Personlig merkevarebygging

Kjærlighetens uke

10 feb

Med morsdag og Valentinsdag med få dagers mellomrom, er det duket for en uke i kjærlighetens tegn. Mens butikkene bugner over med kort i hjertefasong, blomster og kaker, så tenker jeg at både kjærlighet og omsorg enkelt kan spres hver eneste dag uten det kommersielle innslaget.
Ja visst er det hyggelig med blomster på morsdagen, men enda finere er det å føle hjertevarme når livets stormer blåser mer enn forventet sånn i hverdagen.

Så hvordan gjør man det? Her er fem måter du kan vise kjærlighet og omsorg på.
De er enkle å utføre og koster ikke en krone!

  1. Gi komplimenter. Det er fantastisk hvilken effekt ord har på oss mennesker. Et godt kompliment er med på å bygge selvtillit samt gi glede og stolthet. Forskning viser at når ord skaper et godt øyeblikk for noen – ja så er sjansen for at vedkommende tenker positivt de neste minuttene mye større. Personer som har fått en god tilbakemelding opptrer også vennligere mot andre i ettertid.
  2. Bidra til at det skapes gode øyeblikk. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å skape gode øyeblikk. Kjenner du de rundt deg godt, vet du hva de setter pris på. Et fint øyeblikk kan skapes med en overraskende middag, en kveldstur i måneskinn eller ved å gi din tid til noen som trenger det.
  3. Vis respekt. Ordet respekt rommer så mye! Her ligger blant annet å vise interesse og være nysgjerrig på andres tanker uten å innta en dømmende holdning. Inneha en kunnskap om at andres verden ikke nødvendigvis er som din, og ha en tilnærming som etterlever dette. Vise takknemlighet til de menneskene du har rundt deg. Behandle andre mennesker slik du selv ønsker å bli behandlet. Samt ærlighet og raushet.
  4. Inviter til gode samtaler. Å legge vekk mobilen en god start for å skape en arena for samtale. Og er du ikke så glad i å prate skal du vite at det er like viktig at du lytter. Å være en god lytter er faktisk en kunst. Det å skulle gi fokus til hva den andre sier fullt og helt, uten å starte tankeprosessen med hva du skal svare … Husk at det viktigste er ikke nødvendigvis at du har et knakende godt svar å gi. Det viktigste er at din samtalepartner får lov til å si det som ligger han/henne på hjertet. Det ligger en egen forløsende magi i å få si ting høyt …
  5. Vær heiagjeng! Hvor deilig er det ikke å motta støtte fra de nærmeste når du står i utfordringer? Noen som heier på deg uhemmet og som viser både med ord og handling at de har trua på nettopp deg?

Jeg heier både på morsdagen og Valentinsdagen! Men jeg heier enda mer på alle hverdagene. Både kjærlighet og omsorg er svært viktige ingredienser for å skape et godt liv. Da er det fint å tenke på at vi kan bidra inn i andres liv med enkle virkemidler som disse fem nevnt ovenfor.

På hvilken måte sprer du din kjærlighet?

 

Hvor mye skal vi bry oss?

4 nov

Etter noen jobbdager i Oslo er det lett å legge merke til det økende antallet mennesker som ønsker min oppmerksomhet (les: mine penger). Fra hotellvinduet, med utsikt mot Jernbanetorget, ser jeg en dresskledd kar. Han vifter med et knallrødt plysjhjerte. Noe forteller meg at han er ute i kjærlighetenes ærend. Med væremåte og høy musikk skiller han seg ut av mengden. Han samler inn penger til sin kreftsyke kone. Jeg kjenner at jeg blir skeptisk. Så tar jeg meg i å tenke at han lurer meg på ett eller annet vis.
Jeg har nemlig blitt lurt minst en gang før …

På ferietur i Nice opplevde vi en tigger som nærmest hadde demontert beina og dandert protesene utover på gata. Et makabert syn. Men det som gjorde utslaget i forhold til min giverglede var en plakat som fortalte at dette var hans bursdag. Jeg syntes der og da at det var skrekkelig at han skulle tilbringe selveste bursdagen på et fortau på denne måten. Nå viste det seg i ettertid at han hadde bursdag hver dag hele den påfølgende uka …
Det får så være. Uansett er jeg sikker på at pengene kom godt med. De var ham vel unt.

