkenes år!

30 des

Kamille Unplugged[2]

Illustrasjon Cecilie Øien

Jeg liker følelsen av blanke ark. Således er ett flunkende nytt og ubrukt år intet unntak. Det blir et naturlig taktskifte for å se på nye muligheter og kanskje til og med avslutte noe. Det er dags for en mental vareopptelling! Hva vil jeg fortsette med – og hva vil jeg starte og slutte med? Det er en øvelse jeg anbefaler til alle sånn på tampen av året.

Ett av de målene jeg satte meg for 2015 var å bli bedre kjent i mine egne (natur)omgivelser. Og for noen opplevelser jeg har hatt. Jeg har gått på tur i min egen kommune på kryss og tvers, høyt og lavt, på fjell og ved sjø. Fantastisk natur og gode sanseinntrykk har stått i kø. Det har gjort mye med meg. Jeg vil definitivt ha mer i 2016 og jeg gleder meg allerede!
Turene har også bidratt til at jeg har vært ut av komfortsonen. Jeg er nemlig ikke så høy i hatten (les: livredd) når det gjelder å gå på tur alene i skogen. Først og fremst er jeg redd for å møte elg, men jeg har også tenkt på muligheten av å møte mordere som gjemmer seg i skogen… (jepp – det er mulig at jeg har sett for mange dårlig filmer…). Året 2015 har gjort meg tøffere på det området.

Jeg fikk nye utfordringer i året som snart avsluttes. For første gang leverte jeg artikler til nettmagasiner. Det var spennende! I høst inngikk jeg en avtale med Kamille (på nett) om å skrive for dem. Dette har vært utelukkende høydepunkter. Å skrive for et større publikum er litt skummelt, men mest gøy. Jeg ser fram mot å fortsette med det i det nye året.

At året 2015 har vært et bra år betyr ikke at vi ikke opplevde prøvelser. I september var sønnen vår i en bilulykke. Det som kunne ha gått fryktelig galt, fikk et (etter omstendighetene) bra utfall. Å se bilen i etterkant var sterkt. Takknemligheten ble til å ta og føle på. Jeg tenker ofte på det enda.
Rett før jul mistet vi en av våre nærmeste. Å være samlet til begravelse i juletiden er motstridende på mange måter. Julen er en tid hvor familier skal samles – ikke ta farvel med hverandre.

Det som jeg likevel tar med meg aller mest fra 2015 er hverdagsøyeblikkene med enkel og spontan glede. Banalt kanskje, men likevel. Å bli overmannet av glede fordi man plutselig kjenner hvor glad man er i noen. En solnedgang, en regnværsdag, en frokost, ordene i en sang, blikkstille vann, en illustrasjon, en e-post med gode ord eller et smil du ikke så komme. Dette er gull i mitt liv og jeg har blitt flink til å sette pris på det!

I vår familie har vi en fin tradisjon rundt nyttårstider. Alle i familien forteller hva de har vært spesielt glad for i året som har gått. Det er alltid spennende å høre hva ungene trekker fram. Kanskje en øvelse som passer rundt andre middagsbord også?

Jeg ønsker alle et godt nytt år!
Hva vil du fylle det nye året med?

 

 

De tre P-ene som redder deg fra julestresset!

22 nov

keep-calm -julHar du høy puls allerede før du går inn i adventstida? Blir du svimmel med tanke på alt som skal ryddes, vaskes, bakes, lages, kjøpes og pakkes? Kjenner du på en begynnende tvil over om du rekker alt?
Hva med å gjøre noe annerledes denne gangen? Stresse ned og nyte at det faktisk er jul! Det kan la seg gjøre dersom du tar noen forhåndsregler.

Her er tre P-er som kan hjelpe deg!

Planlegg
Å planlegge for førjulstiden er en god start på en stress-fri jul. Denne planleggingen innebærer at du skaffer deg en oversikt over det som faktisk skal gjøres. Start med å lage deg en liste over gjøremål og fordel disse på de tidspunktene hvor du kan utføre dem. Vær realistisk! Skriv det inn i kalenderen din eller heng det opp på en plass hvor det er godt synlig.
Det er viktig at du er trofast mot det som du har planlagt og ikke skyver det foran deg. Havner du på utsettelseskjøret, går du lett i stress-fella når det nærmer seg jul…

Prioriter
Blir to-do lista lenger enn et vondt år? Da er det lurt å senke kravene for hva du tenker at du skal gjøre før jula ringes inn. Ved å holde fokus på de tingene som betyr mest for deg, kan du også skape bedre rom for disse. Da gjør det kanskje ikke så mye at noe annet velges bort?
Det kan være en utfordring at julen innehar så mange tradisjoner. Tradisjoner skal jo, i utgangspunktet, ikke endres på. Men som alt annet er det også i julen av og til tid for noen forandringer. Og kanskje blir det til det bedre?

