Slik blir du sterk i hodet!

21 mai

Du tenker kanskje at mental trening kun er for toppidrettsutøvere? Langt i fra. Enkle mentale øvelser som visualisering kan bidra til å bedre livet ditt betraktelig. Og det selv om du ikke nødvendigvis er påmeldt ett eneste maraton eller langløp på ski… Mental trening er like mye for hverdagens utfordringer som for de helt store prestasjonene. Her får du oppskriften på hvordan du gjør det!

Det er vanlig å bruke visualisering når man står foran oppgaver som føles utfordrende. Visualisering betyr å se for seg noe du allerede har, eller skaper i hodet ditt (altså mentale bilder). Dette kan være bilder på hendelser som har skjedd, eller bilder på noe som du ønsker skal skje en gang i framtiden.

Når du visualiserer skaper du nye forbindelser i hjernen. Dette gjøres rett og slett ved at du forestiller deg hvordan en krevende situasjon skal gjennomføres FØR du faktisk gjør det! Her gjelder det altså å gå opp «løypa» i forkant. Ved å visualisere kan du gjenskape eller lage en følelse du ønsker deg, og bruke denne til å påvirke hvordan du har det når utfordringen skal foregå.
På den måten kan du påvirke din egen selvtillit og motivasjon til å klare og nå målet, eller å gjennomføre på best mulig måte. Dette er selve essensen av å visualisere.

For å gjøre dette må du skape et detaljert bilde av hvordan du vil at ting skal være når du er i selve målet/situasjonen. Skal du for eksempel holde et foredrag du gruer deg til, skal du se for deg hvordan du ønsker at dette skal bli. Bruk alle sansene slik at du kan se det levende for deg. Lukk øynene og tenk i skarpe og tydelige farger. Legg gjerne på lyd og lukt om nødvendig, og smil gjerne mens du tenker på det. Kjenn på kroppen hvordan du vil at det skal føles når du går opp på podiet, se publikum for deg og ta i mot applausen etterpå. Kjenn hvordan lyset treffer deg og hvordan du skal bevege deg under selve innlegget. Hør deg selv snakke. Lev deg godt inn i bildet til du har «sugd inn» alle detaljene. Kjenn på kroppen hvordan det føles når du lykkes med dette! Lag de mentale bildene så store som du klarer. Gjør dette om og om igjen til du kjenner at følelsen sitter i hele kroppen.

Visualisering erstatter ikke hardt arbeid, men det hjelper deg til å være litt brattere i ryggen når du skal gjennomføre noe som krever ekstra mye av deg. Det gjelder både for store og små utfordringer. Det er en styrke det er verdt å ta med seg.
Jeg ønsker deg lykke til!

 

 

Å strekke seg etter den jeg har lyst til å være!

19 mar

bumpy aheadJeg er tenåringsmamma til to flotte ungdommer. Jeg tenker at dette er en periode i livet som krever svært mye av både foreldre og «barn». At gullungene ikke lenger ser på deg som fasiten er på en måte bra, på en annen side litt mer utfordrende. Det er jo betydelig mer lettvint å leve i en verden der man alltid har siste ordet. Nå er det ikke slik lenger. Jeg må argumentere hardt for å få igjennom en liten flik av mine synspunkter. Ser jeg nøye etter kan jeg få et hevet øyenbryn som respons. Ofte ikke mer enn det.

I stedet for å bekymre meg i hjel (som jeg lett kan gjøre), ser jeg at det å ha tenåringsbarn er veldig berikende. Jeg kan få utfordringer som jeg i utgangspunktet gjerne hadde takket nei til, men som jeg plutselig må ta et standpunkt til. Jeg må tydeliggjøre meg selv for å vise hva jeg står for. Det gjør at jeg lærer mer om meg selv og mine egne holdninger. Det er gull verdt! Dessuten gir det meg en god anledning til «å strekke meg» etter å bli den mamma’n jeg har lyst til å være, selv om jeg ikke alltid får det helt til…

Det går an å bekjempe det ungdommene kommer med. Og – det går an å dykke ned i det og finne ut mer. Jeg er tilhenger av det siste. Og med det kommer plutselig ny musikk i hus (les: heavy metal), en vegansk middag en gang i uka (vet du ikke hvordan dyrene behandles, mamma?) og ny viten om skyggesidene av sosiale media. Jeg sørger for å lytte aktivt når de forteller om sin hverdag med press og perfeksjonisme. For med økt forståelse kan jeg også kommunisere bedre.

I og med at jeg er over gjennomsnittet opptatt av å leve et liv med et meningsfylt innhold, prøver jeg å så små frø inn i mine tenåringsbarns liv. Om jeg lykkes er uvisst. Men jeg har likevel trua på at de, langt der inne et sted, noterer ned mine mammakloke råd og tar de til følge før eller seinere. For å snakke om indre styrke og verdier, er litt som å servere knekkebrød uten pålegg til noen som forventer en femlags sjokoladekake. Det blir vanskelig å skape engasjement…

Den viktigste erkjennelsen med å ha tenåringsbarn at det krever forståelse fra begge hold. Nøkkelen til god kommunikasjon ligger i det å prøve å forstå saken fra motpartens synsvinkel, i tillegg til å sette og respektere klare grenser. Samt våge å stole på.
Tidvis må jeg i kjelleren for å finne styrke og pågangsmot. Gleden blir desto større når jeg finner den!
Men størst er gleden over å ha fine ungdommer i hus. Og ha muligheten til å observere dem fra første rad.