Jeg gir sjelden til tiggere. Det er egentlig ikke noe gjennomtenkt prinsipp, jeg føler bare at jeg ikke helt vet hvem eller hva jeg gir penger til. Og jeg tenker at det ikke løser problemet. Men jeg er flink til å gi en hånd til mennesker som av en eller annen grunn trenger det sånn i hverdagen. Og jeg er raus med både smil og høflighet. Det er da noe?

Tilbake til karen med kreftsyk kone. Ved å studere ham litt over tid er det tydelig å se at menneskene som passerer er alt annet enn interessert. Det blir nesten en studie i det å overse. Med unntak av en ung jente. Hun går bort og går inn i en lengre dialog med mannen. Jeg kan se at de peker på deler av kroppen som om hun får en lengre forklaring på hvor kreften sitter. Jenta gir ikke penger, men avslutter samtalen med å holde ut begge armene og invitere til en skikkelig bamseklem. Jeg beundrer henne for dette.

På samme måte blir jeg glad for å se moren som sammen med to små barn overleverer en isboks med hjemmelagede vafler til en overlykkelig, litt sliten eldre herre midt på Karl Johan.  Skinnende barneøyne møtes av det bredeste tannløse smilet jeg har sett på lenge. En annerledes gest som rører meg.

Jeg er ikke i tvil om at de som tigger har strevsomme og krevende hverdager. Det finnes mange skjebner som har fortjent et mye mer verdig liv.
Jeg har bestemt meg for å gjøre mer som jenta som lyttet og ga klem i stedet for penger, eller moren som hadde med en boks med mat. Jeg ser på det som små bidrag av vennlighet og respekt. Det heier jeg på!
For noen vil det sikkert være en dårlig erstatning for penger. Men for mange vil jeg tro at en dose med medmenneskelighet rett og slett vil gjøre svært godt. Jeg kan ikke forstå noe annet. Vi er vel ikke så forskjellige egentlig?

Hva tenker du?

Dags for «high-five»!

14 okt

Å reflektere i dagens hektiske og støyende tid er ikke det enkleste. Vi lever så oppjaget at stillhet kan oppleves som vanskelig og rastløs – ja nesten ubehagelig. I bunn og grunn er det skremmende. Hvordan kan vi få kontakt med oss selv, dersom støyen utenfra konstant overdøver våre innerste tanker og følelser?

En bra begynnelse kan være å tenke på de tingene du er god på, hva du har fått til og/eller hva du setter mest pris på ved deg selv. For hvem sa at refleksjon kun er forbeholdt de vanskeligste valgene og tankene i livet? Herved ønsker jeg å slå et slag for å reflektere over egne styrker og seire. Det du står for og det du har oppnådd så langt i livet.
Ja rett og slett ta noen minutter og gi seg selv noen mentale «high-fives».

Og timingen er ikke helt feil. Høsten kan ofte by på mer motstand på mange områder. Opplevelsen av at dagen blir vesentlig kortere gjør noe med innsatsviljen. Melankolien blir sterkere, og tanken på vintermørke og kulde gjør at enda flere blir deprimerte. Og her snakker jeg for meg selv. Kveldens treningstur møter vesentlig mer motvilje når mørket faller på. Det blir nesten motstridende å gå ut når det er så hyggelig og varmt inne. Dessuten er det så koselig med telys, pledd og fyr på peisen 🙂

Jeg tenker at det er viktig å heise sin egen fane i slike tider. Minne seg selv på sin egen fortreffelighet for å si det litt pompøst. Kjenne glede over egne stryker og ferdigheter. Det er tross alt ikke lenge til vi skal kaste oss ut i nye (eller de samme gamle) nyttårsforsetter! Da trenger vi en innsatsvilje som er skrudd opp til maksimum. Vi trenger å minne oss selv på de fortrinnene vi faktisk har.

