Personlig merkevarebygging

Å strekke seg etter den jeg har lyst til å være!

19 mar

bumpy aheadJeg er tenåringsmamma til to flotte ungdommer. Jeg tenker at dette er en periode i livet som krever svært mye av både foreldre og «barn». At gullungene ikke lenger ser på deg som fasiten er på en måte bra, på en annen side litt mer utfordrende. Det er jo betydelig mer lettvint å leve i en verden der man alltid har siste ordet. Nå er det ikke slik lenger. Jeg må argumentere hardt for å få igjennom en liten flik av mine synspunkter. Ser jeg nøye etter kan jeg få et hevet øyenbryn som respons. Ofte ikke mer enn det.

I stedet for å bekymre meg i hjel (som jeg lett kan gjøre), ser jeg at det å ha tenåringsbarn er veldig berikende. Jeg kan få utfordringer som jeg i utgangspunktet gjerne hadde takket nei til, men som jeg plutselig må ta et standpunkt til. Jeg må tydeliggjøre meg selv for å vise hva jeg står for. Det gjør at jeg lærer mer om meg selv og mine egne holdninger. Det er gull verdt! Dessuten gir det meg en god anledning til «å strekke meg» etter å bli den mamma’n jeg har lyst til å være, selv om jeg ikke alltid får det helt til…

Det går an å bekjempe det ungdommene kommer med. Og – det går an å dykke ned i det og finne ut mer. Jeg er tilhenger av det siste. Og med det kommer plutselig ny musikk i hus (les: heavy metal), en vegansk middag en gang i uka (vet du ikke hvordan dyrene behandles, mamma?) og ny viten om skyggesidene av sosiale media. Jeg sørger for å lytte aktivt når de forteller om sin hverdag med press og perfeksjonisme. For med økt forståelse kan jeg også kommunisere bedre.

I og med at jeg er over gjennomsnittet opptatt av å leve et liv med et meningsfylt innhold, prøver jeg å så små frø inn i mine tenåringsbarns liv. Om jeg lykkes er uvisst. Men jeg har likevel trua på at de, langt der inne et sted, noterer ned mine mammakloke råd og tar de til følge før eller seinere. For å snakke om indre styrke og verdier, er litt som å servere knekkebrød uten pålegg til noen som forventer en femlags sjokoladekake. Det blir vanskelig å skape engasjement…

Den viktigste erkjennelsen med å ha tenåringsbarn at det krever forståelse fra begge hold. Nøkkelen til god kommunikasjon ligger i det å prøve å forstå saken fra motpartens synsvinkel, i tillegg til å sette og respektere klare grenser. Samt våge å stole på.
Tidvis må jeg i kjelleren for å finne styrke og pågangsmot. Gleden blir desto større når jeg finner den!
Men størst er gleden over å ha fine ungdommer i hus. Og ha muligheten til å observere dem fra første rad.

 

Supervitaminer, 13,9 grader og livets bukkesprang

5 mar

temperaturDersom jeg hadde vært vitenskapsmann hadde jeg lagt alle ressurser i å finne opp et nytt supervitamin. Dette vitaminet skulle inneha superkrefter i forhold til å gi oss innsikt, kunnskap og styrke til å leve vårt liv på øverste hylle. Det skulle gi oss selvtillit og en helt naturlig stå på-vilje til kommende utfordringer av alle slag. De eneste bivirkningene skulle være positive tilleggseffekter. Som f. eks av vi fikk latterkrampe minst en gang daglig. Hvor digg hadde ikke det vært?

I påvente av et gjennombrudd prøver jeg å finne en erstatning som har noen av de samme effektene. Ting som gir meg en opptur i hverdagen. Mye av det er kjente fakta. Som å spise riktig, trene, sove tilstrekkelig, være takknemlig og ha en positiv holdning. Greit det, men er det ikke noe mer?

