Vil jeg gjennomføre det? Del 2 – Slik gikk det.

17 jun

I forrige blogginnlegg fortalte jeg om målet jeg hadde satt meg.
Nå har sannhetens time kommet … Ble det gjennomført?
OH YES BABY – JEG ER I MÅL! Bring the champagne!!
I 50 dager på rad har jeg hatt en fysisk aktivitet med varighet på minimum 40 minutter. Som oftest ble det lenger …
I strekning har jeg gått fra Trondheim til nord i Lillehammer-traktene. Det vil si en gjennomsnittslengde på
over 6 km hver dag.

 

Jeg innrømmer at jeg tenkte en del på hva dere ville tenke om dette målet. At det var lavt og puslete? At det ikke var bra nok liksom? Men så kjente jeg på min egen kjepphest vedrørende det å sette seg mål. Målet må være mitt! Det må motivere meg. Derfor ble mitt mål et 50 dagers prosjekt med gåturer.

Før oppstart tenkte jeg at det tyngste ville bli å komme i gang. Slik ble det ikke. Den første måneden gikk overraskende lett. Selv på dager som var fullbooket av både jobb og andre aktiviteter. Dagene mellom 35 og 50 ble derimot mer utfordrende. Rett og slett fordi «vondtene» begynte å melde seg i forskjellige deler av kroppen. For meg er det selvmotsigende å planlegge neste aktivitet når det verker både her og der, men det ble altså en nødvendighet.
Alt i alt har det vært en morsom øvelse. Og det er ganske rart å tenke på hvor greit det har gått å mobilisere krefter til dette, jamfør hvor mye energi jeg bruker på å overtale meg til tre dager med ukentlig aktivitet ellers i året …
Det sier noe om viktigheten som sitter i de to P’ene: Planlegging og Prioritering.

Hva kom ut av det?
Jeg tror det er riktig å si at jeg føler meg sterkere i kroppen enn før.
Det er nesten så jeg tør påstå at rompa har heist seg litt opp … Se bilder under … Nei da. Det var en spøk 🙂
Altså jeg tror ikke at dette er målbart, men så lenge jeg føler det slik så spiller det vel ingen rolle?
Motbakkene går unektelig lettere enn før, og en runde på 10 km virker liksom kortere …
Humøret har vært upåklagelig underveis. Det har selvsagt vært påvirket av det fantastiske godværet vi har hatt de siste ukene!
Perfekt bakteppe for en utfordring av dette slaget. For noen dager det har vært!
Jeg har fått med meg både turmarsjer og motbakkeløp. Og jeg innrømmer glatt at det er stas å få diplom!
Sist, men ikke minst, kjenner jeg på godfølelsen over å ha gjennomført. Stått løpet ut. Det er den beste følelsen!

Hva har jeg lært?
Som allerede nevnt har jeg kjent på effekten av å prioritere noe. Hva det går an å få til når det legges til rette for det.
Jeg har stort sett hatt en god dialog med meg selv underveis, dog med noen sure kommentarer på de dagene da «vondtene» har vært hjertelig tilstede. Min erfaring har vært at jo lenger den indre dialogene har vart i tid, jo sterkere har den blitt. Av den grunn bestemte jeg meg for å avslutte den (les: ikke lytte til den samtalen som foregikk i hodet) de dagene den ikke tilførte noe positivt. Rett og slett stenge den av og «bare» gjennomføre dagens økt. Det fungerte faktisk utrolig bra! Og på de dagene hvor det lå en større hindring i å gå ut, synes jeg også at det ble lettere dersom jeg på forhånd hadde bestemt hvilken løype jeg skulle gå. Jo færre valg jeg måtte foreta på mer krevende dager, jo lettere ble det å faktisk utføre.

Å ha en 50 dagers fokusperiode har vært utrolig artig. Jeg ser ikke bort fra at jeg setter et nytt mål for en ny periode. Mens jeg funderer på hva det skal være, kommer jeg til å fortsette med gåturen mine. Dog blir det nok mer på «normalt» nivå. Nå skal hofte og knær få hvile et par dager. Men allerede om tre dager er det ny turmarsj. Det gledes!

