Engasjement

Kjærlighetens uke

10 feb

Med morsdag og Valentinsdag med få dagers mellomrom, er det duket for en uke i kjærlighetens tegn. Mens butikkene bugner over med kort i hjertefasong, blomster og kaker, så tenker jeg at både kjærlighet og omsorg enkelt kan spres hver eneste dag uten det kommersielle innslaget.
Ja visst er det hyggelig med blomster på morsdagen, men enda finere er det å føle hjertevarme når livets stormer blåser mer enn forventet sånn i hverdagen.

Så hvordan gjør man det? Her er fem måter du kan vise kjærlighet og omsorg på.
De er enkle å utføre og koster ikke en krone!

  1. Gi komplimenter. Det er fantastisk hvilken effekt ord har på oss mennesker. Et godt kompliment er med på å bygge selvtillit samt gi glede og stolthet. Forskning viser at når ord skaper et godt øyeblikk for noen – ja så er sjansen for at vedkommende tenker positivt de neste minuttene mye større. Personer som har fått en god tilbakemelding opptrer også vennligere mot andre i ettertid.
  2. Bidra til at det skapes gode øyeblikk. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å skape gode øyeblikk. Kjenner du de rundt deg godt, vet du hva de setter pris på. Et fint øyeblikk kan skapes med en overraskende middag, en kveldstur i måneskinn eller ved å gi din tid til noen som trenger det.
  3. Vis respekt. Ordet respekt rommer så mye! Her ligger blant annet å vise interesse og være nysgjerrig på andres tanker uten å innta en dømmende holdning. Inneha en kunnskap om at andres verden ikke nødvendigvis er som din, og ha en tilnærming som etterlever dette. Vise takknemlighet til de menneskene du har rundt deg. Behandle andre mennesker slik du selv ønsker å bli behandlet. Samt ærlighet og raushet.
  4. Inviter til gode samtaler. Å legge vekk mobilen en god start for å skape en arena for samtale. Og er du ikke så glad i å prate skal du vite at det er like viktig at du lytter. Å være en god lytter er faktisk en kunst. Det å skulle gi fokus til hva den andre sier fullt og helt, uten å starte tankeprosessen med hva du skal svare … Husk at det viktigste er ikke nødvendigvis at du har et knakende godt svar å gi. Det viktigste er at din samtalepartner får lov til å si det som ligger han/henne på hjertet. Det ligger en egen forløsende magi i å få si ting høyt …
  5. Vær heiagjeng! Hvor deilig er det ikke å motta støtte fra de nærmeste når du står i utfordringer? Noen som heier på deg uhemmet og som viser både med ord og handling at de har trua på nettopp deg?

Jeg heier både på morsdagen og Valentinsdagen! Men jeg heier enda mer på alle hverdagene. Både kjærlighet og omsorg er svært viktige ingredienser for å skape et godt liv. Da er det fint å tenke på at vi kan bidra inn i andres liv med enkle virkemidler som disse fem nevnt ovenfor.

På hvilken måte sprer du din kjærlighet?

 

Hvor mye skal vi bry oss?

4 nov

Etter noen jobbdager i Oslo er det lett å legge merke til det økende antallet mennesker som ønsker min oppmerksomhet (les: mine penger). Fra hotellvinduet, med utsikt mot Jernbanetorget, ser jeg en dresskledd kar. Han vifter med et knallrødt plysjhjerte. Noe forteller meg at han er ute i kjærlighetenes ærend. Med væremåte og høy musikk skiller han seg ut av mengden. Han samler inn penger til sin kreftsyke kone. Jeg kjenner at jeg blir skeptisk. Så tar jeg meg i å tenke at han lurer meg på ett eller annet vis.
Jeg har nemlig blitt lurt minst en gang før …

På ferietur i Nice opplevde vi en tigger som nærmest hadde demontert beina og dandert protesene utover på gata. Et makabert syn. Men det som gjorde utslaget i forhold til min giverglede var en plakat som fortalte at dette var hans bursdag. Jeg syntes der og da at det var skrekkelig at han skulle tilbringe selveste bursdagen på et fortau på denne måten. Nå viste det seg i ettertid at han hadde bursdag hver dag hele den påfølgende uka …
Det får så være. Uansett er jeg sikker på at pengene kom godt med. De var ham vel unt.

