Vil jeg gjennomføre det?

27 mai

Jeg har satt meg et mål. I femti dager på rad skal jeg være fysisk aktiv (les: gå) i minst 40 minutter. Ikke all verden tenker du kanskje? Jo det er det faktisk – for en som kjører bil til jobb og har mer enn nok med å motivere seg for tre fysiske utskeielser i uka.
Pr i dag har jeg kommet til dag 30 og jeg er i støtet om jeg skal si det selv. Mentalt sett tenker jeg at jeg er laaaaangt over halvveis og snart ferdig. Det gjelder å ha en god og oppmuntrende dialog med seg selv!

Beina klager en gang i blant – spesielt på de dagene det blir atskillig mer enn 40 minutter, noe som hender oftere enn jeg hadde trodd i utgangspunktet.
Så langt kan jeg påberope meg ett stykk gedigent gnagsår og en litt hoven ankel. Heldigvis ikke livstruende noen av delene. Løsningsorientert som jeg er har jeg nå knyttet bekjentskap med gnagsårsokker. Hvor genialt er ikke det?

Å ha et slikt fokus er egentlig ganske deilig. Alt annet må vike. I alle fall til dagens gåtur er over. Planlegging har vært, og er, viktig. Spesielt på dager hvor det egentlig ikke er rom for aktivitet. Da gjelder det å være kreativ. Som å kjøre bilen på service og gå fra verksted til jobb. På jobbreise til Bergen – ta med joggesko og gå turen opp på Fløyen etter siste møte. Sistnevnte i fantastisk godvær (Kjære Bergensere. For en enestående vakker by dere har!).
Jeg har ikke vært vant til å tenke slik. Det krever en innsats, men er veldig overkommelig og betydelig lettere enn jeg trodde. Er det ikke ofte slik?

Jaggu har jeg fått med meg et motbakkeløp også. Skjønt løp og løp. «Motbakkegå» er vel mer passende. Uansett er det fysisk aktivitet av beste slag. Og det er jo ikke noe minus at jeg stort sett har hatt sola midt i fjeset hver eneste dag siden jeg startet.
Til uka er det årets første turmarsj. Det gledes!

Jeg ser også at «strukturfriken» i meg kommer til sin rett i dette. Det er femti påfølgende kryss som skal markeres i kalenderen – uten unntak. Det hadde vært veldig irriterende med huller i den rekkefølgen. Nesten ikke til å holde ut … Det finnes sikkert en diagnose for slikt, men trøsten er at jeg kan le av det. Virkelig. Og jeg kan faktisk bruke det som en slags drivkraft! Det blir nesten som å vise fingeren til seg selv …

Hva er egentlig motivasjonen min? Det er flere grunner til å iverksette dette. Jeg ønsker å se om jeg er disiplinert nok til å gjennomføre det. I tillegg ønsker jeg å vite hva det gjør (om noe) med meg. Vil jeg merke en positiv effekt? Og hvordan vil jeg merke det? Hvilken indre dialog har jeg underveis? Hva blir de største hindringene? Jeg er rett og slett nysgjerrig på det. Veien til målet er like viktig som det å oppnå det!

Mine gåturer varierer mellom by, land og skog. Som alltid er det ikke mer alvorlig enn at det er tid til stoppe opp å nyte både natur og vakker fuglesang underveis. Å ta bilder er et «must»! Under kan du se noe av det jeg har opplevd så langt. Norge om våren altså! Finnes det noe bedre?

Hva kunne du tenkt deg å fokusere på i 50 dager?
Hva er din største motivasjon for å gjøre det?

 

Å ha noe å glede seg til!

6 mai

Våren er en årstid de aller fleste gleder seg til. Hvem setter vel ikke pris på at tunge sko, tykke klær, skjerf og votter kan pakkes bort til fordel for en lettere hverdag?
Å glede seg til noe er en flott måte å krydre trauste hverdager på. Det kan også bidra til å gjøre livets humper litt mer overkommelige. Glede bør nemlig være mye mer enn å bare glede seg til ferien.
Men det gjelder å vite hva det er som fryder hjertet. Og samtidig evne å sette av tid til det innimellom alt annet. Sistnevnte trenger ikke å være det enkleste.

