Å strekke seg etter den jeg har lyst til å være!

19 mar

bumpy aheadJeg er tenåringsmamma til to flotte ungdommer. Jeg tenker at dette er en periode i livet som krever svært mye av både foreldre og «barn». At gullungene ikke lenger ser på deg som fasiten er på en måte bra, på en annen side litt mer utfordrende. Det er jo betydelig mer lettvint å leve i en verden der man alltid har siste ordet. Nå er det ikke slik lenger. Jeg må argumentere hardt for å få igjennom en liten flik av mine synspunkter. Ser jeg nøye etter kan jeg få et hevet øyenbryn som respons. Ofte ikke mer enn det.

I stedet for å bekymre meg i hjel (som jeg lett kan gjøre), ser jeg at det å ha tenåringsbarn er veldig berikende. Jeg kan få utfordringer som jeg i utgangspunktet gjerne hadde takket nei til, men som jeg plutselig må ta et standpunkt til. Jeg må tydeliggjøre meg selv for å vise hva jeg står for. Det gjør at jeg lærer mer om meg selv og mine egne holdninger. Det er gull verdt! Dessuten gir det meg en god anledning til «å strekke meg» etter å bli den mamma’n jeg har lyst til å være, selv om jeg ikke alltid får det helt til…

Det går an å bekjempe det ungdommene kommer med. Og – det går an å dykke ned i det og finne ut mer. Jeg er tilhenger av det siste. Og med det kommer plutselig ny musikk i hus (les: heavy metal), en vegansk middag en gang i uka (vet du ikke hvordan dyrene behandles, mamma?) og ny viten om skyggesidene av sosiale media. Jeg sørger for å lytte aktivt når de forteller om sin hverdag med press og perfeksjonisme. For med økt forståelse kan jeg også kommunisere bedre.

I og med at jeg er over gjennomsnittet opptatt av å leve et liv med et meningsfylt innhold, prøver jeg å så små frø inn i mine tenåringsbarns liv. Om jeg lykkes er uvisst. Men jeg har likevel trua på at de, langt der inne et sted, noterer ned mine mammakloke råd og tar de til følge før eller seinere. For å snakke om indre styrke og verdier, er litt som å servere knekkebrød uten pålegg til noen som forventer en femlags sjokoladekake. Det blir vanskelig å skape engasjement…

Den viktigste erkjennelsen med å ha tenåringsbarn at det krever forståelse fra begge hold. Nøkkelen til god kommunikasjon ligger i det å prøve å forstå saken fra motpartens synsvinkel, i tillegg til å sette og respektere klare grenser. Samt våge å stole på.
Tidvis må jeg i kjelleren for å finne styrke og pågangsmot. Gleden blir desto større når jeg finner den!
Men størst er gleden over å ha fine ungdommer i hus. Og ha muligheten til å observere dem fra første rad.

 

Supervitaminer, 13,9 grader og livets bukkesprang

5 mar

temperaturDersom jeg hadde vært vitenskapsmann hadde jeg lagt alle ressurser i å finne opp et nytt supervitamin. Dette vitaminet skulle inneha superkrefter i forhold til å gi oss innsikt, kunnskap og styrke til å leve vårt liv på øverste hylle. Det skulle gi oss selvtillit og en helt naturlig stå på-vilje til kommende utfordringer av alle slag. De eneste bivirkningene skulle være positive tilleggseffekter. Som f. eks av vi fikk latterkrampe minst en gang daglig. Hvor digg hadde ikke det vært?

I påvente av et gjennombrudd prøver jeg å finne en erstatning som har noen av de samme effektene. Ting som gir meg en opptur i hverdagen. Mye av det er kjente fakta. Som å spise riktig, trene, sove tilstrekkelig, være takknemlig og ha en positiv holdning. Greit det, men er det ikke noe mer?

Ettersom jeg er i forskermodus er det greit å støtte seg på allerede publisert materiale. I boka «The Happiness Advantage» sies det at 20 minutter i friskluft ikke bare påvirker humøret vårt positivt, det gir oss også bedre tankeevne og forbedrer hukommelsen. En god grunn til å ta lunsjpausen ute der altså…

En studie av det mer morsomme slaget viser at lykkefølelsen er på maks ved en utetemperatur på 13.9 grader Celcius. Andre variable slik som fuktighet, solskinn og vind spiller ingen rolle. Den så jeg ikke komme! Kanskje den trønderske sommeren ikke er så dum likevel?

