Din mentale Instagramkonto

12 aug

Skansen Fyr

Wow. For en sommer det har vært.
Jeg føler at jeg har vært ute i solskinn siden slutten av april – enten på en av mange gåturer, til sjøs, liggende i hengekøya eller med fingrene i blomsterkrukker og bed.
Sommeren blir så mye lengre når det er slik, noe som gjør at jeg føler meg ekstra godt rustet til høststormene setter inn. Ja – jeg vil nesten gå så langt som å si at jeg gleder meg litt…
Mørke høstkvelder, telys, røsslyng og lukta av fårikål har også sin sjarme!

Blant mine gode minner fra denne sommeren er en fin uke sammen med datteren min i Nice. Foruten at det var særdeles hyggelig å tilbringe uforstyrret tid med husets tenåring, ble mine tidlige morgenturer et høydepunkt. Å vandre rundt i gamlebyen før alle andre turister var på plass, gå opp på høyden ved Rivieraen før sola hadde fått ordentlig tak og rusle i båthavna med alle de fargerike båtene. For ikke å glemme den morgenen jeg kom til en åpen plass full av blomstrende Mimosatrær. Wow!

Eller da vi inviterte til familiefest på hytta. I utgangspunktet fryktet vi at ingen kunne komme. Det var tross alt midt i fellesferien. Da er det desto hyggeligere at alle svarte ja! Utvekslingen av gode minner, nyte mat og drikke ute, latteren og gleden ved å møtes er ting jeg tar med meg videre.

I mange år har vi snakket om å ta sjøveien inn til byen (Trondheim). Vi har en gammel snekke. Båter skal, i følge min mann, ha personlighet! På en av årets varmeste dager satte vi kursen mot Trondheim i fantastisk vær. Altså – det er noe magisk med å komme inn til verdens vennligste by fra sjøsida. Passere vakre Munkholmen og Skansen Fyr… Vinke til andre sommerglade trøndere på vei inn eller ut av havna. Du verden!

Når det er sagt er noe av det beste jeg vet å komme hjem fra ferie. Borte bra, men hjemme best! Uten å kunne skryte på meg all verdens til hage, må jeg si at jeg hvert år er spent på hva som blomstrer og hva som har takket for seg. I år kom jeg hjem til en såkasse full av de flotteste valmuer. Enkle blomstergleder er ikke til å kimse av!

Vel hjemme er det også fint å kunne tenke tilbake på det som har skjedd i sommer. Minnene setter seg i hjernen som mentale bilder fra situasjoner, opplevelser og sanseinntrykk. Vær bevisst på at du har et bildearkiv av de sjeldne med deg hele tiden. Ta deg tid til å «bla i» bildene en gang i mellom.
De du setter mest pris på kan du «forstørre og ramme inn» i en mental gullramme! På den måten blir de lettere synlige inni ditt eget hode og kan hentes fram på dager hvor solen ikke skinner og du trenger noe vakkert å tenke på. Det er mye god mental næring i et godt ferieminne.
Å kunne tenke tilbake på noe fint øker også takknemlighetsfølelsen. Jeg synes det er viktig å dvele ved det en gang i blant.

Hjernen har ingen begrensning med hensyn til antall bilder du lagrer, så her er det bare å pøse på. Er du god til å visualisere kan du også legge på relevante lyder og lukter oppå bildet du ønsker å forsterke. Deretter kan du lukke øynene og gå inn i det mentale bildet fullt og helt. Jeg lover at du vil kjenne at det gjør deg godt! Og når andre spør hvorfor du smiler, kan du bare fortelle at du sjekket din mentale Instragramkonto 🙂

Hvilke bilder vil du ta fram fra denne sommeren?

 

 

Fem tips for en glad påske!

18 mar

glede påske 2016Påsken er en ferietid jeg setter stor pris på. Det er noe med plasseringen av den rent tidsmessig. Den ligger midt i skillet mellom støvletter, is og glatt føre – og joggesko, bar asfalt og fuglesang. Det er et viktig og befriende skille. Å kjenne sola varme i ansiktet og skimte den første hestehoven i solhellingen. O glede – det er påsketid!

