Vil jeg gjennomføre det? Del 2 – Slik gikk det.

17 jun

I forrige blogginnlegg fortalte jeg om målet jeg hadde satt meg.
Nå har sannhetens time kommet … Ble det gjennomført?
OH YES BABY – JEG ER I MÅL! Bring the champagne!!
I 50 dager på rad har jeg hatt en fysisk aktivitet med varighet på minimum 40 minutter. Som oftest ble det lenger …
I strekning har jeg gått fra Trondheim til nord i Lillehammer-traktene. Det vil si en gjennomsnittslengde på
over 6 km hver dag.

 

Jeg innrømmer at jeg tenkte en del på hva dere ville tenke om dette målet. At det var lavt og puslete? At det ikke var bra nok liksom? Men så kjente jeg på min egen kjepphest vedrørende det å sette seg mål. Målet må være mitt! Det må motivere meg. Derfor ble mitt mål et 50 dagers prosjekt med gåturer.

Før oppstart tenkte jeg at det tyngste ville bli å komme i gang. Slik ble det ikke. Den første måneden gikk overraskende lett. Selv på dager som var fullbooket av både jobb og andre aktiviteter. Dagene mellom 35 og 50 ble derimot mer utfordrende. Rett og slett fordi «vondtene» begynte å melde seg i forskjellige deler av kroppen. For meg er det selvmotsigende å planlegge neste aktivitet når det verker både her og der, men det ble altså en nødvendighet.
Alt i alt har det vært en morsom øvelse. Og det er ganske rart å tenke på hvor greit det har gått å mobilisere krefter til dette, jamfør hvor mye energi jeg bruker på å overtale meg til tre dager med ukentlig aktivitet ellers i året …
Det sier noe om viktigheten som sitter i de to P’ene: Planlegging og Prioritering.

Hva kom ut av det?
Jeg tror det er riktig å si at jeg føler meg sterkere i kroppen enn før.
Det er nesten så jeg tør påstå at rompa har heist seg litt opp … Se bilder under … Nei da. Det var en spøk 🙂
Altså jeg tror ikke at dette er målbart, men så lenge jeg føler det slik så spiller det vel ingen rolle?
Motbakkene går unektelig lettere enn før, og en runde på 10 km virker liksom kortere …
Humøret har vært upåklagelig underveis. Det har selvsagt vært påvirket av det fantastiske godværet vi har hatt de siste ukene!
Perfekt bakteppe for en utfordring av dette slaget. For noen dager det har vært!
Jeg har fått med meg både turmarsjer og motbakkeløp. Og jeg innrømmer glatt at det er stas å få diplom!
Sist, men ikke minst, kjenner jeg på godfølelsen over å ha gjennomført. Stått løpet ut. Det er den beste følelsen!

Hva har jeg lært?
Som allerede nevnt har jeg kjent på effekten av å prioritere noe. Hva det går an å få til når det legges til rette for det.
Jeg har stort sett hatt en god dialog med meg selv underveis, dog med noen sure kommentarer på de dagene da «vondtene» har vært hjertelig tilstede. Min erfaring har vært at jo lenger den indre dialogene har vart i tid, jo sterkere har den blitt. Av den grunn bestemte jeg meg for å avslutte den (les: ikke lytte til den samtalen som foregikk i hodet) de dagene den ikke tilførte noe positivt. Rett og slett stenge den av og «bare» gjennomføre dagens økt. Det fungerte faktisk utrolig bra! Og på de dagene hvor det lå en større hindring i å gå ut, synes jeg også at det ble lettere dersom jeg på forhånd hadde bestemt hvilken løype jeg skulle gå. Jo færre valg jeg måtte foreta på mer krevende dager, jo lettere ble det å faktisk utføre.

Å ha en 50 dagers fokusperiode har vært utrolig artig. Jeg ser ikke bort fra at jeg setter et nytt mål for en ny periode. Mens jeg funderer på hva det skal være, kommer jeg til å fortsette med gåturen mine. Dog blir det nok mer på «normalt» nivå. Nå skal hofte og knær få hvile et par dager. Men allerede om tre dager er det ny turmarsj. Det gledes!

Jeg må si at jeg er utrolig glad for alle dere som har fortalt meg at mitt prosjekt har vært inspirerende for egen innsats.
Det gleder meg mer enn dere aner! Tusen, tusen takk for alle heiarop underveis.

Og du? Vil du ha noe gjort? Sett fokus på det i 50 dager og se hva som skjer.
Skulle ikke forundre meg om det blir full fyr  🙂

 

Å ha noe å glede seg til!

6 mai

Våren er en årstid de aller fleste gleder seg til. Hvem setter vel ikke pris på at tunge sko, tykke klær, skjerf og votter kan pakkes bort til fordel for en lettere hverdag?
Å glede seg til noe er en flott måte å krydre trauste hverdager på. Det kan også bidra til å gjøre livets humper litt mer overkommelige. Glede bør nemlig være mye mer enn å bare glede seg til ferien.
Men det gjelder å vite hva det er som fryder hjertet. Og samtidig evne å sette av tid til det innimellom alt annet. Sistnevnte trenger ikke å være det enkleste.