Ettersom jeg er i forskermodus er det greit å støtte seg på allerede publisert materiale. I boka «The Happiness Advantage» sies det at 20 minutter i friskluft ikke bare påvirker humøret vårt positivt, det gir oss også bedre tankeevne og forbedrer hukommelsen. En god grunn til å ta lunsjpausen ute der altså…

En studie av det mer morsomme slaget viser at lykkefølelsen er på maks ved en utetemperatur på 13.9 grader Celcius. Andre variable slik som fuktighet, solskinn og vind spiller ingen rolle. Den så jeg ikke komme! Kanskje den trønderske sommeren ikke er så dum likevel?

Tilbake til supervitaminet. Jeg er jordnær nok til å innse at kvikkfiksløsninger sjelden eller aldri er svaret. For livet kommer i stadige bukkesprang. Jeg har funnet mye av innholdet i min multi-lykkevitamin allerede. I tillegg til de mer grunnleggende ingrediensene nevnt ovenfor, består den av en god miks av naturopplevelser, tid nok med familie og venner, medmenneskelighet, omtanke, skriving, balanse og engasjement.

Når det er sagt er det fremdeles noe av innholdet jeg ikke kjenner til. Jeg jobber nemlig til enhver tid med å lære å leve livet. Jeg får stadig ny informasjon om hva som trengs i hvilke doseringer. Alt etter hvilken vei livet svinger, må jeg justere litt. For hvert år som går blir jeg litt flinkere til det. Akkurat det fryder jeg meg over!

Nå kan jeg i tillegg vente på våren. Før vi vet ordet av det har temperaturen steget til 13,9 grader.
Jeg gleder meg til å kjenne på effekten av det!

 

Make myself great again

12 feb

GandhiEn viss president, med holdninger og forslag til løsninger vi bare kan gråte av, kan gjøre hver og en av oss redd for hva fremtiden bringer. For meg er det fremdeles ufattelig at han i utgangspunktet kom i en slik posisjon. Så vil tiden vise hva dette betyr for meg og mitt liv. For mens «the Donald» tilsynelatende jobber for å gjøre Amerika «great again», er mitt forslag at vi tar det ned på individnivå. At vi lar hver og en av oss være presidenter i egne liv. Make myself great again liksom.

Kanskje påvirker han meg mer enn det jeg hadde regnet med. Jeg kjenner nemlig på en sterk motivasjon til å ta tak selv. Å være en person som utgjør en forskjell. For når han ikke står fram som et godt forbilde, får jeg gjøre det selv – tenker jeg. Man trenger ikke å være president for å ha en positiv effekt på andre heldigvis. Det er en god trøst i en tid hvor verdens hengsler knirker høyere enn jeg setter pris på.

Som relativt beskjeden har jeg vanskelig å se for meg at jeg kan bli en ny Mor Teresa. Et godt medmenneske sånn mer i det hverdagslige får holde. Vi kan alle starte med de som står oss nærmest – venner, kollegaer, familie. Og kanskje er det viktig å minne seg selv på at det ikke er antallet mennesker du påvirker som er det avgjørende? Nei – det er faktisk det at du bryr deg om noen. For nettopp disse kan det bety mye mer enn du tror. En dose hjertevarme kan nemlig gjøre stort utslag. Ingen handlinger er for små i denne settingen. Selv ikke om man tenker i verdensmålestokk.
Hvor mye kraft ligger det ikke i tanken på at alle kan gjøre litt?

Her er 5 ting du kan gjøre for å bidra til en bedre verden:

  1. Se og anerkjenn noen som trenger det. Møt nye mennesker med nysgjerrighet!
  2. Hev stemmen din innenfor et område som trenger fokus
  3. Med deg som frivillig for en god sak!
  4. Ha gode holdninger som påvirker de andre rundt deg på en positiv måte
  5. Bruk tid på det som er viktig for deg. Lev etter dine verdier!

Blir du med?