Tilbake til supervitaminet. Jeg er jordnær nok til å innse at kvikkfiksløsninger sjelden eller aldri er svaret. For livet kommer i stadige bukkesprang. Jeg har funnet mye av innholdet i min multi-lykkevitamin allerede. I tillegg til de mer grunnleggende ingrediensene nevnt ovenfor, består den av en god miks av naturopplevelser, tid nok med familie og venner, medmenneskelighet, omtanke, skriving, balanse og engasjement.

Når det er sagt er det fremdeles noe av innholdet jeg ikke kjenner til. Jeg jobber nemlig til enhver tid med å lære å leve livet. Jeg får stadig ny informasjon om hva som trengs i hvilke doseringer. Alt etter hvilken vei livet svinger, må jeg justere litt. For hvert år som går blir jeg litt flinkere til det. Akkurat det fryder jeg meg over!

Nå kan jeg i tillegg vente på våren. Før vi vet ordet av det har temperaturen steget til 13,9 grader.
Jeg gleder meg til å kjenne på effekten av det!

 

Make myself great again

12 feb

GandhiEn viss president, med holdninger og forslag til løsninger vi bare kan gråte av, kan gjøre hver og en av oss redd for hva fremtiden bringer. For meg er det fremdeles ufattelig at han i utgangspunktet kom i en slik posisjon. Så vil tiden vise hva dette betyr for meg og mitt liv. For mens «the Donald» tilsynelatende jobber for å gjøre Amerika «great again», er mitt forslag at vi tar det ned på individnivå. At vi lar hver og en av oss være presidenter i egne liv. Make myself great again liksom.

Kanskje påvirker han meg mer enn det jeg hadde regnet med. Jeg kjenner nemlig på en sterk motivasjon til å ta tak selv. Å være en person som utgjør en forskjell. For når han ikke står fram som et godt forbilde, får jeg gjøre det selv – tenker jeg. Man trenger ikke å være president for å ha en positiv effekt på andre heldigvis. Det er en god trøst i en tid hvor verdens hengsler knirker høyere enn jeg setter pris på.

Som relativt beskjeden har jeg vanskelig å se for meg at jeg kan bli en ny Mor Teresa. Et godt medmenneske sånn mer i det hverdagslige får holde. Vi kan alle starte med de som står oss nærmest – venner, kollegaer, familie. Og kanskje er det viktig å minne seg selv på at det ikke er antallet mennesker du påvirker som er det avgjørende? Nei – det er faktisk det at du bryr deg om noen. For nettopp disse kan det bety mye mer enn du tror. En dose hjertevarme kan nemlig gjøre stort utslag. Ingen handlinger er for små i denne settingen. Selv ikke om man tenker i verdensmålestokk.
Hvor mye kraft ligger det ikke i tanken på at alle kan gjøre litt?

Her er 5 ting du kan gjøre for å bidra til en bedre verden:

  1. Se og anerkjenn noen som trenger det. Møt nye mennesker med nysgjerrighet!
  2. Hev stemmen din innenfor et område som trenger fokus
  3. Med deg som frivillig for en god sak!
  4. Ha gode holdninger som påvirker de andre rundt deg på en positiv måte
  5. Bruk tid på det som er viktig for deg. Lev etter dine verdier!

Blir du med?

Blodtrykk, bekymring og høy fallhøyde

22 jan

broken-heartSå langt har 2017 vært sterkt oppskrytt. Mens fjoråret var et år der det meste var «på g», føler jeg at dette året har tatt meg ut i åpen jolle på opprørsk hav. Sykdom i nær familie setter meg delvis ut av drift. Og jeg, som liker å tro at jeg er i mental likevekt, finner tidvis ikke tak i meg selv. Bare en annen som ikke klarer av noe mer enn å ta ett steg om gangen.

På innsiden råder en konkurranse. Blodtrykk og bekymring har blitt bestevenner, og driver en intens konkurranse om hvem som kan komme høyest. Slik blir det når livet kommer imellom. Men jeg skal ikke klage. Jeg puster. Det får holde akkurat nå. Og jeg vet at det blir en løsning. Det ser jeg fram imot.

Jeg liker og tro at det kan komme noe godt ut av enhver situasjon. Også de som ikke står på ønskelisten. Og i slike deler av livet tror jeg på viktigheten av å ha noe å glede seg til. Det trenger ikke å være de store tingene som ferie eller dyre hotellopphold. Nei – jeg tenker mer på å kunne ha noen hverdagsglimt som kan gi en etterlengtet glede i hjertet. Heldigvis finnes de i rikt monn. Det gjelder bare å legge merke til dem – og ta seg tid til å verdsette dem tross alt.

