Livet

Battery fully charged

10 sep

IMG_1265Det er deilig å kjenne på ettervirkningene av en flott sommer. Hodet kjennes klarere, hverdagens utfordringer takles lettere og smilet sitter løsere. Minnene er fremdeles ferske. Enten i form av et foto som har fanget et magisk øyeblikk, eller bare en spesielt god sommerfølelse som jeg tar med meg inn i høstens mørke kvelder.

Jeg har mange slike godfølelser i år. Som for eksempel gleden av å sitte ved den franske riviera med Moddi sin fantastiske sang ”House by the sea” på øret. For en smashing kombinasjon! Det er slett ikke ille å ligge på en knall rosa solseng på egen flytebrygge heller. Moddi sin stemme har blitt erstattet med glade lyder fra barna som bader.  Den beste bakgrunnsmusikken som finnes!
I tillegg kommer gleden av frihet. Må  ingenting, skal ingenting og burde ingenting. Kombinert med å være ”offline” og TV-fri, åpner det seg en helt ny tidshorisont som gjør dagene så mye lengre… Deilig!

At ”to do”-listen har blitt litt lenger nå i etterkant er helt OK. Overskuddet er på plass og jeg er klar for høsten. Etter å ha kost meg ”offline” en tid, er gleden over å komme ”online” større. Sånn er det med mye her i livet. Ved å ta noe bort en periode blir gleden av å få det tilbake ofte større.

Nå ser jeg fram mot høsten. Jeg har alltid vært fan av å krype inn under lune tepper mens telysene brenner både i vinduskarm og på bord. Det er noe med stemningen som høsten bringer med seg. Mørk, mystisk, uberegnelig og utrolig vakker på sitt vis. Og – jeg har flere ting som jeg gleder meg til. Middag med gode venninner (som jeg ikke har sett på leeeeenge!!) i Oslo, faglig påfyll i form av kongress i Amsterdam i desember, magiske stunder sammen med familien og sist, men ikke minst – bloggen min vil komme med nytt utseende!

Jeg håper at sommeren har gjort deg godt og at du kjenner på det samme overskuddet som jeg gjør. Hvordan holder du godfølelsen ved like?

Link til Moddi:
http://www.youtube.com/watch?v=lX5FpPP4TSA

Sommer og leselyst

30 jun

DSC01443Sommer er lesetid. Jeg gleder meg allerede. Tidligere var jeg flink til å lese bøker gjennom hele året. Nå merker jeg at jeg er mer avhengig av ro rundt meg. Finne konsentrasjonen og fokusere på ord og handling. Jeg gleder meg til at late sommerdager lar meg gjøre det.

Bøkene som står for tur denne sommeren er valgt med omhu. For meg er det viktig å bruke tid på gode romaner, men også ha mulighet til å fordype meg i fagbøker (dog av den lettere typen…) Derfor er min lille stabel med bøker meget variert (se bildet).

Bloggen min er i snarlig feriemodus og jeg lar den være slik en periode. Til høsten venter nye oppgaver og bloggen min skal få seg en ansiktsløftning. Jeg ønsker deg en god og solfylt sommer!

Hvilke bøker skal du lese denne sommeren? (Gode tips mottas med takk!)

Synes du jeg er rar?

11 jun

compareto othersSpørsmålet henger i luften. Damen tvers over bordet stirrer på meg med store, spørrende øyne. Hun har nettopp stilt spørsmålstegn ved sin egen væremåte. Det er opp til meg å komme med fasiten.

Jeg spør henne hvordan hun kom fram til dette resonnementet. ”Tja” – reflekterer hun – ”andre ville nok taklet det på en bedre måte!” ”Hva om det var de andre som var rare?” – spør jeg. Damen ser skeptisk ut. ”Det er det nok ikke” – konstaterer hun. Jeg hadde en mistanke om at det var slik. Hun satt med fasiten allerede. Hun hadde tapt sin egen sammenligning. Hun lå under 0-1.

Vi sammenligner oss med andre hele tiden. I bunn og grunn er det en viktig del av vår læringsprosess. Å strekke seg etter andre som har egenskaper og ferdigheter som vi beundrer, kan være både inspirerende og lærerikt. I disse tilfellene gjør vi sammenligningen i en positiv setting, gjerne med et mål for øyet.

Utfordringen kommer når vi taper alle sammenligninger vi utfører. Deg mot meg. God mot dårlig. Det er da problemene starter. For det finnes alltid noen som er bedre enn meg på ett eller annet punkt. Og jeg har inntrykk av at vi søker bekreftelse på våre ”egendefinerte svake punkter”. Resultatet blir at vi setter oss selv i et hjørne og taper enhver sammenligning. ”Ja det var det jeg visste. Jeg er ikke noe god på dette…”

Jeg ønsker at vi i disse tilfellene kan bejuble mangfoldet vi mennesker representerer. Det er et faktum at folk er født ulike – og unike. Jeg har lyst til å rope et høyt hurra for det!
Vi tenker forskjellig, vi preges av forskjellige holdninger og vi føler forskjellig. Alle har vi et mentalt filter som er skapt av tidligere lærdom og erfaringer. Dette har gjort oss til sammensatte mennesker. Ingen er fullkomne selv om det via media kan virke som om noen er farlig nær…

Så neste gang jeg møter noen som er bedre enn meg på ett ellet annet, skal jeg slå meg til ro med at det. Jeg kan selv velge å strekke meg etter det dersom jeg ønsker det. Sannsynligheten tilsier nemlig at jeg er bedre på noen andre områder.
Denne vissheten skal jeg kose meg med. Jeg er litt rar sånn 🙂

 

“Don’t compare yourself with anyone in this world…if you do so, you are insulting yourself.”
(Bill Gates)

Dagen derpå

9 mai

DSC00245Det er luksus å nyte en ekstra fridag midt i uka. Jeg bruker dagen til å gjøre ting som står på en passe lang to-do liste. Gjøremålene er lystbetonte og det føles godt å gå i gang med dem. Ingenting er bedre enn slike oppgaver som fyller på energitanken på en eller annen måte. Og jeg trenger det. Eksamen er rett rundt hjørnet. Ikke fullt så energigivende akkurat det kjenner jeg, men likevel…

Utover dette er jeg i det reflekterende hjørnet i dag.  Det er en fin dag å være takknemlig på.

I går skjedde det flere ting her i Trondheim. Vi kan trygt si at disse hendelse lå i hver sin ende av skalaen.  Vi fikk en etterlengtet smak av sommer. Ungene ikledde seg shorts i ren sommerberuselse, og vi handlet inn is og grillmat vel vitende om at her gjelder det å smi mens jernet er varmt.

Samtidig mistet to mennesker livet her i Trondheim. En bru kollapset på en av de store hovedveiene. Så tragisk og så unødvendig. Skjebnens forferdelige og tilfeldige treffsikkerhet. Jeg tenker på de som mistet sine. Det går inn på meg og jeg føler meg ydmyk for livets brutale tilfeldigheter.

Mannen min kjører under den broen to ganger hver dag – til og fra jobb. Vi kjørte igjennom bare timer før det raste. I bilen satt hele familien minus en. Vi hadde skjebnen på vår side. Ulykken er en påminnelse om at ingen av oss er udødelige. Det er ekstra tragisk når det som skjer slett ikke burde ha skjedd. Jeg håper at de pårørende får svar på sine spørsmål. For jeg er sikker på at de vil kreve mange svar. Vi kan bare håpe at denne ulykken kan endre rutiner på en slik måte at andre liv blir spart. På den måten kan kanskje det meningsløse ha en viss mening.