Det finnes sikkert like mange måter å reflektere på, som det finnes antall individer. Gi meg stillhet og vakker natur, så kommer mine tanker lettere. Kanskje kan det også fungere for deg? Jeg vil dvele ved at jeg har blitt sterkere på å stå i situasjoner som jeg opplever som krevende og vanskelige. At jeg er stolt over at jeg har holdt denne bloggen ved like i mange år til tross for at det har vært perioder med skrivetørke. At jeg har mennesker rundt meg som synes jeg er verdt å lytte til.

Når du tenker disse gode tankene om deg selv er det en regel som gjelder. De skal ikke komme med noe men … Det skal være gode setninger uten en annen baktanke. Dette skal være tanker med næring, inspirasjon og glede. Tre ting på en gang!

Apropos nyttårsforsett. Kanskje det kan være et godt nyttårsforsett for 2019 å være flinkere til å anerkjenne egne ferdigheter og prestasjoner? Bruke noen minutter innimellom til å tenke gode tanker om seg selv? Jeg er ganske sikker på at du kommer til å like det.

Blir du med?

 

Ord som virker!

4 mar

Jeg har alltid vært tilhenger av å være raus med gode ord. Faktisk er det ekstremt meningsfylt å gi noen et skikkelig verbalt heiarop – gjerne når de minst venter det!
I samtaler med mennesker som står i store utfordringer, får jeg mulighet til å se verdien av ord på nært hold. Ved å fortelle mennesker at jeg ser styrken de besitter, lar effekten sjelden vente på seg. Det er akkurat som om sårt tiltrengte ord forplanter seg rett i ryggmargen. Spesielt gjelder dette ord som blir sagt på områder hvor det er selvtillits-tørke. Mer effektiv vanning skal du lete lenge etter!

Ord er en utømmelig kilde – og det er gratis. Hva mer kan vi forlange? I disse dager er det også muligheter for å overlevere ord i mange forskjellige kanaler utover det å faktisk si det ansikt til ansikt. Veien til de som av en eller annen grunn fortjener ros, er kortere enn før – via sosiale medier, via e-post eller i kommentarfeltet på en blogg. Jeg har en forkjærlighet for å skrive noen velvalgte ord på en lapp. Hver eneste måned noterer jeg ned positive tilbakemeldinger som jeg gir til min datter. I en perfeksjonistisk tenåringshverdag kommer dette godt med. Enkelt, og svært så effektfullt. Det skrevne ord har nemlig det ved seg at det varer litt lenger 🙂

Forskning viser at når ord skaper et godt øyeblikk for noen – ja så er sjansen for at vedkommende tenker positivt de neste minuttene mye større. Personer som har fått en god tilbakemelding opptrer også vennligere mot andre i ettertid. Ord påvirker menneskers væremåte og tankegang. Tenk på det! Her ligger det altså potensiale til å skape en bedre verden 🙂

Men hvorfor er mange så knipne med å gi positive tilbakemeldinger? Det er sikkert mange grunner til det. For det er ofte en øvelsessak. Å si noe bra til en annen kan være litt kleint faktisk. Mottager kan bli flau om det kommer brått på. Og mange kan kanskje føle at det å gi tilbakemeldinger kan bli litt personlig, om du ikke kjenner vedkommende godt nok. Vel – det er faktisk opp til deg å dele ut gode ord innenfor en ramme du finner komfortabel.
Du venner deg fort til det uansett.

Jeg utfordrer deg derfor til å gjøre mars måned til en måned hvor du er raus med gode ord til noen som trenger det. Kanskje en kollega, en fremmed eller noen du ser opp til. Og det trenger slett ikke å være avansert. Her er noen av mine favoritter:

  1. Jeg setter pris på å kjenne deg
  2. Jeg heier på deg
  3. Du inspirerer meg
  4. Takk for at du deler av din erfaring
  5. Du er god til å …..
  6. Jeg ser opp til deg!
  7. Takk!