 

Raushet er gull!

20 sep

whoamiJeg har sommerfugler i magen. Det er fordi jeg står foran en lansering av noe jeg har tenkt på, og jobbet med, lenge. Nå – når dagen endelig har kommet er jeg mest av alt kvalm. Det er rart egentlig. Da jeg satte ned dette som ett av de store målene for 2016 en gang i romjula i fjor, var det en god idé som ga meg stor inspirasjon. Nå er jeg usikker. Mål er ofte rare på den måten. Men jeg vet at det er kvalmen som snakker altså. For langt der inne kan jeg fremdeles kjenne på en gryende forventning og en sitring som sitter godt inne i ryggmargen. Takk og pris for det!

Jeg har alltid ment at gode råd og tips med fordel kan deles med andre. Raushet er gull tenker jeg. Som dere kan lese i tekstfeltet her til høyre på siden, har jeg et ønske om å bidra til at flere trives med seg selv. Det kan synes som en stor oppgave i dagens kyniske rosablogg-verden. Men jeg har trua.
Trua på at vi alle sammen en dag vil gå med rak rygg og fremheve at vi er glade for å være den vi er. At jeg med mine svakheter og utfordringer likevel er en helt fantastisk utgave av meg selv.

Tilbake til kvalmen og sommerfuglene. Jeg har kastet meg på den nye trenden med å lage gratiskurs på nett. Og jeg har slettes ikke laget det alene. Jeg tok meg med ideen til noen av de flinkeste folka jeg kjenner. De jobber i Engasjert Byrå og heter Marianne, Kolbjørn, Catharina og Mona. Sammen har vi tenkt, diskutert, planlagt og workshoppet. Jeg er så glad for at vi gjør dette sammen!

Resultatet er kurset «Kunsten å markedsføre seg selv» og handler om mye mer enn det. Her vil du lære mer om å finne din egen kjerne, sette gode mål, kommunikasjon, nettverksbygging, bruk av sosiale medier og jobbsøking.

Kurset passer for deg som ønsker å bli en tydeligere utgave av deg selv. Det passer også for deg som er på jobbsøk, i en omstillingsprosess eller ønsker å bli bedre på å gå etter egne mål og drømmer. Kort og godt deg som ønsker å leve et liv nærmere deg selv! Og kanskje passer det akkurat for deg? Jeg håper det.
Det hadde vært så kult å ha deg med!

Påmeldingen til gratiskurset er åpnet og du er hjertelig velkommen inn.
Du finner den her!

Kjenner du andre som kan ha nytte av dette kurset, er jeg glad om du kan tipse videre.

 

PS. Jeg blir superglad og takknemlig om du deler dette blogginnlegget 🙂
Takk!

Høst med nye utfordringer!

13 sep

DSC02323Det har vært en merkelig sommer på ett vis. Dette var året da sommer ble høst og høsten ble sommer. Med fjorårets supersommer frisk i minne, hadde mange av oss høye forventninger – meg selv inkludert. De ble ikke innfridd før sommeren så og si var over. De siste ukene har vært helt fantasiske og jeg kjenner at det gjør utrolig godt både for kropp og sjel.

Ser jeg forbi vær og vind, og det faktum at fleecejakka aldri var langt unna, har sommerferien vært fin. Tradisjonen tro har jeg vært klokkeløs og uten en lang to do-liste. Gjort ting når det falt meg inn og ikke etter et stramt tidsskjema. Det ble litt mer strikking enn jeg hadde planlagt, men det reflekterer også været til en viss grad… (Et utvalg bilder fra sommeren sees nedenfor)
Uansett – jeg stiller med fornyet energi og er klar for høsten!

Nå ser jeg fram mot en natur som ikler seg de vakre høstfargene. Gå tur i kald og klar luft mens fårikål-gryta putrer hjemme. Når jeg tenker meg om er høsten egentlig ganske OK. Og skulle høststormene sette inn for fullt – ja da er det bare å finne fram pleddet, tenne bøttevis med telys og kroe seg sammen med en god bok foran peisen mens veden knitrer. Det er heller ikke å forakte!

Som mange av dere vet drømmer jeg stadig om å skrive for en større forsamling. Nå har det åpnet seg en mulighet som gjør at det kiler litt ekstra i magen. I disse dager har jeg nemlig inngått et samarbeid med ett av de store ukebladene om å skrive for dem. Jeg kjenner at jeg gruegleder meg. Gleder meg fordi jeg når flere med budskap som jeg synes er viktig. Gruer meg fordi jeg er redd for at jeg ikke skriver godt nok …
Tradisjonell «kvinnetankegang» der altså 🙂

Jeg er spent og ydmyk for oppgaven og ser fram mot en knakende god høst med nye utfordringer.
Hva skal du gjøre i høst?