Midt i mellom

Ja til hodeløse dager!

3 apr

Jeg kjenner det allerede mens jeg er på jobb. Jeg er mer bakoverlent enn jeg bruker å være. Stillere liksom. Forslagene til løsninger kommer ikke så lett og det føles som om kroppens energiindikator har kommet ned på røde feltet. To do-lista ligger der uforandret. Jeg får ikke gjort noe. Det skjer ikke noe. På disse dagene er det umulig å komme seg utenfor komfortsonen. Det er rett og slett for langt å gå! Jeg kaller det for mine hodeløse dager.

Mine hodeløse dager står i sterk kontrast til mitt ellers svært så «to do»-pregede liv. Som mange andre føler jeg en sterk tilfredsstillelse over å kunne sjekke av punkt etter punkt på en gjøremålsliste. Det gir meg en god følelse av å utføre noe, bevege meg framover i ønsket retning (forhåpentligvis) samt ha oversikt over oppgavene som ligger foran meg. Jeg kjenner meg til tider både effektiv og ressurssterk når det flyter som best.

Men ingen yin uten yang. Hodeløse dager representerer alt annet enn effektivitet. De er ofte late, tankefulle, retningsløse og uoversiktlige. Og de kommer i noe som kan ligne på en syklus. Tidligere kunne jeg kjenne en viss irritasjon når disse dagene meldte seg. Jeg kunne klandre meg selv for det. Det føltes nesten som bortkastet tid. Som om jeg hadde kommet til å trykke på en mental pauseknapp uten at jeg var klar over at jeg hadde en.

Nå har jeg innsett at disse dagene fører noe godt med seg.. De kommer nemlig når behovet er der. Behovet for å koble av og gi blanke. Nulle ut det ansvaret det er å leve i mulighetens tid. La informasjon flyte forbi uten at jeg trenger å gjøre noe med det. Drite i antallet «likes». Bare observere og ikke agere. Bare være og kjenne at det er alt som behøves. Fokusere på en ting om gangen. Og kjenne at det gjør meg godt. For meg representerer disse dagene min måte å justere meg selv i hektiske tider. En slags «autotuning» av meg selv. Det skurrer litt under selve prosessen, men tankene blir mye klarere etterpå. Og jeg er overbevist om at alle mennesker trenger slike dager innimellom. Hvordan skal vi ellers klare å forholde oss til en verden som snurrer raskere og raskere?

Og når de hodeløse dagene er over, våkner jeg sakte men sikkert til liv igjen.
Hodeløse dager hjelper oss til å holde kontakten med oss selv. Roe ned litt. Tenke og reflektere. Jeg sier JA til slike dager.

Hvordan er dine hodeløse dager?

 

Quiet please!

14 apr

quiet pleaseJeg er en «stillhets-junkie». Må bare ha det innimellom. Jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det. Mine stilleste øyeblikk kan innfinne seg en tidlig søndagsmorgen, før resten av beste gjengen våkner til liv. Men som oftest er naturen involvert på en eller annen måte. For naturen har en egen evne til å forsterke stillheten. Ved å legge til et blikkstille vann, solstråler som skinner gjennom et grantre eller en sommerfugl som danser mot en blå himmel. I slike situasjoner er stillheten øredøvende vakker.

Vann og stillhet er forresten en knall kombinasjon. De synes liksom å forsterke hverandre på et vis. Jeg har et «hemmelig» sted jeg drar til når jeg må justere litt på balansen mellom ytre påvirkning og indre opprør. Ved å sitte på svaberget og glo – ja det er faktisk det jeg gjør – er det som om det umiddelbart starter en reparasjonsprosess innvendig. Stress og annet gørr stilner, ro og fred inntar en større plass. Jeg lades.

Stillheten gjør at jeg kan lytte innover til egne tanker og refleksjoner. En av bivirkningene er ofte at utfordrende tanker ikke lenger blir så utfordrende. Jeg finner løsninger på ting samtidig som jeg lærer meg selv bedre å kjenne. Kanskje var det det den amerikanske forfatteren Chaim Potok mente når han skrev: «Jeg har begynt å innse at man kan lytte til stillheten og lære av den. Den har nemlig en helt egen kvalitet og dimensjon». Akkurat.