Når jeg står i krevende situasjoner får jeg ofte en lengsel mot noe. I dette tilfellet er «noe» en aktivitet som fyller meg med ro. I det siste året har det vært ensbetydende med å være ut i naturen med fotoapparatet i den ene hånden. Jeg er i høyeste grad ufaglært fotograf, men liker å prøve og fange vakre motiv. Noen ganger får jeg det til, mange ganger blir det ikke som forventet. Det har ingenting å si. Det ligger en slags spenning det også. I jakten på det optimale motiv er jeg i min egen flytsone. Det er et godt sted å være. Spesielt på de dagene da livet ikke leker.

Apropos det å bekymre seg, har jeg latt meg inspirere av en av Norges beste og morsomste forelesere, Ingvard Wilhelmsen. Han har lært meg at vi skal leve med størst mulig fallhøyde. Hvor genialt er ikke det?
Hvor ofte har jeg ikke skrudd ned forventningene til saker og ting i tilfelle det ikke blir som forventet? Ikke glede meg forgjeves liksom… Det har vært en slags godtroende strategi for å redusere en eventuell skuffelse.

Fra nå av skal jeg bli flinkere til å gå høyt ut og forbli der. Glede meg hemningsløst til det jeg kan glede meg til. Så får heller fallet bli hardere dersom noe skulle skje eller ting ikke går som planlagt.
For det meste har det jo tross alt en tendens til å gå bra. Selv for den seilasen er jeg ute på nå.

 

 

Det er enda tid igjen!

22 des

2017Å avslutte noe og starte på noe nytt. Hvor befriende er ikke det?
Ja – om man benytter sjansen altså?

Et skifte mellom år er et naturlig tidspunkt å stoppe opp på. Ble 2016 ditt år? Gjorde du det du satte deg fore? Fikk du de suksessene du ønsker deg?

Jeg har en fot i begge leire må jeg innrømme. Jeg har fått til mye, mens andre ting kom aldri helt på banen for å si det slik… Jeg vil tro at det er flere som kjenner seg igjen i det. En ting er å sette seg mål for året når man sitter foran peisen med gløgg i hånden og drømmene på blokka. Noe annet er å gjennomføre det når hverdagen blåser friskt midt i ansiktet.

Her er fem tips som gir deg et godt utgangspunkt for 2017. Du kan starte allerede nå slik at du er godt i gang når det nye året starter. Få en ordentlig tjuvstart!

  1. Avslutt en ting du sa du skulle gjøre i 2016, men enda ikke har gjort. Nå har du muligheten til å fullføre det før nyttårsklokkene ringer. Hva med å invitere til den lunsjen du har utsatt i hele år? Eller lese den boka du har hatt lyst til å lese lenge? Eller invitere med deg en ny nabo på tur i nærområdet? Gå på besøk? Skrive et brev?
  2. Gjør om dine feiltrinn til læring. Ikke la dine såkalte feil i 2016 avgjøre om du fortsetter med dine planer eller ikke. Se verdien av dine feil og vit at de er viktige informasjonskilder til hva som kan gjøres bedre neste gang. For du prøver vel igjen?
  3. Feire dine suksesser. Hvor passende er det ikke å slenge på en ekstra feiring på denne årstiden? Vi har ofte en tendens til å fokusere på det som gikk galt eller det som vi ikke oppnådde, og ikke på det som faktisk ble bra. Sett av tid til å tenke over disse også! Husk at små suksesser er også suksesser…
  4. Tøm innboksen. Ta deg på tak og rydd opp i kaoset i innboksen. Kast og sorter. Sørg for at du starter det nye året med en innboks det lukter nyvasket av 🙂
  5. Sett deg inspirerende mål for det nye året. Hva ønsker du deg mest av alt og hva kan du gjøre for at det skal skje? Hva prioriterer du? Hva vil gjøre deg motivert til å gjennomføre selv på vanskelige dager?

For meg var ett av de viktigste målene for 2016 å bli kjent med mine (natur)omgivelser. Målet var å nå kommunens samtlige 24 turpostkasser i løpet av året. Det har gitt meg utrolige naturopplevelser og en god kjennskap til den marka som ligger rett utenfor stuedøra. Checked!
Bilder ser du under 🙂
Jeg ønsker deg en gledelig jul.
Måtte 2017 bli et fantastisk fint år!

Å spare minner på bok!

