Nytt perspektiv!

3 jan

Det er utrolig hva som skjer når man endrer litt på perspektivet. For min del syntes jeg at det kommersielle kjøret var i ferd med å ta gleden og hensikten fra jula. Så er det ikke alltid så lett å hoppe av sånn uten videre…
Etter et par opphold i det fattigste Afrika, nærmere bestemt Sierra Leone, ble den blinkende jula totalt smakløs. For min del måtte jeg finne tilbake til min barndoms jul. Gjøre noe som trigget godfølelsen. Noe som fôret hjertet med gode vibber. Noe som varmet. Noe som var og er større enn selveste julestjerna…

Det skjer noe når perspektivet endres. Fra å se på jula som noe dyrt og heseblesende, gledet jeg mye mer til jula ifjor. Jeg vasket ikke fra tak til gulv, men det ble rent nok. Vi kjøper ikke så mange unødvendige gaver lenger, men gir ting som trengs. Jeg lager mye mer selv enn det jeg kjøper av julepynt. Det trenger ikke å bety at det blir så pent, men jeg koser meg dønn i prosessen. Det står i sterk kontrast til julejaget som alt for mange snakker om.

Det går an å endre perspektiv på så mangt. I stedet for å se på umuligheter, kan det lønne seg å fokusere på muligheter. I stedet for å fokusere på det jeg ikke har, er jeg takknemlig for det jeg faktisk har. I stedet for å klage på den lille tiden man har til rådighet, er det klokt å gå nærmere inn på hva man egentlig bruker tiden på.
I møte med mennesker kan man velge å være avvisende og likegyldig, eller nysgjerrig og vennlig. I utfordrende situasjoner kan man «backe ut», eller velge å gjøre så godt man kan, og se hva man får til tross alt. Det krever mer energi og mot, men gir ofte gode, kanskje til og med uventede, resultater.

Med mitt nye perspektiv på julen har jeg vært opptatt av å gjøre desember til en måned med vennlige handlinger. Det ga både juleglede og en stor grad av meningsfullhet for meg. Tenk om vi kunne fortsette med dette inn i det nye året og sørge for at 2018 blir det gode og hjertevarme året?
Det hadde vært storartet.

Jeg ønsker dere alle et riktig GODT NYTT ÅR!
Måtte det nye året bli fredelig og godt for oss alle – med eller uten nye perspektiver.

Ny ministerpost?

10 nov

inspirasjonsministerVi er tilbake i hverdagen etter valget. De nye ministrene har kommet ut på slottsplassen og mottatt blomster fra familie og venner. Pressen har allerede gjort dypdykk i tidligere feiltrinn, og lett etter ”juicy” uttalelser fra way back when. Det må vi sikkert slite med noen uker til.

Jeg hadde sett fram mot en skikkelige nyhet. Som for eksempel en egen minister for glede og oppmuntring. Eller kanskje en egen minister for tilstedeværelse og takknemlighet? Hva med en egen inspirasjonsminister? Det hadde vært noe i tider hvor de virkelig store utfordringene står i kø, og motløsheten sakte men sikkert siger inn over Europa.

Denne ministeren skulle hatt ansvaret for sette fokus på de gode tiltakene mennesker i mellom. Arbeid som bidrar til mer livsglede i vårt langstrakte land. Tiltak som har vært, og er med på å gjøre en forskjell for noen eller for mange. Hun eller han skulle satt spotlighten på personer som ofrer alt for at andre skal lykkes og tiltak som gjør det umulige mulig. Vist fram ildsjelene og deres historier slik at vi andre kunne lære om innsatsvilje og gode gjerninger.

På den måten kunne vi daglig via oppslag i presse hentet inspirasjon og kunnskap fra andre gode inspirasjons-ambassadører. Vi kunne latt oss inspirere av at dette var ”vanlige folk” som deg og meg, men med en ukuelig vilje til å få til noe og kanskje til og med har lyktes mot alle odds. Og ildsjelene kunne fått sine velfortjente minutter i rampelyset.

