Livet

Hjerteinfarkt til jul?

2 des

Det er lett å bli revet med når lysene blinker døgnet rundt, tilbudene tikker inn som hagl i flere kanaler og nabokona skryter over at alle sju slag er i boks.
Til tross for dette må jeg si at jeg likevel gleder meg til jul! 
Kanskje spesielt mye i år da sønnen i huset kommer hjem etter det første året som student utenlands. Men jeg har lært meg å tone ned julestresset en god del. Og utrolig nok blir det ikke mindre jul av den grunn! Nei heller mer faktisk.
For julen er på sitt beste når man holder fokus på det som betyr noe!

Min barndoms jul var fantastisk og full av tradisjoner. På et blunk kan jeg fremdeles hente fram følelsen av forventning, lukter og smaker. Jeg husker den evige pinen det var å vente på at de voksne skulle bli ferdig med julemiddags-oppvasken, slik at vi kunne åpne pakkene. Jeg husker at mine foreldrene tente lysene i alle rom fordi ingen krok skulle være mørk. Jeg husker 1.juledag som den aller helligste dagen da det var uhørt å gå på besøk, og vi satt inne og frydet oss over hverandres julegaver.

I min mer voksne jul velger jeg å fokusere på det som er viktigst. Tradisjoner og gjøremål som bidrar til felles glede. For med større barn er det også noen tradisjoner som må oppdateres. Kanskje blir ikke det å bruke tid på pepperkakehuset det viktigste lenger?

Som mange andre store arbeidsoppgaver (om det går an å kalle jula for en «arbeidsoppgave»), kan det være en stor fordel å bryte ned gjøremålene noe. De blir liksom mer spiselige på den måten. Man trenger ikke å vaske hele huset fra golv til tak på samme dag. Jeg vasker ett rom nå og ett rom da, så får det bare være at ikke alt er helt nyvasket på selveste julaften. Det blir rent nok! Jeg tenker at det er stor forskjell i innsats på det som er godt nok og det som er perfekt.

For mange er det alltid noen oppgaver som er mer stressende enn andre. Kanskje er det nettopp julevasken? Pakkene som skal kjøpes inn? All maten som skal lages fra bunnen av? Ta den oppgaven du gruer deg mest til og gjør den på en annen måte. Be om hjelp fra andre i familien eller finn andre løsninger. Legg en plan som gjør at oppgaven føles lettere.

Jeg høster gladelig fordeler av tidsbesparelser! Jeg handler noe på nettet (levert rett hjem!), sier ja til å få gaver pakket inn i butikken (greit med det som er unnagjort) og kjøper noen ferdige julekaker på butikken (de smaker kjempegodt!). Tid og energi spart! Dessuten er det alltid smart å planlegge litt. Spre oppgavene utover slik at du slipper megastress den siste helgen …

Tilbake til det som er aller viktigst. For julen en gyllen sjanse til å sette pris på hverandre. Jeg fremmer desember som en måned som skal stå i godhetens tegn. I grell kontrast til kjøpepress, mas og jag, men dog. Jeg sender herved en oppfordring til alle om å gjøre denne jula litt mer hjertevarm enn fjorårets. Det finnes nemlig så mange gode anledninger til å «bjuda på» i denne høytiden: gi bort litt julebakst til en nabo, bidra med en time eller to som vakt for Frelsesarmeens julegryte, sende en fin julehilsen eller ring til noen du ikke har hørt fra en stund og inviter til julekaffe. Det finnes så mange muligheter!

Jeg håper at dine juleforberedelser blir fine og at du legger inn noen pauser underveis.
Jeg ønsker deg en god adventstid nesten helt uten julestress!

Hvor mye skal vi bry oss?

