Drømmer

Når målet står i veien for suksess

1 okt

I dag går de fleste av oss inn i livet med høye forventninger. Det skulle bare mangle!  Å ha en offensiv og framoverlent holdning gir flere muligheter til personlig vekst. Men hva hender når forventningene ikke lenger spiller på lag? Når høye mål rett og slett står i veien for at ting blir gjort? At det som skulle bli en suksess blir en fiasko? Hva da?
Ja da er det dags for å nulle ut. Ta lærdom, redefinere forventningene og krumme ryggen på nytt. Det er en øvelse flere burde prøve.

Det er med andre ord ikke noe galt i det å ha forventninger både til seg selv og andre. Men av og til har vi en tendens til å legge lista alt for høyt. Spesielt når det gjelder våre forventninger til egne suksesser. Vi vil så mye og det er så liten tid. Like greit å smelle til!

«Jeg skal trene fem ganger denne uka. Dessverre ble det «bare» tre.» Skjønner du? Å trene tre ganger pr uke er egentlig kjempebra for de alle fleste. Men er målet satt urealistisk høyt, får du plutselig en skuffelse og en nedtur med på kjøpet. Mange ganger leder dette til følelsen av å være sjakk matt i eget liv. Og følelsen av å ikke leve opp til sitt eget potensiale er en vond pille å svelge. Faktisk kan den gi stygge bivirkninger. Sånn som nedsatt selvtillit, skuffelse og inaktivitet.

Resultatet blir ofte at man sitter på det berømte gjerdet og venter på den rette anledningen. Der har det en tendens til å skje lite. Noen ganger må man bare hoppe i det. Ett lite skritt på veien mot mål og drømmer er supert, så lenge man aldri gir opp. Så får det bare være at du ikke kan gjøre alt med sjumilsstøvler alltid.

Så benytt denne kvelden til å nulle ut det som hemmer deg fra å ta tak. Rejuster dine forventninger og sett i gang. Skap deg mål som motiverer deg og leder deg framover. Legg planer som gjør at du må strekke deg, men som likefullt er gjennomførbare og realistiske.

Kalenderen byr på mange muligheter til å starte på nytt. Du trenger ikke vente til den første dagen i januar.
Det finnes 364 andre dager å ta av, så bare velg deg en 🙂

Lykke til!

Standhaftige verdier

5 jun

Da jeg var yngre var det lite eller ingen snakk om personlige verdier. Om noen hadde spurt meg hva mine verdier var, ville nok det mest nærliggende svaret vært «Hæ?». I dag er det annerledes. Det snakkes mye mer om verdier enn tidligere. Og kanskje må det være slik når vi lever i mulighetens tid. Vi har så mange øverste hyller å velge fra, at det er et «must» å vite hva man vil for å sikre at vi bruker tiden på det som er viktig. Samtidig har det også blitt mer fokus på at vi er vår egen lykkes smed. Det kan til tider være vanskelig å leve med. Spesielt dersom alle andre tilsynelatende lykkes med sine liv…

Verdiene våre sammenlignes ofte med et frukttre. Verdiene er røttene som holder oss godt forankret i jorda og gjør at vi står støtt i vind og vær. Styrken i verdiene, og hvordan de prioriteres og stelles, bestemmer hvor stort treet blir og hvor mye frukt som kan høstes hvert år. Jeg synes det er en grei sammenligning!

Min respekt for verdier har vært sterkt økende de siste årene. Gjennom min interesse for coaching og selvutvikling er det lett å oppdage viktigheten av personlige verdier. Mennesker som ønsker å endre på noe får ikke ordentlig tak i dette før verdiene spiller på lag. Først da kommer motivasjonen inn som en viktig samarbeidspartner.

Men det som likevel har gjort mest inntrykk på meg den siste tiden, er oppdagelsen av standhaftigheten av verdier. Dette har blitt meg bevisst gjennom samtaler med min gamle og demente far. Hans markante verdier som hjem og familie, natur og friluftsliv, skaper fremdeles en reaksjon i et par gamle øynene når de omtales. Og det til tross, for at han ikke lenger kan gjøre rede for hvor «hjem» – eller alt mulig annet for den saks skyld – er.
Ved å snakke om disse kommer det plutselig tilbake en gnist som ellers for det meste er fraværende. Det er akkurat som om det slås på en magisk bryter som setter sansene i beredskap. Det er fascinerende – og det har lært meg mye om hvor sterkt disse verdiene styrer livene våre. Ja selv etter at vi har mistet mye annet, kanskje til og med det aller meste.

Pappas demens har lært meg mye om meg selv. Om min egen medmenneskelighet, kommunikasjon og raushet. Og den har lært meg mye om verdien av verdier. For uansett hvor mye han har mistet av seg selv, kan jeg enda skimte verdiene hans. For det er når vi snakker om disse at jeg får øye på ham igjen.