Stillhet har for lengst blitt en salgsvare. På såkalte retreats rundt omkring kan vi betale for å oppleve fullstendig stillhet og tilstedeværelse. Det er til og med en engelsk prest som har gitt ut en egen stillhets-CD på 30 minutter. Han innleder de første 2 minuttene, men resten av CD er – akkurat ja – stillhet. Vi får håper at de som kjøper den føler at de får valuta for pengene 🙂

For de andre av oss er stillheten gratis såframt du finner den. Og jeg tar grådige jafs i den overbevisning om at den gjør meg uendelig godt. Hva med deg?

 

6 tips som gjør påsken enda gulere!

10 apr

paskeMin barndoms påske var fantastisk. Vi var åtte personer som delte på det som må beskrives som en minimal hytte. Den hadde ett soverom, en kjøkkenbenk, et vaskefat var det næreste vi kom et bad –  og utedo selvsagt. Vi hadde godvær hver eneste påske (jeg er nesten sikker på det 🙂 ) og hvert år var jeg en av de bruneste (les: hadde flest fregner) i klassen. Dette forsterket seg ved at jeg, og heldigvis flere med meg, møtte første dag på skolen med hvit, høyhalset genser. Skikkelig show-off!
Jepp – det var konkurranse om flest antall ”likes” den gangen også…

Påsken har alltid vært en av mine favoritthøytider. Fremdeles står den for familieliv, utetid, vårfornemmelse og en daglig dose Kvikklunsj inntatt i en snøfonn i solhellingen. Bare ved å skrive om den, kjenner jeg at jeg gleder meg. Og – jeg har allerede planene klare. Noen av disse er allerede tradisjoner. Som for eksempel å lese bøker – eller det å rydde vekk vinteren og finne fram ”vår og -sommerting”…
Her kommer mine beste tips dersom du ønsker å få enda mer ut av  påska:

  1. Bytt ut en av krimbøkene med en bok som inspirerer deg eller lærer deg noe helt nytt! Hva med en av bøkene om mental trening skrevet av Erik Bertrand Larssen, ”Stille” av Susan Cain eller ”Uperfekt. Våg å vise hvem du er” av Brené Brown?
  2. Inviter partneren din til en god middag. Sett en FuelBox (samtale på boks) på bordet og snakk dere inn i de sene påske-timer…
  3. Gå deg en tur til et sted du aldri har vært før, men lenge har tenkt på å gå til.
  4. Inviter en venn du ikke har sett på lenge til cafébesøk. Øv deg på å lytte til hva vedkommende forteller om livet sitt.
  5. Let deg fram til noen gode foredrag på TED.com. Her kan du virkelig velge fra øverste hylle!
    Noe som sjokkerer: http://www.ted.com/talks/lisa_kristine_glimpses_of_modern_day_slavery
    Noe som inspirerer: http://www.youtube.com/watch?v=34a7UEzZdsA
    Noe som er viktig å tenke på: http://www.ted.com/talks/chimamanda_adichie_the_danger_of_a_single_story
  6. Lag en plan for resten av våren. Hva vil du prioritere før sommeren? Hva vil du få til?

 

Jeg ønsker deg en riktig god og gul påske!

Ny ministerpost?

10 nov

inspirasjonsministerVi er tilbake i hverdagen etter valget. De nye ministrene har kommet ut på slottsplassen og mottatt blomster fra familie og venner. Pressen har allerede gjort dypdykk i tidligere feiltrinn, og lett etter ”juicy” uttalelser fra way back when. Det må vi sikkert slite med noen uker til.

Jeg hadde sett fram mot en skikkelige nyhet. Som for eksempel en egen minister for glede og oppmuntring. Eller kanskje en egen minister for tilstedeværelse og takknemlighet? Hva med en egen inspirasjonsminister? Det hadde vært noe i tider hvor de virkelig store utfordringene står i kø, og motløsheten sakte men sikkert siger inn over Europa.

