Når målet står i veien for suksess

1 okt

I dag går de fleste av oss inn i livet med høye forventninger. Det skulle bare mangle!  Å ha en offensiv og framoverlent holdning gir flere muligheter til personlig vekst. Men hva hender når forventningene ikke lenger spiller på lag? Når høye mål rett og slett står i veien for at ting blir gjort? At det som skulle bli en suksess blir en fiasko? Hva da?
Ja da er det dags for å nulle ut. Ta lærdom, redefinere forventningene og krumme ryggen på nytt. Det er en øvelse flere burde prøve.

Det er med andre ord ikke noe galt i det å ha forventninger både til seg selv og andre. Men av og til har vi en tendens til å legge lista alt for høyt. Spesielt når det gjelder våre forventninger til egne suksesser. Vi vil så mye og det er så liten tid. Like greit å smelle til!

«Jeg skal trene fem ganger denne uka. Dessverre ble det «bare» tre.» Skjønner du? Å trene tre ganger pr uke er egentlig kjempebra for de alle fleste. Men er målet satt urealistisk høyt, får du plutselig en skuffelse og en nedtur med på kjøpet. Mange ganger leder dette til følelsen av å være sjakk matt i eget liv. Og følelsen av å ikke leve opp til sitt eget potensiale er en vond pille å svelge. Faktisk kan den gi stygge bivirkninger. Sånn som nedsatt selvtillit, skuffelse og inaktivitet.

Resultatet blir ofte at man sitter på det berømte gjerdet og venter på den rette anledningen. Der har det en tendens til å skje lite. Noen ganger må man bare hoppe i det. Ett lite skritt på veien mot mål og drømmer er supert, så lenge man aldri gir opp. Så får det bare være at du ikke kan gjøre alt med sjumilsstøvler alltid.

Så benytt denne kvelden til å nulle ut det som hemmer deg fra å ta tak. Rejuster dine forventninger og sett i gang. Skap deg mål som motiverer deg og leder deg framover. Legg planer som gjør at du må strekke deg, men som likefullt er gjennomførbare og realistiske.

Kalenderen byr på mange muligheter til å starte på nytt. Du trenger ikke vente til den første dagen i januar.
Det finnes 364 andre dager å ta av, så bare velg deg en 🙂

Lykke til!

Supervitaminer, 13,9 grader og livets bukkesprang

5 mar

temperaturDersom jeg hadde vært vitenskapsmann hadde jeg lagt alle ressurser i å finne opp et nytt supervitamin. Dette vitaminet skulle inneha superkrefter i forhold til å gi oss innsikt, kunnskap og styrke til å leve vårt liv på øverste hylle. Det skulle gi oss selvtillit og en helt naturlig stå på-vilje til kommende utfordringer av alle slag. De eneste bivirkningene skulle være positive tilleggseffekter. Som f. eks av vi fikk latterkrampe minst en gang daglig. Hvor digg hadde ikke det vært?

I påvente av et gjennombrudd prøver jeg å finne en erstatning som har noen av de samme effektene. Ting som gir meg en opptur i hverdagen. Mye av det er kjente fakta. Som å spise riktig, trene, sove tilstrekkelig, være takknemlig og ha en positiv holdning. Greit det, men er det ikke noe mer?

Ettersom jeg er i forskermodus er det greit å støtte seg på allerede publisert materiale. I boka «The Happiness Advantage» sies det at 20 minutter i friskluft ikke bare påvirker humøret vårt positivt, det gir oss også bedre tankeevne og forbedrer hukommelsen. En god grunn til å ta lunsjpausen ute der altså…

En studie av det mer morsomme slaget viser at lykkefølelsen er på maks ved en utetemperatur på 13.9 grader Celcius. Andre variable slik som fuktighet, solskinn og vind spiller ingen rolle. Den så jeg ikke komme! Kanskje den trønderske sommeren ikke er så dum likevel?

