Summertime!

25 jun

Som vanlig har jeg store forventninger til sommeren. Det er mye uforløst som skal forløses på få uker. Det er skummelt i seg selv, men sommeren svikter sjelden så lenge man evner å fylle den med aktiviteter som gir energi og mening. Da får det bli som det blir med været…

Med den kalde våren som har vært her i Trøndelag kan det bare gå oppover. Leggene er fremdeles like hvite og blomstene kommer liksom ikke helt i gang. Uansett – jeg har tro på at det ordner seg i år også.

Som tidligere år har jeg laget meg en sommerlig «to do»-liste av det hyggelige slaget. Her er noe av det jeg kommer til å prioritere denne sommeren:

  1. Tur til toppen av Rødøyløva. Det kiler i magen når jeg tenker på denne! Rødøy ligger på Helgelandskysten, verdens vakreste kyst! Turen er visstnok ikke så lang, men tar igjen i spektakulær utsikt mot Lofotveggen når man kommer til topps. For en som ikke er så glad i høyder, kan det bli luftig nok…
  2. Hoppe fra flytebrygga. Ikke så veldig hårete mål, tenker du kanskje? OK. Jeg er ikke noe utpreget «vannmenneske». I fjor hadde jeg som mål å bade mye. Nå tenker jeg at jeg vil hoppe fra flytebrygga. Det kommer til å koste litt! Jeg er nemlig ikke på mitt sterkeste med hodet under vann…
    Det eneste jeg kan love er at det IKKE kommer bilder fra den seansen 🙂
  3. Teste ut viltkameraet jeg kjøpte meg tidligere i år. Det er så spennende! I påska festet jeg det på fuglebrettet med morsomt resultat (se under). Jeg håper å fange bilder av dyr denne gangen. Lurer på hva som fanges i linsa i lyse nord-norske sommernetter?
  4. Jeg må alltid ha ett eller annet kreativt prosjekt når jeg er på hytta. I år skal jeg lage min egen solfanger! Om du ikke vet hva en solfanger er, kan du se noen bilder nedenfor (bilder fra Pinterest). Det kan beskrives som en uro som fanger opp sollyset på en eller annen måte. Her er det stor sjanse for å bruke opp gamle glassperler og alt mulig annet som kan skinne… Så er det bare å håpe på at sola spiller på lag.
  5. Miljøtiltak! I og med at havene våre er i ferd med å ødelegges av plast, ønsker jeg å ta et skikkelig tak langs vår nærmeste strandlinje. Rett og slett finne fram plastsekker og rydde opp. Jeg føler at noe må gjøres og jeg vil bidra der jeg kan!
    Kanskje ikke så lystbetont, men det føles viktig å gjøre det.

Utover dette skal jeg holde meg til mine faste prinsipper om en klokkeløs sommer. Det ligger en stor frihetsfølelse i det. Jeg trener meg også på å ikke gjøre noe annet enn å bare nyte sommeren. Men jeg skal ha fokus på å bevege meg hver dag, enten det er i form av svømming, gåturer eller hagearbeid. Det er så deilig å ha litt ekstra trening i kroppen før høststormene setter inn og dørstokkmila virkelig blir en utfordring.

Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på sommeren.
Hva skal du prioritere i år?
Jeg ønsker deg en riktig god sommer!

Dette gjør deg ustoppelig!

23 apr

Never-ever-ever-give-up«Jeg hadde ikke forventet at det skulle ta så mye tid og energi!».
Damen jeg snakker med sitter tungt ned i stolen og ser på et punkt midt i rommet et sted. Jeg ser at oppgittheten hennes har satt seg i hele kroppen. Hodet er ikke lenger innstilt på suksess. Den indre stemmen har overtatt kommandoen. Den som tidligere heiet på henne har blitt erstattet av en gnagende pipestemme som sier at dette ALDRI kommer til å gå bra.
Målet som i utgangspunktet virket så forlokkende, har tapt noe av sin magnetisme. Nå er det mer som et falmet bilde på det som kunne ha vært.

Det er ikke noe problem å kjenne seg igjen. Er det noe vi mennesker er flinke til, så er det å gå hardt ut for deretter sakte men sikkert krabbe tilbake til det som var. Mange av oss utsetter. Det var ikke riktig tidspunkt…
Noen bare gir opp og prøver ikke mer. Andre kan oppleve at de ikke hadde så sterk eierskap til målet likevel. Men så har vi en liten gruppe mennesker som «bare» gjør det.
Hvordan får de det til?

Trolig kan de kunsten å gjøre seg ustoppelig. Som i betydning «jeg gir meg aldri».
For det er her det glipper for de fleste av oss. Hverdager, stress og tusen andre gjøremål kommer imellom. Fokuset glipper og lysten avtar.