Mine foreldre lærte meg at små gleder er viktige gleder. Det synes jeg fremdeles er et knakende godt prinsipp. Det å glede seg over ting som ikke nødvendigvis koster noe, men som i høy grad fungerer som lyspunkter i hverdagen, er gull verdt. Det være seg å ta en kaffe sammen med en god venn en tidlig morgen før jobb, sette av en hel lørdag til yndlingsserien på Netflix (uten et fnugg av dårlig samvittighet), plukke hvitveis, traske på tur med vårsola i fjeset eller invitere venner hjem på middag og gode samtaler. Det finnes mye det går an å glede seg over, og glede seg til, om man bare legger lista deretter. Jeg ler ofte når jeg tenker på en jeg kjenner som har evne til å glede seg over det han kaller «den perfekte majonesstripen på salamipølsa». Jeg digger det!

Som systematiker er det ganske fornøyelig å sette opp en uhøytidelig liste over ting som skaper glede for meg. Og for en som legger gledes-lista lavt, kan det fort bli mye som fenger. Ta en dæsj med natur, familie, et fotoapparat, en Mac, et pledd, bøker, mulighet for å skrive og blomster – ja da har jeg mer enn nok å glede meg over …
Når jeg i disse dager tar på meg de rosa hagehanskene er det lett å glede seg! Å så frø fra nye og spennende blomstersorter, samt å (forhåpentligvis) vekke til live knollene som jeg tok inn sist høst, har nesten blitt som en høytid. I disse dager kjenner jeg på en barnslig forventning til det som skal gro.

Og jeg har flere ting jeg gleder meg til! På sensommeren skal ut på «ekspedisjon» (les: liten mini-ekspedisjon). Gjennom å besøke samtlige turposter i min hjemkommune (mål i 2016), ble jeg godt kjent med lokal natur, stier og severdigheter. Nå er det dags å sette nye mål. I år skal jeg krysse min egen kommune på kryss, tvers og langs. Med andre ord gå fra kommunegrense til kommunegrense i alle retninger … Det blir gøy!

Jeg tenker at glede smaker godt både som spontane drypp i hverdagen og som mer planlagte prosjekter. I perioder som oppleves som tunge og vanskelige, blir det enda viktigere å ha noe fint å se fram i mot. Noe som kan stå som motvekt til både sykdom, engstelse og sorg.
Det dreier seg vel egentlig om innsikt, prioritering og en liten dose planlegging.
Hva gleder du deg til?

Morgenrutiner som fungerer!

8 apr

La meg si det slik – en morgenstund kan være så ymse …
Den er på sitt beste når jeg føler at jeg har et godt utgangspunkt for dagen og/eller jeg kan nyte en stille stund med kaffe og avis før resten av banden er våken. Eller den kan starte med komplett kaos hvor jeg føler at jeg slett ikke har kontroll over det som skal skje.
Klok av skade har jeg kommet fram til en konklusjon som jeg gjerne vil dele med dere.
En god morgen starter nemlig ikke om morgenen, den starter lenge før!

Her er det med andre ord planlegging som gjelder. Ikke av det voldsomme slaget, men noen små taktiske grep som gjør morgenstunden mye bedre å være i.
For du har kanskje også merket at dersom morgenen er trøblete, så påvirker det resten av dagen mer enn du liker? Hos meg er det i alle fall slik. Da er det godt at en bra morgen legger føring for en enda bedre dag. Jeg stemmer for det siste!

For meg finnes det noen enkle løsninger som krever minimalt med innsats:

  1. Ha forventninger til dagen som kommer. Gled deg til noe! Sørg for å legge inn morsomme ting i agendaen din. En lunsj med en venninne, en gåtur med kjæresten etter middag, et nytt strikkeprosjekt eller en telefonsamtale med noen du ikke har snakket med på en stund. Husk at enkle gleder er også gleder! Det gjelder bare å ha evne til å sette pris på dem.
  2. Stå opp 15 min tidligere for å unngå stress. Noen få ekstra minutter gir morgenen en ro og skaper en fin start på dagen.
  3. Smil. Du trenger ikke mene det engang. Det vil påvirke hjernen din uansett 🙂 Visste du forresten at det finnes hjelp i en blyant? Det er bare å bite over på tvers slik at munnvikene trekkes oppover… Dessuten er det slik at å smile gjør oss mer attraktive, det påvirker vårt eget humør og det virker smittende på andre. I tillegg har det evne til å senke blodtrykket samt påvirke immunsystemet i positiv retning. Tør vi la være???
  4. Hold fokus på det som er viktig. Vær tro mot dine prioriteringer. Velg bort noe som kun stjeler av din tid og i verste fall skaper stress. Kanskje du til og med kan legge bort telefonen og sosiale medier en liten stund?
  5. Planlegg hvordan du skal kle deg og hva du skal spise til frokost allerede kvelden før. Gjør klart så mye som mulig. På den måten slipper du at luften går ut av deg dersom du skulle være tom for hvitost eller hva enn du bare MÅ HA om morgenen …