Tilbake til supervitaminet. Jeg er jordnær nok til å innse at kvikkfiksløsninger sjelden eller aldri er svaret. For livet kommer i stadige bukkesprang. Jeg har funnet mye av innholdet i min multi-lykkevitamin allerede. I tillegg til de mer grunnleggende ingrediensene nevnt ovenfor, består den av en god miks av naturopplevelser, tid nok med familie og venner, medmenneskelighet, omtanke, skriving, balanse og engasjement.

Når det er sagt er det fremdeles noe av innholdet jeg ikke kjenner til. Jeg jobber nemlig til enhver tid med å lære å leve livet. Jeg får stadig ny informasjon om hva som trengs i hvilke doseringer. Alt etter hvilken vei livet svinger, må jeg justere litt. For hvert år som går blir jeg litt flinkere til det. Akkurat det fryder jeg meg over!

Nå kan jeg i tillegg vente på våren. Før vi vet ordet av det har temperaturen steget til 13,9 grader.
Jeg gleder meg til å kjenne på effekten av det!

 

Dette kan du gjøre når alt går rett vest!

16 okt

feilingDu kjenner kanskje følelsen når noe du har lagt mye arbeid i ikke gir det resultatet du forventet deg? Når det du hadde trodd skulle bli suksess ble alt annet enn det? Kanskje oppdraget du hadde jobbet så hardt for å få gikk fløyten? Eller at drømmejobben ble snappet rett foran nesen på deg? Og det etter at du hadde gjort tidenes beste intervju?
Shit ass… Fortvil ikke. Verdien av en skikkelig nedtur er nemlig sterkt undervurdert. Og sjelden er katastrofen så stor som du tror. Her er noen av mine beste tips som får deg over kneika.

Holdning trumfer feiltrinn. Det dreier seg mye om ha den rette holdningen. Å kunne riste av seg selvmedlidenhet og andre energisluk. Brette opp ermene og tenke – hva kan jeg gjøre nå? Snu «why me» til «try me». I sistnevnte ligger det en kampvilje og et neste mottrekk. Det er en mye mer aksjonsrettet måte å reagere på.

Begrens problemet. Vi er raske til å tenke at ALT går i dass. Det kan være greit å nyansere situasjonen. Å vite at selv om jeg feiler her har jeg lyktes på mange andre områder. Det er vel verdt å tenke på!

Dra ut lærdommen av det. Selv om nederlaget kan svi noen ganger er det mye lærdom i det. Faktisk er dette selve bonusen ved å feile. Bruk det for alt det er verdt!
Tar du deg tid til å gå inn og tenke grundig over hvorfor det gikk som det gikk, vil du få svar som kan hjelpe deg til å lykkes (eller feile mindre om det går an å si det slik…) neste gang!

Ha en plan B. Det er lurt å ha en plan B for de større prosjektene i livet. I en god planlegging ligger nemlig det at du kjenner dine svake punkter og vet hvilke områder som er spesielt utfordrende på din vei mot målet. Har du lagt en plan B, unngår du å falle lengst ned i den dypeste gjørma om det skulle gå skeis – og du beholder kontrollen og retningen mot målet. Ikke hold fokus på hva som kunne ha vært. Fokuser på hva du velger å gjøre herfra!

Fortsett å gå. Det beste du kan gjøre når du ikke får det resultatet du ønsker deg, er å gå videre. Ikke gi opp. Prøv igjen – nå med en strategi som er enda bedre fordi «feilingen» har gitt deg ny innsikt. Alt for mange tar til takke med ett forsøk.
Og er utfordringen du står ovenfor kjempestor, deler du den opp i små «biter». Start med de små tingene. Det er nemlig superkrefter i bittesmå steg dersom de leder deg i riktig retning!