Denne ministeren skulle hatt ansvaret for sette fokus på de gode tiltakene mennesker i mellom. Arbeid som bidrar til mer livsglede i vårt langstrakte land. Tiltak som har vært, og er med på å gjøre en forskjell for noen eller for mange. Hun eller han skulle satt spotlighten på personer som ofrer alt for at andre skal lykkes og tiltak som gjør det umulige mulig. Vist fram ildsjelene og deres historier slik at vi andre kunne lære om innsatsvilje og gode gjerninger.

På den måten kunne vi daglig via oppslag i presse hentet inspirasjon og kunnskap fra andre gode inspirasjons-ambassadører. Vi kunne latt oss inspirere av at dette var ”vanlige folk” som deg og meg, men med en ukuelig vilje til å få til noe og kanskje til og med har lyktes mot alle odds. Og ildsjelene kunne fått sine velfortjente minutter i rampelyset.

Inspirasjonsministeren skulle også ha minnet oss på hvor viktig det er å være takknemlig. Og her i Norge har vi mange grunner til det. Ikke bare fordi vi har tilgang til mat, hus og klær – men også fordi vi lever i frihet med muligheter som strekker seg lenger enn langt.

Tenk deg hvilke ringvirkninger dette ville ha skapt…Vi ville bli inspirert til å sette i gang egne, små gledesprosjekter og løfte både oss selv og andre til nye høyder. Og har vi ikke lyst til å involvere andre kunne vi starte med oss selv. Hver og en – sin egen lykkes smed. For det er vi faktisk!

Inspirasjonsministeren ville nok satt pris på å høre om tiltaket som er satt i gang her i Trondheim. Trondheim skal nemlig bli verdens vennligste by. Tiltaket er like enkelt som det er genialt. For vennlighet kommer i mange former – et smil, en hjelpende hånd eller et klapp på skulderen. Et oppmuntrende blikk, et ord som varmer eller en god klem.
Jeg kan ikke finne en eneste grunn til ikke å delta – inspirasjonsminister eller ikke!
 

Sommer og leselyst

30 jun

DSC01443Sommer er lesetid. Jeg gleder meg allerede. Tidligere var jeg flink til å lese bøker gjennom hele året. Nå merker jeg at jeg er mer avhengig av ro rundt meg. Finne konsentrasjonen og fokusere på ord og handling. Jeg gleder meg til at late sommerdager lar meg gjøre det.

Bøkene som står for tur denne sommeren er valgt med omhu. For meg er det viktig å bruke tid på gode romaner, men også ha mulighet til å fordype meg i fagbøker (dog av den lettere typen…) Derfor er min lille stabel med bøker meget variert (se bildet).

Bloggen min er i snarlig feriemodus og jeg lar den være slik en periode. Til høsten venter nye oppgaver og bloggen min skal få seg en ansiktsløftning. Jeg ønsker deg en god og solfylt sommer!

Hvilke bøker skal du lese denne sommeren? (Gode tips mottas med takk!)

Med livet på hold

28 apr

hestehovJeg har levd i vakuum en stund. En boble der fokus har vært å ta seg videre fra en dag til en annen uten å miste fotfestet.  Den første tiden av 2013 har vært preget av mye jobb og lite fritid. Det ene gjøremålet har avløst det andre, og
to-do listen har blitt for lang til å holde meg ajour.  To-do–lister har nemlig en lei tendens til å virke mot sin hensikt når de kommer over en viss størrelse.

I utgangspunktet tenkte jeg at det var en god ide å legge til et nytt studium på BI ved siden av i min allerede hektiske hverdag. Så snart jeg fikk tilsendt pensumlisten virket ikke ideen like innlysende god lenger. Typisk meg. Jeg vil mye, men feilberegner ofte tiden det faktisk krever. Sett fra den positive siden – jeg rekker mye, men det krever sin kvinne og vel så det…
I slike perioder blir jeg blir ikke lenger en del av livet, men danner en slags baktropp som vingler fra side til side. En øvelse som kan gjøre en garvet multitasker både svimmel og kvalm.

