Dette gjør deg ustoppelig!

23 apr

Never-ever-ever-give-up«Jeg hadde ikke forventet at det skulle ta så mye tid og energi!».
Damen jeg snakker med sitter tungt ned i stolen og ser på et punkt midt i rommet et sted. Jeg ser at oppgittheten hennes har satt seg i hele kroppen. Hodet er ikke lenger innstilt på suksess. Den indre stemmen har overtatt kommandoen. Den som tidligere heiet på henne har blitt erstattet av en gnagende pipestemme som sier at dette ALDRI kommer til å gå bra.
Målet som i utgangspunktet virket så forlokkende, har tapt noe av sin magnetisme. Nå er det mer som et falmet bilde på det som kunne ha vært.

Det er ikke noe problem å kjenne seg igjen. Er det noe vi mennesker er flinke til, så er det å gå hardt ut for deretter sakte men sikkert krabbe tilbake til det som var. Mange av oss utsetter. Det var ikke riktig tidspunkt…
Noen bare gir opp og prøver ikke mer. Andre kan oppleve at de ikke hadde så sterk eierskap til målet likevel. Men så har vi en liten gruppe mennesker som «bare» gjør det.
Hvordan får de det til?

Trolig kan de kunsten å gjøre seg ustoppelig. Som i betydning «jeg gir meg aldri».
For det er her det glipper for de fleste av oss. Hverdager, stress og tusen andre gjøremål kommer imellom. Fokuset glipper og lysten avtar.

Det mest grunnleggende er å sette mål som er av betydning for deg. Mål som skaper en innvendig glede og spenning som overgår alle tilbakeslag, all energi og tidsbruk. Mål som er satt så høyt at du tidvis blir litt småkvalm bare av å tenke på det. Deretter er det en evig planleggingsgreie. Sette delmål og bestemme innen når de skal nås.

Hva mer skal til?

Jeg tenker at det dreier seg om å starte før du egentlig er klar. De fleste har en tendens til å vente på det riktige tidspunktet. Vit at det optimale tidspunkt sjelden (les: aldri) kommer. Start med det utgangspunktet du har. De som er ustoppelige starter før de har alle svarene på blokka. De benytter enhver anledning til å ta et skritt nærmere målet sitt. Dag etter dag. Uke etter uke. År etter år.

De ustoppelige sammenligner seg ikke med andre. De kan la seg inspirere av andre, men de sammenligner seg kun med seg selv. På den måten kan andre gjøre akkurat som de vil, mens de selv holder fokus på den indre drivkraften.

De ustoppelige er kloke nok til å se lærdommen i det å «feile». De klandrer ikke seg selv, snakker ikke seg selv ned eller vurderer å gi opp. Tvert i mot ser de verdien i denne nye kunnskapen. Hva lærte jeg av dette? Hvordan kan jeg ta med meg dette videre? De ustoppelig er i konstant læringsmodus.

Dessuten kjenner de verdien av mental trening.
De vet at dit tankene går, følger kroppen etter… Tenk litt på det 🙂

 

 

Krasjlanding

24 sep

BalanceDet er lett å la seg stresse av alt fokuset om å sprenge sine egne grenser. ”Følg dine drømmer og lev lykkelig” – en oppfordring som ofte kan leses i den kulørte ukepresse. Å kjenne på en slags forpliktelse til å konstant være ut av komfortsonen og gripe alle muligheter med begge hender. Jeg innrømmer at jeg tidvis blir sliten av det. Det er som å gå rundt med maxpuls over lang tid. I alle fall kan det føles slik enkelte ganger.

Har jeg riktig fokus til enhver tid? Og lever jeg livet mitt til fulle? Jeg stiller mange av de samme spørsmålene til meg selv. Er jeg nok tilstede? Nyter jeg alle mulige hverdagsøyeblikk? Koser jeg med nok med #denfølelsen?

For selv om opphold utenfor komfortsonen gir meg seiersfølelse og selvtillit, har jeg også et behov for å kjenne på det motsatte uten at det blir feil. At jeg er her, at jeg ikke trenger å hige etter noe som helst – og at det kjennes bra og riktig akkurat nå.

Takke meg til et hjørne i sofaen hvor jeg kan krasjlande og forbli i mental fosterstilling en stund. Og kanskje er disse stundene like viktig som det å sprenge sitt eget potensiale. Jeg har nemlig erfart at det er blant disse sofaputene, når jeg er meg selv nærmest, at jeg tør lytte til mine egne hjerteslag. Når blikket kun er rettet innover og jeg iaktar meg selv på godt og vondt. Reflekterer. Tenker. Hviler. Puster. Er.

Som alt annet må det være en likevekt. Ying og Yang. Balanse. En ”fredssone” der jeg er meg selv uten tanke på prestasjon og annerkjennelse fra andre.
Der jeg ikke trenger å bli noe mer enn det jeg er akkurat nå.
Bare meg.
God nok.

