21 jan

Å bite forandringen i rumpa

Den siste tiden har bydd på noen forandringer i livet mitt. Nå i januar var det dags for eldstemann å forlate redet til fordel for studier i Australia. Ja Australia. Lenger unna er det nesten ikke mulig å komme…
Heldigvis er det mulig å skape et bedre utgangspunkt for mange typer av forandringer. Det dreier seg blant annet om hvor god vi er til å stå støtt i oss selv.
Skal jeg bekjempe endringen, eller tørre å ta sats og se hva som skjer?
Det samme gamle maset om å se muligheter der altså.
Det kan ofte være verdt et forsøk! Vi lever tross alt i endringens tid enten vi vil eller ikke.

Det finnes mange typer av forandring. I all hovedsak kan de deles inn i to kategorier. De forandringene vi velger selv og de som blir pålagt oss. Sistnevnte har en evne til å slå litt hardere.
Forandringer i kategorien sykdom og død kan vi ikke forberede oss på. Det er en del av livets usikkerhet vi må tåle å leve med.

Jeg har to strategier som hjelper meg ved endringer som kan føles ubehagelige i utgangspunktet:

  1. Vær tro mot deg selv og gi deg selv en fair sjanse. Jeg har innsikt nok til å vite mine sterke og svake sider. Jeg vet hva jeg står for og hva jeg kan tilby. Mine verdier og holdninger er konstant. Jeg velger å tro at jeg er like mye verdt uansett. Å ha mulighet til å stå godt i seg selv er et fortrinn som trumfer mange typer av endringer.
    Det blir mer som å ha en livbøye å holde tak i når bølgene er på det høyeste. Etter hvert som jeg har blitt voksen har jeg forstått at den livbøyen er sterkt knyttet til hvordan jeg tenker og føler innvendig når stormen pågår. Det gjelder å ha trua på seg selv tross alt!
    (Det er utrolig så nærliggende det blir å bruke sjø-terminologi når det er snakk om livets …æh…seilas? 🙄🙄)
  2. Ta på realitetsbrillene og begrens omfanget! Uansett hvor stor og vanskelig endringen er, finner jeg trøst i at det er mye annet som forblir konstant. Ikke det at jeg er imot endringer som sådan. Tvert imot kan jeg synes at det ligger mye energi i nettopp det. Men av og til kan det være greit å sette det hele i en kontekst. Berører denne endringen absolutt alle områdene i livet mitt eller bare deler av det?

Utover det kan både små og store endringer fort gå bra.
Ja ting kan faktisk bli mye bedre enn før. Tenk det!