Mål

Bøker, trapp og betong!

1 jul

Jeg kan nesten ikke tro at det er ett år siden jeg la planer for forrige sommer. At tiden går fortere og fortere for hvert år er virkelig sant! I tillegg har dette vært ett år med store forandringer. Det blir den første sommeren uten pappa, sønnen vår har flyttet til Australia for studier og datteren vår er så smått i gang med å lære seg å kjøre bil.
Altså – hva skjedde?

Selv om tidene forandrer seg, er det noe som forblir det samme. Gleden over å ta ferie og planlegge lystbetonte aktiviteter. Som vanlig tas klokka av armen slik at sommeren skal få lage sin egen late rytme uavhengig av faste klokkeslett. Det er en av feriens magiske ingredienser. Samt late dager med lesing av bøker selvsagt. Jeg har allerede kjøpt inn de første!
De første dagene i ferien nytes i Frankrike, mens de resterende forbeholdes alltid like vakre Helgeland!

Her er noe av det jeg ønsker å bruke tid på i sommer:

  1. Jeg vil varmt anbefale min favorittforfatter Jan-Philipp Senker. Om du enda ikke har lest hans roman «Kunsten å høre hjerteslag», har du en usedvanlig vakker kjærlighetshistorie foran deg. Sukk, sukk og atter sukk! Romanen kom ut for noen år siden og fås nå i rimelig paperback-utgave. En meget god investering! Nå har jeg kjøpt meg hans siste roman «Ensomhetens språk», som er fortsettelsen av hans forrige bok «Hviskende skygger». Å som jeg gleder meg til å lese den!
  2. Noe av det mer spesielle vi har gjort er å kjøpe oss et trinn i en trapp. Forklaring: på Helgeland (nærmere bestemt i Mosjøen) har sherpaer jobbet en god stund med å bygge steintrapp, Helgelandstrappa, opp til Øyfjellvarden. Det er et gedigent prosjekt med lite tilgang til midler. Derfor har de altså solgt trappetrinn for å finansiere selve byggingen. I sommer håper jeg på å teste ut dette fantastiske tiltaket, og selvsagt dvele litt ekstra ved trinn 579 som er «vårt». Hvor kult er ikke det?
  3. Kreative puslerier på sommeren er alltid gøy synes jeg. Jeg blir liksom ikke for gammel til det. De siste årene har jeg prøvd meg litt på diverse sysler – støpe i betong er en av disse. Det er faktisk utrolig gøy, selv om det er litt styr og griseri med det. Du kan se noen inspirasjonsbilder under! Lurer på om jeg kan få til noe lignende?
  4. Som mange av dere vet er jeg glad i å fotografere. For et par år siden investerte jeg i et viltkamera. Det inviterer til mange spennende muligheter. Enn så lenge har det blitt mest fugler i forskjellige positurer på fuglebrettet … I sommer håper jeg å fange noe større på minnebrikken. Vi har både ekorn og røyskatt i nærheten, så det hadde vært gøy fått tatt bilde av en av dem. Ellers det også mye større skapninger som bor oppe i skogen like ved … Kanskje jeg får bilde av en elg? Det hadde vært noe!
  5. Sommer betyr samvær med familie og venner. Jeg har så lyst til å dekke et skikkelig utendørs sommerbord og invitere til fest! Kanskje blir det pizza stekt på grillen – og jordbær med fløte? Maten spiller liten rolle så lenge det samles godtfolk rundt bordet. Jeg blir så inspirert av de som er flinke til å pynte slike bord. Se et lite utvalg under! Synes du ikke det ser innbydende ut?

Joda – det skal nok bli sommerfølelse med tilhørende opplevelser i år også. Været får bli som det blir.
Det skal godt gjøres å holde meg inne uansett …

Jeg ønsker deg en riktig god og energigivende sommer!

Vil jeg gjennomføre det? Del 2 – Slik gikk det.