Jeg elsker å holde på med små prosjekter, enten det er å pusse opp noe eller klippe og lime med saks og papir. Denne påska er prosjektet litt større. Vi er i ferd med å pusse opp et slitt kjøkken. Det gledes, men du verden – det er et upraktisk rom å pusse opp… Ungene finner ikke maten lenger og snart må vi koble fra oppvaskmaskinen. Det er krise. Utover det gleder jeg meg til det endelige resultatet! Man må holde fokus på målet har jeg lært…

I år starter påskeuka med den internasjonale dagen for glede – søndag 20.mars 2016. Jepp – glede har en egen dag og det synes jeg er helt på sin plass! Fordi jeg liker både påske og glede, gir det meg en gyllen mulighet til å gi deg fem tips til noe du kan gjøre for å glede andre i påska.
Her er de:

  1. Kjøp en god bok du har lest og gi den bort til en du synes fortjener det. Å dele leseopplevelser er flott. Å få en bok i overraskelsesgave er gull! En annen variant er å gi bort de bøkene som du selv har lest, og som opptar mye plass hjemme hos deg. Det fine med det er at det blir rom for nye bøker i din egen bokhylle. Påsken er jo tross alt lesetid!
  2. Gi bort noe som du selv har laget! Det er mye glede i hjemmelaget arbeid enten det dreier seg om en nybakt kake eller en heklet duk. Jeg har det siste året hatt dilla på å strikke kjøkkenkluter. Med mine svært begrensede strikkeferdigheter (les: rett, rang, legge opp, felle av) kan jeg akkurat nok til å strikke fine kjøkkenkluter i lekre farger. En fin gave til noen som trenger litt farge i tilværelsen!
  3. Inviter en venn du ikke har sett på lenge til cafébesøk eller en hyggelig gåtur. Øv deg på å lytte til hva vedkommende forteller om livet sitt.
  4. Smil til folk du møter på din vei!
  5. Gi et kompliment til noen som du synes har gjort noe skikkelig bra i det siste.

Det var årets påsketips.
Jeg håper at du tar tak i noen av dem og sprer glede til noen som betyr mye for deg!

Jeg ønsker deg en fin, glad og gul påske!

A walk in the park

7 feb

IMG_0360Har du lagt merke til hvordan enkelte lukter påvirker deg og tar deg med til et annet følelsesmessig sted? Eller hvordan en sang frambringer gode minner slik at du må smile? En av mine sterkeste triggere er lukten av rømmegrøt. For meg er denne lukten = julestemning. Årsaken er at vi i min barndom spiste rømmegrøt hos min mormor på julekvelden. Jeg kan enda, ganske så levende, huske på følelsen av å åpne døra til huset hennes og kjenne lukten av rømmegrøt strømme imot meg. Først da var det julaften for meg! Det var nesten som en av/på- knapp rent følelsesmessig. Fra null til full julestemning på brøkdelen av ett sekund.

Dette med å koble en trigger med en bestemt følelse er ganske så magisk. I mange tilfeller skjer det helt automatisk – sånn som med meg og rømmegrøten. Eller en bestemt reggae-sang som raskt tar meg tilbake til reisene mine til Afrika. Heldigvis trigger dette gode følelser. For det finnes også noen koblinger som kan være negative. For mange er lukten av sykehus eller tannlege et klassisk eksempel på dette.

I de tilfellene hvor koblingen er positiv er den ganske så smart. En utløsende faktor – og BAM – så har du en god opplevelse. Den gode nyheten er at slike koblinger også kan lages. På vei til jobb går jeg gjennom en liten, men svært så flott park. De første årene hastet jeg mest igjennom. Du vet – alltid litt sent ute… Etter hvert begynte jeg å legge merke til den på ordentlig. Jeg løftet blikket og lot parken slippe inn i hodet mitt. Plutselig så jeg ekornene, høstfargene, det magiske vinterlandskapet, endene i den lille dammen og blomstene. Best av alt – jeg fikk gode følelser og kjente meg glad. Nå er denne lille gåturen en fin sanseopplevelse som jeg ser fram mot. Når jeg kommer til parken kjenner jeg at jeg gleder meg. Hvor god følelse er ikke det å starte dagen med?

I utgangspunktet trenger du ikke en park for å komme i stemning. Du kan godt lage deg ditt eget sted på vei til jobb, der du tenker fine og oppløftende tanker. Kanskje et gatehjørne du passerer, en lyktestolpe eller et tre. Si gode ting til deg selv som «Wow. I dag kjenner jeg at det blir en bra dag!». Eller «I dag kjenner jeg at jeg er på mitt beste». Alt dette kan du koble mot dette stedet på din vei til jobben eller skolen. Gjenta dette noen ganger. På den måten kobler du hjernen din til å tro at disse tingene hører sammen.
Og effekten? Den er utelukkende deilig og forbausende slagkraftig. Anbefales.
Lykke til!

2015 – øyeblikkenes år!

30 des

Kamille Unplugged[2]

Illustrasjon Cecilie Øien

Jeg liker følelsen av blanke ark. Således er ett flunkende nytt og ubrukt år intet unntak. Det blir et naturlig taktskifte for å se på nye muligheter og kanskje til og med avslutte noe. Det er dags for en mental vareopptelling! Hva vil jeg fortsette med – og hva vil jeg starte og slutte med? Det er en øvelse jeg anbefaler til alle sånn på tampen av året.