Den geniale søppelbøtta

15 nov

tanker-soppelbotteDet hender at det hoper seg opp i topplokket. Av bekymringer, begrensende tanker og idiotiske tilbakemeldinger fra meg selv til meg selv. Tanker som tar så stor plass at det blir for trangt til å tenke de gode tankene. Tanker som krever så mye energi at jeg går tom for drivstoff og varsellampene går i rødt. Finnes det egentlig noen kvikkfiks-løsning som kan hjelpe meg når disse ubudne gjestene har tatt seg til rette i hodet mitt? Jeg hadde så inderlig ønsket meg en!

Nå har det seg slik at jeg jammen lurer på om jeg har hatt et lite gjennombrudd i så måte. Jeg har nemlig installert en mental søppelbøtte i hodet mitt! Den er vedlikeholdsfri, slitesterk, bli aldri full og lukter ikke. Dyrt opplegg tenker du kanskje? Slett ikke. Min mentale søppelbøtte er GRATIS og det er kun fantasien som begrenser hvor luksuriøs, fargerik og smart den skal være. Du kan gjerne lage den i gull for min del – jeg garanterer at den er verdt det…

Bruksanvisningen for montering er superenkel. Det er bare å lukke øynene og se den for deg – søppelbøtta altså. Akkurat som et bilde du kan plassere rett innenfor pannebrasken. Og du kan sette bøtta akkurat der det passer deg. På en hylle, i et hull i bakken eller på en pidestall av marmor om du er av den mer ekstravagante sorten.

Hva velger jeg å kaste oppi? Tja – det kan være irritasjon over en bagatell, en bekymring som aldri blir noe av eller en negativ tankespiral som er i ferd med å gjøre meg svimmel. Jeg må innrømme at jeg faktisk også har slengt noen mennesker oppi. Meget mentalt rampete, men av og til nødvendig…

Sånn i utgangspunktet høres det kanskje litt banalt ut. Jeg tenker at det er prinsippet som er det geniale her. Det å faktisk bli seg selv bevisst på at disse tankene og bekymringene vil jeg ikke ha, og ha evne til å tenke at dette vil jeg endre på! Selv om det ikke alltid betyr at tankene blir borte for evig og alltid, skaper det et brudd i en negativ tankerekke.
Sånt sett er den mentale søppelbøtta ganske så genial.

Den kommer med mine varmeste anbefalinger!
 

Dette kan du gjøre når alt går rett vest!

16 okt

feilingDu kjenner kanskje følelsen når noe du har lagt mye arbeid i ikke gir det resultatet du forventet deg? Når det du hadde trodd skulle bli suksess ble alt annet enn det? Kanskje oppdraget du hadde jobbet så hardt for å få gikk fløyten? Eller at drømmejobben ble snappet rett foran nesen på deg? Og det etter at du hadde gjort tidenes beste intervju?
Shit ass… Fortvil ikke. Verdien av en skikkelig nedtur er nemlig sterkt undervurdert. Og sjelden er katastrofen så stor som du tror. Her er noen av mine beste tips som får deg over kneika.

Holdning trumfer feiltrinn. Det dreier seg mye om ha den rette holdningen. Å kunne riste av seg selvmedlidenhet og andre energisluk. Brette opp ermene og tenke – hva kan jeg gjøre nå? Snu «why me» til «try me». I sistnevnte ligger det en kampvilje og et neste mottrekk. Det er en mye mer aksjonsrettet måte å reagere på.

Begrens problemet. Vi er raske til å tenke at ALT går i dass. Det kan være greit å nyansere situasjonen. Å vite at selv om jeg feiler her har jeg lyktes på mange andre områder. Det er vel verdt å tenke på!

Dra ut lærdommen av det. Selv om nederlaget kan svi noen ganger er det mye lærdom i det. Faktisk er dette selve bonusen ved å feile. Bruk det for alt det er verdt!
Tar du deg tid til å gå inn og tenke grundig over hvorfor det gikk som det gikk, vil du få svar som kan hjelpe deg til å lykkes (eller feile mindre om det går an å si det slik…) neste gang!

