Hjerteinfarkt til jul?

2 des

Det er lett å bli revet med når lysene blinker døgnet rundt, tilbudene tikker inn som hagl i flere kanaler og nabokona skryter over at alle sju slag er i boks.
Til tross for dette må jeg si at jeg likevel gleder meg til jul! 
Kanskje spesielt mye i år da sønnen i huset kommer hjem etter det første året som student utenlands. Men jeg har lært meg å tone ned julestresset en god del. Og utrolig nok blir det ikke mindre jul av den grunn! Nei heller mer faktisk.
For julen er på sitt beste når man holder fokus på det som betyr noe!

Min barndoms jul var fantastisk og full av tradisjoner. På et blunk kan jeg fremdeles hente fram følelsen av forventning, lukter og smaker. Jeg husker den evige pinen det var å vente på at de voksne skulle bli ferdig med julemiddags-oppvasken, slik at vi kunne åpne pakkene. Jeg husker at mine foreldrene tente lysene i alle rom fordi ingen krok skulle være mørk. Jeg husker 1.juledag som den aller helligste dagen da det var uhørt å gå på besøk, og vi satt inne og frydet oss over hverandres julegaver.

I min mer voksne jul velger jeg å fokusere på det som er viktigst. Tradisjoner og gjøremål som bidrar til felles glede. For med større barn er det også noen tradisjoner som må oppdateres. Kanskje blir ikke det å bruke tid på pepperkakehuset det viktigste lenger?

Som mange andre store arbeidsoppgaver (om det går an å kalle jula for en «arbeidsoppgave»), kan det være en stor fordel å bryte ned gjøremålene noe. De blir liksom mer spiselige på den måten. Man trenger ikke å vaske hele huset fra golv til tak på samme dag. Jeg vasker ett rom nå og ett rom da, så får det bare være at ikke alt er helt nyvasket på selveste julaften. Det blir rent nok! Jeg tenker at det er stor forskjell i innsats på det som er godt nok og det som er perfekt.

For mange er det alltid noen oppgaver som er mer stressende enn andre. Kanskje er det nettopp julevasken? Pakkene som skal kjøpes inn? All maten som skal lages fra bunnen av? Ta den oppgaven du gruer deg mest til og gjør den på en annen måte. Be om hjelp fra andre i familien eller finn andre løsninger. Legg en plan som gjør at oppgaven føles lettere.

Jeg høster gladelig fordeler av tidsbesparelser! Jeg handler noe på nettet (levert rett hjem!), sier ja til å få gaver pakket inn i butikken (greit med det som er unnagjort) og kjøper noen ferdige julekaker på butikken (de smaker kjempegodt!). Tid og energi spart! Dessuten er det alltid smart å planlegge litt. Spre oppgavene utover slik at du slipper megastress den siste helgen …

Tilbake til det som er aller viktigst. For julen en gyllen sjanse til å sette pris på hverandre. Jeg fremmer desember som en måned som skal stå i godhetens tegn. I grell kontrast til kjøpepress, mas og jag, men dog. Jeg sender herved en oppfordring til alle om å gjøre denne jula litt mer hjertevarm enn fjorårets. Det finnes nemlig så mange gode anledninger til å «bjuda på» i denne høytiden: gi bort litt julebakst til en nabo, bidra med en time eller to som vakt for Frelsesarmeens julegryte, sende en fin julehilsen eller ring til noen du ikke har hørt fra en stund og inviter til julekaffe. Det finnes så mange muligheter!

Jeg håper at dine juleforberedelser blir fine og at du legger inn noen pauser underveis.
Jeg ønsker deg en god adventstid nesten helt uten julestress!

Slik kan du skape tid til deg selv!