Men så skjer det. Med vårens forsiktige og usikre inntreden, kan jeg endelig puste med magen igjen. Regnskapet er gjennomgått av revisor, et par årsmøter er tilbakelagt, webredaktørjobben i CoachMagasinet er overtatt av en superflink dame ved navn Heidi (digger henne!!!) og samlingene på BI er over. Jeg er over kneika og vel så det. Så befriende. Så godt.

Jeg tenker at det hadde vært på sin plass med en helt egen seierseremoni på egne vegne. Skjønt det får klare seg med nytelsen av å kunne løfte blikket uten å få panikk over alt som ligger foran meg. Og den følelsen er veldig god. Gode dager, hvor jeg skal nyte ”det å være tilstede” – også lese litt til eksamen da. For den ligger fremdeles foran meg…

Note to self:
til senere tider vil jeg bli flinkere til å prioritere med hensyn til tid. En viktig del av min målsetting for 2013 er nettopp å sette av tid til det som gleder meg mest. Det er ikke alltid like enkelt for en som synes nye prosjekter er superspennende. Derfor tar jeg tak på nytt. Jeg har fått en ny sjanse, puster dypt og korrigerer mine egne seil. Jeg er tilbake ”på track” 🙂

 

«I can’t change the direction of the wind, but I can adjust my sails to always reach my destination.»
Jimmy Dean

 

 

 

I det gode selskap

11 mar
Styret, Den Norske CoachForening

Styret, Den Norske CoachForening

For en god stund siden var jeg så heldig å få lov til å spise lunsj med selveste colonialmajor’n himself – Odd  ”REMA” Reitan. Møtet var nøye planlagt og en del av eksamensforberedelser i min coach-utdanning. Han delte sine tanker om merkevarebygging, ledelse og det å ha suksess.  Det var som høre noen lese fra en lærebok. Jeg hadde knapt satt tanna i den første brødskiva (det var enkel lunsj selvsagt. Som kjent er det enkle ofte det beste i de kretser…), før de kloke ordene kom tett som hagl.  En ting sa han ofte da vi snakket om suksess. ”Jeg jobber med mennesker som er så mye flinkere enn meg selv!”

Der og da ble jeg litt overrasket over at han sa dette med så stor tilfredsstillelse. Som en av Norges mest suksessfulle forretningsmenn hadde jeg forventet mer fokus på egne prestasjoner og bragder. Men nei. ”Jeg jobber med mennesker som er så mye flinkere enn meg selv!”

I kjølvannet av det å være sammen med mennesker som kan bedre enn deg selv, kommer det bivirkninger av det positive slaget. Tilføring av ny kunnskap og personlig utvikling for den som får være i det gode selskap. Framdrift og motivasjon. Et ønske om å bli like god! I alle fall virker det slik på meg 🙂

Jeg har ordnet meg godt i så måte. De siste to årene har jeg vært i styret til Den Norske CoachForening. En gjeng med mennesker som har et driv og en menneskelig innsikt du bare kan drømme om. De lar seg ikke skremme av motgang eller annet smårusk. Neida – her er det stå-på-vilje av det sjeldne slaget. Humor og selvinnsikt i bøtter og spann. En herlig gjeng som jeg har blitt glad i – og som jeg har lært ufattelig mye av!

Som om ikke det var nok har jeg den siste tiden fått lov til å lære mer om humanitært arbeid av to leger som kan mye om dette: Håkon Bolkan og Brynjulf Ystgaard. To kirurger som har vært ute en vinterdag før og som gladelig deler kunnskap og erfaring. Til gjengjeld får jeg lære hvordan en organisasjon kan bygges opp og hvordan hjelpen kan legges igjen der den trengs mest. Jeg får oppleve skinnende barneøyne og unge mødre som får den livreddende hjelpen de trenger i ett av verdens fattigste land. Jeg er i grunnen ganske heldig!

Jeg ender derfor dette blogginnlegget med en klar oppfordring. Finn den gruppe mennesker som er knallgode innen et område som interesserer deg. Bli med og se hva som skjer! Kanskje du ender opp som en enda bedre utgave av deg selv? Det skulle ikke forundre meg 🙂