Verdier altså. Det er betydningsfulle saker.
Tar du dine verdier på alvor?

Slik blir du sterk i hodet!

21 mai

Du tenker kanskje at mental trening kun er for toppidrettsutøvere? Langt i fra. Enkle mentale øvelser som visualisering kan bidra til å bedre livet ditt betraktelig. Og det selv om du ikke nødvendigvis er påmeldt ett eneste maraton eller langløp på ski… Mental trening er like mye for hverdagens utfordringer som for de helt store prestasjonene. Her får du oppskriften på hvordan du gjør det!

Det er vanlig å bruke visualisering når man står foran oppgaver som føles utfordrende. Visualisering betyr å se for seg noe du allerede har, eller skaper i hodet ditt (altså mentale bilder). Dette kan være bilder på hendelser som har skjedd, eller bilder på noe som du ønsker skal skje en gang i framtiden.

Når du visualiserer skaper du nye forbindelser i hjernen. Dette gjøres rett og slett ved at du forestiller deg hvordan en krevende situasjon skal gjennomføres FØR du faktisk gjør det! Her gjelder det altså å gå opp «løypa» i forkant. Ved å visualisere kan du gjenskape eller lage en følelse du ønsker deg, og bruke denne til å påvirke hvordan du har det når utfordringen skal foregå.
På den måten kan du påvirke din egen selvtillit og motivasjon til å klare og nå målet, eller å gjennomføre på best mulig måte. Dette er selve essensen av å visualisere.

For å gjøre dette må du skape et detaljert bilde av hvordan du vil at ting skal være når du er i selve målet/situasjonen. Skal du for eksempel holde et foredrag du gruer deg til, skal du se for deg hvordan du ønsker at dette skal bli. Bruk alle sansene slik at du kan se det levende for deg. Lukk øynene og tenk i skarpe og tydelige farger. Legg gjerne på lyd og lukt om nødvendig, og smil gjerne mens du tenker på det. Kjenn på kroppen hvordan du vil at det skal føles når du går opp på podiet, se publikum for deg og ta i mot applausen etterpå. Kjenn hvordan lyset treffer deg og hvordan du skal bevege deg under selve innlegget. Hør deg selv snakke. Lev deg godt inn i bildet til du har «sugd inn» alle detaljene. Kjenn på kroppen hvordan det føles når du lykkes med dette! Lag de mentale bildene så store som du klarer. Gjør dette om og om igjen til du kjenner at følelsen sitter i hele kroppen.

Visualisering erstatter ikke hardt arbeid, men det hjelper deg til å være litt brattere i ryggen når du skal gjennomføre noe som krever ekstra mye av deg. Det gjelder både for store og små utfordringer. Det er en styrke det er verdt å ta med seg.
Jeg ønsker deg lykke til!

 

 

Dette gjør deg ustoppelig!

23 apr

Never-ever-ever-give-up«Jeg hadde ikke forventet at det skulle ta så mye tid og energi!».
Damen jeg snakker med sitter tungt ned i stolen og ser på et punkt midt i rommet et sted. Jeg ser at oppgittheten hennes har satt seg i hele kroppen. Hodet er ikke lenger innstilt på suksess. Den indre stemmen har overtatt kommandoen. Den som tidligere heiet på henne har blitt erstattet av en gnagende pipestemme som sier at dette ALDRI kommer til å gå bra.
Målet som i utgangspunktet virket så forlokkende, har tapt noe av sin magnetisme. Nå er det mer som et falmet bilde på det som kunne ha vært.

Det er ikke noe problem å kjenne seg igjen. Er det noe vi mennesker er flinke til, så er det å gå hardt ut for deretter sakte men sikkert krabbe tilbake til det som var. Mange av oss utsetter. Det var ikke riktig tidspunkt…
Noen bare gir opp og prøver ikke mer. Andre kan oppleve at de ikke hadde så sterk eierskap til målet likevel. Men så har vi en liten gruppe mennesker som «bare» gjør det.
Hvordan får de det til?

Trolig kan de kunsten å gjøre seg ustoppelig. Som i betydning «jeg gir meg aldri».
For det er her det glipper for de fleste av oss. Hverdager, stress og tusen andre gjøremål kommer imellom. Fokuset glipper og lysten avtar.

Det mest grunnleggende er å sette mål som er av betydning for deg. Mål som skaper en innvendig glede og spenning som overgår alle tilbakeslag, all energi og tidsbruk. Mål som er satt så høyt at du tidvis blir litt småkvalm bare av å tenke på det. Deretter er det en evig planleggingsgreie. Sette delmål og bestemme innen når de skal nås.

Hva mer skal til?

