Å ha noe å glede seg til!

6 mai

Våren er en årstid de aller fleste gleder seg til. Hvem setter vel ikke pris på at tunge sko, tykke klær, skjerf og votter kan pakkes bort til fordel for en lettere hverdag?
Å glede seg til noe er en flott måte å krydre trauste hverdager på. Det kan også bidra til å gjøre livets humper litt mer overkommelige. Glede bør nemlig være mye mer enn å bare glede seg til ferien.
Men det gjelder å vite hva det er som fryder hjertet. Og samtidig evne å sette av tid til det innimellom alt annet. Sistnevnte trenger ikke å være det enkleste.

Mine foreldre lærte meg at små gleder er viktige gleder. Det synes jeg fremdeles er et knakende godt prinsipp. Det å glede seg over ting som ikke nødvendigvis koster noe, men som i høy grad fungerer som lyspunkter i hverdagen, er gull verdt. Det være seg å ta en kaffe sammen med en god venn en tidlig morgen før jobb, sette av en hel lørdag til yndlingsserien på Netflix (uten et fnugg av dårlig samvittighet), plukke hvitveis, traske på tur med vårsola i fjeset eller invitere venner hjem på middag og gode samtaler. Det finnes mye det går an å glede seg over, og glede seg til, om man bare legger lista deretter. Jeg ler ofte når jeg tenker på en jeg kjenner som har evne til å glede seg over det han kaller «den perfekte majonesstripen på salamipølsa». Jeg digger det!

Som systematiker er det ganske fornøyelig å sette opp en uhøytidelig liste over ting som skaper glede for meg. Og for en som legger gledes-lista lavt, kan det fort bli mye som fenger. Ta en dæsj med natur, familie, et fotoapparat, en Mac, et pledd, bøker, mulighet for å skrive og blomster – ja da har jeg mer enn nok å glede meg over …
Når jeg i disse dager tar på meg de rosa hagehanskene er det lett å glede seg! Å så frø fra nye og spennende blomstersorter, samt å (forhåpentligvis) vekke til live knollene som jeg tok inn sist høst, har nesten blitt som en høytid. I disse dager kjenner jeg på en barnslig forventning til det som skal gro.

Og jeg har flere ting jeg gleder meg til! På sensommeren skal ut på «ekspedisjon» (les: liten mini-ekspedisjon). Gjennom å besøke samtlige turposter i min hjemkommune (mål i 2016), ble jeg godt kjent med lokal natur, stier og severdigheter. Nå er det dags å sette nye mål. I år skal jeg krysse min egen kommune på kryss, tvers og langs. Med andre ord gå fra kommunegrense til kommunegrense i alle retninger … Det blir gøy!

Jeg tenker at glede smaker godt både som spontane drypp i hverdagen og som mer planlagte prosjekter. I perioder som oppleves som tunge og vanskelige, blir det enda viktigere å ha noe fint å se fram i mot. Noe som kan stå som motvekt til både sykdom, engstelse og sorg.
Det dreier seg vel egentlig om innsikt, prioritering og en liten dose planlegging.
Hva gleder du deg til?

2015 – øyeblikkenes år!

30 des

Kamille Unplugged[2]

Illustrasjon Cecilie Øien

Jeg liker følelsen av blanke ark. Således er ett flunkende nytt og ubrukt år intet unntak. Det blir et naturlig taktskifte for å se på nye muligheter og kanskje til og med avslutte noe. Det er dags for en mental vareopptelling! Hva vil jeg fortsette med – og hva vil jeg starte og slutte med? Det er en øvelse jeg anbefaler til alle sånn på tampen av året.

Ett av de målene jeg satte meg for 2015 var å bli bedre kjent i mine egne (natur)omgivelser. Og for noen opplevelser jeg har hatt. Jeg har gått på tur i min egen kommune på kryss og tvers, høyt og lavt, på fjell og ved sjø. Fantastisk natur og gode sanseinntrykk har stått i kø. Det har gjort mye med meg. Jeg vil definitivt ha mer i 2016 og jeg gleder meg allerede!
Turene har også bidratt til at jeg har vært ut av komfortsonen. Jeg er nemlig ikke så høy i hatten (les: livredd) når det gjelder å gå på tur alene i skogen. Først og fremst er jeg redd for å møte elg, men jeg har også tenkt på muligheten av å møte mordere som gjemmer seg i skogen… (jepp – det er mulig at jeg har sett for mange dårlig filmer…). Året 2015 har gjort meg tøffere på det området.

Jeg fikk nye utfordringer i året som snart avsluttes. For første gang leverte jeg artikler til nettmagasiner. Det var spennende! I høst inngikk jeg en avtale med Kamille (på nett) om å skrive for dem. Dette har vært utelukkende høydepunkter. Å skrive for et større publikum er litt skummelt, men mest gøy. Jeg ser fram mot å fortsette med det i det nye året.

At året 2015 har vært et bra år betyr ikke at vi ikke opplevde prøvelser. I september var sønnen vår i en bilulykke. Det som kunne ha gått fryktelig galt, fikk et (etter omstendighetene) bra utfall. Å se bilen i etterkant var sterkt. Takknemligheten ble til å ta og føle på. Jeg tenker ofte på det enda.
Rett før jul mistet vi en av våre nærmeste. Å være samlet til begravelse i juletiden er motstridende på mange måter. Julen er en tid hvor familier skal samles – ikke ta farvel med hverandre.