4 nov

Etter noen jobbdager i Oslo er det lett å legge merke til det økende antallet mennesker som ønsker min oppmerksomhet (les: mine penger). Fra hotellvinduet, med utsikt mot Jernbanetorget, ser jeg en dresskledd kar. Han vifter med et knallrødt plysjhjerte. Noe forteller meg at han er ute i kjærlighetenes ærend. Med væremåte og høy musikk skiller han seg ut av mengden. Han samler inn penger til sin kreftsyke kone. Jeg kjenner at jeg blir skeptisk. Så tar jeg meg i å tenke at han lurer meg på ett eller annet vis.
Jeg har nemlig blitt lurt minst en gang før …

På ferietur i Nice opplevde vi en tigger som nærmest hadde demontert beina og dandert protesene utover på gata. Et makabert syn. Men det som gjorde utslaget i forhold til min giverglede var en plakat som fortalte at dette var hans bursdag. Jeg syntes der og da at det var skrekkelig at han skulle tilbringe selveste bursdagen på et fortau på denne måten. Nå viste det seg i ettertid at han hadde bursdag hver dag hele den påfølgende uka …
Det får så være. Uansett er jeg sikker på at pengene kom godt med. De var ham vel unt.

Jeg gir sjelden til tiggere. Det er egentlig ikke noe gjennomtenkt prinsipp, jeg føler bare at jeg ikke helt vet hvem eller hva jeg gir penger til. Og jeg tenker at det ikke løser problemet. Men jeg er flink til å gi en hånd til mennesker som av en eller annen grunn trenger det sånn i hverdagen. Og jeg er raus med både smil og høflighet. Det er da noe?

Tilbake til karen med kreftsyk kone. Ved å studere ham litt over tid er det tydelig å se at menneskene som passerer er alt annet enn interessert. Det blir nesten en studie i det å overse. Med unntak av en ung jente. Hun går bort og går inn i en lengre dialog med mannen. Jeg kan se at de peker på deler av kroppen som om hun får en lengre forklaring på hvor kreften sitter. Jenta gir ikke penger, men avslutter samtalen med å holde ut begge armene og invitere til en skikkelig bamseklem. Jeg beundrer henne for dette.

På samme måte blir jeg glad for å se moren som sammen med to små barn overleverer en isboks med hjemmelagede vafler til en overlykkelig, litt sliten eldre herre midt på Karl Johan.  Skinnende barneøyne møtes av det bredeste tannløse smilet jeg har sett på lenge. En annerledes gest som rører meg.

Jeg er ikke i tvil om at de som tigger har strevsomme og krevende hverdager. Det finnes mange skjebner som har fortjent et mye mer verdig liv.
Jeg har bestemt meg for å gjøre mer som jenta som lyttet og ga klem i stedet for penger, eller moren som hadde med en boks med mat. Jeg ser på det som små bidrag av vennlighet og respekt. Det heier jeg på!
For noen vil det sikkert være en dårlig erstatning for penger. Men for mange vil jeg tro at en dose med medmenneskelighet rett og slett vil gjøre svært godt. Jeg kan ikke forstå noe annet. Vi er vel ikke så forskjellige egentlig?

Hva tenker du?

Dags for «high-five»!

14 okt

Å reflektere i dagens hektiske og støyende tid er ikke det enkleste. Vi lever så oppjaget at stillhet kan oppleves som vanskelig og rastløs – ja nesten ubehagelig. I bunn og grunn er det skremmende. Hvordan kan vi få kontakt med oss selv, dersom støyen utenfra konstant overdøver våre innerste tanker og følelser?

En bra begynnelse kan være å tenke på de tingene du er god på, hva du har fått til og/eller hva du setter mest pris på ved deg selv. For hvem sa at refleksjon kun er forbeholdt de vanskeligste valgene og tankene i livet? Herved ønsker jeg å slå et slag for å reflektere over egne styrker og seire. Det du står for og det du har oppnådd så langt i livet.
Ja rett og slett ta noen minutter og gi seg selv noen mentale «high-fives».

