Mål

Liste-lykke

4 jan

Liste-lykke!Jeg elsker ”to do”-lister når det kommer til praktiske gjøremål! De inneholder flere elementer som skaper intense tilstander av lykke hos meg. De skaper struktur over det jeg skal gjøre, slik at jeg kan ”fjerne” dem fra hodet mitt. Det frigir energi. De gjør at jeg ikke glemmer ting. De minner meg selv på hvor effektiv jeg er når jeg kan stryke ut punkter etter hvert som ting effektueres! Jeg elsker det.

Listene kan finnes på mange steder. De kan oppta en liten side i Filofaxen min, eller de kan eksistere på løse ark eller på post-it lapper festet på strategiske plasser. Når jeg har ekstra mye i hodet finner jeg fram et nytt A4-ark som jeg fortløpende fyller med viktige punkter. Ekstra stas er det når arket må ha flere kolonner og begge sider må tas i bruk! Da snakker vi! Fullt på høyde med en runde på tredemølla! Noen ganger kan jeg finne intens glede av å se på arket når alle punktene er ferdig strøket over. Sært – kanskje, men veldig meg. Ærlig talt tror jeg ikke (les: håper ikke) at jeg er alene om dette.

Listene gjør livet mitt enklere. Og det er uten at jeg kan si at jeg er av den glemsomme typen. Men jeg opplever ofte at hodet oppleves som fullt med gjøremål og da er det en lettelse å få det ned på papiret. Min listelykke er av medikamenttypen ”beroligende”  – av beste og mest effektive sort. Helt uten uønskede bivirkninger. Likevel har jeg laget en gylden regel for å forhindre at listene blir uforholdsmessige lange. Det som jeg kan gjøre uten videre på mindre enn ett minutt eller to – det gjør jeg med en gang. Det skal jo ikke være slik at det tar lenger tid å skrive det på lista enn det faktisk tar å utføre det! Skjønt jeg må innrømme at jeg av og til har skrevet opp ting jeg allerede har gjort bare for å kjenne på gleden av å stryke det ut… Billig form for lykke, men OK.

Listene kan også sees på som delmål til den optimale tilstand – å en gang få oppleve å være ajour! Jeg ville ikke ha vært der lenge, for det tror jeg hadde blitt kjedelig, men bare for noen små, avslappende timer. Det hadde vært deilig!

Det som er fint med slike lister er at det hjelper meg med å prioritere. Listene er nemlig viktig på andre områder også –  ikke bare de praktiske, selv om det er de som oftest dominerer sånn i hverdagen.
På starten av et nytt år er det en god øvelse å lage en liste over hva som blir viktige fokusområder for en selv det kommende året.
Hva er viktig for deg i 2012 og på hvilke områder skal du legge mest energi?

Hokus fokus!

20 nov

Prioritert blogginnlegg!

Det kan være vanskelig å holde fokus i våre dager hvor mulighetsrommet er så uendelig stort. Vi vil mye, men har begrenset med tid. Likevel har vi mennesker en tendens til å bruke energi på det vi alltid har gjort og føler at vi burde gjøre. Endringer utover dette kan ofte føles som svært krevende. Kanskje fordi vi ikke helt vet hvor vi skal starte?

For å kunne holde fokus i den retningen du ønsker å bevege deg, er det nødvendig at du gjør dine prioriteringer først. Ved å prioritere mer av det du vil gjøre, vil tid og energi frigjøres. Identifiser dine største tidstyver og finn løsninger! Det kan være de helt enkle ting som å bestemme seg for å ha en TV-fri kveld i uken eller å la være å sjekke e-posten hundre ganger om dagen…
Ved å aktivt velge bort noe, får du mer tid til noe annet og mer viktig for deg! Da gjelder det å velge riktig…

Prioriteringene kan basere seg på de målene du har satt deg i nær eller fjern fremtid. Eller de kan basere seg på ting som er viktig for deg akkurat nå – av forskjellige årsaker. Det kan være områder du trenger å forsterke som et ledd i en større plan. Eller noe du ønsker å finne ut av –  ting du må ha på plass for å velge vei videre. Min prioritering akkurat nå er å komme i form. Og jeg kan melde om at jeg er på god vei! Marte (personlig trener, 3T) er min suksesskompis på dette området. Uten hennes høye tilrop hadde det vært mye mer ensomt og tungt. Forleden dag satte vi nye mål (med tre forskjellige tidshorisonter) for mine fysiske ”prestasjoner”. På den måten kan resultatene av min prioritering måles og samtidig gi meg inspirasjon til å fortsette. Å prioritere virker!

En typisk felle er å ha for mange prioriteringer. Dersom du har så mange prioriteringer at du må begynne å rangere mellom prioriteringer, har du et for komplisert opplegg. Ha kun 2-3 fokusområder i gangen. Det viktigste er at det settes av tid til prioriteringene dine i dine daglige gjøremål. Spør deg selv ved dagens slutt: hva har jeg gjort for mine prioriteringer i dag?

