Vil jeg gjennomføre det?

27 mai

Jeg har satt meg et mål. I femti dager på rad skal jeg være fysisk aktiv (les: gå) i minst 40 minutter. Ikke all verden tenker du kanskje? Jo det er det faktisk – for en som kjører bil til jobb og har mer enn nok med å motivere seg for tre fysiske utskeielser i uka.
Pr i dag har jeg kommet til dag 30 og jeg er i støtet om jeg skal si det selv. Mentalt sett tenker jeg at jeg er laaaaangt over halvveis og snart ferdig. Det gjelder å ha en god og oppmuntrende dialog med seg selv!

Beina klager en gang i blant – spesielt på de dagene det blir atskillig mer enn 40 minutter, noe som hender oftere enn jeg hadde trodd i utgangspunktet.
Så langt kan jeg påberope meg ett stykk gedigent gnagsår og en litt hoven ankel. Heldigvis ikke livstruende noen av delene. Løsningsorientert som jeg er har jeg nå knyttet bekjentskap med gnagsårsokker. Hvor genialt er ikke det?

Å ha et slikt fokus er egentlig ganske deilig. Alt annet må vike. I alle fall til dagens gåtur er over. Planlegging har vært, og er, viktig. Spesielt på dager hvor det egentlig ikke er rom for aktivitet. Da gjelder det å være kreativ. Som å kjøre bilen på service og gå fra verksted til jobb. På jobbreise til Bergen – ta med joggesko og gå turen opp på Fløyen etter siste møte. Sistnevnte i fantastisk godvær (Kjære Bergensere. For en enestående vakker by dere har!).
Jeg har ikke vært vant til å tenke slik. Det krever en innsats, men er veldig overkommelig og betydelig lettere enn jeg trodde. Er det ikke ofte slik?

Jaggu har jeg fått med meg et motbakkeløp også. Skjønt løp og løp. «Motbakkegå» er vel mer passende. Uansett er det fysisk aktivitet av beste slag. Og det er jo ikke noe minus at jeg stort sett har hatt sola midt i fjeset hver eneste dag siden jeg startet.
Til uka er det årets første turmarsj. Det gledes!

Jeg ser også at «strukturfriken» i meg kommer til sin rett i dette. Det er femti påfølgende kryss som skal markeres i kalenderen – uten unntak. Det hadde vært veldig irriterende med huller i den rekkefølgen. Nesten ikke til å holde ut … Det finnes sikkert en diagnose for slikt, men trøsten er at jeg kan le av det. Virkelig. Og jeg kan faktisk bruke det som en slags drivkraft! Det blir nesten som å vise fingeren til seg selv …

Hva er egentlig motivasjonen min? Det er flere grunner til å iverksette dette. Jeg ønsker å se om jeg er disiplinert nok til å gjennomføre det. I tillegg ønsker jeg å vite hva det gjør (om noe) med meg. Vil jeg merke en positiv effekt? Og hvordan vil jeg merke det? Hvilken indre dialog har jeg underveis? Hva blir de største hindringene? Jeg er rett og slett nysgjerrig på det. Veien til målet er like viktig som det å oppnå det!

Mine gåturer varierer mellom by, land og skog. Som alltid er det ikke mer alvorlig enn at det er tid til stoppe opp å nyte både natur og vakker fuglesang underveis. Å ta bilder er et «must»! Under kan du se noe av det jeg har opplevd så langt. Norge om våren altså! Finnes det noe bedre?

Hva kunne du tenkt deg å fokusere på i 50 dager?
Hva er din største motivasjon for å gjøre det?

 

Påskeutfordring!

6 apr

Easter2017Gleder du deg til påske? Jeg kan nesten ikke vente. Helt siden jeg var barn har denne høytiden vært spesiell. Jeg tror rett og slett at kombinasjonen påskeegg, vårfølelse, turopplevelser og krim passer særdeles godt for meg!

Som tidligere år er det helt suverent å ha litt påskepussel mellom slagene.
Her er noen tips til hva du kan gjøre:

1. Arranger en «eggjakt». Pakk inn små påskeegg til barna eller barnebarna, naboer eller venner – og la de gå på skattejakt. Lag gjerne et tilhørende skattekart. Dette passer glimrende som utendørs aktivitet, for eksempel i fjæra på en godværsdag. Er været dårlig kan det gjøres innomhus. Her gjelder det å være kreativ!

2. Kjøp blomsterløk og/eller frø. Finn fram krukker og kar, og sett disse i vindusposten eller på et annet egnet sted. Bli vitne til at det spirer og gror rundt deg. Det finnes ikke en mer vårlig aktivitet enn dette. Min favoritt!

3. Lag et alternativt påskeegg til noen som fortjener det. Påskeegg er slett ikke forbeholdt godteri. Det går an å være kreativ! Legg i en frøpose, et dikt du liker godt, en ansiktsmaske eller en ny neglelakk. Super gave for en som trenger å få en liten oppmuntring!

4. For de aller fleste av oss betyr påske en eller annen form for fysisk aktivitet. Det å gå langs elvebredden midt i byen kan også gjøre susen. Det er en fin sjanse til å invitere noen med deg! Og en god anledning til å ta en kaffekopp og en ekstra prat etterpå.
(I Trondheim sentrum har vi fått en merket turløype som heter «Midtbyrunden». En sjarmøretappe på 6,7 km 🙂 Helt genialt!)

5. Finn fram de gamle bordspillene. Ludo, Monopol og Yatzy. La barna få ta del i vår barndoms spill. Husker du Kinasjakk? Det var min favoritt… Det er gøy og mye mer sosialt enn å sitte å glo på skjerm – i allefall som en avveksling.

6. Planlegging. Bruk påska til å legge skumle planer for resten av våren og sommeren. Hva ønsker du å fokusere på? Hva vil du strekke deg etter? Hva vil du oppnå?

7. Gi noen favorittboken din. Del en god leseopplevelse med andre!

8. Utfordre deg selv: prøv å la hele påsken passere uten at du klager unødvendig en eneste gang… 🙂

Utover dette er påsken for meg først og fremst familietid. Med to tenåringsbarn kan det være en utfordring. Uansett er vi flinke til å samles rundt matbordet. Og med en mann som digger matlaging, er jeg utrolig heldig som alltid kan sette meg rett til bords og nyte de lekreste retter. Det setter jeg stor pris på! Og – jeg er ganske sikker på at det blir servert lammelår i år også…

Jeg ønsker deg en god påske!