På ett eller annet vis kommer det til å gå bra til slutt. Livet vil gå videre og kanskje vil du til og med ha glemt det som gikk galt om en tid. Jeg tenker slik at jeg ikke kan feile – jeg kan bare lære. Og skulle du trenge hjelp til å komme over kneika – ja da er det fint å kunne spørre noen du stoler på om hjelp.
Utover det vil jeg anbefale deg å gripe nye sjanser med begge hender. Hvem vet? Kanskje lykkes du neste gang?

Kunsten å vinne dagen

24 okt

Happy And Sad Smileys Showing EmotionsDamen bak meg i køen trekker det dypeste sukket jeg har hørt på lenge. Det er nesten slik at jeg blir med inn i dragsuget. «Bare jeg kommer meg igjennom denne dagen.» Setningen er kort og konsis, og leveres til en bekjent i den samme køen. Man trenger ikke å være utdannet innen psykologi for å føle på oppgittheten. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for damens utsagn og det kan hende at hun sto i særdeles vanskelige tider. Likevel hørtes det ut som ett sukk av den litt mer vanlige sorten. Når hverdagen og dens rutiner tar en liksom…

Livet er ikke alltid en lek. Og det finnes mange dager som ikke har en eneste festtale knyttet til seg. Så hvordan går det an at enkelte griper dagen med et smil mens andre ser på den som et slit? Det ligger i holdningen og tankegangen folkens. Og den gode nyheten er at det går an å gjøre noe med det.

Vit at det du tenker idet du våkner opp har en stor effekt på hvordan dagen din blir. Hvordan vi selv velger å starte dagen er en effektiv måte å påvirke egen hverdag på. Å kjenne på positive følelser og ha forventninger til dagen er en god start. I motsatt ende ligger det å våkne med ett «huff», samt strø på med alle mulige engstelser for hva dagen kan bringe. Ikke la engstelse for de små tingene velte lasset. Spør deg selv hva det betyr i den hele og store sammenhengen. Vil det ha betydningen om ett år, om 10 år? Sannsynligvis ikke. La det gå. Finn heller noe du kan glede deg over.

Om du ikke helt vet hvor du skal starte, kan du gjøre denne øvelsen:
Ta utgangspunkt i hvordan hverdagen din er pr i dag. Hvordan bruker du tiden din? Hva gleder du deg over? Hva irriterer deg? Hva skulle du gjerne ha gjort mer av og hva ville du valgt bort? Ta så øvelsen et skritt videre. Hvordan er den hverdagen du lengter etter? Hva fyller du disse dagene med? Hva gjør du nå og hva bruker du energien på? Hva gjør du annerledes?
Når du sammenligner hverdagen du har med hverdagen du ønsker deg, finner du aksjonene du må GJØRE. Det er enkelt, men krever likevel en innsats (slik det er for de fleste endringer)…

Jeg er en planlegger. Det får jeg mye igjen for. Og jeg planlegger for gode dager! Jeg kjenner mine svake «hverdags-punkter». At mandag morgen ikke alltid er de enkleste, at det er mye som skjer på onsdager osv. Derfor legger jeg inn en liten hverdagsglede slik at jeg får noe å se fram imot. Og tro meg at det er de små tingene som gjør utslaget. Tente lys på frokostbordet, grove vafler på en helt vanlig torsdags morgen, en ny episode på Netflix, innkjøp av en bok eller et ukeblad – ett eller annet jeg gleder meg til. Ofte dreier det seg ikke om å kjøpe noe, men mer å investere tid i noe jeg liker å holde på med eller mennesker jeg ønsker å være sammen med.

En ting står klart for meg. Det er mer fornuftig å være glad for det man faktisk har enn å være skuffet over det som man kunne ha hatt. Jeg har svært mye å glede meg over i mitt liv. Samme hvordan jeg snur og vender på det tenker jeg at det er et godt utgangspunkt for gode hverdager!
Du bestemmer selv hvordan dagen din skal bli. Det er både morsomt og litt skummelt å tenke på. Så hva vil du endre på?

