Hverdagens magi

10 sep

Sommeren fyker så alt for fort av gårde. Snart er bildene av strender, duggfriske glass og parasoller en saga blott. Inn kommer bilder av sopp, løv i de vakreste farger og gryter med fårikål. Sånn går no dagan. Tiden flyr i aller høyeste grad.
Snart er det jul folkens!

At tiden går (eller kommer om du vil) så raskt, stiller egentlig store krav til hverdagene. Det er tross alt de det er flest av. En god investering blir derfor å få hverdagene til å svinge. Få på plass gode rutiner, og sørge for de riktige prioriteringene. Så får det være at det kan bli slitsomt innimellom.

Her er mine beste tips til en enklere hverdag.

  1. FÅ OVERSIKT. Utgangspunktet for en enklere hverdag baserer seg på de oppgavene du faktisk har. For meg ble ting enklere etter at jeg foretok en heller spenstig prioritering på hva jeg brukte tiden min til. Noen oppgaver er det vanskelig å prioritere bort, men å kutte timer med TV-titting/surfing gjorde underverker! Ved å bruke tiden på det som er viktig for meg kommer også en økt livskvalitet snikende. Det er godt å kjenne på.
  2. PLANLEGG. Ha faste møter med deg selv, hvor du planlegger uka med tilhørende gjøremål. Det gir deg en mulighet til å holde deg a jour – og kanskje til og med være i forkant. Skriv ned dine planer på et sted slik at du har det tilgjengelig. Noen foretrekker datamaskinen – jeg er ihuga fan av det skrevne ord. Min kalender er med meg overalt, og holder rett og slett rede på meg. Jeg kunne ikke ha vært den foruten!
  3. HANDLING. En av årsakene til at det fungerer er at jeg faktisk holder de avtalene jeg har med meg selv. Jeg holder jo avtaler med alle andre, så hvorfor skulle jeg behandle meg selv dårligere?
  4. EVALUER. Hva fungerer bra og hva vil du gjøre annerledes? Gå tilbake til dine opprinnelige planer og juster. For meg ble det en utfordring at jeg ville mer enn jeg hadde tid til. Dette medførte at jeg på ett tidspunkt bare fikk dårlig samvittighet for ugjorte «to do’s». Nå legger jeg inn «slakker» i tidsskjemaet. Det gir meg tid til å slappe av og gjøre noe impulsivt – eller bare synke ned i sofaen med en god bok uten dårlig samvittighet for alt jeg burde gjøre. Dessuten er det et faktum at jeg har dager som er mindre produktive enn andre. Dette tar jeg hensyn til når jeg planlegger.

Jeg håper at du får en fin høst med aktiviteter som får dine hverdager til å svinge.
Velkommen tilbake til hverdagens magi!

 

Dette gjør deg ustoppelig!

23 apr

Never-ever-ever-give-up«Jeg hadde ikke forventet at det skulle ta så mye tid og energi!».
Damen jeg snakker med sitter tungt ned i stolen og ser på et punkt midt i rommet et sted. Jeg ser at oppgittheten hennes har satt seg i hele kroppen. Hodet er ikke lenger innstilt på suksess. Den indre stemmen har overtatt kommandoen. Den som tidligere heiet på henne har blitt erstattet av en gnagende pipestemme som sier at dette ALDRI kommer til å gå bra.
Målet som i utgangspunktet virket så forlokkende, har tapt noe av sin magnetisme. Nå er det mer som et falmet bilde på det som kunne ha vært.

Det er ikke noe problem å kjenne seg igjen. Er det noe vi mennesker er flinke til, så er det å gå hardt ut for deretter sakte men sikkert krabbe tilbake til det som var. Mange av oss utsetter. Det var ikke riktig tidspunkt…
Noen bare gir opp og prøver ikke mer. Andre kan oppleve at de ikke hadde så sterk eierskap til målet likevel. Men så har vi en liten gruppe mennesker som «bare» gjør det.
Hvordan får de det til?

Trolig kan de kunsten å gjøre seg ustoppelig. Som i betydning «jeg gir meg aldri».
For det er her det glipper for de fleste av oss. Hverdager, stress og tusen andre gjøremål kommer imellom. Fokuset glipper og lysten avtar.

Det mest grunnleggende er å sette mål som er av betydning for deg. Mål som skaper en innvendig glede og spenning som overgår alle tilbakeslag, all energi og tidsbruk. Mål som er satt så høyt at du tidvis blir litt småkvalm bare av å tenke på det. Deretter er det en evig planleggingsgreie. Sette delmål og bestemme innen når de skal nås.

Hva mer skal til?

Jeg tenker at det dreier seg om å starte før du egentlig er klar. De fleste har en tendens til å vente på det riktige tidspunktet. Vit at det optimale tidspunkt sjelden (les: aldri) kommer. Start med det utgangspunktet du har. De som er ustoppelige starter før de har alle svarene på blokka. De benytter enhver anledning til å ta et skritt nærmere målet sitt. Dag etter dag. Uke etter uke. År etter år.

De ustoppelige sammenligner seg ikke med andre. De kan la seg inspirere av andre, men de sammenligner seg kun med seg selv. På den måten kan andre gjøre akkurat som de vil, mens de selv holder fokus på den indre drivkraften.

