Hvor mye skal vi bry oss?

4 nov

Etter noen jobbdager i Oslo er det lett å legge merke til det økende antallet mennesker som ønsker min oppmerksomhet (les: mine penger). Fra hotellvinduet, med utsikt mot Jernbanetorget, ser jeg en dresskledd kar. Han vifter med et knallrødt plysjhjerte. Noe forteller meg at han er ute i kjærlighetenes ærend. Med væremåte og høy musikk skiller han seg ut av mengden. Han samler inn penger til sin kreftsyke kone. Jeg kjenner at jeg blir skeptisk. Så tar jeg meg i å tenke at han lurer meg på ett eller annet vis.
Jeg har nemlig blitt lurt minst en gang før …

På ferietur i Nice opplevde vi en tigger som nærmest hadde demontert beina og dandert protesene utover på gata. Et makabert syn. Men det som gjorde utslaget i forhold til min giverglede var en plakat som fortalte at dette var hans bursdag. Jeg syntes der og da at det var skrekkelig at han skulle tilbringe selveste bursdagen på et fortau på denne måten. Nå viste det seg i ettertid at han hadde bursdag hver dag hele den påfølgende uka …
Det får så være. Uansett er jeg sikker på at pengene kom godt med. De var ham vel unt.

Jeg gir sjelden til tiggere. Det er egentlig ikke noe gjennomtenkt prinsipp, jeg føler bare at jeg ikke helt vet hvem eller hva jeg gir penger til. Og jeg tenker at det ikke løser problemet. Men jeg er flink til å gi en hånd til mennesker som av en eller annen grunn trenger det sånn i hverdagen. Og jeg er raus med både smil og høflighet. Det er da noe?

Tilbake til karen med kreftsyk kone. Ved å studere ham litt over tid er det tydelig å se at menneskene som passerer er alt annet enn interessert. Det blir nesten en studie i det å overse. Med unntak av en ung jente. Hun går bort og går inn i en lengre dialog med mannen. Jeg kan se at de peker på deler av kroppen som om hun får en lengre forklaring på hvor kreften sitter. Jenta gir ikke penger, men avslutter samtalen med å holde ut begge armene og invitere til en skikkelig bamseklem. Jeg beundrer henne for dette.

På samme måte blir jeg glad for å se moren som sammen med to små barn overleverer en isboks med hjemmelagede vafler til en overlykkelig, litt sliten eldre herre midt på Karl Johan.  Skinnende barneøyne møtes av det bredeste tannløse smilet jeg har sett på lenge. En annerledes gest som rører meg.

Jeg er ikke i tvil om at de som tigger har strevsomme og krevende hverdager. Det finnes mange skjebner som har fortjent et mye mer verdig liv.
Jeg har bestemt meg for å gjøre mer som jenta som lyttet og ga klem i stedet for penger, eller moren som hadde med en boks med mat. Jeg ser på det som små bidrag av vennlighet og respekt. Det heier jeg på!
For noen vil det sikkert være en dårlig erstatning for penger. Men for mange vil jeg tro at en dose med medmenneskelighet rett og slett vil gjøre svært godt. Jeg kan ikke forstå noe annet. Vi er vel ikke så forskjellige egentlig?

Hva tenker du?

En liten hendelse av uoppfordret vennlighet

28 feb

S-BahnJeg sitter på S-Bahn i Berlin en tidlig formiddag. Rundt meg finnes vinterbleke og trøtte mennesker på vei til ett eller annet viktig. På de nedfellbare setene i kupeen skimtes et par føtter med godt brukte herresko på. Mannen ligger og sover. Sekken hans fungerer utmerket som en hodepute. Jeg ser ikke bort fra at den rommer det meste av det han eier. Buksa er hullete og skitten. Han sover tungt og enser ikke stemmen over høytaleren som annonserer neste stoppested. Jeg tar meg selv i å fundere på hvor han skal, hvem han er og hvorfor han ligger her og sover?

Inn på samme S-Bahn kommer en sporty mamma med sykkel og hennes lille sønn. Den sovende mannen fanger raskt guttens interesse. Jeg oppfatter at mor og sønn har en samtale om nettopp ham. Jeg hører ikke alt som blir sagt, men som barn flest reagerer den lille gutten på at noen er nødt til å sove akkurat her. Kanskje forklarer mamma om livets urettferdighet, og at det ikke er alle forunt å ha en egen seng eller et sted å bo? Med stor forsiktighet legger de en 10 Euro-seddel i lomma på mannens sekk. Den lille gutten smiler fornøyd og de forlater banen en god gjerning rikere enn da de kom på. Mannen sover fremdeles – uvitende om at han har en liten overraskelse rett under hodet.