Ha en plan B. Det er lurt å ha en plan B for de større prosjektene i livet. I en god planlegging ligger nemlig det at du kjenner dine svake punkter og vet hvilke områder som er spesielt utfordrende på din vei mot målet. Har du lagt en plan B, unngår du å falle lengst ned i den dypeste gjørma om det skulle gå skeis – og du beholder kontrollen og retningen mot målet. Ikke hold fokus på hva som kunne ha vært. Fokuser på hva du velger å gjøre herfra!

Fortsett å gå. Det beste du kan gjøre når du ikke får det resultatet du ønsker deg, er å gå videre. Ikke gi opp. Prøv igjen – nå med en strategi som er enda bedre fordi «feilingen» har gitt deg ny innsikt. Alt for mange tar til takke med ett forsøk.
Og er utfordringen du står ovenfor kjempestor, deler du den opp i små «biter». Start med de små tingene. Det er nemlig superkrefter i bittesmå steg dersom de leder deg i riktig retning!

På ett eller annet vis kommer det til å gå bra til slutt. Livet vil gå videre og kanskje vil du til og med ha glemt det som gikk galt om en tid. Jeg tenker slik at jeg ikke kan feile – jeg kan bare lære. Og skulle du trenge hjelp til å komme over kneika – ja da er det fint å kunne spørre noen du stoler på om hjelp.
Utover det vil jeg anbefale deg å gripe nye sjanser med begge hender. Hvem vet? Kanskje lykkes du neste gang?

Raushet er gull!

20 sep

whoamiJeg har sommerfugler i magen. Det er fordi jeg står foran en lansering av noe jeg har tenkt på, og jobbet med, lenge. Nå – når dagen endelig har kommet er jeg mest av alt kvalm. Det er rart egentlig. Da jeg satte ned dette som ett av de store målene for 2016 en gang i romjula i fjor, var det en god idé som ga meg stor inspirasjon. Nå er jeg usikker. Mål er ofte rare på den måten. Men jeg vet at det er kvalmen som snakker altså. For langt der inne kan jeg fremdeles kjenne på en gryende forventning og en sitring som sitter godt inne i ryggmargen. Takk og pris for det!

Jeg har alltid ment at gode råd og tips med fordel kan deles med andre. Raushet er gull tenker jeg. Som dere kan lese i tekstfeltet her til høyre på siden, har jeg et ønske om å bidra til at flere trives med seg selv. Det kan synes som en stor oppgave i dagens kyniske rosablogg-verden. Men jeg har trua.
Trua på at vi alle sammen en dag vil gå med rak rygg og fremheve at vi er glade for å være den vi er. At jeg med mine svakheter og utfordringer likevel er en helt fantastisk utgave av meg selv.

Tilbake til kvalmen og sommerfuglene. Jeg har kastet meg på den nye trenden med å lage gratiskurs på nett. Og jeg har slettes ikke laget det alene. Jeg tok meg med ideen til noen av de flinkeste folka jeg kjenner. De jobber i Engasjert Byrå og heter Marianne, Kolbjørn, Catharina og Mona. Sammen har vi tenkt, diskutert, planlagt og workshoppet. Jeg er så glad for at vi gjør dette sammen!

Resultatet er kurset «Kunsten å markedsføre seg selv» og handler om mye mer enn det. Her vil du lære mer om å finne din egen kjerne, sette gode mål, kommunikasjon, nettverksbygging, bruk av sosiale medier og jobbsøking.

Kurset passer for deg som ønsker å bli en tydeligere utgave av deg selv. Det passer også for deg som er på jobbsøk, i en omstillingsprosess eller ønsker å bli bedre på å gå etter egne mål og drømmer. Kort og godt deg som ønsker å leve et liv nærmere deg selv! Og kanskje passer det akkurat for deg? Jeg håper det.
Det hadde vært så kult å ha deg med!