Og timingen er ikke helt feil. Høsten kan ofte by på mer motstand på mange områder. Opplevelsen av at dagen blir vesentlig kortere gjør noe med innsatsviljen. Melankolien blir sterkere, og tanken på vintermørke og kulde gjør at enda flere blir deprimerte. Og her snakker jeg for meg selv. Kveldens treningstur møter vesentlig mer motvilje når mørket faller på. Det blir nesten motstridende å gå ut når det er så hyggelig og varmt inne. Dessuten er det så koselig med telys, pledd og fyr på peisen 🙂

Jeg tenker at det er viktig å heise sin egen fane i slike tider. Minne seg selv på sin egen fortreffelighet for å si det litt pompøst. Kjenne glede over egne stryker og ferdigheter. Det er tross alt ikke lenge til vi skal kaste oss ut i nye (eller de samme gamle) nyttårsforsetter! Da trenger vi en innsatsvilje som er skrudd opp til maksimum. Vi trenger å minne oss selv på de fortrinnene vi faktisk har.

Det finnes sikkert like mange måter å reflektere på, som det finnes antall individer. Gi meg stillhet og vakker natur, så kommer mine tanker lettere. Kanskje kan det også fungere for deg? Jeg vil dvele ved at jeg har blitt sterkere på å stå i situasjoner som jeg opplever som krevende og vanskelige. At jeg er stolt over at jeg har holdt denne bloggen ved like i mange år til tross for at det har vært perioder med skrivetørke. At jeg har mennesker rundt meg som synes jeg er verdt å lytte til.

Når du tenker disse gode tankene om deg selv er det en regel som gjelder. De skal ikke komme med noe men … Det skal være gode setninger uten en annen baktanke. Dette skal være tanker med næring, inspirasjon og glede. Tre ting på en gang!

Apropos nyttårsforsett. Kanskje det kan være et godt nyttårsforsett for 2019 å være flinkere til å anerkjenne egne ferdigheter og prestasjoner? Bruke noen minutter innimellom til å tenke gode tanker om seg selv? Jeg er ganske sikker på at du kommer til å like det.

Blir du med?

 

Slik kan du skape tid til deg selv!

16 sep

Fra tidligere erfaringer vet jeg at høsten har en tendens til å bli travel. At mørketiden kommer på toppen av det hele gjør ikke ting lettere …
Rent teoretisk så bør vi ha bedre tid enn noen gang. Oppvaskmaskinen tar seg av skitne kopper, vaskemaskinen vasker klær og Facebook sparer oss fra å gå på besøk til andre …
Men med nyvunnet tid, kommer andre aktiviteter på plass. Slik blir det når vi lever i mulighetens tid. Og vi skryter av hvor travelt vi har det. Så travelt at vi ikke rekker noe lenger.
Da er det lett å miste seg selv av syne …

Den gode nyheten er at det finnes muligheter i det å velge bort og dermed skape rom og tid for seg selv. I all hovedsak dreier det seg om å planlegge og prioritere – og kanskje til og med legge lista litt lavere …
Her er noen av mine beste tips:

Legg planer
Legg inn de lystbetonte planene i kalenderen din på lik linje med andre avtaler.
For meg fungerer det godt å ha planene skrevet ned i en god, gammeldags kalender. Og – jeg er like tro mot mine egne avtaler (altså det jeg har planlagt å gjøre), som de avtalene jeg har med andre mennesker.
Det er essensielt!

Si nei
Si nei til det du ikke må gjøre. Ting du føler at du burde gjøre eller gjør fordi du alltid har gjort det. Jeg er helt sikker på at det er noe du kan luke ut. Så kan du selv avgjøre hva du vil erstatte denne tiden med. Å ta tak i noe som er viktig for deg å få til, eller rett og slett innvilge deg selv litt avslappingstid. Du kjenner selv hva som gagner deg best.

Nedjuster gjøremålene dine og deleger!
Tenger du å vaske og rydde huset så ofte som du gjør? Må alt rundt deg være helt perfekt til enhver tid? Se om du kan nedjustere gjøremålslista slik at du får tid til annet. Kan du involvere andre i husarbeidet? Sette ungene til å legge sammen eget tøy? Kanskje de til og med synes det er gøy å få gjøre noe sammen med deg?

Kickstart egentiden og skap ny rutine
Gi deg selv 15 minutter daglig med hyggelig aktivitet som gir deg påfyll. Lytt til musikk, les et kapittel i en bok eller gå en tur i nabolaget. Så kan du utvide tiden fra dag til dag ettersom det passer. Plutselig har du satt av en time til noe som gir deg fornyet energi til å være produktiv på andre områder.
En enkel måte å skape en ny rutine på.