Ungdommen på den andre siden av kupeen har også observert denne tilfeldige hendelsen av vennlighet. Nå klarer han ikke å holde på hemmeligheten lenger. Han rister i den sovende mannen og ber ham om å våkne. Mannen setter seg raskt opp og ser skyldtynget ut. Det slår meg at han er vant til å bråvåkne for å bli jaget til et annet sted. «Du har fått penger!» Mannen ser uforstående på sin unge medpassasjer. «Det var en dame her med sykkel. Hun la igjen 10 Euro i lomma på sekken din. De ligger der!» Han peker med en ivrig finger. «Hvor er hun som ga meg den?» spør den nå sittende mannen. «Hun gikk av på forrige stasjon» – forklarer ungdommen. Mannen virker skuffet. Han innser at han har mistet muligheten til å takke henne. Tysk høflighet avtar ikke med slitte sko og skitne klær.

«Hvor skal du?» spør den ivrige ungdommen. Han sitter trolig med de samme spørsmålene som meg. Mannen oppgir et stedsnavn som er langt borte. «Men det er jo andre veien» sier den unge mannen. «Da står jeg av her» – sier den voksne mannen. «Takk for praten! Det var hyggelig å treffe deg.»

S-Bahn haster videre uten den sovende mannen ombord. Kanskje øynet han sjansen til å kjøpe seg mat eller noen øl for pengene. Uansett var det et lite stykke spontan hjertevarme vi var vitne til denne formiddagen. En liten hendelse av uoppfordret vennlighet. Noe som skjedde fordi en liten gutt og en klok mamma ville spre litt godhet.

Ny ministerpost?

10 nov

inspirasjonsministerVi er tilbake i hverdagen etter valget. De nye ministrene har kommet ut på slottsplassen og mottatt blomster fra familie og venner. Pressen har allerede gjort dypdykk i tidligere feiltrinn, og lett etter ”juicy” uttalelser fra way back when. Det må vi sikkert slite med noen uker til.

Jeg hadde sett fram mot en skikkelige nyhet. Som for eksempel en egen minister for glede og oppmuntring. Eller kanskje en egen minister for tilstedeværelse og takknemlighet? Hva med en egen inspirasjonsminister? Det hadde vært noe i tider hvor de virkelig store utfordringene står i kø, og motløsheten sakte men sikkert siger inn over Europa.

Denne ministeren skulle hatt ansvaret for sette fokus på de gode tiltakene mennesker i mellom. Arbeid som bidrar til mer livsglede i vårt langstrakte land. Tiltak som har vært, og er med på å gjøre en forskjell for noen eller for mange. Hun eller han skulle satt spotlighten på personer som ofrer alt for at andre skal lykkes og tiltak som gjør det umulige mulig. Vist fram ildsjelene og deres historier slik at vi andre kunne lære om innsatsvilje og gode gjerninger.

På den måten kunne vi daglig via oppslag i presse hentet inspirasjon og kunnskap fra andre gode inspirasjons-ambassadører. Vi kunne latt oss inspirere av at dette var ”vanlige folk” som deg og meg, men med en ukuelig vilje til å få til noe og kanskje til og med har lyktes mot alle odds. Og ildsjelene kunne fått sine velfortjente minutter i rampelyset.

Inspirasjonsministeren skulle også ha minnet oss på hvor viktig det er å være takknemlig. Og her i Norge har vi mange grunner til det. Ikke bare fordi vi har tilgang til mat, hus og klær – men også fordi vi lever i frihet med muligheter som strekker seg lenger enn langt.

Tenk deg hvilke ringvirkninger dette ville ha skapt…Vi ville bli inspirert til å sette i gang egne, små gledesprosjekter og løfte både oss selv og andre til nye høyder. Og har vi ikke lyst til å involvere andre kunne vi starte med oss selv. Hver og en – sin egen lykkes smed. For det er vi faktisk!

Inspirasjonsministeren ville nok satt pris på å høre om tiltaket som er satt i gang her i Trondheim. Trondheim skal nemlig bli verdens vennligste by. Tiltaket er like enkelt som det er genialt. For vennlighet kommer i mange former – et smil, en hjelpende hånd eller et klapp på skulderen. Et oppmuntrende blikk, et ord som varmer eller en god klem.
Jeg kan ikke finne en eneste grunn til ikke å delta – inspirasjonsminister eller ikke!
 

Jag vil ha barn som en gång kan berätta…

20 nov

Det er stor stas å by på en ny gjesteblogger. «Fjellcoachen» alias Hedvig Rognerud er en populær blogger som produserer innlegg i et imponerende tempo! Hun skriver godt og hjertevarmt om livet i sin allmennelighet – og om arbeidsliv og coaching. Dette sier hun om seg selv: «Overskriften for alt jeg holder på med er lokalsamfunnsutvikling.  Jeg trives i alle situasjoner der jeg får være med og bidra til vekst og utvikling for enkeltpersoner, grupper og virksomheter, både i og utenfor regionen vår.»

