Kjærlighetens uke

10 feb

Med morsdag og Valentinsdag med få dagers mellomrom, er det duket for en uke i kjærlighetens tegn. Mens butikkene bugner over med kort i hjertefasong, blomster og kaker, så tenker jeg at både kjærlighet og omsorg enkelt kan spres hver eneste dag uten det kommersielle innslaget.
Ja visst er det hyggelig med blomster på morsdagen, men enda finere er det å føle hjertevarme når livets stormer blåser mer enn forventet sånn i hverdagen.

Så hvordan gjør man det? Her er fem måter du kan vise kjærlighet og omsorg på.
De er enkle å utføre og koster ikke en krone!

  1. Gi komplimenter. Det er fantastisk hvilken effekt ord har på oss mennesker. Et godt kompliment er med på å bygge selvtillit samt gi glede og stolthet. Forskning viser at når ord skaper et godt øyeblikk for noen – ja så er sjansen for at vedkommende tenker positivt de neste minuttene mye større. Personer som har fått en god tilbakemelding opptrer også vennligere mot andre i ettertid.
  2. Bidra til at det skapes gode øyeblikk. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å skape gode øyeblikk. Kjenner du de rundt deg godt, vet du hva de setter pris på. Et fint øyeblikk kan skapes med en overraskende middag, en kveldstur i måneskinn eller ved å gi din tid til noen som trenger det.
  3. Vis respekt. Ordet respekt rommer så mye! Her ligger blant annet å vise interesse og være nysgjerrig på andres tanker uten å innta en dømmende holdning. Inneha en kunnskap om at andres verden ikke nødvendigvis er som din, og ha en tilnærming som etterlever dette. Vise takknemlighet til de menneskene du har rundt deg. Behandle andre mennesker slik du selv ønsker å bli behandlet. Samt ærlighet og raushet.
  4. Inviter til gode samtaler. Å legge vekk mobilen en god start for å skape en arena for samtale. Og er du ikke så glad i å prate skal du vite at det er like viktig at du lytter. Å være en god lytter er faktisk en kunst. Det å skulle gi fokus til hva den andre sier fullt og helt, uten å starte tankeprosessen med hva du skal svare … Husk at det viktigste er ikke nødvendigvis at du har et knakende godt svar å gi. Det viktigste er at din samtalepartner får lov til å si det som ligger han/henne på hjertet. Det ligger en egen forløsende magi i å få si ting høyt …
  5. Vær heiagjeng! Hvor deilig er det ikke å motta støtte fra de nærmeste når du står i utfordringer? Noen som heier på deg uhemmet og som viser både med ord og handling at de har trua på nettopp deg?

Jeg heier både på morsdagen og Valentinsdagen! Men jeg heier enda mer på alle hverdagene. Både kjærlighet og omsorg er svært viktige ingredienser for å skape et godt liv. Da er det fint å tenke på at vi kan bidra inn i andres liv med enkle virkemidler som disse fem nevnt ovenfor.

På hvilken måte sprer du din kjærlighet?

 

Når det ikke går som planlagt!

13 jan

Det er bare å konstatere – noen ganger kommer livet i mellom. Med akutt sykdom i nærmeste familie, ble deler av selveste julaften og romjulen tilbragt på sykehuset. Det var ikke noe vi ønsket oss selvsagt.
På grunn av dette har jeg kjent på den ekstra sårbarheten som julen innehar. Med julegrana vel i hus blir følelsene om familie og samhold betydelig forsterket. Avvik fra viktige tradisjoner gjør ting ekstra vanskelig. Den glitrende julestjerna skinner liksom ikke så vakkert lenger.
Likefullt må livet gå videre, nå med noen nye erfaringer i bagasjen.

Det bringer meg til dagens bloggtema. Hvor god er du til å dvele ved – og ta på alvor – de erfaringene du faktisk får i løpet av ett år? Tar du deg tid til å tenke over dem og bruke dem konstruktivt? Eller er det repeterende erfaringer som ofte leder deg til samme resultat?
Nyttårsforsetter er en klassiker innen målsetninger der forrige års erfaringer ikke er lagt til grunn for ny og bedre innsats. De har en tendens til å være mer knyttet opp mot tiden de gjennomføres på, enn en godt gjennomarbeidet plan for å nå et mål.

