De siste dagene

26 nov

Den siste tiden har vært spesiell. Hovedårsaken til det er at jeg har mistet min pappa. Han ble en gammel mann, med et godt og aktivt liv i bagasjen. De siste årene ble likevel krevende. Pappa glemte stadig mer, og vi måtte tre støttende til i så og si alle situasjoner. Etter en kort sykdomsperiode, sovnet han stille inn – som det heter…

Å miste noen som har hatt et langt og godt liv, er nok enklere enn sorgen som oppstår når yngre personer går bort. Likevel blir man aldri helt forberedt. Det spesielle i vårt tilfelle var at vi mistet pappa to ganger. Først til demens, deretter til døden. Jeg vet jammen ikke hva som var det verste.

Å sitte sammen med en døende er strengt tatt en øvelse for viderekommende.
Det må være en slags ekstremutgave av livets prøvelser. For min del opplevde jeg situasjonen som svært krevende, trist, ulidelig vond men samtidig vakker på sitt vis. Jeg kommer tilbake til det sistnevnte.

Så hva snakker man om på dødsleiet? For meg var svaret enkelt. Jeg ville uttrykke takknemlighet for at han var en svært god pappa. Han vil alltid representere det trygge fanget, den hjelpsomme hånden og det gode smilet. Jeg føler meg heldig som har vokst opp med en slik omsorg og godhet. Utover dette prøvde jeg å by på gode følelser tross omstendighetene. Jeg minnet pappa på rare, gode og artige opplevelser vi har hatt sammen. Og vi spilte Jussi Bjørling, pappas favoritt, på mobilen. Aldri har jeg hørt «O Helga Natt» mer mektig enn akkurat da…

Så hvordan kan jeg skrive at jeg oppfattet situasjonen som vakker? Blir ikke det litt feil i denne sammenhengen? For meg lå det vakre i det å ha en mulighet for å takke, samt være tilstede. Å ha mulighet til uttrykke viktige ord og få et svakt håndtrykk som respons. Ikke vet jeg om denne responsen var tilfeldig, men jeg velger å tro at han gledet seg over det jeg fortalte ham. At ordene var med på å gi ham styrke og ro inn i de siste timene. Jeg håper inderlig og av hele mitt hjerte at det var slik!

Julen i år blir spesiell. En stol vil stå tom. Likevel vil han være hjertelig til stede i det vi snakker om. Julen er en fin tid for å minnes de som har gått bort. Og det er en fin tid å ta godt vare på de rundt oss som fremdeles er hjertelig tilstede.
Kanskje vi skal satse på å gjøre akkurat denne julen mer medmenneskelig og omsorgsfull?

Hvem vil du sette ekstra pris på i år?

Tidløshet de luxe og en liten sommer-bucketlist…

28 jun

timelessnessDet er én ting jeg ser ekstra fram mot å gjøre hver eneste sommer. Det er å ta av meg klokka!

Ikke så dramatisk – tenker du kanskje? Sant nok, men for meg har det en stor effekt.
Om sommeren legger jeg meg når jeg er trøtt, står opp når jeg er uthvilt og spiser når jeg er sulten. Det å bevege seg i tidløse dager er utrolig befriende. Ingenting gir meg større frihetsfølelse enn det!

Nå er vi snart der igjen og jeg kjenner at jeg gleder meg. Jeg gleder meg til nye ferieopplevelser som skal berede grunnen for en påfølgende høst og vinter. For sommeren gir næring til så mangt. Ikke bare det deilig å nyte effekten av solens varme kjærtegn der og da, men det å få nye opplevelser og minner som jeg kan nyte i ettertid, er en viktig effekt av nettopp denne årstiden.

Denne sommeren har jeg bestemt meg for å sette opp min egen «sommer-bucketlist».
(En «bucketlist» er en liste som ramser opp ting du ønsker å gjøre før du dør – helt enkelt. Høres jo litt dramatisk ut, men du skjønner prinsippet). Jeg har allerede mange forslag på blokka, så for meg blir det en prioriteringssak. Om lista blir for lang kan den fort få motsatt effekt. Noe av hensikten med sommeren er jo nettopp å ha tid til å gjøre ikkeno’…

Her er mine første fem punkter for denne sommeren:
1. Gåtur i Okstindene på Helgeland og besøke den nye og prisbelønte Rabothytta. I aviser har jeg sett den omtalt som «den råeste turhytta i Norge»…
2. Å oppleve Lofoten i strålende sol (må jo være optimist) med fotoapparatet i umiddelbar nærhet.
3. Besøke atelieret til en kunstner jeg synes er superflink, men aldri har besøkt. Du kan se bildene hennes her. Fine – ikke sant?
4. Oppleve utsikten på ett av mine favorittsteder på Sjonfjellet en varm sommerkveld, når været er slik at vi kan se helt til Træna. Dette punktet står på listen hver sommer… Se bilder herfra under blogginnlegget.
5. Sist, men slett ikke minst, ser jeg fram mot å besøke alle de 24 turpostene i Malvikmarka før vinteren kommer. Det er noe jeg gleder meg over fra tidlig vår til sent på høsten.

Håper at du også får gjort noe du har hatt lyst til å gjøre lenge.
Jeg ønsker deg en riktig god sommer!