Ord som virker!

4 mar

Jeg har alltid vært tilhenger av å være raus med gode ord. Faktisk er det ekstremt meningsfylt å gi noen et skikkelig verbalt heiarop – gjerne når de minst venter det!
I samtaler med mennesker som står i store utfordringer, får jeg mulighet til å se verdien av ord på nært hold. Ved å fortelle mennesker at jeg ser styrken de besitter, lar effekten sjelden vente på seg. Det er akkurat som om sårt tiltrengte ord forplanter seg rett i ryggmargen. Spesielt gjelder dette ord som blir sagt på områder hvor det er selvtillits-tørke. Mer effektiv vanning skal du lete lenge etter!

Ord er en utømmelig kilde – og det er gratis. Hva mer kan vi forlange? I disse dager er det også muligheter for å overlevere ord i mange forskjellige kanaler utover det å faktisk si det ansikt til ansikt. Veien til de som av en eller annen grunn fortjener ros, er kortere enn før – via sosiale medier, via e-post eller i kommentarfeltet på en blogg. Jeg har en forkjærlighet for å skrive noen velvalgte ord på en lapp. Hver eneste måned noterer jeg ned positive tilbakemeldinger som jeg gir til min datter. I en perfeksjonistisk tenåringshverdag kommer dette godt med. Enkelt, og svært så effektfullt. Det skrevne ord har nemlig det ved seg at det varer litt lenger 🙂

Forskning viser at når ord skaper et godt øyeblikk for noen – ja så er sjansen for at vedkommende tenker positivt de neste minuttene mye større. Personer som har fått en god tilbakemelding opptrer også vennligere mot andre i ettertid. Ord påvirker menneskers væremåte og tankegang. Tenk på det! Her ligger det altså potensiale til å skape en bedre verden 🙂

Men hvorfor er mange så knipne med å gi positive tilbakemeldinger? Det er sikkert mange grunner til det. For det er ofte en øvelsessak. Å si noe bra til en annen kan være litt kleint faktisk. Mottager kan bli flau om det kommer brått på. Og mange kan kanskje føle at det å gi tilbakemeldinger kan bli litt personlig, om du ikke kjenner vedkommende godt nok. Vel – det er faktisk opp til deg å dele ut gode ord innenfor en ramme du finner komfortabel.
Du venner deg fort til det uansett.

Jeg utfordrer deg derfor til å gjøre mars måned til en måned hvor du er raus med gode ord til noen som trenger det. Kanskje en kollega, en fremmed eller noen du ser opp til. Og det trenger slett ikke å være avansert. Her er noen av mine favoritter:

  1. Jeg setter pris på å kjenne deg
  2. Jeg heier på deg
  3. Du inspirerer meg
  4. Takk for at du deler av din erfaring
  5. Du er god til å …..
  6. Jeg ser opp til deg!
  7. Takk!

Ord kan løfte oss opp til uante høyder når vi minst venter det. De kan motivere, inspirere og bevege oss. De kan selvsagt også såre oss, provosere og gjøre ting vanskelig. Det er en annen historie og bekrefter bare potensen som ligger i ord. Det gjelder å trå varsomt.
Men alt i alt er ord mye mer enn bare ord. Ord er en holdning, en stemningsskaper og en døråpner.
Ord kan skape drømmer, varme følelser og håp!

Hvem vil du gi noen gode ord til?

 

Før uhellet inntreffer

11 feb

Vi har vel alle lest om mannen som var nær ved å dø i en stygg bilulykke, og så helt annerledes på livet etterpå? Eller den unge damen som ble alvorlig syk og plutselig innså hva hun var i ferd med å miste?
Felles for slike historier er ofte en endring til en større takknemlighet og ydmykhet overfor det livet man faktisk har. Hvorfor er det slik at vi mennesker må ha ene foten langt inn i det hinsidige før vi vet å verdsette hva vi allerede har? Er vi for god til å ta ting for gitt? Dessverre tror jeg at svaret er ja.

Livstruende hendelser har en tendens til å snu opp ned på livets store prioriteringsliste. Det som tidligere var superviktig, må ofte vike for de nære og kjære ting. Som familie og venner, hverdagens fortreffelighet og de meningsfulle samtalene.

Hva om vi er gærne nok til å være proaktiv på dette området? Rett og slett riste litt i oss selv og dvele ved det vi faktisk har i livet – før uhellet eventuelt inntreffer?  Det trenger ikke å bety en kjempestor innsats egentlig. Det dreier seg om å skape en bevissthet rundt det du allerede har, samt våge å innse hvor utrolig heldig du sannsynligvis er. Så kan du endre litt på måten du tenker og snakker på. Tenke på hva du velger å kommunisere.