De fleste erfaringer er ikke mye verdt dersom de ikke leder til noe. Jeg liker godt at mine erfaringer gir meg økt selvinnsikt i hva jeg trenger mer fokus på, hva som er viktig, hva jeg liker og hva jeg er god til. Det hjelper meg når jeg står i tilsvarende situasjon neste gang.
Å skaffe seg nye erfaringer gir en skikkelig «payoff» dersom du er villig til å ta læring av det!
Tre enkle spørsmål kan for eksempel være:
1. Hva lærte jeg av dette?
2. Hvordan kan jeg unngå å gjøre den samme feilen neste gang?
3. Hva ønsker jeg å vektlegge ved neste forsøk?

Sånt sett er en erfaring en viktig ingrediens for å bygge et bedre meg – og helt uunnværlig dersom jeg har lyst til å bli god til noe. Og det å nå et mål vil ikke nødvendigvis bli mye lettere neste gang du setter deg noe fore. Men om du tenker godt igjennom det du har erfart fra tidligere, vil du trolig få et hint om hva det er som fungerer bra/dårlig for deg. Dette hintet vil bringe deg nærmere det du ønsker deg. Kanskje ikke i første, andre eller tredje forsøk, men den n-te gangen du satser. Og tar du deg tid til å dvele over erfaringene fra gang til gang, vil du kunne spisse din treffsikkerhet for hver eneste gang!

Jeg ønsker meg at alle blir flinkere til å reflektere over de erfaringer vi faktisk gjør oss – både på godt og ondt. Ikke alle er like meningsfulle eller givende, men innimellom er det faktisk ganske mye informasjon du kan hente ut til senere bruk. Det fordrer selvsagt at du tar deg tid til å legge merke til dem!

Hvilken viktig erfaring fra fjoråret vil ta med deg videre inn i 2019?

Hjerteinfarkt til jul?

2 des

Det er lett å bli revet med når lysene blinker døgnet rundt, tilbudene tikker inn som hagl i flere kanaler og nabokona skryter over at alle sju slag er i boks.
Til tross for dette må jeg si at jeg likevel gleder meg til jul! 
Kanskje spesielt mye i år da sønnen i huset kommer hjem etter det første året som student utenlands. Men jeg har lært meg å tone ned julestresset en god del. Og utrolig nok blir det ikke mindre jul av den grunn! Nei heller mer faktisk.
For julen er på sitt beste når man holder fokus på det som betyr noe!

Min barndoms jul var fantastisk og full av tradisjoner. På et blunk kan jeg fremdeles hente fram følelsen av forventning, lukter og smaker. Jeg husker den evige pinen det var å vente på at de voksne skulle bli ferdig med julemiddags-oppvasken, slik at vi kunne åpne pakkene. Jeg husker at mine foreldrene tente lysene i alle rom fordi ingen krok skulle være mørk. Jeg husker 1.juledag som den aller helligste dagen da det var uhørt å gå på besøk, og vi satt inne og frydet oss over hverandres julegaver.

I min mer voksne jul velger jeg å fokusere på det som er viktigst. Tradisjoner og gjøremål som bidrar til felles glede. For med større barn er det også noen tradisjoner som må oppdateres. Kanskje blir ikke det å bruke tid på pepperkakehuset det viktigste lenger?

Som mange andre store arbeidsoppgaver (om det går an å kalle jula for en «arbeidsoppgave»), kan det være en stor fordel å bryte ned gjøremålene noe. De blir liksom mer spiselige på den måten. Man trenger ikke å vaske hele huset fra golv til tak på samme dag. Jeg vasker ett rom nå og ett rom da, så får det bare være at ikke alt er helt nyvasket på selveste julaften. Det blir rent nok! Jeg tenker at det er stor forskjell i innsats på det som er godt nok og det som er perfekt.

For mange er det alltid noen oppgaver som er mer stressende enn andre. Kanskje er det nettopp julevasken? Pakkene som skal kjøpes inn? All maten som skal lages fra bunnen av? Ta den oppgaven du gruer deg mest til og gjør den på en annen måte. Be om hjelp fra andre i familien eller finn andre løsninger. Legg en plan som gjør at oppgaven føles lettere.