Jeg tenker at det dreier seg om å starte før du egentlig er klar. De fleste har en tendens til å vente på det riktige tidspunktet. Vit at det optimale tidspunkt sjelden (les: aldri) kommer. Start med det utgangspunktet du har. De som er ustoppelige starter før de har alle svarene på blokka. De benytter enhver anledning til å ta et skritt nærmere målet sitt. Dag etter dag. Uke etter uke. År etter år.

De ustoppelige sammenligner seg ikke med andre. De kan la seg inspirere av andre, men de sammenligner seg kun med seg selv. På den måten kan andre gjøre akkurat som de vil, mens de selv holder fokus på den indre drivkraften.

De ustoppelige er kloke nok til å se lærdommen i det å «feile». De klandrer ikke seg selv, snakker ikke seg selv ned eller vurderer å gi opp. Tvert i mot ser de verdien i denne nye kunnskapen. Hva lærte jeg av dette? Hvordan kan jeg ta med meg dette videre? De ustoppelig er i konstant læringsmodus.

Dessuten kjenner de verdien av mental trening.
De vet at dit tankene går, følger kroppen etter… Tenk litt på det 🙂

 

 

Det er enda tid igjen!

22 des

2017Å avslutte noe og starte på noe nytt. Hvor befriende er ikke det?
Ja – om man benytter sjansen altså?

Et skifte mellom år er et naturlig tidspunkt å stoppe opp på. Ble 2016 ditt år? Gjorde du det du satte deg fore? Fikk du de suksessene du ønsker deg?

Jeg har en fot i begge leire må jeg innrømme. Jeg har fått til mye, mens andre ting kom aldri helt på banen for å si det slik… Jeg vil tro at det er flere som kjenner seg igjen i det. En ting er å sette seg mål for året når man sitter foran peisen med gløgg i hånden og drømmene på blokka. Noe annet er å gjennomføre det når hverdagen blåser friskt midt i ansiktet.

Her er fem tips som gir deg et godt utgangspunkt for 2017. Du kan starte allerede nå slik at du er godt i gang når det nye året starter. Få en ordentlig tjuvstart!

  1. Avslutt en ting du sa du skulle gjøre i 2016, men enda ikke har gjort. Nå har du muligheten til å fullføre det før nyttårsklokkene ringer. Hva med å invitere til den lunsjen du har utsatt i hele år? Eller lese den boka du har hatt lyst til å lese lenge? Eller invitere med deg en ny nabo på tur i nærområdet? Gå på besøk? Skrive et brev?
  2. Gjør om dine feiltrinn til læring. Ikke la dine såkalte feil i 2016 avgjøre om du fortsetter med dine planer eller ikke. Se verdien av dine feil og vit at de er viktige informasjonskilder til hva som kan gjøres bedre neste gang. For du prøver vel igjen?
  3. Feire dine suksesser. Hvor passende er det ikke å slenge på en ekstra feiring på denne årstiden? Vi har ofte en tendens til å fokusere på det som gikk galt eller det som vi ikke oppnådde, og ikke på det som faktisk ble bra. Sett av tid til å tenke over disse også! Husk at små suksesser er også suksesser…
  4. Tøm innboksen. Ta deg på tak og rydd opp i kaoset i innboksen. Kast og sorter. Sørg for at du starter det nye året med en innboks det lukter nyvasket av 🙂
  5. Sett deg inspirerende mål for det nye året. Hva ønsker du deg mest av alt og hva kan du gjøre for at det skal skje? Hva prioriterer du? Hva vil gjøre deg motivert til å gjennomføre selv på vanskelige dager?

For meg var ett av de viktigste målene for 2016 å bli kjent med mine (natur)omgivelser. Målet var å nå kommunens samtlige 24 turpostkasser i løpet av året. Det har gitt meg utrolige naturopplevelser og en god kjennskap til den marka som ligger rett utenfor stuedøra. Checked!
Bilder ser du under 🙂
Jeg ønsker deg en gledelig jul.
Måtte 2017 bli et fantastisk fint år!

Den geniale søppelbøtta

15 nov

tanker-soppelbotteDet hender at det hoper seg opp i topplokket. Av bekymringer, begrensende tanker og idiotiske tilbakemeldinger fra meg selv til meg selv. Tanker som tar så stor plass at det blir for trangt til å tenke de gode tankene. Tanker som krever så mye energi at jeg går tom for drivstoff og varsellampene går i rødt. Finnes det egentlig noen kvikkfiks-løsning som kan hjelpe meg når disse ubudne gjestene har tatt seg til rette i hodet mitt? Jeg hadde så inderlig ønsket meg en!