Jeg ønsker deg en fin høst med mer tid til deg selv!

Din mentale Instagramkonto

12 aug

Skansen Fyr

Wow. For en sommer det har vært.
Jeg føler at jeg har vært ute i solskinn siden slutten av april – enten på en av mange gåturer, til sjøs, liggende i hengekøya eller med fingrene i blomsterkrukker og bed.
Sommeren blir så mye lengre når det er slik, noe som gjør at jeg føler meg ekstra godt rustet til høststormene setter inn. Ja – jeg vil nesten gå så langt som å si at jeg gleder meg litt…
Mørke høstkvelder, telys, røsslyng og lukta av fårikål har også sin sjarme!

Blant mine gode minner fra denne sommeren er en fin uke sammen med datteren min i Nice. Foruten at det var særdeles hyggelig å tilbringe uforstyrret tid med husets tenåring, ble mine tidlige morgenturer et høydepunkt. Å vandre rundt i gamlebyen før alle andre turister var på plass, gå opp på høyden ved Rivieraen før sola hadde fått ordentlig tak og rusle i båthavna med alle de fargerike båtene. For ikke å glemme den morgenen jeg kom til en åpen plass full av blomstrende Mimosatrær. Wow!

Eller da vi inviterte til familiefest på hytta. I utgangspunktet fryktet vi at ingen kunne komme. Det var tross alt midt i fellesferien. Da er det desto hyggeligere at alle svarte ja! Utvekslingen av gode minner, nyte mat og drikke ute, latteren og gleden ved å møtes er ting jeg tar med meg videre.

I mange år har vi snakket om å ta sjøveien inn til byen (Trondheim). Vi har en gammel snekke. Båter skal, i følge min mann, ha personlighet! På en av årets varmeste dager satte vi kursen mot Trondheim i fantastisk vær. Altså – det er noe magisk med å komme inn til verdens vennligste by fra sjøsida. Passere vakre Munkholmen og Skansen Fyr… Vinke til andre sommerglade trøndere på vei inn eller ut av havna. Du verden!

Når det er sagt er noe av det beste jeg vet å komme hjem fra ferie. Borte bra, men hjemme best! Uten å kunne skryte på meg all verdens til hage, må jeg si at jeg hvert år er spent på hva som blomstrer og hva som har takket for seg. I år kom jeg hjem til en såkasse full av de flotteste valmuer. Enkle blomstergleder er ikke til å kimse av!

Vel hjemme er det også fint å kunne tenke tilbake på det som har skjedd i sommer. Minnene setter seg i hjernen som mentale bilder fra situasjoner, opplevelser og sanseinntrykk. Vær bevisst på at du har et bildearkiv av de sjeldne med deg hele tiden. Ta deg tid til å «bla i» bildene en gang i mellom.
De du setter mest pris på kan du «forstørre og ramme inn» i en mental gullramme! På den måten blir de lettere synlige inni ditt eget hode og kan hentes fram på dager hvor solen ikke skinner og du trenger noe vakkert å tenke på. Det er mye god mental næring i et godt ferieminne.
Å kunne tenke tilbake på noe fint øker også takknemlighetsfølelsen. Jeg synes det er viktig å dvele ved det en gang i blant.

Hjernen har ingen begrensning med hensyn til antall bilder du lagrer, så her er det bare å pøse på. Er du god til å visualisere kan du også legge på relevante lyder og lukter oppå bildet du ønsker å forsterke. Deretter kan du lukke øynene og gå inn i det mentale bildet fullt og helt. Jeg lover at du vil kjenne at det gjør deg godt! Og når andre spør hvorfor du smiler, kan du bare fortelle at du sjekket din mentale Instragramkonto 🙂

Hvilke bilder vil du ta fram fra denne sommeren?

 

 

Bøker, trapp og betong!