Det mest grunnleggende er å sette mål som er av betydning for deg. Mål som skaper en innvendig glede og spenning som overgår alle tilbakeslag, all energi og tidsbruk. Mål som er satt så høyt at du tidvis blir litt småkvalm bare av å tenke på det. Deretter er det en evig planleggingsgreie. Sette delmål og bestemme innen når de skal nås.

Hva mer skal til?

Jeg tenker at det dreier seg om å starte før du egentlig er klar. De fleste har en tendens til å vente på det riktige tidspunktet. Vit at det optimale tidspunkt sjelden (les: aldri) kommer. Start med det utgangspunktet du har. De som er ustoppelige starter før de har alle svarene på blokka. De benytter enhver anledning til å ta et skritt nærmere målet sitt. Dag etter dag. Uke etter uke. År etter år.

De ustoppelige sammenligner seg ikke med andre. De kan la seg inspirere av andre, men de sammenligner seg kun med seg selv. På den måten kan andre gjøre akkurat som de vil, mens de selv holder fokus på den indre drivkraften.

De ustoppelige er kloke nok til å se lærdommen i det å «feile». De klandrer ikke seg selv, snakker ikke seg selv ned eller vurderer å gi opp. Tvert i mot ser de verdien i denne nye kunnskapen. Hva lærte jeg av dette? Hvordan kan jeg ta med meg dette videre? De ustoppelig er i konstant læringsmodus.

Dessuten kjenner de verdien av mental trening.
De vet at dit tankene går, følger kroppen etter… Tenk litt på det 🙂

 

 

Den geniale søppelbøtta

15 nov

tanker-soppelbotteDet hender at det hoper seg opp i topplokket. Av bekymringer, begrensende tanker og idiotiske tilbakemeldinger fra meg selv til meg selv. Tanker som tar så stor plass at det blir for trangt til å tenke de gode tankene. Tanker som krever så mye energi at jeg går tom for drivstoff og varsellampene går i rødt. Finnes det egentlig noen kvikkfiks-løsning som kan hjelpe meg når disse ubudne gjestene har tatt seg til rette i hodet mitt? Jeg hadde så inderlig ønsket meg en!

Nå har det seg slik at jeg jammen lurer på om jeg har hatt et lite gjennombrudd i så måte. Jeg har nemlig installert en mental søppelbøtte i hodet mitt! Den er vedlikeholdsfri, slitesterk, bli aldri full og lukter ikke. Dyrt opplegg tenker du kanskje? Slett ikke. Min mentale søppelbøtte er GRATIS og det er kun fantasien som begrenser hvor luksuriøs, fargerik og smart den skal være. Du kan gjerne lage den i gull for min del – jeg garanterer at den er verdt det…

Bruksanvisningen for montering er superenkel. Det er bare å lukke øynene og se den for deg – søppelbøtta altså. Akkurat som et bilde du kan plassere rett innenfor pannebrasken. Og du kan sette bøtta akkurat der det passer deg. På en hylle, i et hull i bakken eller på en pidestall av marmor om du er av den mer ekstravagante sorten.

Hva velger jeg å kaste oppi? Tja – det kan være irritasjon over en bagatell, en bekymring som aldri blir noe av eller en negativ tankespiral som er i ferd med å gjøre meg svimmel. Jeg må innrømme at jeg faktisk også har slengt noen mennesker oppi. Meget mentalt rampete, men av og til nødvendig…

Sånn i utgangspunktet høres det kanskje litt banalt ut. Jeg tenker at det er prinsippet som er det geniale her. Det å faktisk bli seg selv bevisst på at disse tankene og bekymringene vil jeg ikke ha, og ha evne til å tenke at dette vil jeg endre på! Selv om det ikke alltid betyr at tankene blir borte for evig og alltid, skaper det et brudd i en negativ tankerekke.
Sånt sett er den mentale søppelbøtta ganske så genial.

Den kommer med mine varmeste anbefalinger!
 

De tre P-ene som redder deg fra julestresset!

22 nov

keep-calm -julHar du høy puls allerede før du går inn i adventstida? Blir du svimmel med tanke på alt som skal ryddes, vaskes, bakes, lages, kjøpes og pakkes? Kjenner du på en begynnende tvil over om du rekker alt?
Hva med å gjøre noe annerledes denne gangen? Stresse ned og nyte at det faktisk er jul! Det kan la seg gjøre dersom du tar noen forhåndsregler.

Her er tre P-er som kan hjelpe deg!

