Bøker, trapp og betong!

1 jul

Jeg kan nesten ikke tro at det er ett år siden jeg la planer for forrige sommer. At tiden går fortere og fortere for hvert år er virkelig sant! I tillegg har dette vært ett år med store forandringer. Det blir den første sommeren uten pappa, sønnen vår har flyttet til Australia for studier og datteren vår er så smått i gang med å lære seg å kjøre bil.
Altså – hva skjedde?

Selv om tidene forandrer seg, er det noe som forblir det samme. Gleden over å ta ferie og planlegge lystbetonte aktiviteter. Som vanlig tas klokka av armen slik at sommeren skal få lage sin egen late rytme uavhengig av faste klokkeslett. Det er en av feriens magiske ingredienser. Samt late dager med lesing av bøker selvsagt. Jeg har allerede kjøpt inn de første!
De første dagene i ferien nytes i Frankrike, mens de resterende forbeholdes alltid like vakre Helgeland!

Her er noe av det jeg ønsker å bruke tid på i sommer:

  1. Jeg vil varmt anbefale min favorittforfatter Jan-Philipp Senker. Om du enda ikke har lest hans roman «Kunsten å høre hjerteslag», har du en usedvanlig vakker kjærlighetshistorie foran deg. Sukk, sukk og atter sukk! Romanen kom ut for noen år siden og fås nå i rimelig paperback-utgave. En meget god investering! Nå har jeg kjøpt meg hans siste roman «Ensomhetens språk», som er fortsettelsen av hans forrige bok «Hviskende skygger». Å som jeg gleder meg til å lese den!
  2. Noe av det mer spesielle vi har gjort er å kjøpe oss et trinn i en trapp. Forklaring: på Helgeland (nærmere bestemt i Mosjøen) har sherpaer jobbet en god stund med å bygge steintrapp, Helgelandstrappa, opp til Øyfjellvarden. Det er et gedigent prosjekt med lite tilgang til midler. Derfor har de altså solgt trappetrinn for å finansiere selve byggingen. I sommer håper jeg på å teste ut dette fantastiske tiltaket, og selvsagt dvele litt ekstra ved trinn 579 som er «vårt». Hvor kult er ikke det?
  3. Kreative puslerier på sommeren er alltid gøy synes jeg. Jeg blir liksom ikke for gammel til det. De siste årene har jeg prøvd meg litt på diverse sysler – støpe i betong er en av disse. Det er faktisk utrolig gøy, selv om det er litt styr og griseri med det. Du kan se noen inspirasjonsbilder under! Lurer på om jeg kan få til noe lignende?
  4. Som mange av dere vet er jeg glad i å fotografere. For et par år siden investerte jeg i et viltkamera. Det inviterer til mange spennende muligheter. Enn så lenge har det blitt mest fugler i forskjellige positurer på fuglebrettet … I sommer håper jeg å fange noe større på minnebrikken. Vi har både ekorn og røyskatt i nærheten, så det hadde vært gøy fått tatt bilde av en av dem. Ellers det også mye større skapninger som bor oppe i skogen like ved … Kanskje jeg får bilde av en elg? Det hadde vært noe!
  5. Sommer betyr samvær med familie og venner. Jeg har så lyst til å dekke et skikkelig utendørs sommerbord og invitere til fest! Kanskje blir det pizza stekt på grillen – og jordbær med fløte? Maten spiller liten rolle så lenge det samles godtfolk rundt bordet. Jeg blir så inspirert av de som er flinke til å pynte slike bord. Se et lite utvalg under! Synes du ikke det ser innbydende ut?

Joda – det skal nok bli sommerfølelse med tilhørende opplevelser i år også. Været får bli som det blir.
Det skal godt gjøres å holde meg inne uansett …

Jeg ønsker deg en riktig god og energigivende sommer!

De siste dagene

26 nov

Den siste tiden har vært spesiell. Hovedårsaken til det er at jeg har mistet min pappa. Han ble en gammel mann, med et godt og aktivt liv i bagasjen. De siste årene ble likevel krevende. Pappa glemte stadig mer, og vi måtte tre støttende til i så og si alle situasjoner. Etter en kort sykdomsperiode, sovnet han stille inn – som det heter…

Å miste noen som har hatt et langt og godt liv, er nok enklere enn sorgen som oppstår når yngre personer går bort. Likevel blir man aldri helt forberedt. Det spesielle i vårt tilfelle var at vi mistet pappa to ganger. Først til demens, deretter til døden. Jeg vet jammen ikke hva som var det verste.

Å sitte sammen med en døende er strengt tatt en øvelse for viderekommende.
Det må være en slags ekstremutgave av livets prøvelser. For min del opplevde jeg situasjonen som svært krevende, trist, ulidelig vond men samtidig vakker på sitt vis. Jeg kommer tilbake til det sistnevnte.

Så hva snakker man om på dødsleiet? For meg var svaret enkelt. Jeg ville uttrykke takknemlighet for at han var en svært god pappa. Han vil alltid representere det trygge fanget, den hjelpsomme hånden og det gode smilet. Jeg føler meg heldig som har vokst opp med en slik omsorg og godhet. Utover dette prøvde jeg å by på gode følelser tross omstendighetene. Jeg minnet pappa på rare, gode og artige opplevelser vi har hatt sammen. Og vi spilte Jussi Bjørling, pappas favoritt, på mobilen. Aldri har jeg hørt «O Helga Natt» mer mektig enn akkurat da…

Så hvordan kan jeg skrive at jeg oppfattet situasjonen som vakker? Blir ikke det litt feil i denne sammenhengen? For meg lå det vakre i det å ha en mulighet for å takke, samt være tilstede. Å ha mulighet til uttrykke viktige ord og få et svakt håndtrykk som respons. Ikke vet jeg om denne responsen var tilfeldig, men jeg velger å tro at han gledet seg over det jeg fortalte ham. At ordene var med på å gi ham styrke og ro inn i de siste timene. Jeg håper inderlig og av hele mitt hjerte at det var slik!

Julen i år blir spesiell. En stol vil stå tom. Likevel vil han være hjertelig til stede i det vi snakker om. Julen er en fin tid for å minnes de som har gått bort. Og det er en fin tid å ta godt vare på de rundt oss som fremdeles er hjertelig tilstede.
Kanskje vi skal satse på å gjøre akkurat denne julen mer medmenneskelig og omsorgsfull?

Hvem vil du sette ekstra pris på i år?