Kjærlighetens uke

10 feb

Med morsdag og Valentinsdag med få dagers mellomrom, er det duket for en uke i kjærlighetens tegn. Mens butikkene bugner over med kort i hjertefasong, blomster og kaker, så tenker jeg at både kjærlighet og omsorg enkelt kan spres hver eneste dag uten det kommersielle innslaget.
Ja visst er det hyggelig med blomster på morsdagen, men enda finere er det å føle hjertevarme når livets stormer blåser mer enn forventet sånn i hverdagen.

Så hvordan gjør man det? Her er fem måter du kan vise kjærlighet og omsorg på.
De er enkle å utføre og koster ikke en krone!

  1. Gi komplimenter. Det er fantastisk hvilken effekt ord har på oss mennesker. Et godt kompliment er med på å bygge selvtillit samt gi glede og stolthet. Forskning viser at når ord skaper et godt øyeblikk for noen – ja så er sjansen for at vedkommende tenker positivt de neste minuttene mye større. Personer som har fått en god tilbakemelding opptrer også vennligere mot andre i ettertid.
  2. Bidra til at det skapes gode øyeblikk. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å skape gode øyeblikk. Kjenner du de rundt deg godt, vet du hva de setter pris på. Et fint øyeblikk kan skapes med en overraskende middag, en kveldstur i måneskinn eller ved å gi din tid til noen som trenger det.
  3. Vis respekt. Ordet respekt rommer så mye! Her ligger blant annet å vise interesse og være nysgjerrig på andres tanker uten å innta en dømmende holdning. Inneha en kunnskap om at andres verden ikke nødvendigvis er som din, og ha en tilnærming som etterlever dette. Vise takknemlighet til de menneskene du har rundt deg. Behandle andre mennesker slik du selv ønsker å bli behandlet. Samt ærlighet og raushet.
  4. Inviter til gode samtaler. Å legge vekk mobilen en god start for å skape en arena for samtale. Og er du ikke så glad i å prate skal du vite at det er like viktig at du lytter. Å være en god lytter er faktisk en kunst. Det å skulle gi fokus til hva den andre sier fullt og helt, uten å starte tankeprosessen med hva du skal svare … Husk at det viktigste er ikke nødvendigvis at du har et knakende godt svar å gi. Det viktigste er at din samtalepartner får lov til å si det som ligger han/henne på hjertet. Det ligger en egen forløsende magi i å få si ting høyt …
  5. Vær heiagjeng! Hvor deilig er det ikke å motta støtte fra de nærmeste når du står i utfordringer? Noen som heier på deg uhemmet og som viser både med ord og handling at de har trua på nettopp deg?

Jeg heier både på morsdagen og Valentinsdagen! Men jeg heier enda mer på alle hverdagene. Både kjærlighet og omsorg er svært viktige ingredienser for å skape et godt liv. Da er det fint å tenke på at vi kan bidra inn i andres liv med enkle virkemidler som disse fem nevnt ovenfor.

På hvilken måte sprer du din kjærlighet?

 

Vil jeg gjennomføre det?

27 mai

Jeg har satt meg et mål. I femti dager på rad skal jeg være fysisk aktiv (les: gå) i minst 40 minutter. Ikke all verden tenker du kanskje? Jo det er det faktisk – for en som kjører bil til jobb og har mer enn nok med å motivere seg for tre fysiske utskeielser i uka.
Pr i dag har jeg kommet til dag 30 og jeg er i støtet om jeg skal si det selv. Mentalt sett tenker jeg at jeg er laaaaangt over halvveis og snart ferdig. Det gjelder å ha en god og oppmuntrende dialog med seg selv!

Beina klager en gang i blant – spesielt på de dagene det blir atskillig mer enn 40 minutter, noe som hender oftere enn jeg hadde trodd i utgangspunktet.
Så langt kan jeg påberope meg ett stykk gedigent gnagsår og en litt hoven ankel. Heldigvis ikke livstruende noen av delene. Løsningsorientert som jeg er har jeg nå knyttet bekjentskap med gnagsårsokker. Hvor genialt er ikke det?

Å ha et slikt fokus er egentlig ganske deilig. Alt annet må vike. I alle fall til dagens gåtur er over. Planlegging har vært, og er, viktig. Spesielt på dager hvor det egentlig ikke er rom for aktivitet. Da gjelder det å være kreativ. Som å kjøre bilen på service og gå fra verksted til jobb. På jobbreise til Bergen – ta med joggesko og gå turen opp på Fløyen etter siste møte. Sistnevnte i fantastisk godvær (Kjære Bergensere. For en enestående vakker by dere har!).
Jeg har ikke vært vant til å tenke slik. Det krever en innsats, men er veldig overkommelig og betydelig lettere enn jeg trodde. Er det ikke ofte slik?