4 des

albumMed inntoget av digitale bilder forsvant mye av hyggen med fotoalbum. Mobilkamera og andre hendige små kamera gjør at vi tar mange flere bilder, men ser mindre på dem i etterkant. I tillegg snurrer verden så fort at vi har en tendens til å glemme alt for raskt. Var det i år? Kanskje i fjor? Nei guri – er det tre år siden? 
Jeg tenker at gode minner fortjener bedre enn som så.
De bør tas godt vare på. Og de bør være enkle å finne, spesielt på dager hvor livet ikke leker.

Når jeg skriver dette innlegget har jeg to hensikter. Å minne deg på hvor viktig det er å være takknemlig for, og ta vare på, det du opplever gjennom året.
Den andre hensikten er å slå et slag for det gode, gamle fotoalbumet. Du vet – det du kan legge i fanget og bla i når du måtte ønske. Det du kan ta på og nyte, uten at du må lade underveis 🙂
Det som er fullt av gode øyeblikk, gode følelser og opplevelser som betyr noe!

Ett av mine nyttårsforsetter for 2016 var å lage en fotominnebok som kunne ta vare på mine gode minner. Årsaken til det var at jeg var lei av å lete i elektroniske mapper for å finne de gode øyeblikkene. Resultatet er at jeg nå sitter med en fantastisk bok som rommer mye av #denfølelsen fra det fine året som snart har passert. Det minner meg på hvor rikt året mitt faktisk har vært…

Min erfaring med dette er så god at jeg vil dele den.
Lag deg en slik «godbok» av et album du også. Finn en bok/album som passer til formålet, og sett inn de bildene som representerer små og store høydepunkter i ditt liv. Du bestemmer selv hvor avansert den skal være.
Min er superenkel. Bildene skriver jeg ut på fotopapir, klipper ut og limer inn med dobbeltsidig teip. Av og til skriver jeg noen stikkord med sort tusj. Enkelt og greit!

Jeg lover deg at det blir en bok du kan kose deg med lenge! Det blir som en slags mental oppkvikker. Noe som går rett inn i hjertet og setter i gang gode vibrasjoner. Dette er mindfulness på høyt nivå.
Ta et dypdykk i dine egne opplevelser. Finn fram pleddet, tenn stearinlysene og sett over kakaoen.
Det blir ikke bedre enn dette!

 

Den geniale søppelbøtta

15 nov

tanker-soppelbotteDet hender at det hoper seg opp i topplokket. Av bekymringer, begrensende tanker og idiotiske tilbakemeldinger fra meg selv til meg selv. Tanker som tar så stor plass at det blir for trangt til å tenke de gode tankene. Tanker som krever så mye energi at jeg går tom for drivstoff og varsellampene går i rødt. Finnes det egentlig noen kvikkfiks-løsning som kan hjelpe meg når disse ubudne gjestene har tatt seg til rette i hodet mitt? Jeg hadde så inderlig ønsket meg en!

Nå har det seg slik at jeg jammen lurer på om jeg har hatt et lite gjennombrudd i så måte. Jeg har nemlig installert en mental søppelbøtte i hodet mitt! Den er vedlikeholdsfri, slitesterk, bli aldri full og lukter ikke. Dyrt opplegg tenker du kanskje? Slett ikke. Min mentale søppelbøtte er GRATIS og det er kun fantasien som begrenser hvor luksuriøs, fargerik og smart den skal være. Du kan gjerne lage den i gull for min del – jeg garanterer at den er verdt det…

Bruksanvisningen for montering er superenkel. Det er bare å lukke øynene og se den for deg – søppelbøtta altså. Akkurat som et bilde du kan plassere rett innenfor pannebrasken. Og du kan sette bøtta akkurat der det passer deg. På en hylle, i et hull i bakken eller på en pidestall av marmor om du er av den mer ekstravagante sorten.

Hva velger jeg å kaste oppi? Tja – det kan være irritasjon over en bagatell, en bekymring som aldri blir noe av eller en negativ tankespiral som er i ferd med å gjøre meg svimmel. Jeg må innrømme at jeg faktisk også har slengt noen mennesker oppi. Meget mentalt rampete, men av og til nødvendig…

Sånn i utgangspunktet høres det kanskje litt banalt ut. Jeg tenker at det er prinsippet som er det geniale her. Det å faktisk bli seg selv bevisst på at disse tankene og bekymringene vil jeg ikke ha, og ha evne til å tenke at dette vil jeg endre på! Selv om det ikke alltid betyr at tankene blir borte for evig og alltid, skaper det et brudd i en negativ tankerekke.
Sånt sett er den mentale søppelbøtta ganske så genial.

Den kommer med mine varmeste anbefalinger!