16 sep

Fra tidligere erfaringer vet jeg at høsten har en tendens til å bli travel. At mørketiden kommer på toppen av det hele gjør ikke ting lettere …
Rent teoretisk så bør vi ha bedre tid enn noen gang. Oppvaskmaskinen tar seg av skitne kopper, vaskemaskinen vasker klær og Facebook sparer oss fra å gå på besøk til andre …
Men med nyvunnet tid, kommer andre aktiviteter på plass. Slik blir det når vi lever i mulighetens tid. Og vi skryter av hvor travelt vi har det. Så travelt at vi ikke rekker noe lenger.
Da er det lett å miste seg selv av syne …

Den gode nyheten er at det finnes muligheter i det å velge bort og dermed skape rom og tid for seg selv. I all hovedsak dreier det seg om å planlegge og prioritere – og kanskje til og med legge lista litt lavere …
Her er noen av mine beste tips:

Legg planer
Legg inn de lystbetonte planene i kalenderen din på lik linje med andre avtaler.
For meg fungerer det godt å ha planene skrevet ned i en god, gammeldags kalender. Og – jeg er like tro mot mine egne avtaler (altså det jeg har planlagt å gjøre), som de avtalene jeg har med andre mennesker.
Det er essensielt!

Si nei
Si nei til det du ikke må gjøre. Ting du føler at du burde gjøre eller gjør fordi du alltid har gjort det. Jeg er helt sikker på at det er noe du kan luke ut. Så kan du selv avgjøre hva du vil erstatte denne tiden med. Å ta tak i noe som er viktig for deg å få til, eller rett og slett innvilge deg selv litt avslappingstid. Du kjenner selv hva som gagner deg best.

Nedjuster gjøremålene dine og deleger!
Tenger du å vaske og rydde huset så ofte som du gjør? Må alt rundt deg være helt perfekt til enhver tid? Se om du kan nedjustere gjøremålslista slik at du får tid til annet. Kan du involvere andre i husarbeidet? Sette ungene til å legge sammen eget tøy? Kanskje de til og med synes det er gøy å få gjøre noe sammen med deg?

Kickstart egentiden og skap ny rutine
Gi deg selv 15 minutter daglig med hyggelig aktivitet som gir deg påfyll. Lytt til musikk, les et kapittel i en bok eller gå en tur i nabolaget. Så kan du utvide tiden fra dag til dag ettersom det passer. Plutselig har du satt av en time til noe som gir deg fornyet energi til å være produktiv på andre områder.
En enkel måte å skape en ny rutine på.

Jeg ønsker deg en fin høst med mer tid til deg selv!

Mitt hemmelige våpen mot stress

4 sep

plannerDet kjennes godt å bla opp i tidsplanleggeren igjen. Selv om dager uten faste gjøremål er gull verdt i sommervarmen, kjenner jeg også en dragning mot det faste og forutsigbare – enn så kjedelig det høres ut. Hverdagen trumfer nok ferie på lang sikt tross alt. Dessuten er det godt å kjenne på et overskudd som skal fordeles ut over en travel høst og vinter! Det gjelder å porsjonere det ut på de riktige tingene…
Ett av mine mest effektive våpen mot stress er god planlegging. Det krever imidlertid et godt forarbeide. Det å kjenne sine egne prioriteringer og hva man vil bruke tiden til, er en god start.

Finn det som funker for deg
Det finnes mange systemer for å holde rede på tiden og veien framover. Mange foretrekker å ha et kalendersystem på datamaskinen og/eller på mobiltelefonen. Jeg har et heftig forhold til penn og papir, og foretrekker derfor å gjøre det på gamlemåten. Til dette har jeg hjelp av en utmerket tidsplanlegger hvor jeg skriver ned gjøremål, avtaler og mål. Barnslig som jeg er fylles den opp med både farger, klistremerker og heiarop til meg selv. Litt enkel hverdagspepp der altså.

Lag ukentlige styremøter med deg selv
Hver helg har jeg styremøte med meg selv. Jeg går igjennom de kommende dagene slik at jeg vet hva jeg skal gjøre og når jeg skal gjøre det. Det er her det gjelder å være realistisk. Ikke overlesse uken med gjøremål slik at man blir hengene etter allerede fra starten av. Som mange andre er jeg en tidsoptimist. Jeg planlegger mye på kort tid. Det skal sies at jeg har blitt mye bedre, men i de mest utålmodige øyeblikk kan jeg likevel fleske til – og oppleve at det ender i fiasko. Det kommer sjelden noe godt ut av akkurat det.