Planlegg
Å planlegge for førjulstiden er en god start på en stress-fri jul. Denne planleggingen innebærer at du skaffer deg en oversikt over det som faktisk skal gjøres. Start med å lage deg en liste over gjøremål og fordel disse på de tidspunktene hvor du kan utføre dem. Vær realistisk! Skriv det inn i kalenderen din eller heng det opp på en plass hvor det er godt synlig.
Det er viktig at du er trofast mot det som du har planlagt og ikke skyver det foran deg. Havner du på utsettelseskjøret, går du lett i stress-fella når det nærmer seg jul…

Prioriter
Blir to-do lista lenger enn et vondt år? Da er det lurt å senke kravene for hva du tenker at du skal gjøre før jula ringes inn. Ved å holde fokus på de tingene som betyr mest for deg, kan du også skape bedre rom for disse. Da gjør det kanskje ikke så mye at noe annet velges bort?
Det kan være en utfordring at julen innehar så mange tradisjoner. Tradisjoner skal jo, i utgangspunktet, ikke endres på. Men som alt annet er det også i julen av og til tid for noen forandringer. Og kanskje blir det til det bedre?

Pust
Skal du svi av mye mer energi i en periode er det er fordel å huske og lade underveis. Hvordan du velger å gjøre dette er opp til deg. Gjør det som du vet fungerer. Det viktigste er at du prioriterer din egen lading like høyt som de andre tingene du skal gjøre.
Jeg har en egen ladeplass like ved der jeg bor. Her finner jeg både ro og fred, lukten av sjø og følelsen av fast grunn under beina. Noen minutter med fullstendig nærhet til natur, noen dype «magadrag» i tillegg til gode tanker, gjør underverker.
Dette stedet kommer til å spille en viktig rolle i min oppladning til en deilig og familievennlig jul!

Hva gjør du for å unngå og gå i julestress-fella i år?

 

IMG_3338

Mitt ladested

Shoot for the moon?

2 okt

4.0M DigitalCAMPå dager hvor mye virker meningløst har jeg tenkt at avstanden mellom en person med et hårete mål og en idiot, er kortere enn jeg hadde trodd. Forklaringen til dette er som følger: hva om målet er satt så høyt at det er uoppnåelig? Hvem er man da? Han/hun som jaget noe i hele sitt liv til fånyttes? Tidvis tenker jeg en del på dette. Fordi mitt eget mål er hårete og kan virke uoppnåelig.
Og fordi jeg er ikke typen som liker å kaste bort tiden 🙂

Kanskje er det nettopp det som er feilen. At vi (i alle fall jeg) i dagens hastige samfunn er opptatt av at ting skal være ”checked”. Been there, done that.
For hårete mål har en evne til å ta lang tid og kreve mye energi. Med mindre du har usannsynlig flaks eller et overmenneske av ett eller annet slag.
Et kjent ordspråk sier ”Shoot for the moon. Even if you miss you will land amoung the stars.” Er det der jeg er nå? Blant stjernene liksom?

Etter å ha mottatt enda et avslag på utgivelse av bok måtte jeg ta en runde med meg selv. Er jeg virkelig blant stjernene og hvordan ser de i så fall ut?
Et viktig spørsmål er – hva er det jeg har oppnådd på min vei mot målet – om noe? Hvilke framskritt har jeg gjort underveis? Er jeg på rett vei?

Jeg bruker mye mer tid på å skrive og jeg skriver mer variert enn før. Jeg driver en blogg og har fått publisert flere artikler i webmagasiner. Jeg har deltatt i barnebokkonkurranse og fått god omtale. Faktisk når jeg tenker på det slik –  er det mange ting å glede seg over. Og det gjør godt å se det på den måten! Det er nødvendig også kjenner jeg.
Fra å holde mine skriverier i skuffen, har jeg tatt sjansen på å vise de fram. Det er kanskje den største personlige seieren av alle.

Når jeg ser det slik, tenker jeg at jeg uansett har oppnådd endel. Så selv om jeg kanskje ikke føler meg omgitt av stjerner, er jeg mer fornøyd med status quo i dag enn jeg var for bare 2-3 år tilbake. Alt dette er det lett å miste av syne når målet henger høyt og delmål ikke blir feiret tilstrekkelig.

Og skulle det bli slik at jeg ikke lykkes, så ligger det også en god del glede i å vite at jeg i alle fall har prøvd. Det er da også noe å ta med seg?

Smittsomt som f….