Ett av de målene jeg satte meg for 2015 var å bli bedre kjent i mine egne (natur)omgivelser. Og for noen opplevelser jeg har hatt. Jeg har gått på tur i min egen kommune på kryss og tvers, høyt og lavt, på fjell og ved sjø. Fantastisk natur og gode sanseinntrykk har stått i kø. Det har gjort mye med meg. Jeg vil definitivt ha mer i 2016 og jeg gleder meg allerede!
Turene har også bidratt til at jeg har vært ut av komfortsonen. Jeg er nemlig ikke så høy i hatten (les: livredd) når det gjelder å gå på tur alene i skogen. Først og fremst er jeg redd for å møte elg, men jeg har også tenkt på muligheten av å møte mordere som gjemmer seg i skogen… (jepp – det er mulig at jeg har sett for mange dårlig filmer…). Året 2015 har gjort meg tøffere på det området.

Jeg fikk nye utfordringer i året som snart avsluttes. For første gang leverte jeg artikler til nettmagasiner. Det var spennende! I høst inngikk jeg en avtale med Kamille (på nett) om å skrive for dem. Dette har vært utelukkende høydepunkter. Å skrive for et større publikum er litt skummelt, men mest gøy. Jeg ser fram mot å fortsette med det i det nye året.

At året 2015 har vært et bra år betyr ikke at vi ikke opplevde prøvelser. I september var sønnen vår i en bilulykke. Det som kunne ha gått fryktelig galt, fikk et (etter omstendighetene) bra utfall. Å se bilen i etterkant var sterkt. Takknemligheten ble til å ta og føle på. Jeg tenker ofte på det enda.
Rett før jul mistet vi en av våre nærmeste. Å være samlet til begravelse i juletiden er motstridende på mange måter. Julen er en tid hvor familier skal samles – ikke ta farvel med hverandre.

Det som jeg likevel tar med meg aller mest fra 2015 er hverdagsøyeblikkene med enkel og spontan glede. Banalt kanskje, men likevel. Å bli overmannet av glede fordi man plutselig kjenner hvor glad man er i noen. En solnedgang, en regnværsdag, en frokost, ordene i en sang, blikkstille vann, en illustrasjon, en e-post med gode ord eller et smil du ikke så komme. Dette er gull i mitt liv og jeg har blitt flink til å sette pris på det!

I vår familie har vi en fin tradisjon rundt nyttårstider. Alle i familien forteller hva de har vært spesielt glad for i året som har gått. Det er alltid spennende å høre hva ungene trekker fram. Kanskje en øvelse som passer rundt andre middagsbord også?

Jeg ønsker alle et godt nytt år!
Hva vil du fylle det nye året med?

 

 

Fra ribbefett til kokt ris med popcorn

17 jan

OLYMPUS DIGITAL CAMERAIkke før den siste konfektbiten er svelget og ribbefettet har satt seg på hoftekammen, så står jeg på reisefot til Afrika. Nærmere bestemt Sierra Leone. Kontrasten fra juleglitter og fråtsing kunne ikke ha vært større. Vi snakker tross alt om å reise fra verdens rikeste land til ett av verdens fattigste land.

Sakte men sikkert går det opp for meg at jeg snart skal av gårde. Tilbake til sykehuset langt inne i jungelen, menneskene, luktene og opplevelsene.  Til måltider som blant annet består av ris med popcorn. Sprøyter er satt i massevis. Jeg føler meg så fullproppet av vaksiner at jeg må være teflonbelagt innvendig. Kjenner meg nærmest udødelig 🙂

Om jeg gleder meg? Jo. Men jeg gruer meg også. Jeg gruer meg til de sterke inntrykkene. Til å oppleve at barn dør av malaria og at unge kvinner dør i barnefødsel. Til å se forholdene på en sengepost der rottene spiser opp journalene. Redd for at verden skal bli for sterk og at det ikke finnes en fjernkontroll som kan slå av inntrykkene. Redd for min egen samvittighet. At det blir vanskelig å forsvare den verden jeg representerer og det livet jeg lever.  Redd for verdens brutale virkelighet. Redd for å ikke være sterk nok.

Å si at jeg er utenfor komfortsonen blir nesten for snevert i denne settingen. Jeg føler at jeg er på andre siden av gjerdet langt bortenfor der komfortsonen slutter – for å si det sånn. Men det er goder med det også. Når jeg kommer hjem rir jeg på en bølge av takknemlighet. Takknemlighet for at jeg bor der jeg bor. Takknemlighet for at barna mine er friske. Takknemlighet for at jeg får lov til å bidra. Takknemlighet for at jeg er en del av dette prosjektet.