Jeg gir sjelden til tiggere. Det er egentlig ikke noe gjennomtenkt prinsipp, jeg føler bare at jeg ikke helt vet hvem eller hva jeg gir penger til. Og jeg tenker at det ikke løser problemet. Men jeg er flink til å gi en hånd til mennesker som av en eller annen grunn trenger det sånn i hverdagen. Og jeg er raus med både smil og høflighet. Det er da noe?

Tilbake til karen med kreftsyk kone. Ved å studere ham litt over tid er det tydelig å se at menneskene som passerer er alt annet enn interessert. Det blir nesten en studie i det å overse. Med unntak av en ung jente. Hun går bort og går inn i en lengre dialog med mannen. Jeg kan se at de peker på deler av kroppen som om hun får en lengre forklaring på hvor kreften sitter. Jenta gir ikke penger, men avslutter samtalen med å holde ut begge armene og invitere til en skikkelig bamseklem. Jeg beundrer henne for dette.

På samme måte blir jeg glad for å se moren som sammen med to små barn overleverer en isboks med hjemmelagede vafler til en overlykkelig, litt sliten eldre herre midt på Karl Johan.  Skinnende barneøyne møtes av det bredeste tannløse smilet jeg har sett på lenge. En annerledes gest som rører meg.

Jeg er ikke i tvil om at de som tigger har strevsomme og krevende hverdager. Det finnes mange skjebner som har fortjent et mye mer verdig liv.
Jeg har bestemt meg for å gjøre mer som jenta som lyttet og ga klem i stedet for penger, eller moren som hadde med en boks med mat. Jeg ser på det som små bidrag av vennlighet og respekt. Det heier jeg på!
For noen vil det sikkert være en dårlig erstatning for penger. Men for mange vil jeg tro at en dose med medmenneskelighet rett og slett vil gjøre svært godt. Jeg kan ikke forstå noe annet. Vi er vel ikke så forskjellige egentlig?

Hva tenker du?

Nytt perspektiv!

3 jan

Det er utrolig hva som skjer når man endrer litt på perspektivet. For min del syntes jeg at det kommersielle kjøret var i ferd med å ta gleden og hensikten fra jula. Så er det ikke alltid så lett å hoppe av sånn uten videre…
Etter et par opphold i det fattigste Afrika, nærmere bestemt Sierra Leone, ble den blinkende jula totalt smakløs. For min del måtte jeg finne tilbake til min barndoms jul. Gjøre noe som trigget godfølelsen. Noe som fôret hjertet med gode vibber. Noe som varmet. Noe som var og er større enn selveste julestjerna…

Det skjer noe når perspektivet endres. Fra å se på jula som noe dyrt og heseblesende, gledet jeg mye mer til jula ifjor. Jeg vasket ikke fra tak til gulv, men det ble rent nok. Vi kjøper ikke så mange unødvendige gaver lenger, men gir ting som trengs. Jeg lager mye mer selv enn det jeg kjøper av julepynt. Det trenger ikke å bety at det blir så pent, men jeg koser meg dønn i prosessen. Det står i sterk kontrast til julejaget som alt for mange snakker om.

Det går an å endre perspektiv på så mangt. I stedet for å se på umuligheter, kan det lønne seg å fokusere på muligheter. I stedet for å fokusere på det jeg ikke har, er jeg takknemlig for det jeg faktisk har. I stedet for å klage på den lille tiden man har til rådighet, er det klokt å gå nærmere inn på hva man egentlig bruker tiden på.
I møte med mennesker kan man velge å være avvisende og likegyldig, eller nysgjerrig og vennlig. I utfordrende situasjoner kan man «backe ut», eller velge å gjøre så godt man kan, og se hva man får til tross alt. Det krever mer energi og mot, men gir ofte gode, kanskje til og med uventede, resultater.

