Å ha noe å glede seg til!

6 mai

Våren er en årstid de aller fleste gleder seg til. Hvem setter vel ikke pris på at tunge sko, tykke klær, skjerf og votter kan pakkes bort til fordel for en lettere hverdag?
Å glede seg til noe er en flott måte å krydre trauste hverdager på. Det kan også bidra til å gjøre livets humper litt mer overkommelige. Glede bør nemlig være mye mer enn å bare glede seg til ferien.
Men det gjelder å vite hva det er som fryder hjertet. Og samtidig evne å sette av tid til det innimellom alt annet. Sistnevnte trenger ikke å være det enkleste.

Mine foreldre lærte meg at små gleder er viktige gleder. Det synes jeg fremdeles er et knakende godt prinsipp. Det å glede seg over ting som ikke nødvendigvis koster noe, men som i høy grad fungerer som lyspunkter i hverdagen, er gull verdt. Det være seg å ta en kaffe sammen med en god venn en tidlig morgen før jobb, sette av en hel lørdag til yndlingsserien på Netflix (uten et fnugg av dårlig samvittighet), plukke hvitveis, traske på tur med vårsola i fjeset eller invitere venner hjem på middag og gode samtaler. Det finnes mye det går an å glede seg over, og glede seg til, om man bare legger lista deretter. Jeg ler ofte når jeg tenker på en jeg kjenner som har evne til å glede seg over det han kaller «den perfekte majonesstripen på salamipølsa». Jeg digger det!

Som systematiker er det ganske fornøyelig å sette opp en uhøytidelig liste over ting som skaper glede for meg. Og for en som legger gledes-lista lavt, kan det fort bli mye som fenger. Ta en dæsj med natur, familie, et fotoapparat, en Mac, et pledd, bøker, mulighet for å skrive og blomster – ja da har jeg mer enn nok å glede meg over …
Når jeg i disse dager tar på meg de rosa hagehanskene er det lett å glede seg! Å så frø fra nye og spennende blomstersorter, samt å (forhåpentligvis) vekke til live knollene som jeg tok inn sist høst, har nesten blitt som en høytid. I disse dager kjenner jeg på en barnslig forventning til det som skal gro.

Og jeg har flere ting jeg gleder meg til! På sensommeren skal ut på «ekspedisjon» (les: liten mini-ekspedisjon). Gjennom å besøke samtlige turposter i min hjemkommune (mål i 2016), ble jeg godt kjent med lokal natur, stier og severdigheter. Nå er det dags å sette nye mål. I år skal jeg krysse min egen kommune på kryss, tvers og langs. Med andre ord gå fra kommunegrense til kommunegrense i alle retninger … Det blir gøy!

Jeg tenker at glede smaker godt både som spontane drypp i hverdagen og som mer planlagte prosjekter. I perioder som oppleves som tunge og vanskelige, blir det enda viktigere å ha noe fint å se fram i mot. Noe som kan stå som motvekt til både sykdom, engstelse og sorg.
Det dreier seg vel egentlig om innsikt, prioritering og en liten dose planlegging.
Hva gleder du deg til?

Å strekke seg etter den jeg har lyst til å være!

19 mar

bumpy aheadJeg er tenåringsmamma til to flotte ungdommer. Jeg tenker at dette er en periode i livet som krever svært mye av både foreldre og «barn». At gullungene ikke lenger ser på deg som fasiten er på en måte bra, på en annen side litt mer utfordrende. Det er jo betydelig mer lettvint å leve i en verden der man alltid har siste ordet. Nå er det ikke slik lenger. Jeg må argumentere hardt for å få igjennom en liten flik av mine synspunkter. Ser jeg nøye etter kan jeg få et hevet øyenbryn som respons. Ofte ikke mer enn det.

I stedet for å bekymre meg i hjel (som jeg lett kan gjøre), ser jeg at det å ha tenåringsbarn er veldig berikende. Jeg kan få utfordringer som jeg i utgangspunktet gjerne hadde takket nei til, men som jeg plutselig må ta et standpunkt til. Jeg må tydeliggjøre meg selv for å vise hva jeg står for. Det gjør at jeg lærer mer om meg selv og mine egne holdninger. Det er gull verdt! Dessuten gir det meg en god anledning til «å strekke meg» etter å bli den mamma’n jeg har lyst til å være, selv om jeg ikke alltid får det helt til…

Det går an å bekjempe det ungdommene kommer med. Og – det går an å dykke ned i det og finne ut mer. Jeg er tilhenger av det siste. Og med det kommer plutselig ny musikk i hus (les: heavy metal), en vegansk middag en gang i uka (vet du ikke hvordan dyrene behandles, mamma?) og ny viten om skyggesidene av sosiale media. Jeg sørger for å lytte aktivt når de forteller om sin hverdag med press og perfeksjonisme. For med økt forståelse kan jeg også kommunisere bedre.

I og med at jeg er over gjennomsnittet opptatt av å leve et liv med et meningsfylt innhold, prøver jeg å så små frø inn i mine tenåringsbarns liv. Om jeg lykkes er uvisst. Men jeg har likevel trua på at de, langt der inne et sted, noterer ned mine mammakloke råd og tar de til følge før eller seinere. For å snakke om indre styrke og verdier, er litt som å servere knekkebrød uten pålegg til noen som forventer en femlags sjokoladekake. Det blir vanskelig å skape engasjement…

Den viktigste erkjennelsen med å ha tenåringsbarn at det krever forståelse fra begge hold. Nøkkelen til god kommunikasjon ligger i det å prøve å forstå saken fra motpartens synsvinkel, i tillegg til å sette og respektere klare grenser. Samt våge å stole på.
Tidvis må jeg i kjelleren for å finne styrke og pågangsmot. Gleden blir desto større når jeg finner den!
Men størst er gleden over å ha fine ungdommer i hus. Og ha muligheten til å observere dem fra første rad.