Å ha noe å glede seg til!

6 mai

Våren er en årstid de aller fleste gleder seg til. Hvem setter vel ikke pris på at tunge sko, tykke klær, skjerf og votter kan pakkes bort til fordel for en lettere hverdag?
Å glede seg til noe er en flott måte å krydre trauste hverdager på. Det kan også bidra til å gjøre livets humper litt mer overkommelige. Glede bør nemlig være mye mer enn å bare glede seg til ferien.
Men det gjelder å vite hva det er som fryder hjertet. Og samtidig evne å sette av tid til det innimellom alt annet. Sistnevnte trenger ikke å være det enkleste.

Mine foreldre lærte meg at små gleder er viktige gleder. Det synes jeg fremdeles er et knakende godt prinsipp. Det å glede seg over ting som ikke nødvendigvis koster noe, men som i høy grad fungerer som lyspunkter i hverdagen, er gull verdt. Det være seg å ta en kaffe sammen med en god venn en tidlig morgen før jobb, sette av en hel lørdag til yndlingsserien på Netflix (uten et fnugg av dårlig samvittighet), plukke hvitveis, traske på tur med vårsola i fjeset eller invitere venner hjem på middag og gode samtaler. Det finnes mye det går an å glede seg over, og glede seg til, om man bare legger lista deretter. Jeg ler ofte når jeg tenker på en jeg kjenner som har evne til å glede seg over det han kaller «den perfekte majonesstripen på salamipølsa». Jeg digger det!

Som systematiker er det ganske fornøyelig å sette opp en uhøytidelig liste over ting som skaper glede for meg. Og for en som legger gledes-lista lavt, kan det fort bli mye som fenger. Ta en dæsj med natur, familie, et fotoapparat, en Mac, et pledd, bøker, mulighet for å skrive og blomster – ja da har jeg mer enn nok å glede meg over …
Når jeg i disse dager tar på meg de rosa hagehanskene er det lett å glede seg! Å så frø fra nye og spennende blomstersorter, samt å (forhåpentligvis) vekke til live knollene som jeg tok inn sist høst, har nesten blitt som en høytid. I disse dager kjenner jeg på en barnslig forventning til det som skal gro.

Og jeg har flere ting jeg gleder meg til! På sensommeren skal ut på «ekspedisjon» (les: liten mini-ekspedisjon). Gjennom å besøke samtlige turposter i min hjemkommune (mål i 2016), ble jeg godt kjent med lokal natur, stier og severdigheter. Nå er det dags å sette nye mål. I år skal jeg krysse min egen kommune på kryss, tvers og langs. Med andre ord gå fra kommunegrense til kommunegrense i alle retninger … Det blir gøy!

Jeg tenker at glede smaker godt både som spontane drypp i hverdagen og som mer planlagte prosjekter. I perioder som oppleves som tunge og vanskelige, blir det enda viktigere å ha noe fint å se fram i mot. Noe som kan stå som motvekt til både sykdom, engstelse og sorg.
Det dreier seg vel egentlig om innsikt, prioritering og en liten dose planlegging.
Hva gleder du deg til?

Shoot for the moon?

2 okt

4.0M DigitalCAMPå dager hvor mye virker meningløst har jeg tenkt at avstanden mellom en person med et hårete mål og en idiot, er kortere enn jeg hadde trodd. Forklaringen til dette er som følger: hva om målet er satt så høyt at det er uoppnåelig? Hvem er man da? Han/hun som jaget noe i hele sitt liv til fånyttes? Tidvis tenker jeg en del på dette. Fordi mitt eget mål er hårete og kan virke uoppnåelig.
Og fordi jeg er ikke typen som liker å kaste bort tiden 🙂

Kanskje er det nettopp det som er feilen. At vi (i alle fall jeg) i dagens hastige samfunn er opptatt av at ting skal være ”checked”. Been there, done that.
For hårete mål har en evne til å ta lang tid og kreve mye energi. Med mindre du har usannsynlig flaks eller et overmenneske av ett eller annet slag.
Et kjent ordspråk sier ”Shoot for the moon. Even if you miss you will land amoung the stars.” Er det der jeg er nå? Blant stjernene liksom?

Etter å ha mottatt enda et avslag på utgivelse av bok måtte jeg ta en runde med meg selv. Er jeg virkelig blant stjernene og hvordan ser de i så fall ut?
Et viktig spørsmål er – hva er det jeg har oppnådd på min vei mot målet – om noe? Hvilke framskritt har jeg gjort underveis? Er jeg på rett vei?

Jeg bruker mye mer tid på å skrive og jeg skriver mer variert enn før. Jeg driver en blogg og har fått publisert flere artikler i webmagasiner. Jeg har deltatt i barnebokkonkurranse og fått god omtale. Faktisk når jeg tenker på det slik –  er det mange ting å glede seg over. Og det gjør godt å se det på den måten! Det er nødvendig også kjenner jeg.
Fra å holde mine skriverier i skuffen, har jeg tatt sjansen på å vise de fram. Det er kanskje den største personlige seieren av alle.

Når jeg ser det slik, tenker jeg at jeg uansett har oppnådd endel. Så selv om jeg kanskje ikke føler meg omgitt av stjerner, er jeg mer fornøyd med status quo i dag enn jeg var for bare 2-3 år tilbake. Alt dette er det lett å miste av syne når målet henger høyt og delmål ikke blir feiret tilstrekkelig.

Og skulle det bli slik at jeg ikke lykkes, så ligger det også en god del glede i å vite at jeg i alle fall har prøvd. Det er da også noe å ta med seg?