Så hva er motivasjonen? Jeg har vært så heldig å få sitte på første rad i vår egen humanitære organisasjon CapaCare. Der har jeg god utsikt til at det nytter å hjelpe. Det gir meg den utrolig gode følelsen av at jeg kan være med på å  utgjøre en forskjell for noen som virkelig trenger det. Akkurat som jeg drømte om da jeg var barn.
Rett og slett bidra til at verden blir et litt bedre sted. Og ha et perspektiv som går langt utenfor meg og mitt.

Battery fully charged

10 sep

IMG_1265Det er deilig å kjenne på ettervirkningene av en flott sommer. Hodet kjennes klarere, hverdagens utfordringer takles lettere og smilet sitter løsere. Minnene er fremdeles ferske. Enten i form av et foto som har fanget et magisk øyeblikk, eller bare en spesielt god sommerfølelse som jeg tar med meg inn i høstens mørke kvelder.

Jeg har mange slike godfølelser i år. Som for eksempel gleden av å sitte ved den franske riviera med Moddi sin fantastiske sang ”House by the sea” på øret. For en smashing kombinasjon! Det er slett ikke ille å ligge på en knall rosa solseng på egen flytebrygge heller. Moddi sin stemme har blitt erstattet med glade lyder fra barna som bader.  Den beste bakgrunnsmusikken som finnes!
I tillegg kommer gleden av frihet. Må  ingenting, skal ingenting og burde ingenting. Kombinert med å være ”offline” og TV-fri, åpner det seg en helt ny tidshorisont som gjør dagene så mye lengre… Deilig!

At ”to do”-listen har blitt litt lenger nå i etterkant er helt OK. Overskuddet er på plass og jeg er klar for høsten. Etter å ha kost meg ”offline” en tid, er gleden over å komme ”online” større. Sånn er det med mye her i livet. Ved å ta noe bort en periode blir gleden av å få det tilbake ofte større.

Nå ser jeg fram mot høsten. Jeg har alltid vært fan av å krype inn under lune tepper mens telysene brenner både i vinduskarm og på bord. Det er noe med stemningen som høsten bringer med seg. Mørk, mystisk, uberegnelig og utrolig vakker på sitt vis. Og – jeg har flere ting som jeg gleder meg til. Middag med gode venninner (som jeg ikke har sett på leeeeenge!!) i Oslo, faglig påfyll i form av kongress i Amsterdam i desember, magiske stunder sammen med familien og sist, men ikke minst – bloggen min vil komme med nytt utseende!

Jeg håper at sommeren har gjort deg godt og at du kjenner på det samme overskuddet som jeg gjør. Hvordan holder du godfølelsen ved like?

Link til Moddi:
http://www.youtube.com/watch?v=lX5FpPP4TSA

Forventningens gleder

22 nov

Det er forventning i luften hjemme hos oss. Som en del av en familie der 100% av damene er særdeles ”julete”, er det mye å glede seg til på denne tiden av året. Da den første reklamen med ”julebudskap” kom på TV nylig, hørte jeg jubelrop på stua. ”Nå mamma – nå har julereklamen kommet!”. Jeg fryder meg med barnas juleiver. Glad for at de lar seg begeistre fremdeles. Førjulsmagi er noe helt spesielt  – hvert eneste år. I alle fall for dem som bryr seg om slikt 🙂

Oppe på bokhylla ligger en annen til årsak til at forventningen sus er ekstra høy denne høsten/vinteren. Vi skal nemlig på Lady Gaga sin konsert i Oslo om kort tid.  Det kommer til å bli en stor opplevelse for min 11-åring (og for meg :-)). Musikken hennes er av det enkle slaget, men av en eller annen grunn kan jeg refrenget på ganske mange av hennes sanger. Det har ikke vært til å unngå. Har du først hørt en sang av henne sitter den fast i hjernebarken.  Sånn er det bare!
For en 11-åring er det sikkert ikke coolt å ha med seg en syngende mor på konsert, så jeg har tenkt å legge bånd på meg selv. I alle fall utenpå 🙂

Når vi først er på konsert i Oslo skal vi se oss litt omkring. På spørsmål om hva min datter ønsker å se, var svaret noe uventet. Jeg kunne gjettet meg til slottet, sinnataggen eller salongen til Jan Thomas. Men nei. Svaret kom kontant – jeg vil se regjeringskvartalet. Slik svarer et barn etter 22.juli 2011.

Det er godt å glede seg til noe. Det legger et slags forelskelsens slør over selv hverdagslige gjøremål. Vi snakker mye om det som ligger foran oss, og kjenner at det er med på å gi ekstra energi. Det er deilig!

Av den grunn har jeg kommet til at det både er viktig og godt å ha noe å glede seg til. Like viktig som det er å kunne glede seg over småting i hverdagen. Vi bestemmer jo egentlig selv hvor høyt denne ”gledeslisten” skal ligge.