1 jul

Jeg kan nesten ikke tro at det er ett år siden jeg la planer for forrige sommer. At tiden går fortere og fortere for hvert år er virkelig sant! I tillegg har dette vært ett år med store forandringer. Det blir den første sommeren uten pappa, sønnen vår har flyttet til Australia for studier og datteren vår er så smått i gang med å lære seg å kjøre bil.
Altså – hva skjedde?

Selv om tidene forandrer seg, er det noe som forblir det samme. Gleden over å ta ferie og planlegge lystbetonte aktiviteter. Som vanlig tas klokka av armen slik at sommeren skal få lage sin egen late rytme uavhengig av faste klokkeslett. Det er en av feriens magiske ingredienser. Samt late dager med lesing av bøker selvsagt. Jeg har allerede kjøpt inn de første!
De første dagene i ferien nytes i Frankrike, mens de resterende forbeholdes alltid like vakre Helgeland!

Her er noe av det jeg ønsker å bruke tid på i sommer:

  1. Jeg vil varmt anbefale min favorittforfatter Jan-Philipp Senker. Om du enda ikke har lest hans roman «Kunsten å høre hjerteslag», har du en usedvanlig vakker kjærlighetshistorie foran deg. Sukk, sukk og atter sukk! Romanen kom ut for noen år siden og fås nå i rimelig paperback-utgave. En meget god investering! Nå har jeg kjøpt meg hans siste roman «Ensomhetens språk», som er fortsettelsen av hans forrige bok «Hviskende skygger». Å som jeg gleder meg til å lese den!
  2. Noe av det mer spesielle vi har gjort er å kjøpe oss et trinn i en trapp. Forklaring: på Helgeland (nærmere bestemt i Mosjøen) har sherpaer jobbet en god stund med å bygge steintrapp, Helgelandstrappa, opp til Øyfjellvarden. Det er et gedigent prosjekt med lite tilgang til midler. Derfor har de altså solgt trappetrinn for å finansiere selve byggingen. I sommer håper jeg på å teste ut dette fantastiske tiltaket, og selvsagt dvele litt ekstra ved trinn 579 som er «vårt». Hvor kult er ikke det?
  3. Kreative puslerier på sommeren er alltid gøy synes jeg. Jeg blir liksom ikke for gammel til det. De siste årene har jeg prøvd meg litt på diverse sysler – støpe i betong er en av disse. Det er faktisk utrolig gøy, selv om det er litt styr og griseri med det. Du kan se noen inspirasjonsbilder under! Lurer på om jeg kan få til noe lignende?
  4. Som mange av dere vet er jeg glad i å fotografere. For et par år siden investerte jeg i et viltkamera. Det inviterer til mange spennende muligheter. Enn så lenge har det blitt mest fugler i forskjellige positurer på fuglebrettet … I sommer håper jeg å fange noe større på minnebrikken. Vi har både ekorn og røyskatt i nærheten, så det hadde vært gøy fått tatt bilde av en av dem. Ellers det også mye større skapninger som bor oppe i skogen like ved … Kanskje jeg får bilde av en elg? Det hadde vært noe!
  5. Sommer betyr samvær med familie og venner. Jeg har så lyst til å dekke et skikkelig utendørs sommerbord og invitere til fest! Kanskje blir det pizza stekt på grillen – og jordbær med fløte? Maten spiller liten rolle så lenge det samles godtfolk rundt bordet. Jeg blir så inspirert av de som er flinke til å pynte slike bord. Se et lite utvalg under! Synes du ikke det ser innbydende ut?

Joda – det skal nok bli sommerfølelse med tilhørende opplevelser i år også. Været får bli som det blir.
Det skal godt gjøres å holde meg inne uansett …

Jeg ønsker deg en riktig god og energigivende sommer!

Vil jeg gjennomføre det? Del 2 – Slik gikk det.

17 jun

I forrige blogginnlegg fortalte jeg om målet jeg hadde satt meg.
Nå har sannhetens time kommet … Ble det gjennomført?
OH YES BABY – JEG ER I MÅL! Bring the champagne!!
I 50 dager på rad har jeg hatt en fysisk aktivitet med varighet på minimum 40 minutter. Som oftest ble det lenger …
I strekning har jeg gått fra Trondheim til nord i Lillehammer-traktene. Det vil si en gjennomsnittslengde på
over 6 km hver dag.