Påmeldingen til gratiskurset er åpnet og du er hjertelig velkommen inn.
Du finner den her!

Kjenner du andre som kan ha nytte av dette kurset, er jeg glad om du kan tipse videre.

 

PS. Jeg blir superglad og takknemlig om du deler dette blogginnlegget 🙂
Takk!

Kunsten å vinne dagen

24 okt

Happy And Sad Smileys Showing EmotionsDamen bak meg i køen trekker det dypeste sukket jeg har hørt på lenge. Det er nesten slik at jeg blir med inn i dragsuget. «Bare jeg kommer meg igjennom denne dagen.» Setningen er kort og konsis, og leveres til en bekjent i den samme køen. Man trenger ikke å være utdannet innen psykologi for å føle på oppgittheten. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for damens utsagn og det kan hende at hun sto i særdeles vanskelige tider. Likevel hørtes det ut som ett sukk av den litt mer vanlige sorten. Når hverdagen og dens rutiner tar en liksom…

Livet er ikke alltid en lek. Og det finnes mange dager som ikke har en eneste festtale knyttet til seg. Så hvordan går det an at enkelte griper dagen med et smil mens andre ser på den som et slit? Det ligger i holdningen og tankegangen folkens. Og den gode nyheten er at det går an å gjøre noe med det.

Vit at det du tenker idet du våkner opp har en stor effekt på hvordan dagen din blir. Hvordan vi selv velger å starte dagen er en effektiv måte å påvirke egen hverdag på. Å kjenne på positive følelser og ha forventninger til dagen er en god start. I motsatt ende ligger det å våkne med ett «huff», samt strø på med alle mulige engstelser for hva dagen kan bringe. Ikke la engstelse for de små tingene velte lasset. Spør deg selv hva det betyr i den hele og store sammenhengen. Vil det ha betydningen om ett år, om 10 år? Sannsynligvis ikke. La det gå. Finn heller noe du kan glede deg over.

Om du ikke helt vet hvor du skal starte, kan du gjøre denne øvelsen:
Ta utgangspunkt i hvordan hverdagen din er pr i dag. Hvordan bruker du tiden din? Hva gleder du deg over? Hva irriterer deg? Hva skulle du gjerne ha gjort mer av og hva ville du valgt bort? Ta så øvelsen et skritt videre. Hvordan er den hverdagen du lengter etter? Hva fyller du disse dagene med? Hva gjør du nå og hva bruker du energien på? Hva gjør du annerledes?
Når du sammenligner hverdagen du har med hverdagen du ønsker deg, finner du aksjonene du må GJØRE. Det er enkelt, men krever likevel en innsats (slik det er for de fleste endringer)…

Jeg er en planlegger. Det får jeg mye igjen for. Og jeg planlegger for gode dager! Jeg kjenner mine svake «hverdags-punkter». At mandag morgen ikke alltid er de enkleste, at det er mye som skjer på onsdager osv. Derfor legger jeg inn en liten hverdagsglede slik at jeg får noe å se fram imot. Og tro meg at det er de små tingene som gjør utslaget. Tente lys på frokostbordet, grove vafler på en helt vanlig torsdags morgen, en ny episode på Netflix, innkjøp av en bok eller et ukeblad – ett eller annet jeg gleder meg til. Ofte dreier det seg ikke om å kjøpe noe, men mer å investere tid i noe jeg liker å holde på med eller mennesker jeg ønsker å være sammen med.

En ting står klart for meg. Det er mer fornuftig å være glad for det man faktisk har enn å være skuffet over det som man kunne ha hatt. Jeg har svært mye å glede meg over i mitt liv. Samme hvordan jeg snur og vender på det tenker jeg at det er et godt utgangspunkt for gode hverdager!
Du bestemmer selv hvordan dagen din skal bli. Det er både morsomt og litt skummelt å tenke på. Så hva vil du endre på?