Det som jeg likevel tar med meg aller mest fra 2015 er hverdagsøyeblikkene med enkel og spontan glede. Banalt kanskje, men likevel. Å bli overmannet av glede fordi man plutselig kjenner hvor glad man er i noen. En solnedgang, en regnværsdag, en frokost, ordene i en sang, blikkstille vann, en illustrasjon, en e-post med gode ord eller et smil du ikke så komme. Dette er gull i mitt liv og jeg har blitt flink til å sette pris på det!

I vår familie har vi en fin tradisjon rundt nyttårstider. Alle i familien forteller hva de har vært spesielt glad for i året som har gått. Det er alltid spennende å høre hva ungene trekker fram. Kanskje en øvelse som passer rundt andre middagsbord også?

Jeg ønsker alle et godt nytt år!
Hva vil du fylle det nye året med?

 

 

Høst med nye utfordringer!

13 sep

DSC02323Det har vært en merkelig sommer på ett vis. Dette var året da sommer ble høst og høsten ble sommer. Med fjorårets supersommer frisk i minne, hadde mange av oss høye forventninger – meg selv inkludert. De ble ikke innfridd før sommeren så og si var over. De siste ukene har vært helt fantasiske og jeg kjenner at det gjør utrolig godt både for kropp og sjel.

Ser jeg forbi vær og vind, og det faktum at fleecejakka aldri var langt unna, har sommerferien vært fin. Tradisjonen tro har jeg vært klokkeløs og uten en lang to do-liste. Gjort ting når det falt meg inn og ikke etter et stramt tidsskjema. Det ble litt mer strikking enn jeg hadde planlagt, men det reflekterer også været til en viss grad… (Et utvalg bilder fra sommeren sees nedenfor)
Uansett – jeg stiller med fornyet energi og er klar for høsten!

Nå ser jeg fram mot en natur som ikler seg de vakre høstfargene. Gå tur i kald og klar luft mens fårikål-gryta putrer hjemme. Når jeg tenker meg om er høsten egentlig ganske OK. Og skulle høststormene sette inn for fullt – ja da er det bare å finne fram pleddet, tenne bøttevis med telys og kroe seg sammen med en god bok foran peisen mens veden knitrer. Det er heller ikke å forakte!

Som mange av dere vet drømmer jeg stadig om å skrive for en større forsamling. Nå har det åpnet seg en mulighet som gjør at det kiler litt ekstra i magen. I disse dager har jeg nemlig inngått et samarbeid med ett av de store ukebladene om å skrive for dem. Jeg kjenner at jeg gruegleder meg. Gleder meg fordi jeg når flere med budskap som jeg synes er viktig. Gruer meg fordi jeg er redd for at jeg ikke skriver godt nok …
Tradisjonell «kvinnetankegang» der altså 🙂

Jeg er spent og ydmyk for oppgaven og ser fram mot en knakende god høst med nye utfordringer.
Hva skal du gjøre i høst?

 

 

Quiet please!

14 apr

quiet pleaseJeg er en «stillhets-junkie». Må bare ha det innimellom. Jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det. Mine stilleste øyeblikk kan innfinne seg en tidlig søndagsmorgen, før resten av beste gjengen våkner til liv. Men som oftest er naturen involvert på en eller annen måte. For naturen har en egen evne til å forsterke stillheten. Ved å legge til et blikkstille vann, solstråler som skinner gjennom et grantre eller en sommerfugl som danser mot en blå himmel. I slike situasjoner er stillheten øredøvende vakker.

Vann og stillhet er forresten en knall kombinasjon. De synes liksom å forsterke hverandre på et vis. Jeg har et «hemmelig» sted jeg drar til når jeg må justere litt på balansen mellom ytre påvirkning og indre opprør. Ved å sitte på svaberget og glo – ja det er faktisk det jeg gjør – er det som om det umiddelbart starter en reparasjonsprosess innvendig. Stress og annet gørr stilner, ro og fred inntar en større plass. Jeg lades.

Stillheten gjør at jeg kan lytte innover til egne tanker og refleksjoner. En av bivirkningene er ofte at utfordrende tanker ikke lenger blir så utfordrende. Jeg finner løsninger på ting samtidig som jeg lærer meg selv bedre å kjenne. Kanskje var det det den amerikanske forfatteren Chaim Potok mente når han skrev: «Jeg har begynt å innse at man kan lytte til stillheten og lære av den. Den har nemlig en helt egen kvalitet og dimensjon». Akkurat.

Stillhet har for lengst blitt en salgsvare. På såkalte retreats rundt omkring kan vi betale for å oppleve fullstendig stillhet og tilstedeværelse. Det er til og med en engelsk prest som har gitt ut en egen stillhets-CD på 30 minutter. Han innleder de første 2 minuttene, men resten av CD er – akkurat ja – stillhet. Vi får håper at de som kjøper den føler at de får valuta for pengene 🙂

For de andre av oss er stillheten gratis såframt du finner den. Og jeg tar grådige jafs i den overbevisning om at den gjør meg uendelig godt. Hva med deg?