Jeg høster gladelig fordeler av tidsbesparelser! Jeg handler noe på nettet (levert rett hjem!), sier ja til å få gaver pakket inn i butikken (greit med det som er unnagjort) og kjøper noen ferdige julekaker på butikken (de smaker kjempegodt!). Tid og energi spart! Dessuten er det alltid smart å planlegge litt. Spre oppgavene utover slik at du slipper megastress den siste helgen …

Tilbake til det som er aller viktigst. For julen en gyllen sjanse til å sette pris på hverandre. Jeg fremmer desember som en måned som skal stå i godhetens tegn. I grell kontrast til kjøpepress, mas og jag, men dog. Jeg sender herved en oppfordring til alle om å gjøre denne jula litt mer hjertevarm enn fjorårets. Det finnes nemlig så mange gode anledninger til å «bjuda på» i denne høytiden: gi bort litt julebakst til en nabo, bidra med en time eller to som vakt for Frelsesarmeens julegryte, sende en fin julehilsen eller ring til noen du ikke har hørt fra en stund og inviter til julekaffe. Det finnes så mange muligheter!

Jeg håper at dine juleforberedelser blir fine og at du legger inn noen pauser underveis.
Jeg ønsker deg en god adventstid nesten helt uten julestress!

Hvor mye skal vi bry oss?

4 nov

Etter noen jobbdager i Oslo er det lett å legge merke til det økende antallet mennesker som ønsker min oppmerksomhet (les: mine penger). Fra hotellvinduet, med utsikt mot Jernbanetorget, ser jeg en dresskledd kar. Han vifter med et knallrødt plysjhjerte. Noe forteller meg at han er ute i kjærlighetenes ærend. Med væremåte og høy musikk skiller han seg ut av mengden. Han samler inn penger til sin kreftsyke kone. Jeg kjenner at jeg blir skeptisk. Så tar jeg meg i å tenke at han lurer meg på ett eller annet vis.
Jeg har nemlig blitt lurt minst en gang før …

På ferietur i Nice opplevde vi en tigger som nærmest hadde demontert beina og dandert protesene utover på gata. Et makabert syn. Men det som gjorde utslaget i forhold til min giverglede var en plakat som fortalte at dette var hans bursdag. Jeg syntes der og da at det var skrekkelig at han skulle tilbringe selveste bursdagen på et fortau på denne måten. Nå viste det seg i ettertid at han hadde bursdag hver dag hele den påfølgende uka …
Det får så være. Uansett er jeg sikker på at pengene kom godt med. De var ham vel unt.

Jeg gir sjelden til tiggere. Det er egentlig ikke noe gjennomtenkt prinsipp, jeg føler bare at jeg ikke helt vet hvem eller hva jeg gir penger til. Og jeg tenker at det ikke løser problemet. Men jeg er flink til å gi en hånd til mennesker som av en eller annen grunn trenger det sånn i hverdagen. Og jeg er raus med både smil og høflighet. Det er da noe?

Tilbake til karen med kreftsyk kone. Ved å studere ham litt over tid er det tydelig å se at menneskene som passerer er alt annet enn interessert. Det blir nesten en studie i det å overse. Med unntak av en ung jente. Hun går bort og går inn i en lengre dialog med mannen. Jeg kan se at de peker på deler av kroppen som om hun får en lengre forklaring på hvor kreften sitter. Jenta gir ikke penger, men avslutter samtalen med å holde ut begge armene og invitere til en skikkelig bamseklem. Jeg beundrer henne for dette.

På samme måte blir jeg glad for å se moren som sammen med to små barn overleverer en isboks med hjemmelagede vafler til en overlykkelig, litt sliten eldre herre midt på Karl Johan.  Skinnende barneøyne møtes av det bredeste tannløse smilet jeg har sett på lenge. En annerledes gest som rører meg.

Jeg er ikke i tvil om at de som tigger har strevsomme og krevende hverdager. Det finnes mange skjebner som har fortjent et mye mer verdig liv.
Jeg har bestemt meg for å gjøre mer som jenta som lyttet og ga klem i stedet for penger, eller moren som hadde med en boks med mat. Jeg ser på det som små bidrag av vennlighet og respekt. Det heier jeg på!
For noen vil det sikkert være en dårlig erstatning for penger. Men for mange vil jeg tro at en dose med medmenneskelighet rett og slett vil gjøre svært godt. Jeg kan ikke forstå noe annet. Vi er vel ikke så forskjellige egentlig?

Hva tenker du?

Dags for «high-five»!

14 okt

Å reflektere i dagens hektiske og støyende tid er ikke det enkleste. Vi lever så oppjaget at stillhet kan oppleves som vanskelig og rastløs – ja nesten ubehagelig. I bunn og grunn er det skremmende. Hvordan kan vi få kontakt med oss selv, dersom støyen utenfra konstant overdøver våre innerste tanker og følelser?