 

Dette er enkle tiltak med stor påvirkningskraft på hvordan dagen din vil bli.
For meg er det en veldig god investering og det har etterhvert blitt en god rutine.
Kanskje det kan hjelpe deg også?

Påskeferie, brettspill og ekorn!

18 mar

Påskeferie er feelgood av ypperste klasse. For meg har den alltid forsterket overgangen mellom vinter og vår, støvletter og sko, ski og sykkel, vinterjakke og en noe lettere vårbekledning.
Med årets snørike vinter kan det hende at det forsinkes noe …
Her hjemme har jeg hatt en kickstart på våren. Utvalgte vinduskarmer er fulle av spirende krokus. Antageligvis slik «timet» at alle kommer til å blomstre i påsken, mens vi er borte 🙂

I skrivende stund vurderer jeg å ta de med på påskeferie, slik at jeg får full valuta når disse vakre blomstene våkner til liv!

Som alltid har jeg store forhåpninger til påskeuka. Jeg ser fram mot familieliv, uteliv og luksusen ved å roe ned/logge av. Jeg gleder meg til å rusle i fjæra med sola i ansiktet (må jo være optimist) og sitte timesvis under pleddet med de beste bøkene – uten å føle et fnugg av dårlig samvittighet! Kanskje er det derfor påsken er så bra? Den inneholder den perfekte balansen mellom fysisk aktivitet og latskap.

Også i år har jeg ting jeg ønsker å gjøre. Her er et utvalg av disse:
1. Fange ekorn på viltkamera. Som du skjønner krever dette at jeg har et ekorn tilgjengelig … Med andre ord må ting klaffe. Utfordringen med å legge ut mat er at det finnes fugler som ofte kommer ekornet i forkjøpet. Å fange en skjære eller måke på kamera er ikke like heftig. Vi får se hva det blir til. Spennende er det i alle fall!

2. Bake en påskekake eller to. Jeg er egentlig glad i å bake, men det blir ofte innen gjærdeig-kategorien. Oppildnet etter en vellykket morsdagskake, overlesset med smågodt (se bilde under), har jeg lyst til å lage en morsom påskekake. Vet ikke helt hvordan den skal se ut, men den må selvsagt gi en eller annen påskeassosiasjon. Blir den gul? Blir den formet som en påskehare? Jeg vet ikke. Enn så lenge lar jeg meg inspirere av andres bilder.

3. Brettspillmoro. Tradisjonen tro skal vi spille Monopol og Yatzy. I år har vi også investert i spillet «Escape room» etter en anbefaling. Jeg gleder meg!

4. Innta årets første grillmåltid. Dette forsterker alltid vårfølelsen hos oss. Og når man er gift med en nordlending vet man aldri hva som blir servert. Kan godt hende at det blir hvalbiff 🙂 Jeg krysser fingrene for en hjemmelaget pizza stekt på steinplate inne i grillen. Det er supergodt og perfekt som påskemat!

5. For en som meg, som aldri helt vokste fra pennalet med tusjer, saks og fint papir og annet pussel, har jeg alltid glede av et kreativt prosjekt i ferien. I år satser jeg på noen små kuldegrader (i alle fall på nattestid) slik at jeg kan lage dekorativ påskepynt av is – og selvsagt blir det også litt papirklipp for innendørs bruk.

6. Jeg liker jo å være en ambassadør for gode gjerninger. Jeg tenker at det er viktig å huske på andre også i denne høytiden. Kanskje du  kan invitere noen som sitter alene til en middag eller noe annet hyggelig?

Som jeg gleder meg! Å skrive disse påske-bloggpostene har faktisk blitt en hyggelig tradisjon for meg.
Håper at de kan inspirere deg til å gjøre påsken enda gladere og gulere!