Jaggu har jeg fått med meg et motbakkeløp også. Skjønt løp og løp. «Motbakkegå» er vel mer passende. Uansett er det fysisk aktivitet av beste slag. Og det er jo ikke noe minus at jeg stort sett har hatt sola midt i fjeset hver eneste dag siden jeg startet.
Til uka er det årets første turmarsj. Det gledes!

Jeg ser også at «strukturfriken» i meg kommer til sin rett i dette. Det er femti påfølgende kryss som skal markeres i kalenderen – uten unntak. Det hadde vært veldig irriterende med huller i den rekkefølgen. Nesten ikke til å holde ut … Det finnes sikkert en diagnose for slikt, men trøsten er at jeg kan le av det. Virkelig. Og jeg kan faktisk bruke det som en slags drivkraft! Det blir nesten som å vise fingeren til seg selv …

Hva er egentlig motivasjonen min? Det er flere grunner til å iverksette dette. Jeg ønsker å se om jeg er disiplinert nok til å gjennomføre det. I tillegg ønsker jeg å vite hva det gjør (om noe) med meg. Vil jeg merke en positiv effekt? Og hvordan vil jeg merke det? Hvilken indre dialog har jeg underveis? Hva blir de største hindringene? Jeg er rett og slett nysgjerrig på det. Veien til målet er like viktig som det å oppnå det!

Mine gåturer varierer mellom by, land og skog. Som alltid er det ikke mer alvorlig enn at det er tid til stoppe opp å nyte både natur og vakker fuglesang underveis. Å ta bilder er et «must»! Under kan du se noe av det jeg har opplevd så langt. Norge om våren altså! Finnes det noe bedre?

Hva kunne du tenkt deg å fokusere på i 50 dager?
Hva er din største motivasjon for å gjøre det?

 

Nytt perspektiv!

3 jan

Det er utrolig hva som skjer når man endrer litt på perspektivet. For min del syntes jeg at det kommersielle kjøret var i ferd med å ta gleden og hensikten fra jula. Så er det ikke alltid så lett å hoppe av sånn uten videre…
Etter et par opphold i det fattigste Afrika, nærmere bestemt Sierra Leone, ble den blinkende jula totalt smakløs. For min del måtte jeg finne tilbake til min barndoms jul. Gjøre noe som trigget godfølelsen. Noe som fôret hjertet med gode vibber. Noe som varmet. Noe som var og er større enn selveste julestjerna…

Det skjer noe når perspektivet endres. Fra å se på jula som noe dyrt og heseblesende, gledet jeg mye mer til jula ifjor. Jeg vasket ikke fra tak til gulv, men det ble rent nok. Vi kjøper ikke så mange unødvendige gaver lenger, men gir ting som trengs. Jeg lager mye mer selv enn det jeg kjøper av julepynt. Det trenger ikke å bety at det blir så pent, men jeg koser meg dønn i prosessen. Det står i sterk kontrast til julejaget som alt for mange snakker om.

Det går an å endre perspektiv på så mangt. I stedet for å se på umuligheter, kan det lønne seg å fokusere på muligheter. I stedet for å fokusere på det jeg ikke har, er jeg takknemlig for det jeg faktisk har. I stedet for å klage på den lille tiden man har til rådighet, er det klokt å gå nærmere inn på hva man egentlig bruker tiden på.
I møte med mennesker kan man velge å være avvisende og likegyldig, eller nysgjerrig og vennlig. I utfordrende situasjoner kan man «backe ut», eller velge å gjøre så godt man kan, og se hva man får til tross alt. Det krever mer energi og mot, men gir ofte gode, kanskje til og med uventede, resultater.

Med mitt nye perspektiv på julen har jeg vært opptatt av å gjøre desember til en måned med vennlige handlinger. Det ga både juleglede og en stor grad av meningsfullhet for meg. Tenk om vi kunne fortsette med dette inn i det nye året og sørge for at 2018 blir det gode og hjertevarme året?
Det hadde vært storartet.

Jeg ønsker dere alle et riktig GODT NYTT ÅR!
Måtte det nye året bli fredelig og godt for oss alle – med eller uten nye perspektiver.