Ord kan løfte oss opp til uante høyder når vi minst venter det. De kan motivere, inspirere og bevege oss. De kan selvsagt også såre oss, provosere og gjøre ting vanskelig. Det er en annen historie og bekrefter bare potensen som ligger i ord. Det gjelder å trå varsomt.
Men alt i alt er ord mye mer enn bare ord. Ord er en holdning, en stemningsskaper og en døråpner.
Ord kan skape drømmer, varme følelser og håp!

Hvem vil du gi noen gode ord til?

 

Før uhellet inntreffer

11 feb

Vi har vel alle lest om mannen som var nær ved å dø i en stygg bilulykke, og så helt annerledes på livet etterpå? Eller den unge damen som ble alvorlig syk og plutselig innså hva hun var i ferd med å miste?
Felles for slike historier er ofte en endring til en større takknemlighet og ydmykhet overfor det livet man faktisk har. Hvorfor er det slik at vi mennesker må ha ene foten langt inn i det hinsidige før vi vet å verdsette hva vi allerede har? Er vi for god til å ta ting for gitt? Dessverre tror jeg at svaret er ja.

Livstruende hendelser har en tendens til å snu opp ned på livets store prioriteringsliste. Det som tidligere var superviktig, må ofte vike for de nære og kjære ting. Som familie og venner, hverdagens fortreffelighet og de meningsfulle samtalene.

Hva om vi er gærne nok til å være proaktiv på dette området? Rett og slett riste litt i oss selv og dvele ved det vi faktisk har i livet – før uhellet eventuelt inntreffer?  Det trenger ikke å bety en kjempestor innsats egentlig. Det dreier seg om å skape en bevissthet rundt det du allerede har, samt våge å innse hvor utrolig heldig du sannsynligvis er. Så kan du endre litt på måten du tenker og snakker på. Tenke på hva du velger å kommunisere.

Først kan du finne stille stunder hvor du tenker over hva det er som betyr mest for deg. Siden kan du øve deg på å si det høyt til deg selv før du utrykker det til de som betyr mest for deg. Jeg lover deg at du fort kan bli hekta.
Å vise takknemlighet er nemlig en svært positiv og sjarmerende øvelse. Å lytte til mennesker som faktisk lovpriser det de har, skaper gode følelser også hos dem som mottar budskapet.

Dessuten er det en fordel å være tilstede her og nå. Alt for mange utsetter å unne seg lykke til sommerkroppen er på plass eller de har kjøpt seg nytt hus… Et godt tips er å ta utgangspunkt i det du allerede har. Jeg tør vedde på at det er ikke lite! Har du noen gang tenkt over hvor mange det er som egentlig kan tenke seg å bytte plass med deg?

Jeg stemmer for å gå «all in» på dette feltet. Innse at vi stort sett har det utmerket, vi som bor her i honningkrukka. Utfordringer og prøvelser vil alltid komme og gå. Det er det som kalles livet. Men stort sett finnes det alltid noe i dagen som det er verdt å sette pris på. Det gjelder bare å legge merke til det!

Hva er det du har som andre vil misunne deg? Jeg er sikker på at det er mye!
Er du flink til å sette pris på det? Jeg håper det!
 

Å bite forandringen i rumpa

21 jan

Den siste tiden har bydd på noen forandringer i livet mitt. Nå i januar var det dags for eldstemann å forlate redet til fordel for studier i Australia. Ja Australia. Lenger unna er det nesten ikke mulig å komme…
Heldigvis er det mulig å skape et bedre utgangspunkt for mange typer av forandringer. Det dreier seg blant annet om hvor god vi er til å stå støtt i oss selv.
Skal jeg bekjempe endringen, eller tørre å ta sats og se hva som skjer?
Det samme gamle maset om å se muligheter der altså.
Det kan ofte være verdt et forsøk! Vi lever tross alt i endringens tid enten vi vil eller ikke.

Det finnes mange typer av forandring. I all hovedsak kan de deles inn i to kategorier. De forandringene vi velger selv og de som blir pålagt oss. Sistnevnte har en evne til å slå litt hardere.
Forandringer i kategorien sykdom og død kan vi ikke forberede oss på. Det er en del av livets usikkerhet vi må tåle å leve med.

