Dags for «high-five»!

14 okt

Å reflektere i dagens hektiske og støyende tid er ikke det enkleste. Vi lever så oppjaget at stillhet kan oppleves som vanskelig og rastløs – ja nesten ubehagelig. I bunn og grunn er det skremmende. Hvordan kan vi få kontakt med oss selv, dersom støyen utenfra konstant overdøver våre innerste tanker og følelser?

En bra begynnelse kan være å tenke på de tingene du er god på, hva du har fått til og/eller hva du setter mest pris på ved deg selv. For hvem sa at refleksjon kun er forbeholdt de vanskeligste valgene og tankene i livet? Herved ønsker jeg å slå et slag for å reflektere over egne styrker og seire. Det du står for og det du har oppnådd så langt i livet.
Ja rett og slett ta noen minutter og gi seg selv noen mentale «high-fives».

Og timingen er ikke helt feil. Høsten kan ofte by på mer motstand på mange områder. Opplevelsen av at dagen blir vesentlig kortere gjør noe med innsatsviljen. Melankolien blir sterkere, og tanken på vintermørke og kulde gjør at enda flere blir deprimerte. Og her snakker jeg for meg selv. Kveldens treningstur møter vesentlig mer motvilje når mørket faller på. Det blir nesten motstridende å gå ut når det er så hyggelig og varmt inne. Dessuten er det så koselig med telys, pledd og fyr på peisen 🙂

Jeg tenker at det er viktig å heise sin egen fane i slike tider. Minne seg selv på sin egen fortreffelighet for å si det litt pompøst. Kjenne glede over egne stryker og ferdigheter. Det er tross alt ikke lenge til vi skal kaste oss ut i nye (eller de samme gamle) nyttårsforsetter! Da trenger vi en innsatsvilje som er skrudd opp til maksimum. Vi trenger å minne oss selv på de fortrinnene vi faktisk har.

Det finnes sikkert like mange måter å reflektere på, som det finnes antall individer. Gi meg stillhet og vakker natur, så kommer mine tanker lettere. Kanskje kan det også fungere for deg? Jeg vil dvele ved at jeg har blitt sterkere på å stå i situasjoner som jeg opplever som krevende og vanskelige. At jeg er stolt over at jeg har holdt denne bloggen ved like i mange år til tross for at det har vært perioder med skrivetørke. At jeg har mennesker rundt meg som synes jeg er verdt å lytte til.

Når du tenker disse gode tankene om deg selv er det en regel som gjelder. De skal ikke komme med noe men … Det skal være gode setninger uten en annen baktanke. Dette skal være tanker med næring, inspirasjon og glede. Tre ting på en gang!

Apropos nyttårsforsett. Kanskje det kan være et godt nyttårsforsett for 2019 å være flinkere til å anerkjenne egne ferdigheter og prestasjoner? Bruke noen minutter innimellom til å tenke gode tanker om seg selv? Jeg er ganske sikker på at du kommer til å like det.

Blir du med?

 

Høstens fortreffelighet

29 okt

Høsten altså. Så full av kontraster. Regnfulle stormer og tindrende klar luft. Knallsterke farger og mørk asfalt. Kalde morgener og tidvis varme dager.
Jeg digger alt ved høsten. Høsten åpner nemlig opp for å bruke sansene litt ekstra. Som sansefrik digger jeg det! I tillegg er det helt legitimt og roe ned innimellom. Krølle seg sammen på sofaen, med den beste boka som eneste selskap på mørke kvelder. Åh – du herlige tid!

Sånt sett synes jeg høsten er raus. Den skaper rom for så mye forskjellig. Også det å være takknemlig for det året som snart har gått. Jeg liker det. At de mørkere kveldene skaper en god ramme for å puste enda litt dypere og tenke over saker og ting. Ja i alle fall før jula og dens aktiviteter tar en. Sånt sett gjelder det å utnytte tiden godt. Ta noen dype åndedrag og dra høsten helt inn mens den enda er her.

Kanskje er det synet av løv som faller som gjør at høsten er med på å understreke at tiden går fort. Høsten kommer med en egen melankoli. Aldri synes jeg at årets framdrift synes så godt som om høsten. Jeg strever litt med å ta det innover meg hvert eneste år. Som den følelsen jeg får når jeg oppdager at julebrus og julemarsipan har ankommet i butikkene. What? Allerede? Begynner de ekstra tidlig i år? (Visst nok ikke noe tidligere i år enn i fjor 🙂 ) Overgangen fra høst til jul kommer alltid litt brått på.

Så hvordan kan man utnytte alt det høsten har å by på? Det er vel egentlig bare å ta seg til rette ut fra egne behov og ønsker. Jeg sier ja takk begge deler. Jeg fråtser i fargerik natur samtidig som jeg forbeholder meg retten til å ligge med en god bok under pleddet og fyre i peisen mens fårikålen putrer.

Som vanlig har jeg et ønske om å fange alle høstens farger inn på kameraets minnekort. Og – som alltid føler jeg at fargene er for sterke og at de ikke får «god nok plass» i kameralinsen. Jakten på det optimale høstbildet får fortsette til neste år 🙂 Enn så lenge deler jeg noen av årets utvalgte bilder…

Alle årstider har sin sjarm. Likevel har jeg en «soft spot» for høsten. Den bør sanses og nytes.
Forhåpentligvis på en slik måte at vi er godt rustet til julestresset kommer sigende…

Hva gjør høsten med deg?