Dags for «high-five»!

14 okt

Å reflektere i dagens hektiske og støyende tid er ikke det enkleste. Vi lever så oppjaget at stillhet kan oppleves som vanskelig og rastløs – ja nesten ubehagelig. I bunn og grunn er det skremmende. Hvordan kan vi få kontakt med oss selv, dersom støyen utenfra konstant overdøver våre innerste tanker og følelser?

En bra begynnelse kan være å tenke på de tingene du er god på, hva du har fått til og/eller hva du setter mest pris på ved deg selv. For hvem sa at refleksjon kun er forbeholdt de vanskeligste valgene og tankene i livet? Herved ønsker jeg å slå et slag for å reflektere over egne styrker og seire. Det du står for og det du har oppnådd så langt i livet.
Ja rett og slett ta noen minutter og gi seg selv noen mentale «high-fives».

Og timingen er ikke helt feil. Høsten kan ofte by på mer motstand på mange områder. Opplevelsen av at dagen blir vesentlig kortere gjør noe med innsatsviljen. Melankolien blir sterkere, og tanken på vintermørke og kulde gjør at enda flere blir deprimerte. Og her snakker jeg for meg selv. Kveldens treningstur møter vesentlig mer motvilje når mørket faller på. Det blir nesten motstridende å gå ut når det er så hyggelig og varmt inne. Dessuten er det så koselig med telys, pledd og fyr på peisen 🙂

Jeg tenker at det er viktig å heise sin egen fane i slike tider. Minne seg selv på sin egen fortreffelighet for å si det litt pompøst. Kjenne glede over egne stryker og ferdigheter. Det er tross alt ikke lenge til vi skal kaste oss ut i nye (eller de samme gamle) nyttårsforsetter! Da trenger vi en innsatsvilje som er skrudd opp til maksimum. Vi trenger å minne oss selv på de fortrinnene vi faktisk har.

Det finnes sikkert like mange måter å reflektere på, som det finnes antall individer. Gi meg stillhet og vakker natur, så kommer mine tanker lettere. Kanskje kan det også fungere for deg? Jeg vil dvele ved at jeg har blitt sterkere på å stå i situasjoner som jeg opplever som krevende og vanskelige. At jeg er stolt over at jeg har holdt denne bloggen ved like i mange år til tross for at det har vært perioder med skrivetørke. At jeg har mennesker rundt meg som synes jeg er verdt å lytte til.

Når du tenker disse gode tankene om deg selv er det en regel som gjelder. De skal ikke komme med noe men … Det skal være gode setninger uten en annen baktanke. Dette skal være tanker med næring, inspirasjon og glede. Tre ting på en gang!

Apropos nyttårsforsett. Kanskje det kan være et godt nyttårsforsett for 2019 å være flinkere til å anerkjenne egne ferdigheter og prestasjoner? Bruke noen minutter innimellom til å tenke gode tanker om seg selv? Jeg er ganske sikker på at du kommer til å like det.

Blir du med?

 

Quiet please!

14 apr

quiet pleaseJeg er en «stillhets-junkie». Må bare ha det innimellom. Jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det. Mine stilleste øyeblikk kan innfinne seg en tidlig søndagsmorgen, før resten av beste gjengen våkner til liv. Men som oftest er naturen involvert på en eller annen måte. For naturen har en egen evne til å forsterke stillheten. Ved å legge til et blikkstille vann, solstråler som skinner gjennom et grantre eller en sommerfugl som danser mot en blå himmel. I slike situasjoner er stillheten øredøvende vakker.

Vann og stillhet er forresten en knall kombinasjon. De synes liksom å forsterke hverandre på et vis. Jeg har et «hemmelig» sted jeg drar til når jeg må justere litt på balansen mellom ytre påvirkning og indre opprør. Ved å sitte på svaberget og glo – ja det er faktisk det jeg gjør – er det som om det umiddelbart starter en reparasjonsprosess innvendig. Stress og annet gørr stilner, ro og fred inntar en større plass. Jeg lades.

Stillheten gjør at jeg kan lytte innover til egne tanker og refleksjoner. En av bivirkningene er ofte at utfordrende tanker ikke lenger blir så utfordrende. Jeg finner løsninger på ting samtidig som jeg lærer meg selv bedre å kjenne. Kanskje var det det den amerikanske forfatteren Chaim Potok mente når han skrev: «Jeg har begynt å innse at man kan lytte til stillheten og lære av den. Den har nemlig en helt egen kvalitet og dimensjon». Akkurat.

Stillhet har for lengst blitt en salgsvare. På såkalte retreats rundt omkring kan vi betale for å oppleve fullstendig stillhet og tilstedeværelse. Det er til og med en engelsk prest som har gitt ut en egen stillhets-CD på 30 minutter. Han innleder de første 2 minuttene, men resten av CD er – akkurat ja – stillhet. Vi får håper at de som kjøper den føler at de får valuta for pengene 🙂

For de andre av oss er stillheten gratis såframt du finner den. Og jeg tar grådige jafs i den overbevisning om at den gjør meg uendelig godt. Hva med deg?