En bra begynnelse kan være å tenke på de tingene du er god på, hva du har fått til og/eller hva du setter mest pris på ved deg selv. For hvem sa at refleksjon kun er forbeholdt de vanskeligste valgene og tankene i livet? Herved ønsker jeg å slå et slag for å reflektere over egne styrker og seire. Det du står for og det du har oppnådd så langt i livet.
Ja rett og slett ta noen minutter og gi seg selv noen mentale «high-fives».

Og timingen er ikke helt feil. Høsten kan ofte by på mer motstand på mange områder. Opplevelsen av at dagen blir vesentlig kortere gjør noe med innsatsviljen. Melankolien blir sterkere, og tanken på vintermørke og kulde gjør at enda flere blir deprimerte. Og her snakker jeg for meg selv. Kveldens treningstur møter vesentlig mer motvilje når mørket faller på. Det blir nesten motstridende å gå ut når det er så hyggelig og varmt inne. Dessuten er det så koselig med telys, pledd og fyr på peisen 🙂

Jeg tenker at det er viktig å heise sin egen fane i slike tider. Minne seg selv på sin egen fortreffelighet for å si det litt pompøst. Kjenne glede over egne stryker og ferdigheter. Det er tross alt ikke lenge til vi skal kaste oss ut i nye (eller de samme gamle) nyttårsforsetter! Da trenger vi en innsatsvilje som er skrudd opp til maksimum. Vi trenger å minne oss selv på de fortrinnene vi faktisk har.

Det finnes sikkert like mange måter å reflektere på, som det finnes antall individer. Gi meg stillhet og vakker natur, så kommer mine tanker lettere. Kanskje kan det også fungere for deg? Jeg vil dvele ved at jeg har blitt sterkere på å stå i situasjoner som jeg opplever som krevende og vanskelige. At jeg er stolt over at jeg har holdt denne bloggen ved like i mange år til tross for at det har vært perioder med skrivetørke. At jeg har mennesker rundt meg som synes jeg er verdt å lytte til.

Når du tenker disse gode tankene om deg selv er det en regel som gjelder. De skal ikke komme med noe men … Det skal være gode setninger uten en annen baktanke. Dette skal være tanker med næring, inspirasjon og glede. Tre ting på en gang!

Apropos nyttårsforsett. Kanskje det kan være et godt nyttårsforsett for 2019 å være flinkere til å anerkjenne egne ferdigheter og prestasjoner? Bruke noen minutter innimellom til å tenke gode tanker om seg selv? Jeg er ganske sikker på at du kommer til å like det.

Blir du med?

 

Slik kan du skape tid til deg selv!

16 sep

Fra tidligere erfaringer vet jeg at høsten har en tendens til å bli travel. At mørketiden kommer på toppen av det hele gjør ikke ting lettere …
Rent teoretisk så bør vi ha bedre tid enn noen gang. Oppvaskmaskinen tar seg av skitne kopper, vaskemaskinen vasker klær og Facebook sparer oss fra å gå på besøk til andre …
Men med nyvunnet tid, kommer andre aktiviteter på plass. Slik blir det når vi lever i mulighetens tid. Og vi skryter av hvor travelt vi har det. Så travelt at vi ikke rekker noe lenger.
Da er det lett å miste seg selv av syne …

Den gode nyheten er at det finnes muligheter i det å velge bort og dermed skape rom og tid for seg selv. I all hovedsak dreier det seg om å planlegge og prioritere – og kanskje til og med legge lista litt lavere …
Her er noen av mine beste tips:

Legg planer
Legg inn de lystbetonte planene i kalenderen din på lik linje med andre avtaler.
For meg fungerer det godt å ha planene skrevet ned i en god, gammeldags kalender. Og – jeg er like tro mot mine egne avtaler (altså det jeg har planlagt å gjøre), som de avtalene jeg har med andre mennesker.
Det er essensielt!

Si nei
Si nei til det du ikke må gjøre. Ting du føler at du burde gjøre eller gjør fordi du alltid har gjort det. Jeg er helt sikker på at det er noe du kan luke ut. Så kan du selv avgjøre hva du vil erstatte denne tiden med. Å ta tak i noe som er viktig for deg å få til, eller rett og slett innvilge deg selv litt avslappingstid. Du kjenner selv hva som gagner deg best.