Først kan du finne stille stunder hvor du tenker over hva det er som betyr mest for deg. Siden kan du øve deg på å si det høyt til deg selv før du utrykker det til de som betyr mest for deg. Jeg lover deg at du fort kan bli hekta.
Å vise takknemlighet er nemlig en svært positiv og sjarmerende øvelse. Å lytte til mennesker som faktisk lovpriser det de har, skaper gode følelser også hos dem som mottar budskapet.

Dessuten er det en fordel å være tilstede her og nå. Alt for mange utsetter å unne seg lykke til sommerkroppen er på plass eller de har kjøpt seg nytt hus… Et godt tips er å ta utgangspunkt i det du allerede har. Jeg tør vedde på at det er ikke lite! Har du noen gang tenkt over hvor mange det er som egentlig kan tenke seg å bytte plass med deg?

Jeg stemmer for å gå «all in» på dette feltet. Innse at vi stort sett har det utmerket, vi som bor her i honningkrukka. Utfordringer og prøvelser vil alltid komme og gå. Det er det som kalles livet. Men stort sett finnes det alltid noe i dagen som det er verdt å sette pris på. Det gjelder bare å legge merke til det!

Hva er det du har som andre vil misunne deg? Jeg er sikker på at det er mye!
Er du flink til å sette pris på det? Jeg håper det!
 

Å bite forandringen i rumpa

21 jan

Den siste tiden har bydd på noen forandringer i livet mitt. Nå i januar var det dags for eldstemann å forlate redet til fordel for studier i Australia. Ja Australia. Lenger unna er det nesten ikke mulig å komme…
Heldigvis er det mulig å skape et bedre utgangspunkt for mange typer av forandringer. Det dreier seg blant annet om hvor god vi er til å stå støtt i oss selv.
Skal jeg bekjempe endringen, eller tørre å ta sats og se hva som skjer?
Det samme gamle maset om å se muligheter der altså.
Det kan ofte være verdt et forsøk! Vi lever tross alt i endringens tid enten vi vil eller ikke.

Det finnes mange typer av forandring. I all hovedsak kan de deles inn i to kategorier. De forandringene vi velger selv og de som blir pålagt oss. Sistnevnte har en evne til å slå litt hardere.
Forandringer i kategorien sykdom og død kan vi ikke forberede oss på. Det er en del av livets usikkerhet vi må tåle å leve med.

Jeg har to strategier som hjelper meg ved endringer som kan føles ubehagelige i utgangspunktet:

  1. Vær tro mot deg selv og gi deg selv en fair sjanse. Jeg har innsikt nok til å vite mine sterke og svake sider. Jeg vet hva jeg står for og hva jeg kan tilby. Mine verdier og holdninger er konstant. Jeg velger å tro at jeg er like mye verdt uansett. Å ha mulighet til å stå godt i seg selv er et fortrinn som trumfer mange typer av endringer.
    Det blir mer som å ha en livbøye å holde tak i når bølgene er på det høyeste. Etter hvert som jeg har blitt voksen har jeg forstått at den livbøyen er sterkt knyttet til hvordan jeg tenker og føler innvendig når stormen pågår. Det gjelder å ha trua på seg selv tross alt!
    (Det er utrolig så nærliggende det blir å bruke sjø-terminologi når det er snakk om livets …æh…seilas? 🙄🙄)
  2. Ta på realitetsbrillene og begrens omfanget! Uansett hvor stor og vanskelig endringen er, finner jeg trøst i at det er mye annet som forblir konstant. Ikke det at jeg er imot endringer som sådan. Tvert imot kan jeg synes at det ligger mye energi i nettopp det. Men av og til kan det være greit å sette det hele i en kontekst. Berører denne endringen absolutt alle områdene i livet mitt eller bare deler av det?

Utover det kan både små og store endringer fort gå bra.
Ja ting kan faktisk bli mye bedre enn før. Tenk det!

 

Nytt perspektiv!

3 jan

Det er utrolig hva som skjer når man endrer litt på perspektivet. For min del syntes jeg at det kommersielle kjøret var i ferd med å ta gleden og hensikten fra jula. Så er det ikke alltid så lett å hoppe av sånn uten videre…
Etter et par opphold i det fattigste Afrika, nærmere bestemt Sierra Leone, ble den blinkende jula totalt smakløs. For min del måtte jeg finne tilbake til min barndoms jul. Gjøre noe som trigget godfølelsen. Noe som fôret hjertet med gode vibber. Noe som varmet. Noe som var og er større enn selveste julestjerna…

Det skjer noe når perspektivet endres. Fra å se på jula som noe dyrt og heseblesende, gledet jeg mye mer til jula ifjor. Jeg vasket ikke fra tak til gulv, men det ble rent nok. Vi kjøper ikke så mange unødvendige gaver lenger, men gir ting som trengs. Jeg lager mye mer selv enn det jeg kjøper av julepynt. Det trenger ikke å bety at det blir så pent, men jeg koser meg dønn i prosessen. Det står i sterk kontrast til julejaget som alt for mange snakker om.