Gjør det du har avtalt med deg selv
Det skrevne har større påvirkningskraft enn det du «bare» tenker. Jeg liker å se mine gjøremål skrevet svart på hvitt (eller rosa på hvitt…). At de dukker opp så snart jeg går inn i tidsplanleggeren, gir meg en god oversikt og følelsen av å være a jour. Ha kontroll om du vil. Dessuten er det en svært god følelse å krysse av for utført arbeid i etterkant!
Det er ofte tungt å stå i store måloppnåelser sånn over tid. Ved å bryte ned gjøremål til bitte små steg på uke- eller månedsbasis blir det mer spiselig. Det blir rett og slett noe mindre skremmende over det når store oppgaver deles opp i små deler.
Jeg har også lagt inn dager hvor jeg gjør ikkeno. Det er like viktig å huske på. Vi skal ikke gjøre om livet til en eneste lang to do-liste. Jeg er stor tilhenger av å gjøre spontane ting innimellom, dette til tross for at jeg er trønder og trenger å tenke meg om først…

Å ha oversikten gir gode bivirkninger
Jeg ønsker meg at du kan føle på gleden ved å ha oversikten over gjøremålene dine. Lage deg verktøy som hjelper deg framover dit du vil. At det «å gjøre» trumfer det «å utsette». At gode rutiner gir deg power nok til å skape gode hverdager – noen med blanke ark og rom for å gjøre det du har lyst til akkurat da og kose deg med det.
Tidsplanlegging hjelper meg til å holde fokus, hindrer meg i å glemme så alt for mye – og det gjør at jeg sover bedre. Det sistnevnte er en veldig fin bivirkning. Jeg kan med hånden på hjertet si at det å holde oversikten ved å planlegge, er mitt beste våpen mot stress og bekymringer. Jeg tror jammen at jeg blir mer mindful av det også.
Slå den!

Hvor ble det av dem?

2 nov

Er det ufint av meg å spørre deg om hvordan det går/gikk med nyttårsforsettene for 2012? Glemte du dem like fort som januar tok slutt? Eller enda tidligere? Kanskje var det til og med slik at du hadde noen av de samme forsettene som året før? Trøsten får være at du ikke er alene. Gjennomslagskraften i et standard nyttårsforsett er ikke stor om man tro på forskere. Og det skal man jo 🙂

Ved årets ”nestenslutt” er det naturlig både å tenke på det som har vært og det som kommer. Like viktig som å planlegge noe nytt, er å ta lærdom av det som ikke gikk som planlagt. Hvorfor gikk nyttårsforsettene i vasken? Gjorde du noe annerledes i år sammenlignet med i fjor? Hadde du planlagt godt nok? Var nyttårsforsettet virkelig ditt, eller et ”burde-gjøre for alle andre gjør det”? Var ønsket om å nå målet sterkt nok? Tok du munnen for full? Dette er spørsmål det er greit å reflektere over fra tid til annen.

Et typisk nyttårsforsett ser gjerne slik ut:
– spise sunnere
– trene mer
– bli et bedre menneske
Skal et mål være godt, må det være realistisk og noe du virkelig ønsker å gjøre! Det bør være godt beskrevet og målbart både med hensyn til tid og effekt.

Stikkord for å lykkes er blant annet inspirasjon, planlegging og endring av de hverdagslige rutinene. Utarbeidelse av gode delmål som hjelper deg til å holde det store målet innenfor synsfeltet, er essensielt.
Kanskje må du også se på de forskjellige prioriteringene du gjør. Hva kan du gjøre mindre av og hva vil du gjøre mer av? For det er ikke til å legge skjul på at samme hvor mye det planlegges, er det å nå mål knallhard jobbing hvor noe annet forsakes. Det kommer du ikke unna uansett hvor grundig du planlegger. Husk at du trenger ikke å sikte mot stjernene. Sikt heller mot suksess 🙂

Jeg vil anbefale deg å styre unna oppstart den 1.januar 2013. Det er ikke slik at for å fungere må fortsettene starte akkurat første nyttårsdag. Det er heller ikke slik at eventuelle endringer ellers i året absolutt skal starte på mandag morgen. Onsdag eller torsdag fungerer like bra 🙂 🙂
Målet blir heller ikke enklere å oppnå dersom det utsettes. Det optimale tidspunktet kommer sannsynligvis aldri.

Tenk om du startet allerede nå – da vil du faktisk være godt i gang allerede før det nye året starter. Det hadde vært noe å slå i bordet med!
Så hva skal du prioritere i 2013?