17 jun

I forrige blogginnlegg fortalte jeg om målet jeg hadde satt meg.
Nå har sannhetens time kommet … Ble det gjennomført?
OH YES BABY – JEG ER I MÅL! Bring the champagne!!
I 50 dager på rad har jeg hatt en fysisk aktivitet med varighet på minimum 40 minutter. Som oftest ble det lenger …
I strekning har jeg gått fra Trondheim til nord i Lillehammer-traktene. Det vil si en gjennomsnittslengde på
over 6 km hver dag.

 

Jeg innrømmer at jeg tenkte en del på hva dere ville tenke om dette målet. At det var lavt og puslete? At det ikke var bra nok liksom? Men så kjente jeg på min egen kjepphest vedrørende det å sette seg mål. Målet må være mitt! Det må motivere meg. Derfor ble mitt mål et 50 dagers prosjekt med gåturer.

Før oppstart tenkte jeg at det tyngste ville bli å komme i gang. Slik ble det ikke. Den første måneden gikk overraskende lett. Selv på dager som var fullbooket av både jobb og andre aktiviteter. Dagene mellom 35 og 50 ble derimot mer utfordrende. Rett og slett fordi «vondtene» begynte å melde seg i forskjellige deler av kroppen. For meg er det selvmotsigende å planlegge neste aktivitet når det verker både her og der, men det ble altså en nødvendighet.
Alt i alt har det vært en morsom øvelse. Og det er ganske rart å tenke på hvor greit det har gått å mobilisere krefter til dette, jamfør hvor mye energi jeg bruker på å overtale meg til tre dager med ukentlig aktivitet ellers i året …
Det sier noe om viktigheten som sitter i de to P’ene: Planlegging og Prioritering.

Hva kom ut av det?
Jeg tror det er riktig å si at jeg føler meg sterkere i kroppen enn før.
Det er nesten så jeg tør påstå at rompa har heist seg litt opp … Se bilder under … Nei da. Det var en spøk 🙂
Altså jeg tror ikke at dette er målbart, men så lenge jeg føler det slik så spiller det vel ingen rolle?
Motbakkene går unektelig lettere enn før, og en runde på 10 km virker liksom kortere …
Humøret har vært upåklagelig underveis. Det har selvsagt vært påvirket av det fantastiske godværet vi har hatt de siste ukene!
Perfekt bakteppe for en utfordring av dette slaget. For noen dager det har vært!
Jeg har fått med meg både turmarsjer og motbakkeløp. Og jeg innrømmer glatt at det er stas å få diplom!
Sist, men ikke minst, kjenner jeg på godfølelsen over å ha gjennomført. Stått løpet ut. Det er den beste følelsen!

Hva har jeg lært?
Som allerede nevnt har jeg kjent på effekten av å prioritere noe. Hva det går an å få til når det legges til rette for det.
Jeg har stort sett hatt en god dialog med meg selv underveis, dog med noen sure kommentarer på de dagene da «vondtene» har vært hjertelig tilstede. Min erfaring har vært at jo lenger den indre dialogene har vart i tid, jo sterkere har den blitt. Av den grunn bestemte jeg meg for å avslutte den (les: ikke lytte til den samtalen som foregikk i hodet) de dagene den ikke tilførte noe positivt. Rett og slett stenge den av og «bare» gjennomføre dagens økt. Det fungerte faktisk utrolig bra! Og på de dagene hvor det lå en større hindring i å gå ut, synes jeg også at det ble lettere dersom jeg på forhånd hadde bestemt hvilken løype jeg skulle gå. Jo færre valg jeg måtte foreta på mer krevende dager, jo lettere ble det å faktisk utføre.

Å ha en 50 dagers fokusperiode har vært utrolig artig. Jeg ser ikke bort fra at jeg setter et nytt mål for en ny periode. Mens jeg funderer på hva det skal være, kommer jeg til å fortsette med gåturen mine. Dog blir det nok mer på «normalt» nivå. Nå skal hofte og knær få hvile et par dager. Men allerede om tre dager er det ny turmarsj. Det gledes!

Jeg må si at jeg er utrolig glad for alle dere som har fortalt meg at mitt prosjekt har vært inspirerende for egen innsats.
Det gleder meg mer enn dere aner! Tusen, tusen takk for alle heiarop underveis.