27 jan

entusiasmeJeg sitter på café. På nabobordet sitter det flere kvinner som snakker sammen. Bakgrunnsstøyen gjør sitt til at jeg ikke hører hva de snakker om, det spiller heller ingen rolle. En av kvinnene fanger min interesse. Øynene hennes lyser og hun gestikulerer ivrig med hendene. Kroppsspråket hennes er sterkt og virker til å understreke viktigheten i det hun sier. De andre kvinnene virker avslappet og lyttende, og jeg noterer meg at de etter hvert blir mer og mer framoverlent. Som om budskapet til den gestikulerende damen smitter over litt etter litt. Kryper over bordet og angriper centimeter for centimeter. Som en magnet av ett eller annet slag. Jeg smiler for meg selv. Jeg er vitne til et stykke ren og skjær entusiasme. Damen med de lysende øynene er engasjert til fingerspissene. Det skal ikke undervurderes. De andre kvinnene rundt bordet har ikke en sjanse 🙂

Jeg har lurt på hva det er med engasjement som er så smittende? Hvorfor er det så lett å la seg fascinere? Kanskje hovedgrunnen er at det som oftest dreier seg om en sak i stedet for egen person? At eget ego ikke spiller noen som helst rolle? Det faktum at noen fraktisk tror fullt og helt på noe, brenner for noe? Trolig er det en kombinasjon av alt dette som gjør entusiasme (eller engasjement for den saks skyld) så uimotståelig. Når det hele toppes med en god dose med energi, ja da blir det schwung over det. For energien hos en engasjert person er lett å kjenne på og bli fascinert av!

Entusiasme spiller en vesentlig rolle på veien mot å nå mål. Noen hevder at det som skiller personer som har suksess fra de som ikke har det – nettopp er tilstedeværelse av entusiasme. En person sa engang at ”ingenting stort oppnås uten entusiasme”. Det er mye sant i det. Entusiasme kan sees på som drivstoffet som trengs for å oppnå noe viktig. Den ”hemmelige” ingrediensen som skiller klinten fra hveten. Bålet som brenner og som får den som feiler til å reise seg opp igjen og gå videre. Uanfektet.

Sist men ikke minst er det en nær sammenheng mellom entusiasme og pasjon. Det å brenne for noe. En tilstand som jeg tror at de fleste lengter etter. Synd at det ikke kommer av seg selv 🙂
Neida – entusiasme må jobbes for. Vi er selv ansvarlige for å finne det tema som fenger oss. Som oftest krever det en real dose tankegang. Når du finner et tema som interesserer deg må du skaffe deg kunnskap. Det er avgjørende at du tror på dette fullt og helt. Deretter må du ha et publikum å fortelle det til! Så kan du la det stå til. Fortell om det du tror på og la deg fange i engasjementets varme univers. Det er en god plass å være!

Hva engasjerer deg mest?

 

Knowledge is power, but enthusiasm pulls the switch. 

-Ivern Ball

 

Forventningens gleder

22 nov

Det er forventning i luften hjemme hos oss. Som en del av en familie der 100% av damene er særdeles ”julete”, er det mye å glede seg til på denne tiden av året. Da den første reklamen med ”julebudskap” kom på TV nylig, hørte jeg jubelrop på stua. ”Nå mamma – nå har julereklamen kommet!”. Jeg fryder meg med barnas juleiver. Glad for at de lar seg begeistre fremdeles. Førjulsmagi er noe helt spesielt  – hvert eneste år. I alle fall for dem som bryr seg om slikt 🙂

Oppe på bokhylla ligger en annen til årsak til at forventningen sus er ekstra høy denne høsten/vinteren. Vi skal nemlig på Lady Gaga sin konsert i Oslo om kort tid.  Det kommer til å bli en stor opplevelse for min 11-åring (og for meg :-)). Musikken hennes er av det enkle slaget, men av en eller annen grunn kan jeg refrenget på ganske mange av hennes sanger. Det har ikke vært til å unngå. Har du først hørt en sang av henne sitter den fast i hjernebarken.  Sånn er det bare!
For en 11-åring er det sikkert ikke coolt å ha med seg en syngende mor på konsert, så jeg har tenkt å legge bånd på meg selv. I alle fall utenpå 🙂

Når vi først er på konsert i Oslo skal vi se oss litt omkring. På spørsmål om hva min datter ønsker å se, var svaret noe uventet. Jeg kunne gjettet meg til slottet, sinnataggen eller salongen til Jan Thomas. Men nei. Svaret kom kontant – jeg vil se regjeringskvartalet. Slik svarer et barn etter 22.juli 2011.

Det er godt å glede seg til noe. Det legger et slags forelskelsens slør over selv hverdagslige gjøremål. Vi snakker mye om det som ligger foran oss, og kjenner at det er med på å gi ekstra energi. Det er deilig!

Av den grunn har jeg kommet til at det både er viktig og godt å ha noe å glede seg til. Like viktig som det er å kunne glede seg over småting i hverdagen. Vi bestemmer jo egentlig selv hvor høyt denne ”gledeslisten” skal ligge.