Med mitt nye perspektiv på julen har jeg vært opptatt av å gjøre desember til en måned med vennlige handlinger. Det ga både juleglede og en stor grad av meningsfullhet for meg. Tenk om vi kunne fortsette med dette inn i det nye året og sørge for at 2018 blir det gode og hjertevarme året?
Det hadde vært storartet.

Jeg ønsker dere alle et riktig GODT NYTT ÅR!
Måtte det nye året bli fredelig og godt for oss alle – med eller uten nye perspektiver.

Summertime!

25 jun

Som vanlig har jeg store forventninger til sommeren. Det er mye uforløst som skal forløses på få uker. Det er skummelt i seg selv, men sommeren svikter sjelden så lenge man evner å fylle den med aktiviteter som gir energi og mening. Da får det bli som det blir med været…

Med den kalde våren som har vært her i Trøndelag kan det bare gå oppover. Leggene er fremdeles like hvite og blomstene kommer liksom ikke helt i gang. Uansett – jeg har tro på at det ordner seg i år også.

Som tidligere år har jeg laget meg en sommerlig «to do»-liste av det hyggelige slaget. Her er noe av det jeg kommer til å prioritere denne sommeren:

  1. Tur til toppen av Rødøyløva. Det kiler i magen når jeg tenker på denne! Rødøy ligger på Helgelandskysten, verdens vakreste kyst! Turen er visstnok ikke så lang, men tar igjen i spektakulær utsikt mot Lofotveggen når man kommer til topps. For en som ikke er så glad i høyder, kan det bli luftig nok…
  2. Hoppe fra flytebrygga. Ikke så veldig hårete mål, tenker du kanskje? OK. Jeg er ikke noe utpreget «vannmenneske». I fjor hadde jeg som mål å bade mye. Nå tenker jeg at jeg vil hoppe fra flytebrygga. Det kommer til å koste litt! Jeg er nemlig ikke på mitt sterkeste med hodet under vann…
    Det eneste jeg kan love er at det IKKE kommer bilder fra den seansen 🙂
  3. Teste ut viltkameraet jeg kjøpte meg tidligere i år. Det er så spennende! I påska festet jeg det på fuglebrettet med morsomt resultat (se under). Jeg håper å fange bilder av dyr denne gangen. Lurer på hva som fanges i linsa i lyse nord-norske sommernetter?
  4. Jeg må alltid ha ett eller annet kreativt prosjekt når jeg er på hytta. I år skal jeg lage min egen solfanger! Om du ikke vet hva en solfanger er, kan du se noen bilder nedenfor (bilder fra Pinterest). Det kan beskrives som en uro som fanger opp sollyset på en eller annen måte. Her er det stor sjanse for å bruke opp gamle glassperler og alt mulig annet som kan skinne… Så er det bare å håpe på at sola spiller på lag.
  5. Miljøtiltak! I og med at havene våre er i ferd med å ødelegges av plast, ønsker jeg å ta et skikkelig tak langs vår nærmeste strandlinje. Rett og slett finne fram plastsekker og rydde opp. Jeg føler at noe må gjøres og jeg vil bidra der jeg kan!
    Kanskje ikke så lystbetont, men det føles viktig å gjøre det.

Utover dette skal jeg holde meg til mine faste prinsipper om en klokkeløs sommer. Det ligger en stor frihetsfølelse i det. Jeg trener meg også på å ikke gjøre noe annet enn å bare nyte sommeren. Men jeg skal ha fokus på å bevege meg hver dag, enten det er i form av svømming, gåturer eller hagearbeid. Det er så deilig å ha litt ekstra trening i kroppen før høststormene setter inn og dørstokkmila virkelig blir en utfordring.

Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på sommeren.
Hva skal du prioritere i år?
Jeg ønsker deg en riktig god sommer!

Å strekke seg etter den jeg har lyst til å være!

19 mar

bumpy aheadJeg er tenåringsmamma til to flotte ungdommer. Jeg tenker at dette er en periode i livet som krever svært mye av både foreldre og «barn». At gullungene ikke lenger ser på deg som fasiten er på en måte bra, på en annen side litt mer utfordrende. Det er jo betydelig mer lettvint å leve i en verden der man alltid har siste ordet. Nå er det ikke slik lenger. Jeg må argumentere hardt for å få igjennom en liten flik av mine synspunkter. Ser jeg nøye etter kan jeg få et hevet øyenbryn som respons. Ofte ikke mer enn det.

I stedet for å bekymre meg i hjel (som jeg lett kan gjøre), ser jeg at det å ha tenåringsbarn er veldig berikende. Jeg kan få utfordringer som jeg i utgangspunktet gjerne hadde takket nei til, men som jeg plutselig må ta et standpunkt til. Jeg må tydeliggjøre meg selv for å vise hva jeg står for. Det gjør at jeg lærer mer om meg selv og mine egne holdninger. Det er gull verdt! Dessuten gir det meg en god anledning til «å strekke meg» etter å bli den mamma’n jeg har lyst til å være, selv om jeg ikke alltid får det helt til…

Det går an å bekjempe det ungdommene kommer med. Og – det går an å dykke ned i det og finne ut mer. Jeg er tilhenger av det siste. Og med det kommer plutselig ny musikk i hus (les: heavy metal), en vegansk middag en gang i uka (vet du ikke hvordan dyrene behandles, mamma?) og ny viten om skyggesidene av sosiale media. Jeg sørger for å lytte aktivt når de forteller om sin hverdag med press og perfeksjonisme. For med økt forståelse kan jeg også kommunisere bedre.

I og med at jeg er over gjennomsnittet opptatt av å leve et liv med et meningsfylt innhold, prøver jeg å så små frø inn i mine tenåringsbarns liv. Om jeg lykkes er uvisst. Men jeg har likevel trua på at de, langt der inne et sted, noterer ned mine mammakloke råd og tar de til følge før eller seinere. For å snakke om indre styrke og verdier, er litt som å servere knekkebrød uten pålegg til noen som forventer en femlags sjokoladekake. Det blir vanskelig å skape engasjement…

Den viktigste erkjennelsen med å ha tenåringsbarn at det krever forståelse fra begge hold. Nøkkelen til god kommunikasjon ligger i det å prøve å forstå saken fra motpartens synsvinkel, i tillegg til å sette og respektere klare grenser. Samt våge å stole på.
Tidvis må jeg i kjelleren for å finne styrke og pågangsmot. Gleden blir desto større når jeg finner den!
Men størst er gleden over å ha fine ungdommer i hus. Og ha muligheten til å observere dem fra første rad.

 

Make myself great again

12 feb

GandhiEn viss president, med holdninger og forslag til løsninger vi bare kan gråte av, kan gjøre hver og en av oss redd for hva fremtiden bringer. For meg er det fremdeles ufattelig at han i utgangspunktet kom i en slik posisjon. Så vil tiden vise hva dette betyr for meg og mitt liv. For mens «the Donald» tilsynelatende jobber for å gjøre Amerika «great again», er mitt forslag at vi tar det ned på individnivå. At vi lar hver og en av oss være presidenter i egne liv. Make myself great again liksom.

Kanskje påvirker han meg mer enn det jeg hadde regnet med. Jeg kjenner nemlig på en sterk motivasjon til å ta tak selv. Å være en person som utgjør en forskjell. For når han ikke står fram som et godt forbilde, får jeg gjøre det selv – tenker jeg. Man trenger ikke å være president for å ha en positiv effekt på andre heldigvis. Det er en god trøst i en tid hvor verdens hengsler knirker høyere enn jeg setter pris på.