Og du? Vil du ha noe gjort? Sett fokus på det i 50 dager og se hva som skjer.
Skulle ikke forundre meg om det blir full fyr  🙂

 

Vil jeg gjennomføre det?

27 mai

Jeg har satt meg et mål. I femti dager på rad skal jeg være fysisk aktiv (les: gå) i minst 40 minutter. Ikke all verden tenker du kanskje? Jo det er det faktisk – for en som kjører bil til jobb og har mer enn nok med å motivere seg for tre fysiske utskeielser i uka.
Pr i dag har jeg kommet til dag 30 og jeg er i støtet om jeg skal si det selv. Mentalt sett tenker jeg at jeg er laaaaangt over halvveis og snart ferdig. Det gjelder å ha en god og oppmuntrende dialog med seg selv!

Beina klager en gang i blant – spesielt på de dagene det blir atskillig mer enn 40 minutter, noe som hender oftere enn jeg hadde trodd i utgangspunktet.
Så langt kan jeg påberope meg ett stykk gedigent gnagsår og en litt hoven ankel. Heldigvis ikke livstruende noen av delene. Løsningsorientert som jeg er har jeg nå knyttet bekjentskap med gnagsårsokker. Hvor genialt er ikke det?

Å ha et slikt fokus er egentlig ganske deilig. Alt annet må vike. I alle fall til dagens gåtur er over. Planlegging har vært, og er, viktig. Spesielt på dager hvor det egentlig ikke er rom for aktivitet. Da gjelder det å være kreativ. Som å kjøre bilen på service og gå fra verksted til jobb. På jobbreise til Bergen – ta med joggesko og gå turen opp på Fløyen etter siste møte. Sistnevnte i fantastisk godvær (Kjære Bergensere. For en enestående vakker by dere har!).
Jeg har ikke vært vant til å tenke slik. Det krever en innsats, men er veldig overkommelig og betydelig lettere enn jeg trodde. Er det ikke ofte slik?

Jaggu har jeg fått med meg et motbakkeløp også. Skjønt løp og løp. «Motbakkegå» er vel mer passende. Uansett er det fysisk aktivitet av beste slag. Og det er jo ikke noe minus at jeg stort sett har hatt sola midt i fjeset hver eneste dag siden jeg startet.
Til uka er det årets første turmarsj. Det gledes!

Jeg ser også at «strukturfriken» i meg kommer til sin rett i dette. Det er femti påfølgende kryss som skal markeres i kalenderen – uten unntak. Det hadde vært veldig irriterende med huller i den rekkefølgen. Nesten ikke til å holde ut … Det finnes sikkert en diagnose for slikt, men trøsten er at jeg kan le av det. Virkelig. Og jeg kan faktisk bruke det som en slags drivkraft! Det blir nesten som å vise fingeren til seg selv …

Hva er egentlig motivasjonen min? Det er flere grunner til å iverksette dette. Jeg ønsker å se om jeg er disiplinert nok til å gjennomføre det. I tillegg ønsker jeg å vite hva det gjør (om noe) med meg. Vil jeg merke en positiv effekt? Og hvordan vil jeg merke det? Hvilken indre dialog har jeg underveis? Hva blir de største hindringene? Jeg er rett og slett nysgjerrig på det. Veien til målet er like viktig som det å oppnå det!

Mine gåturer varierer mellom by, land og skog. Som alltid er det ikke mer alvorlig enn at det er tid til stoppe opp å nyte både natur og vakker fuglesang underveis. Å ta bilder er et «must»! Under kan du se noe av det jeg har opplevd så langt. Norge om våren altså! Finnes det noe bedre?

Hva kunne du tenkt deg å fokusere på i 50 dager?
Hva er din største motivasjon for å gjøre det?

 

Morgenrutiner som fungerer!