Jeg ønsker deg en god, solrik og hjertevarm påske!

Ord som virker!

4 mar

Jeg har alltid vært tilhenger av å være raus med gode ord. Faktisk er det ekstremt meningsfylt å gi noen et skikkelig verbalt heiarop – gjerne når de minst venter det!
I samtaler med mennesker som står i store utfordringer, får jeg mulighet til å se verdien av ord på nært hold. Ved å fortelle mennesker at jeg ser styrken de besitter, lar effekten sjelden vente på seg. Det er akkurat som om sårt tiltrengte ord forplanter seg rett i ryggmargen. Spesielt gjelder dette ord som blir sagt på områder hvor det er selvtillits-tørke. Mer effektiv vanning skal du lete lenge etter!

Ord er en utømmelig kilde – og det er gratis. Hva mer kan vi forlange? I disse dager er det også muligheter for å overlevere ord i mange forskjellige kanaler utover det å faktisk si det ansikt til ansikt. Veien til de som av en eller annen grunn fortjener ros, er kortere enn før – via sosiale medier, via e-post eller i kommentarfeltet på en blogg. Jeg har en forkjærlighet for å skrive noen velvalgte ord på en lapp. Hver eneste måned noterer jeg ned positive tilbakemeldinger som jeg gir til min datter. I en perfeksjonistisk tenåringshverdag kommer dette godt med. Enkelt, og svært så effektfullt. Det skrevne ord har nemlig det ved seg at det varer litt lenger 🙂

Forskning viser at når ord skaper et godt øyeblikk for noen – ja så er sjansen for at vedkommende tenker positivt de neste minuttene mye større. Personer som har fått en god tilbakemelding opptrer også vennligere mot andre i ettertid. Ord påvirker menneskers væremåte og tankegang. Tenk på det! Her ligger det altså potensiale til å skape en bedre verden 🙂

Men hvorfor er mange så knipne med å gi positive tilbakemeldinger? Det er sikkert mange grunner til det. For det er ofte en øvelsessak. Å si noe bra til en annen kan være litt kleint faktisk. Mottager kan bli flau om det kommer brått på. Og mange kan kanskje føle at det å gi tilbakemeldinger kan bli litt personlig, om du ikke kjenner vedkommende godt nok. Vel – det er faktisk opp til deg å dele ut gode ord innenfor en ramme du finner komfortabel.
Du venner deg fort til det uansett.

Jeg utfordrer deg derfor til å gjøre mars måned til en måned hvor du er raus med gode ord til noen som trenger det. Kanskje en kollega, en fremmed eller noen du ser opp til. Og det trenger slett ikke å være avansert. Her er noen av mine favoritter:

  1. Jeg setter pris på å kjenne deg
  2. Jeg heier på deg
  3. Du inspirerer meg
  4. Takk for at du deler av din erfaring
  5. Du er god til å …..
  6. Jeg ser opp til deg!
  7. Takk!

Ord kan løfte oss opp til uante høyder når vi minst venter det. De kan motivere, inspirere og bevege oss. De kan selvsagt også såre oss, provosere og gjøre ting vanskelig. Det er en annen historie og bekrefter bare potensen som ligger i ord. Det gjelder å trå varsomt.
Men alt i alt er ord mye mer enn bare ord. Ord er en holdning, en stemningsskaper og en døråpner.
Ord kan skape drømmer, varme følelser og håp!

Hvem vil du gi noen gode ord til?

 

Før uhellet inntreffer

11 feb

Vi har vel alle lest om mannen som var nær ved å dø i en stygg bilulykke, og så helt annerledes på livet etterpå? Eller den unge damen som ble alvorlig syk og plutselig innså hva hun var i ferd med å miste?
Felles for slike historier er ofte en endring til en større takknemlighet og ydmykhet overfor det livet man faktisk har. Hvorfor er det slik at vi mennesker må ha ene foten langt inn i det hinsidige før vi vet å verdsette hva vi allerede har? Er vi for god til å ta ting for gitt? Dessverre tror jeg at svaret er ja.

Livstruende hendelser har en tendens til å snu opp ned på livets store prioriteringsliste. Det som tidligere var superviktig, må ofte vike for de nære og kjære ting. Som familie og venner, hverdagens fortreffelighet og de meningsfulle samtalene.