Dager uten tæl

21 nov

baddayDet er en kjent sak at dagene vi har til rådighet kan utspille seg på forskjellig måte. Det er en del av avtalen med selve livet. Jeg er veldig fascinert over disse normalsvingningene. Enkelte dager, når livet leker, er det ikke i min tanke å gi opp noe som helst. Jeg krummer nakken av ren selvfølge,  blikket er bestemt og rettet mot et punkt langt der framme.

Andre dager er kroppen full av endringsmotstand. Energien er borte. Den indre dialogen er destruktiv og banal. Nakken er ikke krummet lenger og jeg har mistet brillene som gir meg mulighet til å se godene bakom fremtidige mål.

Noen vil kanskje beskrive disse dagene som bortkastede. Jeg er uenig  det. Dårlige dager er med på å definere de gode dagene. Det er en ting. Det andre er at vi kan lære mye om oss selv på disse dagene da livet ikke leker. Hente ut informasjon om tankemåte, holdninger og kroppsspråk. Hva sier du til deg selv på slike dager?

For mange vil disse ”håpløse” dagene ødelegge for eventuelle mål som skal nås. Slankekurer avsluttes, endringer utsettes og negative tanker slår bein under det som du en gang trodde så veldig sterkt på. Sånn trenger det ikke være!
La en dårlig dag være en dårlig dag –  og gå videre. Rist den av deg. Ferdig! Faktisk er det slik at det ikke er en katastrofe å møte motstand en gang i blant. Katastrofe blir det først når disse dagene legger føring for hva du gjør videre. Så stor innflytelse synes jeg ikke at disse dagene skal ha!

Når jeg opplever stormfulle dager, tenker jeg ofte på et YouTube-klipp jeg så en gang. Det viser andemor på tur med sine søte små. Det går ikke helt som planlagt, men det går bra til slutt. Jeg tenker at det er overførbart til våre hverdager. Vi får tåle at det blåser en gang i blant.

Du kan se klippet her (46 sek):
http://www.youtube.com/watch?v=SEBLt6Kd9EY

Hva er din historie?

17 okt

I løpet av livet møter vi alle personer som fra tid til annen deler av sine egne livserfaringer. Noen av disse historiene treffer deg rett i hjertet, mens andre kanskje ikke er så interessante for nettopp deg. Selv er jeg glad i å lytte til andres historier. Det gir meg ofte kloke momenter som jeg prøver å implementere i min måte å leve livet på.

For noen uker siden lyttet jeg til en dame som hadde blitt beskutt og forsøkt drept av sin eksmann. Hun mistet den ene armen (blant mange andre skader) som et resultat av dette. Hennes historie var sterk. Det å bli sviktet av noen som står oss nær, setter en ekstra ramme på ting. Likevel var det damens måte å takle dette på som sto igjen med store bokstaver i etterkant. Hun valgte seg en visjon for framtiden allerede mens hun lå på sykehuset. Hun ville bli Norges cooleste dame med en arm! WOW.

Hvorfor skal vi egentlig fortelle vår egen historie? Jeg vil tro at det finnes flere og sikkert varierende grunner. Her er et par:
Vi er alle unike med hensyn til utfordringer, erfaringer og det vi oppnår her i livet. Det gjør at vi  – hver og en –  sitter med ulike livserfaringer som kan være verdt å dele med andre.
Den andre grunnen er at vi legger igjen vår eget fotavtrykk her på jorden. Vi har alle et ønske om å bli husket for de gode og viktige tingene vi har gjort. Ved å fortelle din historie kan denne leve videre via andre. Og folk vil huske deg for det du syntes var viktig!

Å fortelle sin egen historie dreier seg mye om å identifisere egne kjerneverdier og overbevisninger. Ved å dele disse med andre mennesker, deles viktig læring. Det vil igjen hjelpe oss til å møte utfordringer på en bedre måte. Kanskje får vi til og med noen nye helter å se opp til?