8 apr

La meg si det slik – en morgenstund kan være så ymse …
Den er på sitt beste når jeg føler at jeg har et godt utgangspunkt for dagen og/eller jeg kan nyte en stille stund med kaffe og avis før resten av banden er våken. Eller den kan starte med komplett kaos hvor jeg føler at jeg slett ikke har kontroll over det som skal skje.
Klok av skade har jeg kommet fram til en konklusjon som jeg gjerne vil dele med dere.
En god morgen starter nemlig ikke om morgenen, den starter lenge før!

Her er det med andre ord planlegging som gjelder. Ikke av det voldsomme slaget, men noen små taktiske grep som gjør morgenstunden mye bedre å være i.
For du har kanskje også merket at dersom morgenen er trøblete, så påvirker det resten av dagen mer enn du liker? Hos meg er det i alle fall slik. Da er det godt at en bra morgen legger føring for en enda bedre dag. Jeg stemmer for det siste!

For meg finnes det noen enkle løsninger som krever minimalt med innsats:

  1. Ha forventninger til dagen som kommer. Gled deg til noe! Sørg for å legge inn morsomme ting i agendaen din. En lunsj med en venninne, en gåtur med kjæresten etter middag, et nytt strikkeprosjekt eller en telefonsamtale med noen du ikke har snakket med på en stund. Husk at enkle gleder er også gleder! Det gjelder bare å ha evne til å sette pris på dem.
  2. Stå opp 15 min tidligere for å unngå stress. Noen få ekstra minutter gir morgenen en ro og skaper en fin start på dagen.
  3. Smil. Du trenger ikke mene det engang. Det vil påvirke hjernen din uansett 🙂 Visste du forresten at det finnes hjelp i en blyant? Det er bare å bite over på tvers slik at munnvikene trekkes oppover… Dessuten er det slik at å smile gjør oss mer attraktive, det påvirker vårt eget humør og det virker smittende på andre. I tillegg har det evne til å senke blodtrykket samt påvirke immunsystemet i positiv retning. Tør vi la være???
  4. Hold fokus på det som er viktig. Vær tro mot dine prioriteringer. Velg bort noe som kun stjeler av din tid og i verste fall skaper stress. Kanskje du til og med kan legge bort telefonen og sosiale medier en liten stund?
  5. Planlegg hvordan du skal kle deg og hva du skal spise til frokost allerede kvelden før. Gjør klart så mye som mulig. På den måten slipper du at luften går ut av deg dersom du skulle være tom for hvitost eller hva enn du bare MÅ HA om morgenen …

 

Dette er enkle tiltak med stor påvirkningskraft på hvordan dagen din vil bli.
For meg er det en veldig god investering og det har etterhvert blitt en god rutine.
Kanskje det kan hjelpe deg også?

Påskeferie, brettspill og ekorn!

18 mar

Påskeferie er feelgood av ypperste klasse. For meg har den alltid forsterket overgangen mellom vinter og vår, støvletter og sko, ski og sykkel, vinterjakke og en noe lettere vårbekledning.
Med årets snørike vinter kan det hende at det forsinkes noe …
Her hjemme har jeg hatt en kickstart på våren. Utvalgte vinduskarmer er fulle av spirende krokus. Antageligvis slik «timet» at alle kommer til å blomstre i påsken, mens vi er borte 🙂

I skrivende stund vurderer jeg å ta de med på påskeferie, slik at jeg får full valuta når disse vakre blomstene våkner til liv!

Som alltid har jeg store forhåpninger til påskeuka. Jeg ser fram mot familieliv, uteliv og luksusen ved å roe ned/logge av. Jeg gleder meg til å rusle i fjæra med sola i ansiktet (må jo være optimist) og sitte timesvis under pleddet med de beste bøkene – uten å føle et fnugg av dårlig samvittighet! Kanskje er det derfor påsken er så bra? Den inneholder den perfekte balansen mellom fysisk aktivitet og latskap.

Også i år har jeg ting jeg ønsker å gjøre. Her er et utvalg av disse:
1. Fange ekorn på viltkamera. Som du skjønner krever dette at jeg har et ekorn tilgjengelig … Med andre ord må ting klaffe. Utfordringen med å legge ut mat er at det finnes fugler som ofte kommer ekornet i forkjøpet. Å fange en skjære eller måke på kamera er ikke like heftig. Vi får se hva det blir til. Spennende er det i alle fall!