Som relativt beskjeden har jeg vanskelig å se for meg at jeg kan bli en ny Mor Teresa. Et godt medmenneske sånn mer i det hverdagslige får holde. Vi kan alle starte med de som står oss nærmest – venner, kollegaer, familie. Og kanskje er det viktig å minne seg selv på at det ikke er antallet mennesker du påvirker som er det avgjørende? Nei – det er faktisk det at du bryr deg om noen. For nettopp disse kan det bety mye mer enn du tror. En dose hjertevarme kan nemlig gjøre stort utslag. Ingen handlinger er for små i denne settingen. Selv ikke om man tenker i verdensmålestokk.
Hvor mye kraft ligger det ikke i tanken på at alle kan gjøre litt?

Her er 5 ting du kan gjøre for å bidra til en bedre verden:

  1. Se og anerkjenn noen som trenger det. Møt nye mennesker med nysgjerrighet!
  2. Hev stemmen din innenfor et område som trenger fokus
  3. Med deg som frivillig for en god sak!
  4. Ha gode holdninger som påvirker de andre rundt deg på en positiv måte
  5. Bruk tid på det som er viktig for deg. Lev etter dine verdier!

Blir du med?

Raushet er gull!

20 sep

whoamiJeg har sommerfugler i magen. Det er fordi jeg står foran en lansering av noe jeg har tenkt på, og jobbet med, lenge. Nå – når dagen endelig har kommet er jeg mest av alt kvalm. Det er rart egentlig. Da jeg satte ned dette som ett av de store målene for 2016 en gang i romjula i fjor, var det en god idé som ga meg stor inspirasjon. Nå er jeg usikker. Mål er ofte rare på den måten. Men jeg vet at det er kvalmen som snakker altså. For langt der inne kan jeg fremdeles kjenne på en gryende forventning og en sitring som sitter godt inne i ryggmargen. Takk og pris for det!

Jeg har alltid ment at gode råd og tips med fordel kan deles med andre. Raushet er gull tenker jeg. Som dere kan lese i tekstfeltet her til høyre på siden, har jeg et ønske om å bidra til at flere trives med seg selv. Det kan synes som en stor oppgave i dagens kyniske rosablogg-verden. Men jeg har trua.
Trua på at vi alle sammen en dag vil gå med rak rygg og fremheve at vi er glade for å være den vi er. At jeg med mine svakheter og utfordringer likevel er en helt fantastisk utgave av meg selv.

Tilbake til kvalmen og sommerfuglene. Jeg har kastet meg på den nye trenden med å lage gratiskurs på nett. Og jeg har slettes ikke laget det alene. Jeg tok meg med ideen til noen av de flinkeste folka jeg kjenner. De jobber i Engasjert Byrå og heter Marianne, Kolbjørn, Catharina og Mona. Sammen har vi tenkt, diskutert, planlagt og workshoppet. Jeg er så glad for at vi gjør dette sammen!

Resultatet er kurset «Kunsten å markedsføre seg selv» og handler om mye mer enn det. Her vil du lære mer om å finne din egen kjerne, sette gode mål, kommunikasjon, nettverksbygging, bruk av sosiale medier og jobbsøking.

Kurset passer for deg som ønsker å bli en tydeligere utgave av deg selv. Det passer også for deg som er på jobbsøk, i en omstillingsprosess eller ønsker å bli bedre på å gå etter egne mål og drømmer. Kort og godt deg som ønsker å leve et liv nærmere deg selv! Og kanskje passer det akkurat for deg? Jeg håper det.
Det hadde vært så kult å ha deg med!

Påmeldingen til gratiskurset er åpnet og du er hjertelig velkommen inn.
Du finner den her!

Kjenner du andre som kan ha nytte av dette kurset, er jeg glad om du kan tipse videre.

 

PS. Jeg blir superglad og takknemlig om du deler dette blogginnlegget 🙂
Takk!