2015 – øyeblikkenes år!

30 des

Kamille Unplugged[2]

Illustrasjon Cecilie Øien

Jeg liker følelsen av blanke ark. Således er ett flunkende nytt og ubrukt år intet unntak. Det blir et naturlig taktskifte for å se på nye muligheter og kanskje til og med avslutte noe. Det er dags for en mental vareopptelling! Hva vil jeg fortsette med – og hva vil jeg starte og slutte med? Det er en øvelse jeg anbefaler til alle sånn på tampen av året.

Ett av de målene jeg satte meg for 2015 var å bli bedre kjent i mine egne (natur)omgivelser. Og for noen opplevelser jeg har hatt. Jeg har gått på tur i min egen kommune på kryss og tvers, høyt og lavt, på fjell og ved sjø. Fantastisk natur og gode sanseinntrykk har stått i kø. Det har gjort mye med meg. Jeg vil definitivt ha mer i 2016 og jeg gleder meg allerede!
Turene har også bidratt til at jeg har vært ut av komfortsonen. Jeg er nemlig ikke så høy i hatten (les: livredd) når det gjelder å gå på tur alene i skogen. Først og fremst er jeg redd for å møte elg, men jeg har også tenkt på muligheten av å møte mordere som gjemmer seg i skogen… (jepp – det er mulig at jeg har sett for mange dårlig filmer…). Året 2015 har gjort meg tøffere på det området.

Jeg fikk nye utfordringer i året som snart avsluttes. For første gang leverte jeg artikler til nettmagasiner. Det var spennende! I høst inngikk jeg en avtale med Kamille (på nett) om å skrive for dem. Dette har vært utelukkende høydepunkter. Å skrive for et større publikum er litt skummelt, men mest gøy. Jeg ser fram mot å fortsette med det i det nye året.

At året 2015 har vært et bra år betyr ikke at vi ikke opplevde prøvelser. I september var sønnen vår i en bilulykke. Det som kunne ha gått fryktelig galt, fikk et (etter omstendighetene) bra utfall. Å se bilen i etterkant var sterkt. Takknemligheten ble til å ta og føle på. Jeg tenker ofte på det enda.
Rett før jul mistet vi en av våre nærmeste. Å være samlet til begravelse i juletiden er motstridende på mange måter. Julen er en tid hvor familier skal samles – ikke ta farvel med hverandre.

Det som jeg likevel tar med meg aller mest fra 2015 er hverdagsøyeblikkene med enkel og spontan glede. Banalt kanskje, men likevel. Å bli overmannet av glede fordi man plutselig kjenner hvor glad man er i noen. En solnedgang, en regnværsdag, en frokost, ordene i en sang, blikkstille vann, en illustrasjon, en e-post med gode ord eller et smil du ikke så komme. Dette er gull i mitt liv og jeg har blitt flink til å sette pris på det!

I vår familie har vi en fin tradisjon rundt nyttårstider. Alle i familien forteller hva de har vært spesielt glad for i året som har gått. Det er alltid spennende å høre hva ungene trekker fram. Kanskje en øvelse som passer rundt andre middagsbord også?

Jeg ønsker alle et godt nytt år!
Hva vil du fylle det nye året med?