2. Bake en påskekake eller to. Jeg er egentlig glad i å bake, men det blir ofte innen gjærdeig-kategorien. Oppildnet etter en vellykket morsdagskake, overlesset med smågodt (se bilde under), har jeg lyst til å lage en morsom påskekake. Vet ikke helt hvordan den skal se ut, men den må selvsagt gi en eller annen påskeassosiasjon. Blir den gul? Blir den formet som en påskehare? Jeg vet ikke. Enn så lenge lar jeg meg inspirere av andres bilder.

3. Brettspillmoro. Tradisjonen tro skal vi spille Monopol og Yatzy. I år har vi også investert i spillet «Escape room» etter en anbefaling. Jeg gleder meg!

4. Innta årets første grillmåltid. Dette forsterker alltid vårfølelsen hos oss. Og når man er gift med en nordlending vet man aldri hva som blir servert. Kan godt hende at det blir hvalbiff 🙂 Jeg krysser fingrene for en hjemmelaget pizza stekt på steinplate inne i grillen. Det er supergodt og perfekt som påskemat!

5. For en som meg, som aldri helt vokste fra pennalet med tusjer, saks og fint papir og annet pussel, har jeg alltid glede av et kreativt prosjekt i ferien. I år satser jeg på noen små kuldegrader (i alle fall på nattestid) slik at jeg kan lage dekorativ påskepynt av is – og selvsagt blir det også litt papirklipp for innendørs bruk.

6. Jeg liker jo å være en ambassadør for gode gjerninger. Jeg tenker at det er viktig å huske på andre også i denne høytiden. Kanskje du  kan invitere noen som sitter alene til en middag eller noe annet hyggelig?

Som jeg gleder meg! Å skrive disse påske-bloggpostene har faktisk blitt en hyggelig tradisjon for meg.
Håper at de kan inspirere deg til å gjøre påsken enda gladere og gulere!

Jeg ønsker deg en god, solrik og hjertevarm påske!

Ord som virker!

4 mar

Jeg har alltid vært tilhenger av å være raus med gode ord. Faktisk er det ekstremt meningsfylt å gi noen et skikkelig verbalt heiarop – gjerne når de minst venter det!
I samtaler med mennesker som står i store utfordringer, får jeg mulighet til å se verdien av ord på nært hold. Ved å fortelle mennesker at jeg ser styrken de besitter, lar effekten sjelden vente på seg. Det er akkurat som om sårt tiltrengte ord forplanter seg rett i ryggmargen. Spesielt gjelder dette ord som blir sagt på områder hvor det er selvtillits-tørke. Mer effektiv vanning skal du lete lenge etter!

Ord er en utømmelig kilde – og det er gratis. Hva mer kan vi forlange? I disse dager er det også muligheter for å overlevere ord i mange forskjellige kanaler utover det å faktisk si det ansikt til ansikt. Veien til de som av en eller annen grunn fortjener ros, er kortere enn før – via sosiale medier, via e-post eller i kommentarfeltet på en blogg. Jeg har en forkjærlighet for å skrive noen velvalgte ord på en lapp. Hver eneste måned noterer jeg ned positive tilbakemeldinger som jeg gir til min datter. I en perfeksjonistisk tenåringshverdag kommer dette godt med. Enkelt, og svært så effektfullt. Det skrevne ord har nemlig det ved seg at det varer litt lenger 🙂

Forskning viser at når ord skaper et godt øyeblikk for noen – ja så er sjansen for at vedkommende tenker positivt de neste minuttene mye større. Personer som har fått en god tilbakemelding opptrer også vennligere mot andre i ettertid. Ord påvirker menneskers væremåte og tankegang. Tenk på det! Her ligger det altså potensiale til å skape en bedre verden 🙂

Men hvorfor er mange så knipne med å gi positive tilbakemeldinger? Det er sikkert mange grunner til det. For det er ofte en øvelsessak. Å si noe bra til en annen kan være litt kleint faktisk. Mottager kan bli flau om det kommer brått på. Og mange kan kanskje føle at det å gi tilbakemeldinger kan bli litt personlig, om du ikke kjenner vedkommende godt nok. Vel – det er faktisk opp til deg å dele ut gode ord innenfor en ramme du finner komfortabel.
Du venner deg fort til det uansett.