Nedjuster gjøremålene dine og deleger!
Tenger du å vaske og rydde huset så ofte som du gjør? Må alt rundt deg være helt perfekt til enhver tid? Se om du kan nedjustere gjøremålslista slik at du får tid til annet. Kan du involvere andre i husarbeidet? Sette ungene til å legge sammen eget tøy? Kanskje de til og med synes det er gøy å få gjøre noe sammen med deg?

Kickstart egentiden og skap ny rutine
Gi deg selv 15 minutter daglig med hyggelig aktivitet som gir deg påfyll. Lytt til musikk, les et kapittel i en bok eller gå en tur i nabolaget. Så kan du utvide tiden fra dag til dag ettersom det passer. Plutselig har du satt av en time til noe som gir deg fornyet energi til å være produktiv på andre områder.
En enkel måte å skape en ny rutine på.

Jeg ønsker deg en fin høst med mer tid til deg selv!

Din mentale Instagramkonto

12 aug

Skansen Fyr

Wow. For en sommer det har vært.
Jeg føler at jeg har vært ute i solskinn siden slutten av april – enten på en av mange gåturer, til sjøs, liggende i hengekøya eller med fingrene i blomsterkrukker og bed.
Sommeren blir så mye lengre når det er slik, noe som gjør at jeg føler meg ekstra godt rustet til høststormene setter inn. Ja – jeg vil nesten gå så langt som å si at jeg gleder meg litt…
Mørke høstkvelder, telys, røsslyng og lukta av fårikål har også sin sjarme!

Blant mine gode minner fra denne sommeren er en fin uke sammen med datteren min i Nice. Foruten at det var særdeles hyggelig å tilbringe uforstyrret tid med husets tenåring, ble mine tidlige morgenturer et høydepunkt. Å vandre rundt i gamlebyen før alle andre turister var på plass, gå opp på høyden ved Rivieraen før sola hadde fått ordentlig tak og rusle i båthavna med alle de fargerike båtene. For ikke å glemme den morgenen jeg kom til en åpen plass full av blomstrende Mimosatrær. Wow!

Eller da vi inviterte til familiefest på hytta. I utgangspunktet fryktet vi at ingen kunne komme. Det var tross alt midt i fellesferien. Da er det desto hyggeligere at alle svarte ja! Utvekslingen av gode minner, nyte mat og drikke ute, latteren og gleden ved å møtes er ting jeg tar med meg videre.

I mange år har vi snakket om å ta sjøveien inn til byen (Trondheim). Vi har en gammel snekke. Båter skal, i følge min mann, ha personlighet! På en av årets varmeste dager satte vi kursen mot Trondheim i fantastisk vær. Altså – det er noe magisk med å komme inn til verdens vennligste by fra sjøsida. Passere vakre Munkholmen og Skansen Fyr… Vinke til andre sommerglade trøndere på vei inn eller ut av havna. Du verden!

Når det er sagt er noe av det beste jeg vet å komme hjem fra ferie. Borte bra, men hjemme best! Uten å kunne skryte på meg all verdens til hage, må jeg si at jeg hvert år er spent på hva som blomstrer og hva som har takket for seg. I år kom jeg hjem til en såkasse full av de flotteste valmuer. Enkle blomstergleder er ikke til å kimse av!

Vel hjemme er det også fint å kunne tenke tilbake på det som har skjedd i sommer. Minnene setter seg i hjernen som mentale bilder fra situasjoner, opplevelser og sanseinntrykk. Vær bevisst på at du har et bildearkiv av de sjeldne med deg hele tiden. Ta deg tid til å «bla i» bildene en gang i mellom.
De du setter mest pris på kan du «forstørre og ramme inn» i en mental gullramme! På den måten blir de lettere synlige inni ditt eget hode og kan hentes fram på dager hvor solen ikke skinner og du trenger noe vakkert å tenke på. Det er mye god mental næring i et godt ferieminne.
Å kunne tenke tilbake på noe fint øker også takknemlighetsfølelsen. Jeg synes det er viktig å dvele ved det en gang i blant.

Hjernen har ingen begrensning med hensyn til antall bilder du lagrer, så her er det bare å pøse på. Er du god til å visualisere kan du også legge på relevante lyder og lukter oppå bildet du ønsker å forsterke. Deretter kan du lukke øynene og gå inn i det mentale bildet fullt og helt. Jeg lover at du vil kjenne at det gjør deg godt! Og når andre spør hvorfor du smiler, kan du bare fortelle at du sjekket din mentale Instragramkonto 🙂

Hvilke bilder vil du ta fram fra denne sommeren?