Hva om vi er gærne nok til å være proaktiv på dette området? Rett og slett riste litt i oss selv og dvele ved det vi faktisk har i livet – før uhellet eventuelt inntreffer?  Det trenger ikke å bety en kjempestor innsats egentlig. Det dreier seg om å skape en bevissthet rundt det du allerede har, samt våge å innse hvor utrolig heldig du sannsynligvis er. Så kan du endre litt på måten du tenker og snakker på. Tenke på hva du velger å kommunisere.

Først kan du finne stille stunder hvor du tenker over hva det er som betyr mest for deg. Siden kan du øve deg på å si det høyt til deg selv før du utrykker det til de som betyr mest for deg. Jeg lover deg at du fort kan bli hekta.
Å vise takknemlighet er nemlig en svært positiv og sjarmerende øvelse. Å lytte til mennesker som faktisk lovpriser det de har, skaper gode følelser også hos dem som mottar budskapet.

Dessuten er det en fordel å være tilstede her og nå. Alt for mange utsetter å unne seg lykke til sommerkroppen er på plass eller de har kjøpt seg nytt hus… Et godt tips er å ta utgangspunkt i det du allerede har. Jeg tør vedde på at det er ikke lite! Har du noen gang tenkt over hvor mange det er som egentlig kan tenke seg å bytte plass med deg?

Jeg stemmer for å gå «all in» på dette feltet. Innse at vi stort sett har det utmerket, vi som bor her i honningkrukka. Utfordringer og prøvelser vil alltid komme og gå. Det er det som kalles livet. Men stort sett finnes det alltid noe i dagen som det er verdt å sette pris på. Det gjelder bare å legge merke til det!

Hva er det du har som andre vil misunne deg? Jeg er sikker på at det er mye!
Er du flink til å sette pris på det? Jeg håper det!
 

Å bite forandringen i rumpa

21 jan

Den siste tiden har bydd på noen forandringer i livet mitt. Nå i januar var det dags for eldstemann å forlate redet til fordel for studier i Australia. Ja Australia. Lenger unna er det nesten ikke mulig å komme…
Heldigvis er det mulig å skape et bedre utgangspunkt for mange typer av forandringer. Det dreier seg blant annet om hvor god vi er til å stå støtt i oss selv.
Skal jeg bekjempe endringen, eller tørre å ta sats og se hva som skjer?
Det samme gamle maset om å se muligheter der altså.
Det kan ofte være verdt et forsøk! Vi lever tross alt i endringens tid enten vi vil eller ikke.

Det finnes mange typer av forandring. I all hovedsak kan de deles inn i to kategorier. De forandringene vi velger selv og de som blir pålagt oss. Sistnevnte har en evne til å slå litt hardere.
Forandringer i kategorien sykdom og død kan vi ikke forberede oss på. Det er en del av livets usikkerhet vi må tåle å leve med.

Jeg har to strategier som hjelper meg ved endringer som kan føles ubehagelige i utgangspunktet:

  1. Vær tro mot deg selv og gi deg selv en fair sjanse. Jeg har innsikt nok til å vite mine sterke og svake sider. Jeg vet hva jeg står for og hva jeg kan tilby. Mine verdier og holdninger er konstant. Jeg velger å tro at jeg er like mye verdt uansett. Å ha mulighet til å stå godt i seg selv er et fortrinn som trumfer mange typer av endringer.
    Det blir mer som å ha en livbøye å holde tak i når bølgene er på det høyeste. Etter hvert som jeg har blitt voksen har jeg forstått at den livbøyen er sterkt knyttet til hvordan jeg tenker og føler innvendig når stormen pågår. Det gjelder å ha trua på seg selv tross alt!
    (Det er utrolig så nærliggende det blir å bruke sjø-terminologi når det er snakk om livets …æh…seilas? 🙄🙄)
  2. Ta på realitetsbrillene og begrens omfanget! Uansett hvor stor og vanskelig endringen er, finner jeg trøst i at det er mye annet som forblir konstant. Ikke det at jeg er imot endringer som sådan. Tvert imot kan jeg synes at det ligger mye energi i nettopp det. Men av og til kan det være greit å sette det hele i en kontekst. Berører denne endringen absolutt alle områdene i livet mitt eller bare deler av det?

Utover det kan både små og store endringer fort gå bra.
Ja ting kan faktisk bli mye bedre enn før. Tenk det!