Raushet er gull!

20 sep

whoamiJeg har sommerfugler i magen. Det er fordi jeg står foran en lansering av noe jeg har tenkt på, og jobbet med, lenge. Nå – når dagen endelig har kommet er jeg mest av alt kvalm. Det er rart egentlig. Da jeg satte ned dette som ett av de store målene for 2016 en gang i romjula i fjor, var det en god idé som ga meg stor inspirasjon. Nå er jeg usikker. Mål er ofte rare på den måten. Men jeg vet at det er kvalmen som snakker altså. For langt der inne kan jeg fremdeles kjenne på en gryende forventning og en sitring som sitter godt inne i ryggmargen. Takk og pris for det!

Jeg har alltid ment at gode råd og tips med fordel kan deles med andre. Raushet er gull tenker jeg. Som dere kan lese i tekstfeltet her til høyre på siden, har jeg et ønske om å bidra til at flere trives med seg selv. Det kan synes som en stor oppgave i dagens kyniske rosablogg-verden. Men jeg har trua.
Trua på at vi alle sammen en dag vil gå med rak rygg og fremheve at vi er glade for å være den vi er. At jeg med mine svakheter og utfordringer likevel er en helt fantastisk utgave av meg selv.

Tilbake til kvalmen og sommerfuglene. Jeg har kastet meg på den nye trenden med å lage gratiskurs på nett. Og jeg har slettes ikke laget det alene. Jeg tok meg med ideen til noen av de flinkeste folka jeg kjenner. De jobber i Engasjert Byrå og heter Marianne, Kolbjørn, Catharina og Mona. Sammen har vi tenkt, diskutert, planlagt og workshoppet. Jeg er så glad for at vi gjør dette sammen!

Resultatet er kurset «Kunsten å markedsføre seg selv» og handler om mye mer enn det. Her vil du lære mer om å finne din egen kjerne, sette gode mål, kommunikasjon, nettverksbygging, bruk av sosiale medier og jobbsøking.

Kurset passer for deg som ønsker å bli en tydeligere utgave av deg selv. Det passer også for deg som er på jobbsøk, i en omstillingsprosess eller ønsker å bli bedre på å gå etter egne mål og drømmer. Kort og godt deg som ønsker å leve et liv nærmere deg selv! Og kanskje passer det akkurat for deg? Jeg håper det.
Det hadde vært så kult å ha deg med!

Påmeldingen til gratiskurset er åpnet og du er hjertelig velkommen inn.
Du finner den her!

Kjenner du andre som kan ha nytte av dette kurset, er jeg glad om du kan tipse videre.

 

PS. Jeg blir superglad og takknemlig om du deler dette blogginnlegget 🙂
Takk!

Å bli kjent med noen på innsiden

18 sep

DSC01111Han er rak i ryggen når han forteller sin historie fra podiet. Bare når han skal fortelle om pappa må han ta noen sekunders pause og la blikket hvile litt på et ubestemt sted på golvet. Enkelte tema blir aldri lett å snakke om. Som om når man forteller om de man måtte reise bort fra.
– Jeg vil ikke presenteres som en flyktning eller som en muslim, sier han med gjenopprettet fast stemme. Jeg er et menneske og jeg vil at du skal bli kjent med meg slik som jeg er på innsiden.

Jeg har kjent på min egen skyldfølelse før. Første gangen jeg opplevde det var under et opphold i Sierra Leone. Jeg sto ansikt til ansikt med mine afrikanske søstre. Du vet de som med stor sannsynlighet enten mister ett eller flere barn, eller dør selv under fødsel. Der og da ble det problematisk for meg å representere den verden jeg kom fra. Jeg rett ut skjemtes. Å komme fra et sted hvor vi klager når vi ikke får enerom på sykehus, ble latterlig sammenlignet med kampen om liv og død som disse menneskene står i.

Etter dette har jeg tenkt mye på hvem jeg vil være og hvilket ansvar vi i honningkrukka har ovenfor resten av verden. Hva kan vi bidra med? Og mer spesifikt – hva kan JEG bidra med? Ja jeg har tenkt andre tanker også. At flyktningene på en ubehagelig måte skal rokke ved min velferd. At jeg må gi fra meg noe. Ofre noe som jeg ikke er villig til å ofre. At de kommer for tett inn på meg med sine tradisjoner. At de snakker for høyt.