Det går an å endre perspektiv på så mangt. I stedet for å se på umuligheter, kan det lønne seg å fokusere på muligheter. I stedet for å fokusere på det jeg ikke har, er jeg takknemlig for det jeg faktisk har. I stedet for å klage på den lille tiden man har til rådighet, er det klokt å gå nærmere inn på hva man egentlig bruker tiden på.
I møte med mennesker kan man velge å være avvisende og likegyldig, eller nysgjerrig og vennlig. I utfordrende situasjoner kan man «backe ut», eller velge å gjøre så godt man kan, og se hva man får til tross alt. Det krever mer energi og mot, men gir ofte gode, kanskje til og med uventede, resultater.

Med mitt nye perspektiv på julen har jeg vært opptatt av å gjøre desember til en måned med vennlige handlinger. Det ga både juleglede og en stor grad av meningsfullhet for meg. Tenk om vi kunne fortsette med dette inn i det nye året og sørge for at 2018 blir det gode og hjertevarme året?
Det hadde vært storartet.

Jeg ønsker dere alle et riktig GODT NYTT ÅR!
Måtte det nye året bli fredelig og godt for oss alle – med eller uten nye perspektiver.

De siste dagene

26 nov

Den siste tiden har vært spesiell. Hovedårsaken til det er at jeg har mistet min pappa. Han ble en gammel mann, med et godt og aktivt liv i bagasjen. De siste årene ble likevel krevende. Pappa glemte stadig mer, og vi måtte tre støttende til i så og si alle situasjoner. Etter en kort sykdomsperiode, sovnet han stille inn – som det heter…

Å miste noen som har hatt et langt og godt liv, er nok enklere enn sorgen som oppstår når yngre personer går bort. Likevel blir man aldri helt forberedt. Det spesielle i vårt tilfelle var at vi mistet pappa to ganger. Først til demens, deretter til døden. Jeg vet jammen ikke hva som var det verste.

Å sitte sammen med en døende er strengt tatt en øvelse for viderekommende.
Det må være en slags ekstremutgave av livets prøvelser. For min del opplevde jeg situasjonen som svært krevende, trist, ulidelig vond men samtidig vakker på sitt vis. Jeg kommer tilbake til det sistnevnte.

Så hva snakker man om på dødsleiet? For meg var svaret enkelt. Jeg ville uttrykke takknemlighet for at han var en svært god pappa. Han vil alltid representere det trygge fanget, den hjelpsomme hånden og det gode smilet. Jeg føler meg heldig som har vokst opp med en slik omsorg og godhet. Utover dette prøvde jeg å by på gode følelser tross omstendighetene. Jeg minnet pappa på rare, gode og artige opplevelser vi har hatt sammen. Og vi spilte Jussi Bjørling, pappas favoritt, på mobilen. Aldri har jeg hørt «O Helga Natt» mer mektig enn akkurat da…

Så hvordan kan jeg skrive at jeg oppfattet situasjonen som vakker? Blir ikke det litt feil i denne sammenhengen? For meg lå det vakre i det å ha en mulighet for å takke, samt være tilstede. Å ha mulighet til uttrykke viktige ord og få et svakt håndtrykk som respons. Ikke vet jeg om denne responsen var tilfeldig, men jeg velger å tro at han gledet seg over det jeg fortalte ham. At ordene var med på å gi ham styrke og ro inn i de siste timene. Jeg håper inderlig og av hele mitt hjerte at det var slik!

Julen i år blir spesiell. En stol vil stå tom. Likevel vil han være hjertelig til stede i det vi snakker om. Julen er en fin tid for å minnes de som har gått bort. Og det er en fin tid å ta godt vare på de rundt oss som fremdeles er hjertelig tilstede.
Kanskje vi skal satse på å gjøre akkurat denne julen mer medmenneskelig og omsorgsfull?

Hvem vil du sette ekstra pris på i år?