Inspirasjonsministeren skulle også ha minnet oss på hvor viktig det er å være takknemlig. Og her i Norge har vi mange grunner til det. Ikke bare fordi vi har tilgang til mat, hus og klær – men også fordi vi lever i frihet med muligheter som strekker seg lenger enn langt.

Tenk deg hvilke ringvirkninger dette ville ha skapt…Vi ville bli inspirert til å sette i gang egne, små gledesprosjekter og løfte både oss selv og andre til nye høyder. Og har vi ikke lyst til å involvere andre kunne vi starte med oss selv. Hver og en – sin egen lykkes smed. For det er vi faktisk!

Inspirasjonsministeren ville nok satt pris på å høre om tiltaket som er satt i gang her i Trondheim. Trondheim skal nemlig bli verdens vennligste by. Tiltaket er like enkelt som det er genialt. For vennlighet kommer i mange former – et smil, en hjelpende hånd eller et klapp på skulderen. Et oppmuntrende blikk, et ord som varmer eller en god klem.
Jeg kan ikke finne en eneste grunn til ikke å delta – inspirasjonsminister eller ikke!
 

Damer med ”guts”

29 sep

Jeg har vært på inspirasjonsdag og møtt damer (og en mann 🙂 ) med MOT. why

En hel dag hvor jeg bare lytter, lærer, griner, ler og begeistres. Nærmere følelsen av å ”ligge til lading” i våken tilstand kommer jeg ikke.

Jeg ble kjent med Kvinners Arena i 2012. Et konsept som drives av Stjørdal Næringsforum. Etter å ha hatt en super dag der i fjor, var forventingene til årets utgave store. Og som dere skjønner ble disse innfridd og vel så det.

Det er noe eget med mennesker som har lykkes med noe. Felles for alle sammen er at de angriper målet med spørsmål om NÅR de lykkes og ikke HVIS de lykkes. En forskjell i innstilling som betyr alt. Og de har mer til  felles. De lar seg ikke stoppe av diverse negative tilbakemeldinger. Tinteguri (Anita Krohn Traaseth) gikk til og med så langt at hun sammenlignet surmaget kritikk med gjødsel – noe vi alle trenger for å vokse. Slik kan man også tenke 🙂

Nøkkelen til all personlig vekst ligger i det å lære av sine egne feil, ha guts nok til å ”stå i det” og prøve på nytt og på nytt…
Jeg lot meg imponere av Isabella Löwengrip, bedre kjent som Blondinbella. I en alder av 22 er hun allerede for lengst etablert som en av Nordens mest kjente bloggere. I tillegg har hun startet seks firma bare for å nevne det…Du skal være rak i ryggen når du driver en blogg av hennes kaliber. Senest i dag ser jeg at kommentarene som rettes mot henne kan være ganske krasse og direkte sårende. Du skal være sterk for å takle det! Misunnelse fra andre kan være tøff lesning.

Jeg synes det er godt å høre om motet og fandenivoldskheten som disse menneskene utståler. Vi har godt av å bli påminnet om at det å ha høye mål og drømmer krever mot, ryggrad og ufattelig mye jobb . I tillegg til det – et løftet blikk som hele tiden er rettet mot det store målet.

Verdigrunnlaget må være godt plassert i bunn. ”Jeg setter meg selv i denne tøffe og ubehagelige situasjonen fordi jeg tror på noe/vil kjempe for noe/ønsker å få til noe.” Et hvorfor som driver oss mot målet, koste hva det koste vil. Et hvorfor som kan oppveie for alt slitet.

Som mennesker flest er vi flinkere til å fokusere på hindringer i stedet for muligheter. Det er selvsagt opp til hver enkelt. Men om reisen i ditt eget liv skal ta deg til nye høyder må du brette opp ermene og tenke annerledes. Akkurat som damene (og mannen 🙂 ) på Kvinners Arena.
Hvor langt vil ditt mot ta deg?
«Do not let what you cannot do interfere with what you can do.»
(John Wooden)