Bøker, trapp og betong!

1 jul

Jeg kan nesten ikke tro at det er ett år siden jeg la planer for forrige sommer. At tiden går fortere og fortere for hvert år er virkelig sant! I tillegg har dette vært ett år med store forandringer. Det blir den første sommeren uten pappa, sønnen vår har flyttet til Australia for studier og datteren vår er så smått i gang med å lære seg å kjøre bil.
Altså – hva skjedde?

Selv om tidene forandrer seg, er det noe som forblir det samme. Gleden over å ta ferie og planlegge lystbetonte aktiviteter. Som vanlig tas klokka av armen slik at sommeren skal få lage sin egen late rytme uavhengig av faste klokkeslett. Det er en av feriens magiske ingredienser. Samt late dager med lesing av bøker selvsagt. Jeg har allerede kjøpt inn de første!
De første dagene i ferien nytes i Frankrike, mens de resterende forbeholdes alltid like vakre Helgeland!

Her er noe av det jeg ønsker å bruke tid på i sommer:

  1. Jeg vil varmt anbefale min favorittforfatter Jan-Philipp Senker. Om du enda ikke har lest hans roman «Kunsten å høre hjerteslag», har du en usedvanlig vakker kjærlighetshistorie foran deg. Sukk, sukk og atter sukk! Romanen kom ut for noen år siden og fås nå i rimelig paperback-utgave. En meget god investering! Nå har jeg kjøpt meg hans siste roman «Ensomhetens språk», som er fortsettelsen av hans forrige bok «Hviskende skygger». Å som jeg gleder meg til å lese den!
  2. Noe av det mer spesielle vi har gjort er å kjøpe oss et trinn i en trapp. Forklaring: på Helgeland (nærmere bestemt i Mosjøen) har sherpaer jobbet en god stund med å bygge steintrapp, Helgelandstrappa, opp til Øyfjellvarden. Det er et gedigent prosjekt med lite tilgang til midler. Derfor har de altså solgt trappetrinn for å finansiere selve byggingen. I sommer håper jeg på å teste ut dette fantastiske tiltaket, og selvsagt dvele litt ekstra ved trinn 579 som er «vårt». Hvor kult er ikke det?
  3. Kreative puslerier på sommeren er alltid gøy synes jeg. Jeg blir liksom ikke for gammel til det. De siste årene har jeg prøvd meg litt på diverse sysler – støpe i betong er en av disse. Det er faktisk utrolig gøy, selv om det er litt styr og griseri med det. Du kan se noen inspirasjonsbilder under! Lurer på om jeg kan få til noe lignende?
  4. Som mange av dere vet er jeg glad i å fotografere. For et par år siden investerte jeg i et viltkamera. Det inviterer til mange spennende muligheter. Enn så lenge har det blitt mest fugler i forskjellige positurer på fuglebrettet … I sommer håper jeg å fange noe større på minnebrikken. Vi har både ekorn og røyskatt i nærheten, så det hadde vært gøy fått tatt bilde av en av dem. Ellers det også mye større skapninger som bor oppe i skogen like ved … Kanskje jeg får bilde av en elg? Det hadde vært noe!
  5. Sommer betyr samvær med familie og venner. Jeg har så lyst til å dekke et skikkelig utendørs sommerbord og invitere til fest! Kanskje blir det pizza stekt på grillen – og jordbær med fløte? Maten spiller liten rolle så lenge det samles godtfolk rundt bordet. Jeg blir så inspirert av de som er flinke til å pynte slike bord. Se et lite utvalg under! Synes du ikke det ser innbydende ut?

Joda – det skal nok bli sommerfølelse med tilhørende opplevelser i år også. Været får bli som det blir.
Det skal godt gjøres å holde meg inne uansett …

Jeg ønsker deg en riktig god og energigivende sommer!

Vil jeg gjennomføre det?

27 mai

Jeg har satt meg et mål. I femti dager på rad skal jeg være fysisk aktiv (les: gå) i minst 40 minutter. Ikke all verden tenker du kanskje? Jo det er det faktisk – for en som kjører bil til jobb og har mer enn nok med å motivere seg for tre fysiske utskeielser i uka.
Pr i dag har jeg kommet til dag 30 og jeg er i støtet om jeg skal si det selv. Mentalt sett tenker jeg at jeg er laaaaangt over halvveis og snart ferdig. Det gjelder å ha en god og oppmuntrende dialog med seg selv!

Beina klager en gang i blant – spesielt på de dagene det blir atskillig mer enn 40 minutter, noe som hender oftere enn jeg hadde trodd i utgangspunktet.
Så langt kan jeg påberope meg ett stykk gedigent gnagsår og en litt hoven ankel. Heldigvis ikke livstruende noen av delene. Løsningsorientert som jeg er har jeg nå knyttet bekjentskap med gnagsårsokker. Hvor genialt er ikke det?

Å ha et slikt fokus er egentlig ganske deilig. Alt annet må vike. I alle fall til dagens gåtur er over. Planlegging har vært, og er, viktig. Spesielt på dager hvor det egentlig ikke er rom for aktivitet. Da gjelder det å være kreativ. Som å kjøre bilen på service og gå fra verksted til jobb. På jobbreise til Bergen – ta med joggesko og gå turen opp på Fløyen etter siste møte. Sistnevnte i fantastisk godvær (Kjære Bergensere. For en enestående vakker by dere har!).
Jeg har ikke vært vant til å tenke slik. Det krever en innsats, men er veldig overkommelig og betydelig lettere enn jeg trodde. Er det ikke ofte slik?

Jaggu har jeg fått med meg et motbakkeløp også. Skjønt løp og løp. «Motbakkegå» er vel mer passende. Uansett er det fysisk aktivitet av beste slag. Og det er jo ikke noe minus at jeg stort sett har hatt sola midt i fjeset hver eneste dag siden jeg startet.
Til uka er det årets første turmarsj. Det gledes!

Jeg ser også at «strukturfriken» i meg kommer til sin rett i dette. Det er femti påfølgende kryss som skal markeres i kalenderen – uten unntak. Det hadde vært veldig irriterende med huller i den rekkefølgen. Nesten ikke til å holde ut … Det finnes sikkert en diagnose for slikt, men trøsten er at jeg kan le av det. Virkelig. Og jeg kan faktisk bruke det som en slags drivkraft! Det blir nesten som å vise fingeren til seg selv …

Hva er egentlig motivasjonen min? Det er flere grunner til å iverksette dette. Jeg ønsker å se om jeg er disiplinert nok til å gjennomføre det. I tillegg ønsker jeg å vite hva det gjør (om noe) med meg. Vil jeg merke en positiv effekt? Og hvordan vil jeg merke det? Hvilken indre dialog har jeg underveis? Hva blir de største hindringene? Jeg er rett og slett nysgjerrig på det. Veien til målet er like viktig som det å oppnå det!

Mine gåturer varierer mellom by, land og skog. Som alltid er det ikke mer alvorlig enn at det er tid til stoppe opp å nyte både natur og vakker fuglesang underveis. Å ta bilder er et «must»! Under kan du se noe av det jeg har opplevd så langt. Norge om våren altså! Finnes det noe bedre?

Hva kunne du tenkt deg å fokusere på i 50 dager?
Hva er din største motivasjon for å gjøre det?