Pust
Skal du svi av mye mer energi i en periode er det er fordel å huske og lade underveis. Hvordan du velger å gjøre dette er opp til deg. Gjør det som du vet fungerer. Det viktigste er at du prioriterer din egen lading like høyt som de andre tingene du skal gjøre.
Jeg har en egen ladeplass like ved der jeg bor. Her finner jeg både ro og fred, lukten av sjø og følelsen av fast grunn under beina. Noen minutter med fullstendig nærhet til natur, noen dype «magadrag» i tillegg til gode tanker, gjør underverker.
Dette stedet kommer til å spille en viktig rolle i min oppladning til en deilig og familievennlig jul!

Hva gjør du for å unngå og gå i julestress-fella i år?

 

IMG_3338

Mitt ladested

Kunsten å vinne dagen

24 okt

Happy And Sad Smileys Showing EmotionsDamen bak meg i køen trekker det dypeste sukket jeg har hørt på lenge. Det er nesten slik at jeg blir med inn i dragsuget. «Bare jeg kommer meg igjennom denne dagen.» Setningen er kort og konsis, og leveres til en bekjent i den samme køen. Man trenger ikke å være utdannet innen psykologi for å føle på oppgittheten. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for damens utsagn og det kan hende at hun sto i særdeles vanskelige tider. Likevel hørtes det ut som ett sukk av den litt mer vanlige sorten. Når hverdagen og dens rutiner tar en liksom…

Livet er ikke alltid en lek. Og det finnes mange dager som ikke har en eneste festtale knyttet til seg. Så hvordan går det an at enkelte griper dagen med et smil mens andre ser på den som et slit? Det ligger i holdningen og tankegangen folkens. Og den gode nyheten er at det går an å gjøre noe med det.

Vit at det du tenker idet du våkner opp har en stor effekt på hvordan dagen din blir. Hvordan vi selv velger å starte dagen er en effektiv måte å påvirke egen hverdag på. Å kjenne på positive følelser og ha forventninger til dagen er en god start. I motsatt ende ligger det å våkne med ett «huff», samt strø på med alle mulige engstelser for hva dagen kan bringe. Ikke la engstelse for de små tingene velte lasset. Spør deg selv hva det betyr i den hele og store sammenhengen. Vil det ha betydningen om ett år, om 10 år? Sannsynligvis ikke. La det gå. Finn heller noe du kan glede deg over.

Om du ikke helt vet hvor du skal starte, kan du gjøre denne øvelsen:
Ta utgangspunkt i hvordan hverdagen din er pr i dag. Hvordan bruker du tiden din? Hva gleder du deg over? Hva irriterer deg? Hva skulle du gjerne ha gjort mer av og hva ville du valgt bort? Ta så øvelsen et skritt videre. Hvordan er den hverdagen du lengter etter? Hva fyller du disse dagene med? Hva gjør du nå og hva bruker du energien på? Hva gjør du annerledes?
Når du sammenligner hverdagen du har med hverdagen du ønsker deg, finner du aksjonene du må GJØRE. Det er enkelt, men krever likevel en innsats (slik det er for de fleste endringer)…

Jeg er en planlegger. Det får jeg mye igjen for. Og jeg planlegger for gode dager! Jeg kjenner mine svake «hverdags-punkter». At mandag morgen ikke alltid er de enkleste, at det er mye som skjer på onsdager osv. Derfor legger jeg inn en liten hverdagsglede slik at jeg får noe å se fram imot. Og tro meg at det er de små tingene som gjør utslaget. Tente lys på frokostbordet, grove vafler på en helt vanlig torsdags morgen, en ny episode på Netflix, innkjøp av en bok eller et ukeblad – ett eller annet jeg gleder meg til. Ofte dreier det seg ikke om å kjøpe noe, men mer å investere tid i noe jeg liker å holde på med eller mennesker jeg ønsker å være sammen med.

En ting står klart for meg. Det er mer fornuftig å være glad for det man faktisk har enn å være skuffet over det som man kunne ha hatt. Jeg har svært mye å glede meg over i mitt liv. Samme hvordan jeg snur og vender på det tenker jeg at det er et godt utgangspunkt for gode hverdager!
Du bestemmer selv hvordan dagen din skal bli. Det er både morsomt og litt skummelt å tenke på. Så hva vil du endre på?