De ustoppelige er kloke nok til å se lærdommen i det å «feile». De klandrer ikke seg selv, snakker ikke seg selv ned eller vurderer å gi opp. Tvert i mot ser de verdien i denne nye kunnskapen. Hva lærte jeg av dette? Hvordan kan jeg ta med meg dette videre? De ustoppelig er i konstant læringsmodus.

Dessuten kjenner de verdien av mental trening.
De vet at dit tankene går, følger kroppen etter… Tenk litt på det 🙂

 

 

Shoot for the moon?

2 okt

4.0M DigitalCAMPå dager hvor mye virker meningløst har jeg tenkt at avstanden mellom en person med et hårete mål og en idiot, er kortere enn jeg hadde trodd. Forklaringen til dette er som følger: hva om målet er satt så høyt at det er uoppnåelig? Hvem er man da? Han/hun som jaget noe i hele sitt liv til fånyttes? Tidvis tenker jeg en del på dette. Fordi mitt eget mål er hårete og kan virke uoppnåelig.
Og fordi jeg er ikke typen som liker å kaste bort tiden 🙂

Kanskje er det nettopp det som er feilen. At vi (i alle fall jeg) i dagens hastige samfunn er opptatt av at ting skal være ”checked”. Been there, done that.
For hårete mål har en evne til å ta lang tid og kreve mye energi. Med mindre du har usannsynlig flaks eller et overmenneske av ett eller annet slag.
Et kjent ordspråk sier ”Shoot for the moon. Even if you miss you will land amoung the stars.” Er det der jeg er nå? Blant stjernene liksom?

Etter å ha mottatt enda et avslag på utgivelse av bok måtte jeg ta en runde med meg selv. Er jeg virkelig blant stjernene og hvordan ser de i så fall ut?
Et viktig spørsmål er – hva er det jeg har oppnådd på min vei mot målet – om noe? Hvilke framskritt har jeg gjort underveis? Er jeg på rett vei?

Jeg bruker mye mer tid på å skrive og jeg skriver mer variert enn før. Jeg driver en blogg og har fått publisert flere artikler i webmagasiner. Jeg har deltatt i barnebokkonkurranse og fått god omtale. Faktisk når jeg tenker på det slik –  er det mange ting å glede seg over. Og det gjør godt å se det på den måten! Det er nødvendig også kjenner jeg.
Fra å holde mine skriverier i skuffen, har jeg tatt sjansen på å vise de fram. Det er kanskje den største personlige seieren av alle.

Når jeg ser det slik, tenker jeg at jeg uansett har oppnådd endel. Så selv om jeg kanskje ikke føler meg omgitt av stjerner, er jeg mer fornøyd med status quo i dag enn jeg var for bare 2-3 år tilbake. Alt dette er det lett å miste av syne når målet henger høyt og delmål ikke blir feiret tilstrekkelig.

Og skulle det bli slik at jeg ikke lykkes, så ligger det også en god del glede i å vite at jeg i alle fall har prøvd. Det er da også noe å ta med seg?

Burde eller vil?

3 sep

PrioritiesJeg innrømmer det glatt. Jeg har store problemer med å begrense meg med hensyn til ting jeg har lyst til å gjøre. Hadde døgnet hatt flere timer eller ukene hatt flere dager – jeg lover at de også hadde vært smekkfulle.

I de siste årene har jeg fokusert mye på å lære meg å kjenne forskjell på det jeg BURDE gjøre og det jeg VIL gjøre. For der ligger det en stor forskjell!
I ordet BURDE ligger gjerne føringer utefra – hva jeg tolker og føler at andre forventer av meg.
Ordet VIL er basert på ønsker jeg har. Det som kommer fra hjertet mitt. Ekte vare. Dette er et ganske tøft veiskille på mange måter. Det innebærer nemlig å måtte si nei til noe. Det er ikke alltid like enkelt.

Med mange tanker og ideer i hodet samtidig kommer også behovet for å virre fra det ene til det andre. Av og til tror at jeg kan forveksles med en forvirret høne. I alle fall føles det slik. Jeg starter med noe og avbryter fordi jeg kommer på noe annet som det er viktig å gjøre/huske på…Hit og dit.
På den måten er jeg innom mange prosjekter på samme tid uten at noen av dem går vesentlig fremover. Nå jobber jeg med å bli flinkere til å fokusere. Nå skal jeg jobbe med dette og bare det. Alt annet kan ligge. Fullt fokus. Her. Nå.

For min egen del fungerer det greit med noen ”huskeregler”. Dette er små formuleringer til eget bruk som minner meg på hva jeg selv har definert som viktig, og hva jeg skal fokusere på i tiden som kommer. En slags mental post-it lappe som jeg bærer med meg overalt. Funker som rakkeren. Å ha fokus på noen få områder er som å sette et gedigent forstørrelsesglass over akkurat det området. Du skal ikke se bort fra at det tar fyr 🙂

Jeg liker denne og deler derfor med dere:
Focus on your priorities, but take things in stride.  Make decisions, not excuses.  Live one moment at a time.  Count your blessings, not your troubles.  Let the wrong things go.  Look for lessons in unforeseen obstacles.  Ask for help.  Give as much as you take.  Make time for those who matter.  Laugh when you can.  Cry when you need to.  And always stay true to your values.
(Kilde: http://www.marcandangel.com/2013/08/21/10-ways-happy-people-prioritize-their-to-do-lists/)

 

Hva prioriterer du denne høsten?