Jeg har to strategier som hjelper meg ved endringer som kan føles ubehagelige i utgangspunktet:

  1. Vær tro mot deg selv og gi deg selv en fair sjanse. Jeg har innsikt nok til å vite mine sterke og svake sider. Jeg vet hva jeg står for og hva jeg kan tilby. Mine verdier og holdninger er konstant. Jeg velger å tro at jeg er like mye verdt uansett. Å ha mulighet til å stå godt i seg selv er et fortrinn som trumfer mange typer av endringer.
    Det blir mer som å ha en livbøye å holde tak i når bølgene er på det høyeste. Etter hvert som jeg har blitt voksen har jeg forstått at den livbøyen er sterkt knyttet til hvordan jeg tenker og føler innvendig når stormen pågår. Det gjelder å ha trua på seg selv tross alt!
    (Det er utrolig så nærliggende det blir å bruke sjø-terminologi når det er snakk om livets …æh…seilas? 🙄🙄)
  2. Ta på realitetsbrillene og begrens omfanget! Uansett hvor stor og vanskelig endringen er, finner jeg trøst i at det er mye annet som forblir konstant. Ikke det at jeg er imot endringer som sådan. Tvert imot kan jeg synes at det ligger mye energi i nettopp det. Men av og til kan det være greit å sette det hele i en kontekst. Berører denne endringen absolutt alle områdene i livet mitt eller bare deler av det?

Utover det kan både små og store endringer fort gå bra.
Ja ting kan faktisk bli mye bedre enn før. Tenk det!

 

Nytt perspektiv!

3 jan

Det er utrolig hva som skjer når man endrer litt på perspektivet. For min del syntes jeg at det kommersielle kjøret var i ferd med å ta gleden og hensikten fra jula. Så er det ikke alltid så lett å hoppe av sånn uten videre…
Etter et par opphold i det fattigste Afrika, nærmere bestemt Sierra Leone, ble den blinkende jula totalt smakløs. For min del måtte jeg finne tilbake til min barndoms jul. Gjøre noe som trigget godfølelsen. Noe som fôret hjertet med gode vibber. Noe som varmet. Noe som var og er større enn selveste julestjerna…

Det skjer noe når perspektivet endres. Fra å se på jula som noe dyrt og heseblesende, gledet jeg mye mer til jula ifjor. Jeg vasket ikke fra tak til gulv, men det ble rent nok. Vi kjøper ikke så mange unødvendige gaver lenger, men gir ting som trengs. Jeg lager mye mer selv enn det jeg kjøper av julepynt. Det trenger ikke å bety at det blir så pent, men jeg koser meg dønn i prosessen. Det står i sterk kontrast til julejaget som alt for mange snakker om.

Det går an å endre perspektiv på så mangt. I stedet for å se på umuligheter, kan det lønne seg å fokusere på muligheter. I stedet for å fokusere på det jeg ikke har, er jeg takknemlig for det jeg faktisk har. I stedet for å klage på den lille tiden man har til rådighet, er det klokt å gå nærmere inn på hva man egentlig bruker tiden på.
I møte med mennesker kan man velge å være avvisende og likegyldig, eller nysgjerrig og vennlig. I utfordrende situasjoner kan man «backe ut», eller velge å gjøre så godt man kan, og se hva man får til tross alt. Det krever mer energi og mot, men gir ofte gode, kanskje til og med uventede, resultater.

Med mitt nye perspektiv på julen har jeg vært opptatt av å gjøre desember til en måned med vennlige handlinger. Det ga både juleglede og en stor grad av meningsfullhet for meg. Tenk om vi kunne fortsette med dette inn i det nye året og sørge for at 2018 blir det gode og hjertevarme året?
Det hadde vært storartet.

Jeg ønsker dere alle et riktig GODT NYTT ÅR!
Måtte det nye året bli fredelig og godt for oss alle – med eller uten nye perspektiver.