Når det ikke går som planlagt!

13 jan

Det er bare å konstatere – noen ganger kommer livet i mellom. Med akutt sykdom i nærmeste familie, ble deler av selveste julaften og romjulen tilbragt på sykehuset. Det var ikke noe vi ønsket oss selvsagt.
På grunn av dette har jeg kjent på den ekstra sårbarheten som julen innehar. Med julegrana vel i hus blir følelsene om familie og samhold betydelig forsterket. Avvik fra viktige tradisjoner gjør ting ekstra vanskelig. Den glitrende julestjerna skinner liksom ikke så vakkert lenger.
Likefullt må livet gå videre, nå med noen nye erfaringer i bagasjen.

Det bringer meg til dagens bloggtema. Hvor god er du til å dvele ved – og ta på alvor – de erfaringene du faktisk får i løpet av ett år? Tar du deg tid til å tenke over dem og bruke dem konstruktivt? Eller er det repeterende erfaringer som ofte leder deg til samme resultat?
Nyttårsforsetter er en klassiker innen målsetninger der forrige års erfaringer ikke er lagt til grunn for ny og bedre innsats. De har en tendens til å være mer knyttet opp mot tiden de gjennomføres på, enn en godt gjennomarbeidet plan for å nå et mål.

De fleste erfaringer er ikke mye verdt dersom de ikke leder til noe. Jeg liker godt at mine erfaringer gir meg økt selvinnsikt i hva jeg trenger mer fokus på, hva som er viktig, hva jeg liker og hva jeg er god til. Det hjelper meg når jeg står i tilsvarende situasjon neste gang.
Å skaffe seg nye erfaringer gir en skikkelig «payoff» dersom du er villig til å ta læring av det!
Tre enkle spørsmål kan for eksempel være:
1. Hva lærte jeg av dette?
2. Hvordan kan jeg unngå å gjøre den samme feilen neste gang?
3. Hva ønsker jeg å vektlegge ved neste forsøk?

Sånt sett er en erfaring en viktig ingrediens for å bygge et bedre meg – og helt uunnværlig dersom jeg har lyst til å bli god til noe. Og det å nå et mål vil ikke nødvendigvis bli mye lettere neste gang du setter deg noe fore. Men om du tenker godt igjennom det du har erfart fra tidligere, vil du trolig få et hint om hva det er som fungerer bra/dårlig for deg. Dette hintet vil bringe deg nærmere det du ønsker deg. Kanskje ikke i første, andre eller tredje forsøk, men den n-te gangen du satser. Og tar du deg tid til å dvele over erfaringene fra gang til gang, vil du kunne spisse din treffsikkerhet for hver eneste gang!

Jeg ønsker meg at alle blir flinkere til å reflektere over de erfaringer vi faktisk gjør oss – både på godt og ondt. Ikke alle er like meningsfulle eller givende, men innimellom er det faktisk ganske mye informasjon du kan hente ut til senere bruk. Det fordrer selvsagt at du tar deg tid til å legge merke til dem!

Hvilken viktig erfaring fra fjoråret vil ta med deg videre inn i 2019?

De siste dagene

26 nov

Den siste tiden har vært spesiell. Hovedårsaken til det er at jeg har mistet min pappa. Han ble en gammel mann, med et godt og aktivt liv i bagasjen. De siste årene ble likevel krevende. Pappa glemte stadig mer, og vi måtte tre støttende til i så og si alle situasjoner. Etter en kort sykdomsperiode, sovnet han stille inn – som det heter…

Å miste noen som har hatt et langt og godt liv, er nok enklere enn sorgen som oppstår når yngre personer går bort. Likevel blir man aldri helt forberedt. Det spesielle i vårt tilfelle var at vi mistet pappa to ganger. Først til demens, deretter til døden. Jeg vet jammen ikke hva som var det verste.

Å sitte sammen med en døende er strengt tatt en øvelse for viderekommende.
Det må være en slags ekstremutgave av livets prøvelser. For min del opplevde jeg situasjonen som svært krevende, trist, ulidelig vond men samtidig vakker på sitt vis. Jeg kommer tilbake til det sistnevnte.

Så hva snakker man om på dødsleiet? For meg var svaret enkelt. Jeg ville uttrykke takknemlighet for at han var en svært god pappa. Han vil alltid representere det trygge fanget, den hjelpsomme hånden og det gode smilet. Jeg føler meg heldig som har vokst opp med en slik omsorg og godhet. Utover dette prøvde jeg å by på gode følelser tross omstendighetene. Jeg minnet pappa på rare, gode og artige opplevelser vi har hatt sammen. Og vi spilte Jussi Bjørling, pappas favoritt, på mobilen. Aldri har jeg hørt «O Helga Natt» mer mektig enn akkurat da…

Så hvordan kan jeg skrive at jeg oppfattet situasjonen som vakker? Blir ikke det litt feil i denne sammenhengen? For meg lå det vakre i det å ha en mulighet for å takke, samt være tilstede. Å ha mulighet til uttrykke viktige ord og få et svakt håndtrykk som respons. Ikke vet jeg om denne responsen var tilfeldig, men jeg velger å tro at han gledet seg over det jeg fortalte ham. At ordene var med på å gi ham styrke og ro inn i de siste timene. Jeg håper inderlig og av hele mitt hjerte at det var slik!

Julen i år blir spesiell. En stol vil stå tom. Likevel vil han være hjertelig til stede i det vi snakker om. Julen er en fin tid for å minnes de som har gått bort. Og det er en fin tid å ta godt vare på de rundt oss som fremdeles er hjertelig tilstede.
Kanskje vi skal satse på å gjøre akkurat denne julen mer medmenneskelig og omsorgsfull?

Hvem vil du sette ekstra pris på i år?