Blodtrykk, bekymring og høy fallhøyde

22 jan

broken-heartSå langt har 2017 vært sterkt oppskrytt. Mens fjoråret var et år der det meste var «på g», føler jeg at dette året har tatt meg ut i åpen jolle på opprørsk hav. Sykdom i nær familie setter meg delvis ut av drift. Og jeg, som liker å tro at jeg er i mental likevekt, finner tidvis ikke tak i meg selv. Bare en annen som ikke klarer av noe mer enn å ta ett steg om gangen.

På innsiden råder en konkurranse. Blodtrykk og bekymring har blitt bestevenner, og driver en intens konkurranse om hvem som kan komme høyest. Slik blir det når livet kommer imellom. Men jeg skal ikke klage. Jeg puster. Det får holde akkurat nå. Og jeg vet at det blir en løsning. Det ser jeg fram imot.

Jeg liker og tro at det kan komme noe godt ut av enhver situasjon. Også de som ikke står på ønskelisten. Og i slike deler av livet tror jeg på viktigheten av å ha noe å glede seg til. Det trenger ikke å være de store tingene som ferie eller dyre hotellopphold. Nei – jeg tenker mer på å kunne ha noen hverdagsglimt som kan gi en etterlengtet glede i hjertet. Heldigvis finnes de i rikt monn. Det gjelder bare å legge merke til dem – og ta seg tid til å verdsette dem tross alt.

Når jeg står i krevende situasjoner får jeg ofte en lengsel mot noe. I dette tilfellet er «noe» en aktivitet som fyller meg med ro. I det siste året har det vært ensbetydende med å være ut i naturen med fotoapparatet i den ene hånden. Jeg er i høyeste grad ufaglært fotograf, men liker å prøve og fange vakre motiv. Noen ganger får jeg det til, mange ganger blir det ikke som forventet. Det har ingenting å si. Det ligger en slags spenning det også. I jakten på det optimale motiv er jeg i min egen flytsone. Det er et godt sted å være. Spesielt på de dagene da livet ikke leker.

Apropos det å bekymre seg, har jeg latt meg inspirere av en av Norges beste og morsomste forelesere, Ingvard Wilhelmsen. Han har lært meg at vi skal leve med størst mulig fallhøyde. Hvor genialt er ikke det?
Hvor ofte har jeg ikke skrudd ned forventningene til saker og ting i tilfelle det ikke blir som forventet? Ikke glede meg forgjeves liksom… Det har vært en slags godtroende strategi for å redusere en eventuell skuffelse.

Fra nå av skal jeg bli flinkere til å gå høyt ut og forbli der. Glede meg hemningsløst til det jeg kan glede meg til. Så får heller fallet bli hardere dersom noe skulle skje eller ting ikke går som planlagt.
For det meste har det jo tross alt en tendens til å gå bra. Selv for den seilasen er jeg ute på nå.

 

 

Dette kan du gjøre når alt går rett vest!

16 okt

feilingDu kjenner kanskje følelsen når noe du har lagt mye arbeid i ikke gir det resultatet du forventet deg? Når det du hadde trodd skulle bli suksess ble alt annet enn det? Kanskje oppdraget du hadde jobbet så hardt for å få gikk fløyten? Eller at drømmejobben ble snappet rett foran nesen på deg? Og det etter at du hadde gjort tidenes beste intervju?
Shit ass… Fortvil ikke. Verdien av en skikkelig nedtur er nemlig sterkt undervurdert. Og sjelden er katastrofen så stor som du tror. Her er noen av mine beste tips som får deg over kneika.

Holdning trumfer feiltrinn. Det dreier seg mye om ha den rette holdningen. Å kunne riste av seg selvmedlidenhet og andre energisluk. Brette opp ermene og tenke – hva kan jeg gjøre nå? Snu «why me» til «try me». I sistnevnte ligger det en kampvilje og et neste mottrekk. Det er en mye mer aksjonsrettet måte å reagere på.

Begrens problemet. Vi er raske til å tenke at ALT går i dass. Det kan være greit å nyansere situasjonen. Å vite at selv om jeg feiler her har jeg lyktes på mange andre områder. Det er vel verdt å tenke på!

Dra ut lærdommen av det. Selv om nederlaget kan svi noen ganger er det mye lærdom i det. Faktisk er dette selve bonusen ved å feile. Bruk det for alt det er verdt!
Tar du deg tid til å gå inn og tenke grundig over hvorfor det gikk som det gikk, vil du få svar som kan hjelpe deg til å lykkes (eller feile mindre om det går an å si det slik…) neste gang!

Ha en plan B. Det er lurt å ha en plan B for de større prosjektene i livet. I en god planlegging ligger nemlig det at du kjenner dine svake punkter og vet hvilke områder som er spesielt utfordrende på din vei mot målet. Har du lagt en plan B, unngår du å falle lengst ned i den dypeste gjørma om det skulle gå skeis – og du beholder kontrollen og retningen mot målet. Ikke hold fokus på hva som kunne ha vært. Fokuser på hva du velger å gjøre herfra!

Fortsett å gå. Det beste du kan gjøre når du ikke får det resultatet du ønsker deg, er å gå videre. Ikke gi opp. Prøv igjen – nå med en strategi som er enda bedre fordi «feilingen» har gitt deg ny innsikt. Alt for mange tar til takke med ett forsøk.
Og er utfordringen du står ovenfor kjempestor, deler du den opp i små «biter». Start med de små tingene. Det er nemlig superkrefter i bittesmå steg dersom de leder deg i riktig retning!

På ett eller annet vis kommer det til å gå bra til slutt. Livet vil gå videre og kanskje vil du til og med ha glemt det som gikk galt om en tid. Jeg tenker slik at jeg ikke kan feile – jeg kan bare lære. Og skulle du trenge hjelp til å komme over kneika – ja da er det fint å kunne spørre noen du stoler på om hjelp.
Utover det vil jeg anbefale deg å gripe nye sjanser med begge hender. Hvem vet? Kanskje lykkes du neste gang?