Men selv om jeg av og til tenker slik, er det trangen til å gjøre noe som tar størst plass. For faktisk er det slik at det å vise hjertevarme, respekt og forståelse er noe av det fineste et menneske kan gjøre. Det koster ikke noe og vi kan alle sammen gjøre det. Det er verdier av ypperste sort.
Er det noe disse flyktningene representerer er det troen på de gode verdiene. De utsetter seg selv og sin familie for dødsfeller fordi de har et håp. Et håp om å leve i fred og frihet. Et sted hvor de kan leve, jobbe, være trygge og leve ut sine drømmer. De kjemper for sine barn som drømmer om å bli fotballstjerner og popstjerner. Ikke ulikt våre barn. Så er vi da også mer like enn ulike.

Om noen år vil den store flyktningkatastrofen bli omtalt i historiebøkene. Våre barn og barnebarn vil spørre oss hva vi gjorde når de kom til Norge. Så hva jeg gjør her og nå, vil være med på å vise mine etterkommere hvem jeg er. Den muligheten har jeg lyst til å benytte meg av.

Så når mine barnebarn om noen år spør meg hva jeg gjorde, har jeg planer om å svare følgende:
Jeg åpnet hjertet mitt for flyktningene som kom hit. Jeg møtte de med nysgjerrighet og åpenhet. Jeg smilte, var vennlig og hjalp dem med det de hadde behov for hjelp til. Jeg ga bort klær og annet nødvendig utstyr.
At jeg lærte dem å kjenne som gode mennesker. At de ble mine venner.

Siden vil jeg også fortelle dem at gleden var på min side. For det å hjelpe gjør noe med oss. Og kanskje har vi godt av det. Gi litt slipp på vår egen luksustilværelse og la det ukjente få slippe til. Det kan jo tross alt være vi som er på flukt neste gang!

Vi skal alle forlate denne jorda med ett ettermæle.
Hvordan ønsker du at ditt skal være?

Høst med nye utfordringer!

13 sep

DSC02323Det har vært en merkelig sommer på ett vis. Dette var året da sommer ble høst og høsten ble sommer. Med fjorårets supersommer frisk i minne, hadde mange av oss høye forventninger – meg selv inkludert. De ble ikke innfridd før sommeren så og si var over. De siste ukene har vært helt fantasiske og jeg kjenner at det gjør utrolig godt både for kropp og sjel.

Ser jeg forbi vær og vind, og det faktum at fleecejakka aldri var langt unna, har sommerferien vært fin. Tradisjonen tro har jeg vært klokkeløs og uten en lang to do-liste. Gjort ting når det falt meg inn og ikke etter et stramt tidsskjema. Det ble litt mer strikking enn jeg hadde planlagt, men det reflekterer også været til en viss grad… (Et utvalg bilder fra sommeren sees nedenfor)
Uansett – jeg stiller med fornyet energi og er klar for høsten!

Nå ser jeg fram mot en natur som ikler seg de vakre høstfargene. Gå tur i kald og klar luft mens fårikål-gryta putrer hjemme. Når jeg tenker meg om er høsten egentlig ganske OK. Og skulle høststormene sette inn for fullt – ja da er det bare å finne fram pleddet, tenne bøttevis med telys og kroe seg sammen med en god bok foran peisen mens veden knitrer. Det er heller ikke å forakte!

Som mange av dere vet drømmer jeg stadig om å skrive for en større forsamling. Nå har det åpnet seg en mulighet som gjør at det kiler litt ekstra i magen. I disse dager har jeg nemlig inngått et samarbeid med ett av de store ukebladene om å skrive for dem. Jeg kjenner at jeg gruegleder meg. Gleder meg fordi jeg når flere med budskap som jeg synes er viktig. Gruer meg fordi jeg er redd for at jeg ikke skriver godt nok …
Tradisjonell «kvinnetankegang» der altså 🙂

Jeg er spent og ydmyk for oppgaven og ser fram mot en knakende god høst med nye utfordringer.
Hva skal du gjøre i høst?