Gammel vane er mulig å vende…

24 jun

habitsI utgangspunktet liker jeg endring. Det er bare det at hjernen min motsetter seg det i mange tilfeller. Det å skulle aktivere hjernen til ”action mode” koster av og til mer energi enn det jeg føler at jeg har tilgjengelig der og da. ”Replay”-knappen derimot  – den kan aktiveres med minst mulig anstrengelse. Grønt lys. On. No stress joggedress.

Hjernen min er lat og trives best med opptråkkede stier. De samme tingene om og om igjen uten en nevneverdig innsats. Noen vaner er helt uten mål og mening. Som for eksempel at jeg har sukker i cappuccinoen når den er søt nok uten. Som at jeg tar heis, til og med når jeg skal ned i etasjene. Som at jeg ser reprise på TV-program som jeg har sett to ganger allerede.

Enkelte ganger tar jeg en oppsummering av eget velbefinnende. Som coach er dette viktig for meg. Sørge for at jeg gjør det samme som jeg oppfordrer andre til å gjøre: prioritere, ta ansvar og gjøre de nødvendige aksjoner innen riktig tid. ”Walk the talk” med andre ord.

I lys av dette har jeg utført mitt eget eksperiment. En 30-dagers utfordring der både små og store endringer har stått i fokus. Ganske så interessant og lærerikt egentlig. Det må minst 3 uker til for at vaner skal endres sies det – derfor var altså ikke 30 dager helt tilfeldig. I forkant har jeg planlagt nøye. Og viktigst av alt – funnet grunnen til at det skal gjøres. Et hvorfor som driver det hele fram og som rettferdiggjør det faktum at aksjonsknappen faktisk krever mer innsats.

I slike situasjoner er det et godt tips å bygge på egne styrker. Jeg er god på struktur. Ergo laget jeg en strukturell tilnærming til min egen endring. For meg er dette en betryggende ramme og noe det er enklere for meg å forholde meg til når det først skal trøkkes til.
Det høres kanskje kjedelig ut? Spiller ingen rolle – det funker for meg!
Jeg løste det slik at jeg satte opp noen ”regler” for hva endringen skulle innebære. Dette skal jeg slutte med. Dette skal jeg fortsette med. Dette skal jeg starte med! Tre enkle setninger som gjør susen.

Nå er de 30 dagene over og jeg har (forhåpentligvis) skapt nye vaner. I kjølvannet av mine egne små endringer kommer resultatene. I tillegg til det, en stolthet og glede over å lykkes, selv med de små ting. Det er bare å venne seg til det :-).

Hvilke uvaner vil du slutte med?

 

Kongen befaler

3 jan

kongenJeg likte kongens nyttårstale svært godt! Spesielt på grunn av disse ordene:
” Jeg tror den viktigste livsoppgaven vi alle har fått, er å bli det beste av oss selv – uansett hvor vanskelig livet kan være. Alt annet – vårt forhold til andre mennesker og samfunnet rundt oss – springer ut ifra denne kjernen.”
Kloke ord fra en klok konge!

Så hvordan blir man den beste utgaven av seg selv? Ved å svare ja til alt og alle? Smile i hytt og pine? Eller er nøkkelen å finne kjernen til sine egne verdier og det som skaper glede hos meg? Jeg har størst tro på sistnevnte selv om jeg av og til kompenserer med de to første punktene sånn for sikkerhets skyld 🙂

Å bli den beste utgaven av seg selv krever både selvinnsikt, fokus og langsiktig jobbing. Det vil si – om du er tro mot deg selv! For det finnes mange avkjøringen på veien mot et bedre jeg. Slik som hverdagens rutiner og krav fra andre. Og som det å slippe å gå utenfor komfortsonen en gang i blant fordi det er mer behagelig sånn. En suksessfaktor blir derfor å sette av tid til seg selv. Tid nok til å lytte innover og spørre seg selv de viktige og riktige spørsmålene. Hva ønsker jeg å bruke tiden min på og hva ønsker jeg å oppnå? Hvem vil jeg være for de andre? Når er jeg på mitt beste??

Jeg tror at det å bli den beste utgaven av seg selv er en kontinuerlig prosess livet ut. Jeg tror også at den krever en innsats hver eneste dag! Som ved alle andre måloppnåelser ligger det mye arbeid bak. Verdiene våre endres over tid – og våre roller i forbindelse med omverdenen likeså. Tidvis vil det trolig være mer krevende å være en god utgave av seg selv – når barna er små og mangelen på søvn er altoppslukende, i perioder med mye jobbing eller ved sykdom og lignende.

I 2013 har jeg bestemt meg for å ha mer tid reservert til meg selv. Ved å regelrett blokkere tid hver eneste uke kan jeg få bedre tid til det som betyr mest for meg. Det er i alle fall et godt utgangspunkt.
Vi skal jo tross alt gjøre det som kongen befaler!