Jeg utfordrer deg derfor til å gjøre mars måned til en måned hvor du er raus med gode ord til noen som trenger det. Kanskje en kollega, en fremmed eller noen du ser opp til. Og det trenger slett ikke å være avansert. Her er noen av mine favoritter:

  1. Jeg setter pris på å kjenne deg
  2. Jeg heier på deg
  3. Du inspirerer meg
  4. Takk for at du deler av din erfaring
  5. Du er god til å …..
  6. Jeg ser opp til deg!
  7. Takk!

Ord kan løfte oss opp til uante høyder når vi minst venter det. De kan motivere, inspirere og bevege oss. De kan selvsagt også såre oss, provosere og gjøre ting vanskelig. Det er en annen historie og bekrefter bare potensen som ligger i ord. Det gjelder å trå varsomt.
Men alt i alt er ord mye mer enn bare ord. Ord er en holdning, en stemningsskaper og en døråpner.
Ord kan skape drømmer, varme følelser og håp!

Hvem vil du gi noen gode ord til?

 

Før uhellet inntreffer

11 feb

Vi har vel alle lest om mannen som var nær ved å dø i en stygg bilulykke, og så helt annerledes på livet etterpå? Eller den unge damen som ble alvorlig syk og plutselig innså hva hun var i ferd med å miste?
Felles for slike historier er ofte en endring til en større takknemlighet og ydmykhet overfor det livet man faktisk har. Hvorfor er det slik at vi mennesker må ha ene foten langt inn i det hinsidige før vi vet å verdsette hva vi allerede har? Er vi for god til å ta ting for gitt? Dessverre tror jeg at svaret er ja.

Livstruende hendelser har en tendens til å snu opp ned på livets store prioriteringsliste. Det som tidligere var superviktig, må ofte vike for de nære og kjære ting. Som familie og venner, hverdagens fortreffelighet og de meningsfulle samtalene.

Hva om vi er gærne nok til å være proaktiv på dette området? Rett og slett riste litt i oss selv og dvele ved det vi faktisk har i livet – før uhellet eventuelt inntreffer?  Det trenger ikke å bety en kjempestor innsats egentlig. Det dreier seg om å skape en bevissthet rundt det du allerede har, samt våge å innse hvor utrolig heldig du sannsynligvis er. Så kan du endre litt på måten du tenker og snakker på. Tenke på hva du velger å kommunisere.

Først kan du finne stille stunder hvor du tenker over hva det er som betyr mest for deg. Siden kan du øve deg på å si det høyt til deg selv før du utrykker det til de som betyr mest for deg. Jeg lover deg at du fort kan bli hekta.
Å vise takknemlighet er nemlig en svært positiv og sjarmerende øvelse. Å lytte til mennesker som faktisk lovpriser det de har, skaper gode følelser også hos dem som mottar budskapet.

Dessuten er det en fordel å være tilstede her og nå. Alt for mange utsetter å unne seg lykke til sommerkroppen er på plass eller de har kjøpt seg nytt hus… Et godt tips er å ta utgangspunkt i det du allerede har. Jeg tør vedde på at det er ikke lite! Har du noen gang tenkt over hvor mange det er som egentlig kan tenke seg å bytte plass med deg?

Jeg stemmer for å gå «all in» på dette feltet. Innse at vi stort sett har det utmerket, vi som bor her i honningkrukka. Utfordringer og prøvelser vil alltid komme og gå. Det er det som kalles livet. Men stort sett finnes det alltid noe i dagen som det er verdt å sette pris på. Det gjelder bare å legge merke til det!

Hva er det du har som andre vil misunne deg? Jeg er sikker på at det er mye!
Er du flink til å sette pris på det? Jeg håper det!