Mine foreldre lærte meg at små gleder er viktige gleder. Det synes jeg fremdeles er et knakende godt prinsipp. Det å glede seg over ting som ikke nødvendigvis koster noe, men som i høy grad fungerer som lyspunkter i hverdagen, er gull verdt. Det være seg å ta en kaffe sammen med en god venn en tidlig morgen før jobb, sette av en hel lørdag til yndlingsserien på Netflix (uten et fnugg av dårlig samvittighet), plukke hvitveis, traske på tur med vårsola i fjeset eller invitere venner hjem på middag og gode samtaler. Det finnes mye det går an å glede seg over, og glede seg til, om man bare legger lista deretter. Jeg ler ofte når jeg tenker på en jeg kjenner som har evne til å glede seg over det han kaller «den perfekte majonesstripen på salamipølsa». Jeg digger det!

Som systematiker er det ganske fornøyelig å sette opp en uhøytidelig liste over ting som skaper glede for meg. Og for en som legger gledes-lista lavt, kan det fort bli mye som fenger. Ta en dæsj med natur, familie, et fotoapparat, en Mac, et pledd, bøker, mulighet for å skrive og blomster – ja da har jeg mer enn nok å glede meg over …
Når jeg i disse dager tar på meg de rosa hagehanskene er det lett å glede seg! Å så frø fra nye og spennende blomstersorter, samt å (forhåpentligvis) vekke til live knollene som jeg tok inn sist høst, har nesten blitt som en høytid. I disse dager kjenner jeg på en barnslig forventning til det som skal gro.

Og jeg har flere ting jeg gleder meg til! På sensommeren skal ut på «ekspedisjon» (les: liten mini-ekspedisjon). Gjennom å besøke samtlige turposter i min hjemkommune (mål i 2016), ble jeg godt kjent med lokal natur, stier og severdigheter. Nå er det dags å sette nye mål. I år skal jeg krysse min egen kommune på kryss, tvers og langs. Med andre ord gå fra kommunegrense til kommunegrense i alle retninger … Det blir gøy!

Jeg tenker at glede smaker godt både som spontane drypp i hverdagen og som mer planlagte prosjekter. I perioder som oppleves som tunge og vanskelige, blir det enda viktigere å ha noe fint å se fram i mot. Noe som kan stå som motvekt til både sykdom, engstelse og sorg.
Det dreier seg vel egentlig om innsikt, prioritering og en liten dose planlegging.
Hva gleder du deg til?

Slik fikser du nyttårsforsettene for 2013!

30 nov

nyttårsforsetterDet er dags å tenke på det nye året som kommer! Like viktig som å tenke framover er at du tar deg tid til å dvele ved hvorfor fjorårets mål eventuelt ikke ble nådd. Hva vil du gjøre annerledes denne gangen? Hvilke endringer i livet ditt ønsker du for 2013, og hvordan skal disse oppnås? Her kommer noen gode tips som øker sjansen for måloppnåelse betraktelig 🙂

1. Planlegg nøye. Måloppnåelse krever solid og nøyaktig planlegging. I tillegg er det helt essensielt at du vet hvorfor du ønsker at endringen skal skje. Hva er det som driver deg dit og hvorfor skal du jobbe for det?
Lag en liste over det du skal gjøre til enhver tid. Hva skjer om du ikke gjør det? Hva kan gå galt? Har du en plan B? Finn delmålene som vil lede deg fram til det store målet. Sett realistiske tidsfrister og gi deg selv belønning underveis.

2. Gjør det viktigste oppgaven  først. Prioritering er et viktig stikkord for suksess. Planlegg hvordan du skal bruke dagene og hva du skal gjøre først. Fjern tidstyvene og jobb med det som betyr mest for deg. Lag deg en ukeplan der du setter av tid i henhold til det som er viktigst for deg. Unngå utsettelser.

3. Sørg for at hjernen din “er i målet” med jevne mellomrom.
Bruk noen minutter hver dag til å se deg selv i målet. Hvordan vil du se ut når målet nådd? Hvordan vil du føle deg? Hvordan er omgivelsene dine? Hva sier folk til deg? Hva vil ellers være annerledes? Bruk gjerne musikk eller annet som gir deg ekstra boost og vilje til å nå ønsket tilstand. Forskning viser nemlig at du blir det du visualiserer!

4. Snakk til deg selv på en positiv måte. Sørg for at du ikke blir for selvkritisk. Unngå negativt selvsnakk. Gi deg selv den støtten du trenger til å fortsette. Snu eventuelle nederlag underveis til læring slik at du lærer deg selv bedre å kjenne. Oppfordre deg selv til å gi ditt ytterste og forlang litt ekstra innsats. Tør å utfordre deg selv underveis! Du er mye tøffere enn du tror 🙂

5. Skriv ned målene dine en bok/eller på et ark du har lett tilgjengelig. Fortell om dem til alle vennene dine!
Skriv ned målene dine i en bok. Skaff deg minst en suksesskompis som kan støtte deg på din vei og sende deg høylydte heiarop når du trenger det mest. Fortell alle rundt deg om prosessen du er inne i. Del målene dine med andre og få tips fra andre som har vært igjennom lignende prosesser. Sørg for at vennene dine spør deg om hvordan det går. Det vil hjelpe deg til å holde fokus!

Den harde jobben med å nå mål kommer du aldri unna. Men jeg håper og tror at disse punktene kan gi deg noen ekstra fortrinn på din vei.

Ekstra tips helt på slutten. Start allerede nå, så er du godt i gang allerede før årsskiftet:-)
Jeg ønsker deg ett magisk og flott 2013!