 

Jeg innrømmer at jeg tenkte en del på hva dere ville tenke om dette målet. At det var lavt og puslete? At det ikke var bra nok liksom? Men så kjente jeg på min egen kjepphest vedrørende det å sette seg mål. Målet må være mitt! Det må motivere meg. Derfor ble mitt mål et 50 dagers prosjekt med gåturer.

Før oppstart tenkte jeg at det tyngste ville bli å komme i gang. Slik ble det ikke. Den første måneden gikk overraskende lett. Selv på dager som var fullbooket av både jobb og andre aktiviteter. Dagene mellom 35 og 50 ble derimot mer utfordrende. Rett og slett fordi «vondtene» begynte å melde seg i forskjellige deler av kroppen. For meg er det selvmotsigende å planlegge neste aktivitet når det verker både her og der, men det ble altså en nødvendighet.
Alt i alt har det vært en morsom øvelse. Og det er ganske rart å tenke på hvor greit det har gått å mobilisere krefter til dette, jamfør hvor mye energi jeg bruker på å overtale meg til tre dager med ukentlig aktivitet ellers i året …
Det sier noe om viktigheten som sitter i de to P’ene: Planlegging og Prioritering.

Hva kom ut av det?
Jeg tror det er riktig å si at jeg føler meg sterkere i kroppen enn før.
Det er nesten så jeg tør påstå at rompa har heist seg litt opp … Se bilder under … Nei da. Det var en spøk 🙂
Altså jeg tror ikke at dette er målbart, men så lenge jeg føler det slik så spiller det vel ingen rolle?
Motbakkene går unektelig lettere enn før, og en runde på 10 km virker liksom kortere …
Humøret har vært upåklagelig underveis. Det har selvsagt vært påvirket av det fantastiske godværet vi har hatt de siste ukene!
Perfekt bakteppe for en utfordring av dette slaget. For noen dager det har vært!
Jeg har fått med meg både turmarsjer og motbakkeløp. Og jeg innrømmer glatt at det er stas å få diplom!
Sist, men ikke minst, kjenner jeg på godfølelsen over å ha gjennomført. Stått løpet ut. Det er den beste følelsen!

Hva har jeg lært?
Som allerede nevnt har jeg kjent på effekten av å prioritere noe. Hva det går an å få til når det legges til rette for det.
Jeg har stort sett hatt en god dialog med meg selv underveis, dog med noen sure kommentarer på de dagene da «vondtene» har vært hjertelig tilstede. Min erfaring har vært at jo lenger den indre dialogene har vart i tid, jo sterkere har den blitt. Av den grunn bestemte jeg meg for å avslutte den (les: ikke lytte til den samtalen som foregikk i hodet) de dagene den ikke tilførte noe positivt. Rett og slett stenge den av og «bare» gjennomføre dagens økt. Det fungerte faktisk utrolig bra! Og på de dagene hvor det lå en større hindring i å gå ut, synes jeg også at det ble lettere dersom jeg på forhånd hadde bestemt hvilken løype jeg skulle gå. Jo færre valg jeg måtte foreta på mer krevende dager, jo lettere ble det å faktisk utføre.

Å ha en 50 dagers fokusperiode har vært utrolig artig. Jeg ser ikke bort fra at jeg setter et nytt mål for en ny periode. Mens jeg funderer på hva det skal være, kommer jeg til å fortsette med gåturen mine. Dog blir det nok mer på «normalt» nivå. Nå skal hofte og knær få hvile et par dager. Men allerede om tre dager er det ny turmarsj. Det gledes!

Jeg må si at jeg er utrolig glad for alle dere som har fortalt meg at mitt prosjekt har vært inspirerende for egen innsats.
Det gleder meg mer enn dere aner! Tusen, tusen takk for alle heiarop underveis.

Og du? Vil du ha noe gjort? Sett fokus på det i 50 dager og se hva som skjer.
Skulle ikke forundre meg om det blir full fyr  🙂