En artig observasjon med hensyn til det å gjøre prioriteringer, er at blikket skjerpes. Ved å definere et fokusområde oppdager du i større grad andre som interesserer seg for det samme. Det er akkurat som når du lurer på å kjøpe en rød Audi og plutselig oppdager alle andre som også har maken…

Drivhuseffekten

13 nov

Vakre blomster, Sierra Leone.

Jeg leste et sted at det å ha et mål uten å skrive det ned, er som å ha en pose frø, men ingen jord! Det er noe å tenke på. Det ligger mye mer kraft og vilje i det skrevne ord. Ekstra ”power” blir det dersom du i tillegg forteller om målene dine til andre personer rundt deg. Publiser det på Facebook og kjenn den ekstra forpliktelsen som kommer i kjølvannet av det.  Om du tør da…

I og med at dette er min egen blogg benytter jeg anledningen til å skrive om mine mål og drømmer akkurat her. På den måten blir bloggen mitt eget drivhus. Drivhuseffekten er i denne sammenhengen forhåpentligvis slik at jeg i enda sterkere grad våger å gå etter drømmen!
Helt siden jeg var barn har jeg vært skrive-entusiast. Stilene på skolen ble alltid levert inn før fristen gikk ut. Historiene kom lett og jeg likte selve skriveprosessen – fra start til slutt. Begrepet om tid og sted forsvant, og jeg var i ”flow”. Drømmen om å få utgitt en (barne)bok var nok med meg allerede da.

I voksen alder har jeg gjenopptatt ”skriveriene”.  Små historier skapes og med skjelven og ydmyk hånd har jeg sendt inn til diverse forlag. Til dags dato uten å lykkes. ”Vi takker for at vi fikk lese manuset ditt og ønsker deg lykke til videre”. Og som for å virkelig trykke inn hvor vanskelig det er å få antatt barnebøker, slenger de gjerne på setningen: ”Det å få antatt en barnebok er svært vanskelig”. Ikke mye heiarop med andre ord.  Det blir nesten som en oppfordring om å ikke sende inn mer… Men drømmen og målet er med meg fortsatt. En klisjé – men likevel – det gjelder å ikke gi opp!

Et godt tips jeg har lyst til å dele, er å skaffe seg en suksesskompis eller flere. En suksesskompis er en person jeg kan diskutere med underveis og som er villig til å dele både frustrasjon og gleder. En person som kan gi meg et klapp på skulderen når de store motbakkene kommer. Og en person som kan være like glad som meg når målet endelig nås! For sikkerhets skyld har jeg flere slike. Personer som tror på meg –  selv på de dagene da jeg har mistet troen både på drømmen og meg selv. Jeg er takknemlig for at dere finnes!

Høy og mørk

15 okt

Veien ut av komfortsonen...

Hva ligger egentlig i begrepet ”komfortsone”?
For meg er komfortsonen en plass der jeg er trygg og ingenting er ubehagelig. Et sted det er godt å befinne seg, og der både kroppen og hodet mitt har lyst til å fortsette å være. Ting er forutsigbare og jeg er ikke truet. Ingenting å være redd for! Men så veldig selvutviklende er det ikke dessverre.

Min reise til Sierra Leone tok meg gjentatte ganger ut av min egen komfortsone – både i forkant av reisen og underveis. Hva ventet meg på et sykehus midt ute i jungelen? Hvordan ville jeg reagere på alle inntrykkene og skjebnene? Ville jeg få sove med malariamygg og diverse ”bugs” på alle kanter? Ville jeg tåle maten? Hva med varmen? Hva kan vel jeg om humanitært arbeid? Vil jeg være i stand til å bidra med noe som helst? Det er mange spørsmål som blir ”romstore” når en får tenkt nok på dem…

Når jeg kommer ut av min komfortsone kan jeg av og til føle det som om jeg er i en hengemyr med trusler på alle kanter. Det blir en kamp mot begrensende tanker! Interessant nok er det jeg som sørger for å dra meg selv ned.
Hengemyra kan være så tøff å beseire at nattesøvnen forstyrres og jeg blir irritabel og lite hyggelig mot de jeg har rundt meg.

Er det verdt å slite seg gjennom? Absolutt, men det krever en god porsjon innsatsvilje i den tiden man holder på. Min erfaring er at hver gang jeg har klart meg over hengemyra, har jeg opplevd gleden av å føle meg høy og mørk i etterkant. En skikkelig ”jeg er uovervinnelig”- følelse! Det er godt å kjenne på.

Å være utenfor komfortsonen innebærer at jeg viser meg selv at jeg klarer oppgaver som jeg i utgangspunktet ikke trodde jeg var i stand til. Når jeg lykkes med slike oppgaver, kommer det som en naturlig positiv bivirkning at målene kan settes enda høyere neste gang. Ganske spennende å tenke på egentlig! Hvor går egentlig grensen for det jeg kan klare å utrette?

Den viktigste erkjennelsen er at frykt og ubehag ofte er prisen vi må betale for å oppleve personlige seire! Et godt råd er å holde blikket på belønningen. I mitt tilfelle er det følelsen av å være høy og mørk, og samtidig oppleve at livet løftes opp til nye høyder hvor utsikten til nye muligheter er enda bedre enn før!