Nå har det seg slik at jeg jammen lurer på om jeg har hatt et lite gjennombrudd i så måte. Jeg har nemlig installert en mental søppelbøtte i hodet mitt! Den er vedlikeholdsfri, slitesterk, bli aldri full og lukter ikke. Dyrt opplegg tenker du kanskje? Slett ikke. Min mentale søppelbøtte er GRATIS og det er kun fantasien som begrenser hvor luksuriøs, fargerik og smart den skal være. Du kan gjerne lage den i gull for min del – jeg garanterer at den er verdt det…

Bruksanvisningen for montering er superenkel. Det er bare å lukke øynene og se den for deg – søppelbøtta altså. Akkurat som et bilde du kan plassere rett innenfor pannebrasken. Og du kan sette bøtta akkurat der det passer deg. På en hylle, i et hull i bakken eller på en pidestall av marmor om du er av den mer ekstravagante sorten.

Hva velger jeg å kaste oppi? Tja – det kan være irritasjon over en bagatell, en bekymring som aldri blir noe av eller en negativ tankespiral som er i ferd med å gjøre meg svimmel. Jeg må innrømme at jeg faktisk også har slengt noen mennesker oppi. Meget mentalt rampete, men av og til nødvendig…

Sånn i utgangspunktet høres det kanskje litt banalt ut. Jeg tenker at det er prinsippet som er det geniale her. Det å faktisk bli seg selv bevisst på at disse tankene og bekymringene vil jeg ikke ha, og ha evne til å tenke at dette vil jeg endre på! Selv om det ikke alltid betyr at tankene blir borte for evig og alltid, skaper det et brudd i en negativ tankerekke.
Sånt sett er den mentale søppelbøtta ganske så genial.

Den kommer med mine varmeste anbefalinger!
 

Dette kan du gjøre når alt går rett vest!

16 okt

feilingDu kjenner kanskje følelsen når noe du har lagt mye arbeid i ikke gir det resultatet du forventet deg? Når det du hadde trodd skulle bli suksess ble alt annet enn det? Kanskje oppdraget du hadde jobbet så hardt for å få gikk fløyten? Eller at drømmejobben ble snappet rett foran nesen på deg? Og det etter at du hadde gjort tidenes beste intervju?
Shit ass… Fortvil ikke. Verdien av en skikkelig nedtur er nemlig sterkt undervurdert. Og sjelden er katastrofen så stor som du tror. Her er noen av mine beste tips som får deg over kneika.

Holdning trumfer feiltrinn. Det dreier seg mye om ha den rette holdningen. Å kunne riste av seg selvmedlidenhet og andre energisluk. Brette opp ermene og tenke – hva kan jeg gjøre nå? Snu «why me» til «try me». I sistnevnte ligger det en kampvilje og et neste mottrekk. Det er en mye mer aksjonsrettet måte å reagere på.

Begrens problemet. Vi er raske til å tenke at ALT går i dass. Det kan være greit å nyansere situasjonen. Å vite at selv om jeg feiler her har jeg lyktes på mange andre områder. Det er vel verdt å tenke på!

Dra ut lærdommen av det. Selv om nederlaget kan svi noen ganger er det mye lærdom i det. Faktisk er dette selve bonusen ved å feile. Bruk det for alt det er verdt!
Tar du deg tid til å gå inn og tenke grundig over hvorfor det gikk som det gikk, vil du få svar som kan hjelpe deg til å lykkes (eller feile mindre om det går an å si det slik…) neste gang!

Ha en plan B. Det er lurt å ha en plan B for de større prosjektene i livet. I en god planlegging ligger nemlig det at du kjenner dine svake punkter og vet hvilke områder som er spesielt utfordrende på din vei mot målet. Har du lagt en plan B, unngår du å falle lengst ned i den dypeste gjørma om det skulle gå skeis – og du beholder kontrollen og retningen mot målet. Ikke hold fokus på hva som kunne ha vært. Fokuser på hva du velger å gjøre herfra!

Fortsett å gå. Det beste du kan gjøre når du ikke får det resultatet du ønsker deg, er å gå videre. Ikke gi opp. Prøv igjen – nå med en strategi som er enda bedre fordi «feilingen» har gitt deg ny innsikt. Alt for mange tar til takke med ett forsøk.
Og er utfordringen du står ovenfor kjempestor, deler du den opp i små «biter». Start med de små tingene. Det er nemlig superkrefter i bittesmå steg dersom de leder deg i riktig retning!

På ett eller annet vis kommer det til å gå bra til slutt. Livet vil gå videre og kanskje vil du til og med ha glemt det som gikk galt om en tid. Jeg tenker slik at jeg ikke kan feile – jeg kan bare lære. Og skulle du trenge hjelp til å komme over kneika – ja da er det fint å kunne spørre noen du stoler på om hjelp.
Utover det vil jeg anbefale deg å gripe nye sjanser med begge hender. Hvem vet? Kanskje lykkes du neste gang?