Dette kan du gjøre når alt går rett vest!

16 okt

feilingDu kjenner kanskje følelsen når noe du har lagt mye arbeid i ikke gir det resultatet du forventet deg? Når det du hadde trodd skulle bli suksess ble alt annet enn det? Kanskje oppdraget du hadde jobbet så hardt for å få gikk fløyten? Eller at drømmejobben ble snappet rett foran nesen på deg? Og det etter at du hadde gjort tidenes beste intervju?
Shit ass… Fortvil ikke. Verdien av en skikkelig nedtur er nemlig sterkt undervurdert. Og sjelden er katastrofen så stor som du tror. Her er noen av mine beste tips som får deg over kneika.

Holdning trumfer feiltrinn. Det dreier seg mye om ha den rette holdningen. Å kunne riste av seg selvmedlidenhet og andre energisluk. Brette opp ermene og tenke – hva kan jeg gjøre nå? Snu «why me» til «try me». I sistnevnte ligger det en kampvilje og et neste mottrekk. Det er en mye mer aksjonsrettet måte å reagere på.

Begrens problemet. Vi er raske til å tenke at ALT går i dass. Det kan være greit å nyansere situasjonen. Å vite at selv om jeg feiler her har jeg lyktes på mange andre områder. Det er vel verdt å tenke på!

Dra ut lærdommen av det. Selv om nederlaget kan svi noen ganger er det mye lærdom i det. Faktisk er dette selve bonusen ved å feile. Bruk det for alt det er verdt!
Tar du deg tid til å gå inn og tenke grundig over hvorfor det gikk som det gikk, vil du få svar som kan hjelpe deg til å lykkes (eller feile mindre om det går an å si det slik…) neste gang!

Ha en plan B. Det er lurt å ha en plan B for de større prosjektene i livet. I en god planlegging ligger nemlig det at du kjenner dine svake punkter og vet hvilke områder som er spesielt utfordrende på din vei mot målet. Har du lagt en plan B, unngår du å falle lengst ned i den dypeste gjørma om det skulle gå skeis – og du beholder kontrollen og retningen mot målet. Ikke hold fokus på hva som kunne ha vært. Fokuser på hva du velger å gjøre herfra!

Fortsett å gå. Det beste du kan gjøre når du ikke får det resultatet du ønsker deg, er å gå videre. Ikke gi opp. Prøv igjen – nå med en strategi som er enda bedre fordi «feilingen» har gitt deg ny innsikt. Alt for mange tar til takke med ett forsøk.
Og er utfordringen du står ovenfor kjempestor, deler du den opp i små «biter». Start med de små tingene. Det er nemlig superkrefter i bittesmå steg dersom de leder deg i riktig retning!

På ett eller annet vis kommer det til å gå bra til slutt. Livet vil gå videre og kanskje vil du til og med ha glemt det som gikk galt om en tid. Jeg tenker slik at jeg ikke kan feile – jeg kan bare lære. Og skulle du trenge hjelp til å komme over kneika – ja da er det fint å kunne spørre noen du stoler på om hjelp.
Utover det vil jeg anbefale deg å gripe nye sjanser med begge hender. Hvem vet? Kanskje lykkes du neste gang?

Gammel vane er mulig å vende…

24 jun

habitsI utgangspunktet liker jeg endring. Det er bare det at hjernen min motsetter seg det i mange tilfeller. Det å skulle aktivere hjernen til ”action mode” koster av og til mer energi enn det jeg føler at jeg har tilgjengelig der og da. ”Replay”-knappen derimot  – den kan aktiveres med minst mulig anstrengelse. Grønt lys. On. No stress joggedress.

Hjernen min er lat og trives best med opptråkkede stier. De samme tingene om og om igjen uten en nevneverdig innsats. Noen vaner er helt uten mål og mening. Som for eksempel at jeg har sukker i cappuccinoen når den er søt nok uten. Som at jeg tar heis, til og med når jeg skal ned i etasjene. Som at jeg ser reprise på TV-program som jeg har sett to ganger allerede.

Enkelte ganger tar jeg en oppsummering av eget velbefinnende. Som coach er dette viktig for meg. Sørge for at jeg gjør det samme som jeg oppfordrer andre til å gjøre: prioritere, ta ansvar og gjøre de nødvendige aksjoner innen riktig tid. ”Walk the talk” med andre ord.

I lys av dette har jeg utført mitt eget eksperiment. En 30-dagers utfordring der både små og store endringer har stått i fokus. Ganske så interessant og lærerikt egentlig. Det må minst 3 uker til for at vaner skal endres sies det – derfor var altså ikke 30 dager helt tilfeldig. I forkant har jeg planlagt nøye. Og viktigst av alt – funnet grunnen til at det skal gjøres. Et hvorfor som driver det hele fram og som rettferdiggjør det faktum at aksjonsknappen faktisk krever mer innsats.

I slike situasjoner er det et godt tips å bygge på egne styrker. Jeg er god på struktur. Ergo laget jeg en strukturell tilnærming til min egen endring. For meg er dette en betryggende ramme og noe det er enklere for meg å forholde meg til når det først skal trøkkes til.
Det høres kanskje kjedelig ut? Spiller ingen rolle – det funker for meg!
Jeg løste det slik at jeg satte opp noen ”regler” for hva endringen skulle innebære. Dette skal jeg slutte med. Dette skal jeg fortsette med. Dette skal jeg starte med! Tre enkle setninger som gjør susen.

Nå er de 30 dagene over og jeg har (forhåpentligvis) skapt nye vaner. I kjølvannet av mine egne små endringer kommer resultatene. I tillegg til det, en stolthet og glede over å lykkes, selv med de små ting. Det er bare å venne seg til det :-).

Hvilke uvaner vil du slutte med?