Høstens fortreffelighet

29 okt

Høsten altså. Så full av kontraster. Regnfulle stormer og tindrende klar luft. Knallsterke farger og mørk asfalt. Kalde morgener og tidvis varme dager.
Jeg digger alt ved høsten. Høsten åpner nemlig opp for å bruke sansene litt ekstra. Som sansefrik digger jeg det! I tillegg er det helt legitimt og roe ned innimellom. Krølle seg sammen på sofaen, med den beste boka som eneste selskap på mørke kvelder. Åh – du herlige tid!

Sånt sett synes jeg høsten er raus. Den skaper rom for så mye forskjellig. Også det å være takknemlig for det året som snart har gått. Jeg liker det. At de mørkere kveldene skaper en god ramme for å puste enda litt dypere og tenke over saker og ting. Ja i alle fall før jula og dens aktiviteter tar en. Sånt sett gjelder det å utnytte tiden godt. Ta noen dype åndedrag og dra høsten helt inn mens den enda er her.

Kanskje er det synet av løv som faller som gjør at høsten er med på å understreke at tiden går fort. Høsten kommer med en egen melankoli. Aldri synes jeg at årets framdrift synes så godt som om høsten. Jeg strever litt med å ta det innover meg hvert eneste år. Som den følelsen jeg får når jeg oppdager at julebrus og julemarsipan har ankommet i butikkene. What? Allerede? Begynner de ekstra tidlig i år? (Visst nok ikke noe tidligere i år enn i fjor 🙂 ) Overgangen fra høst til jul kommer alltid litt brått på.

Så hvordan kan man utnytte alt det høsten har å by på? Det er vel egentlig bare å ta seg til rette ut fra egne behov og ønsker. Jeg sier ja takk begge deler. Jeg fråtser i fargerik natur samtidig som jeg forbeholder meg retten til å ligge med en god bok under pleddet og fyre i peisen mens fårikålen putrer.

Som vanlig har jeg et ønske om å fange alle høstens farger inn på kameraets minnekort. Og – som alltid føler jeg at fargene er for sterke og at de ikke får «god nok plass» i kameralinsen. Jakten på det optimale høstbildet får fortsette til neste år 🙂 Enn så lenge deler jeg noen av årets utvalgte bilder…

Alle årstider har sin sjarm. Likevel har jeg en «soft spot» for høsten. Den bør sanses og nytes.
Forhåpentligvis på en slik måte at vi er godt rustet til julestresset kommer sigende…

Hva gjør høsten med deg?

 

 

Når målet står i veien for suksess

1 okt

I dag går de fleste av oss inn i livet med høye forventninger. Det skulle bare mangle!  Å ha en offensiv og framoverlent holdning gir flere muligheter til personlig vekst. Men hva hender når forventningene ikke lenger spiller på lag? Når høye mål rett og slett står i veien for at ting blir gjort? At det som skulle bli en suksess blir en fiasko? Hva da?
Ja da er det dags for å nulle ut. Ta lærdom, redefinere forventningene og krumme ryggen på nytt. Det er en øvelse flere burde prøve.

Det er med andre ord ikke noe galt i det å ha forventninger både til seg selv og andre. Men av og til har vi en tendens til å legge lista alt for høyt. Spesielt når det gjelder våre forventninger til egne suksesser. Vi vil så mye og det er så liten tid. Like greit å smelle til!

«Jeg skal trene fem ganger denne uka. Dessverre ble det «bare» tre.» Skjønner du? Å trene tre ganger pr uke er egentlig kjempebra for de alle fleste. Men er målet satt urealistisk høyt, får du plutselig en skuffelse og en nedtur med på kjøpet. Mange ganger leder dette til følelsen av å være sjakk matt i eget liv. Og følelsen av å ikke leve opp til sitt eget potensiale er en vond pille å svelge. Faktisk kan den gi stygge bivirkninger. Sånn som nedsatt selvtillit, skuffelse og inaktivitet.

Resultatet blir ofte at man sitter på det berømte gjerdet og venter på den rette anledningen. Der har det en tendens til å skje lite. Noen ganger må man bare hoppe i det. Ett lite skritt på veien mot mål og drømmer er supert, så lenge man aldri gir opp. Så får det bare være at du ikke kan gjøre alt med sjumilsstøvler alltid.

Så benytt denne kvelden til å nulle ut det som hemmer deg fra å ta tak. Rejuster dine forventninger og sett i gang. Skap deg mål som motiverer deg og leder deg framover. Legg planer som gjør at du må strekke deg, men som likefullt er gjennomførbare og realistiske.

Kalenderen byr på mange muligheter til å starte på nytt. Du trenger ikke vente til den første dagen i januar.
Det finnes 364 andre dager å ta av, så bare velg deg en 🙂

Lykke til!