Historier kan fortelles på mange måter. Ikke alle trenger ”å ta en Knausgård” og skrive seks bind i en bokserie 🙂
En ide kan være å konsentrere seg om en spesiell hendelse eller en periode i livet.
Noen sitter med erfaringer som viser at de har vunnet imot alle odds. Det ligger mye inspirasjon i det!

Her er noen punkter du kan bruke for å skrive din historie:
1. Hvem er du og hvordan vil du beskrive deg selv?
2. Hvilken utfordring eller problem løste du?
3. Hvilken motivasjon lå bak løsningen?
4. Når og hvor skjedde det?
5. Hvilke hindringer møtte du?
6. Hvordan ble disse løst?
7. Hva er utfallet av historien?

Da har du oppskriften 🙂
Hva er din historie?

Utsettelsens sanne ansikt

10 okt

I den siste tiden har jeg skjøvet en spesiell oppgave foran meg. I stedet for å brette opp skjorteermene og komme i gang, har jeg lagt all energi i å gjøre alt mulig annet! Jeg har lurt meg selv til å tro at bare jeg gjør andre ting først, vil det være mye lettere å gjøre den virkelige oppgaven. Og det har vært tilfeller da jeg faktisk har trodd på meg selv. Hver gang har jeg vært overbevist om at i morgen vil være et mye bedre tidspunkt å gjøre den virkelige oppgaven på. Ja da. ”Skal bare …” først! Akkurat som Albert Åberg.

Konsekvensene lar ikke vente på seg. Nå begynner det å haste og det ser ut som om jeg har ordnet meg et skikkelig ”siste liten-prosjekt”. I dette tilfellet står jeg nemlig overfor en deadline som også andre er involvert i. Selv da hører jeg at hjernen min argumenterer med at det er bra, for jeg jobber best under press! 🙂
Så da er alt vel  – eller?

Utsettelse er et kjent fenomen for de fleste, og rammer de fleste av oss før eller senere. Det finnes sikkert mange gode råd i slik setting. Nike sitt kjente slagord slår meg raskt i bakhodet – ”Just do it” . Vel – så enkelt er det ikke.
Bak enhver måloppnåelse må det ligge en indre drivkraft og overbevisning. Et hvorfor som forklarer hvorfor handlingen gir mening. Denne må være så stor at den til tider nesten overskygger målet. I dette spesifikke tilfellet er ikke de indre driverne mine store nok. Jeg har kun hengt meg opp i det at denne oppgaven vil ta meg et godt stykke ut av komfortsonen. Ubehag i vente altså. Usikker grunn og hard jobbing. Kort oppsummert:  Ubehaget sto i veien for utsikten til de gode tingene. Jeg hadde ikke satt driverne i gir, jeg sto i ”fri” og kom ingen vei. Følelsene var fraværende og piggene var ute. Derfor utsatte jeg!

Så hva blir de gode rådene? Jeg kan velge å fokusere på hva jeg går glipp av dersom jeg fortsetter å utsette. Eller enda bedre: jeg kan fokusere på fordelene som kommer meg til gode så snart jeg har løst denne oppgaven, og hvorfor oppgaven var attraktiv for meg i utgangspunktet!
Vil jeg føle meg bedre når oppgaven er fullført? Definitivt! Vil jeg øke min mestringsfølelse? Med stor sannsynlighet! Vil jeg ha økt min selvfølelse? Ja! Vil jeg ha lært noe veldig viktig underveis? Absolutt.

Bare ved å skrive dette blogginnlegget kjenner jeg at terskelen for å starte på oppgaven har blitt betydelig lavere 🙂
Jeg har minnet meg selv på fordelene med oppgaven. Av og til er klarhet og tydelighet løsningen. Samt det å involvere følelsene. Godfølelsen altså 🙂 🙂