Jeg må si at jeg er utrolig glad for alle dere som har fortalt meg at mitt prosjekt har vært inspirerende for egen innsats.
Det gleder meg mer enn dere aner! Tusen, tusen takk for alle heiarop underveis.

Og du? Vil du ha noe gjort? Sett fokus på det i 50 dager og se hva som skjer.
Skulle ikke forundre meg om det blir full fyr  🙂

 

Påskeferie, brettspill og ekorn!

18 mar

Påskeferie er feelgood av ypperste klasse. For meg har den alltid forsterket overgangen mellom vinter og vår, støvletter og sko, ski og sykkel, vinterjakke og en noe lettere vårbekledning.
Med årets snørike vinter kan det hende at det forsinkes noe …
Her hjemme har jeg hatt en kickstart på våren. Utvalgte vinduskarmer er fulle av spirende krokus. Antageligvis slik «timet» at alle kommer til å blomstre i påsken, mens vi er borte 🙂

I skrivende stund vurderer jeg å ta de med på påskeferie, slik at jeg får full valuta når disse vakre blomstene våkner til liv!

Som alltid har jeg store forhåpninger til påskeuka. Jeg ser fram mot familieliv, uteliv og luksusen ved å roe ned/logge av. Jeg gleder meg til å rusle i fjæra med sola i ansiktet (må jo være optimist) og sitte timesvis under pleddet med de beste bøkene – uten å føle et fnugg av dårlig samvittighet! Kanskje er det derfor påsken er så bra? Den inneholder den perfekte balansen mellom fysisk aktivitet og latskap.

Også i år har jeg ting jeg ønsker å gjøre. Her er et utvalg av disse:
1. Fange ekorn på viltkamera. Som du skjønner krever dette at jeg har et ekorn tilgjengelig … Med andre ord må ting klaffe. Utfordringen med å legge ut mat er at det finnes fugler som ofte kommer ekornet i forkjøpet. Å fange en skjære eller måke på kamera er ikke like heftig. Vi får se hva det blir til. Spennende er det i alle fall!

2. Bake en påskekake eller to. Jeg er egentlig glad i å bake, men det blir ofte innen gjærdeig-kategorien. Oppildnet etter en vellykket morsdagskake, overlesset med smågodt (se bilde under), har jeg lyst til å lage en morsom påskekake. Vet ikke helt hvordan den skal se ut, men den må selvsagt gi en eller annen påskeassosiasjon. Blir den gul? Blir den formet som en påskehare? Jeg vet ikke. Enn så lenge lar jeg meg inspirere av andres bilder.

3. Brettspillmoro. Tradisjonen tro skal vi spille Monopol og Yatzy. I år har vi også investert i spillet «Escape room» etter en anbefaling. Jeg gleder meg!

4. Innta årets første grillmåltid. Dette forsterker alltid vårfølelsen hos oss. Og når man er gift med en nordlending vet man aldri hva som blir servert. Kan godt hende at det blir hvalbiff 🙂 Jeg krysser fingrene for en hjemmelaget pizza stekt på steinplate inne i grillen. Det er supergodt og perfekt som påskemat!

5. For en som meg, som aldri helt vokste fra pennalet med tusjer, saks og fint papir og annet pussel, har jeg alltid glede av et kreativt prosjekt i ferien. I år satser jeg på noen små kuldegrader (i alle fall på nattestid) slik at jeg kan lage dekorativ påskepynt av is – og selvsagt blir det også litt papirklipp for innendørs bruk.

6. Jeg liker jo å være en ambassadør for gode gjerninger. Jeg tenker at det er viktig å huske på andre også i denne høytiden. Kanskje du  kan invitere noen som sitter alene til en middag eller noe annet hyggelig?

Som jeg gleder meg! Å skrive disse påske-bloggpostene har faktisk blitt en hyggelig tradisjon for meg.
Håper at de kan inspirere deg til å gjøre påsken enda gladere og gulere!

Jeg ønsker deg en god, solrik og hjertevarm påske!