Takk for alt du bidrar med Hedvig –  og takk for at du vil skrive i min blogg!

 

Jag vil ha barn som en gång kan berätta…

…vad som står skrivit på sydfranska dass, sang Bjørn Afzelius. Som ung student nikket jeg bifallende til teksten, og tenkte at en slik mor vil jeg bli. ”När jeg ser dom jag kysste i skolan gå med kruspermanent och med hatt, og när jag hør’ vad dom lær’ sina ungar, blir en gammal rebell lite matt” sang han videre, og jeg var fortsatt helt med.  25 år senere har jeg slike barn, de har allerede tilbrakt skoleår på New Zealand og frivillige arbeidsmåneder i India, og nå er yngstejenta godt i gang med forberedelsene for å avslutte bachelorgraden sin i menneskerettigheter på et universitet i Sør-Afrika, og har som en del av forberedelsene opprettet bloggen Afrikari.

Bak alle disse aktivitetene ligger et ønske om å gjøre en forskjell, å forstå mer av verden og å være til nytte på sin måte. Verden anno 2012 er også slik laget at ungdom lettere kommer seg ut enn da jeg var på samme alder. Finansieringsordningene er bedre, tilbudene er flere, utenlandsopphold er allment akseptert som viktige dannelsesreiser, og web’en gjør det lettere både å følge med på alt som skjer ute i verden, og også holde kontakt med familie og venner underveis. Avstandene er rett og slett mindre.

Men medaljen har også en bakside, eller i hvert fall en side å være oppmerksom på. Må vi forflytte oss til andre siden av kloden for å gjøre en forskjell? Er det slik at det bare er de store reisene som gjelder?  Jeg får lyst til å stille disse spørsmålene av flere grunner.  De prosessene jeg har fulgt med egne barn, har gjort meg oppmerksom på hvor mye slike reiser koster ungdom i form av uro, oppbrudd, mot til å ta avskjed, angst for ikke å være kul nok hvis du velger de trygge alternativene hjemme, og ikke minst nye tilpasningsutfordringer ved hjemkomsten. Det andre er at vi fort kan glemme at livet er en dannelsesreise uansett hvor vi befinner oss, at vi hver dag har mulighet til å gjøre en forskjell, det er vårt eget valg.

Vi kan velge om vi vil smile vennlig til den som står foran oss i køen på Kiwi, og vi kan velge om vi vil hjelpe naboen med småting i hverdagen. Noen tar ut engasjementet sitt i dugnadsarbeid, eller som aktivt medlem i Amnesty, andre ved å avlaste innad i familien, eller støtte en venn som har det vanskelig. Vi gjør en forskjell ved å lytte, vise interesse og bry oss, uansett hvor i verden vi er. Verdifullt er det uansett, for de som får gleden av akkurat ditt engasjement. Samtidig, hvis du ønsker å bruke kreftene dine i andre kulturer, under andre forhold og i forhold til mennesker med andre rammevilkår enn du har vokst opp med, er det også verdifullt, og dannelsesreisen får et annet innhold. Viktigst er det at du alltid har mulighet til å gjøre en forskjell, hver dag, akkurat der du er, det er din egen dannelsesreise, og den er bra nok!

 

 

Hva er din historie?

17 okt

I løpet av livet møter vi alle personer som fra tid til annen deler av sine egne livserfaringer. Noen av disse historiene treffer deg rett i hjertet, mens andre kanskje ikke er så interessante for nettopp deg. Selv er jeg glad i å lytte til andres historier. Det gir meg ofte kloke momenter som jeg prøver å implementere i min måte å leve livet på.

For noen uker siden lyttet jeg til en dame som hadde blitt beskutt og forsøkt drept av sin eksmann. Hun mistet den ene armen (blant mange andre skader) som et resultat av dette. Hennes historie var sterk. Det å bli sviktet av noen som står oss nær, setter en ekstra ramme på ting. Likevel var det damens måte å takle dette på som sto igjen med store bokstaver i etterkant. Hun valgte seg en visjon for framtiden allerede mens hun lå på sykehuset. Hun ville bli Norges cooleste dame med en arm! WOW.

Hvorfor skal vi egentlig fortelle vår egen historie? Jeg vil tro at det finnes flere og sikkert varierende grunner. Her er et par:
Vi er alle unike med hensyn til utfordringer, erfaringer og det vi oppnår her i livet. Det gjør at vi  – hver og en –  sitter med ulike livserfaringer som kan være verdt å dele med andre.
Den andre grunnen er at vi legger igjen vår eget fotavtrykk her på jorden. Vi har alle et ønske om å bli husket for de gode og viktige tingene vi har gjort. Ved å fortelle din historie kan denne leve videre via andre. Og folk vil huske deg for det du syntes var viktig!

Å fortelle sin egen historie dreier seg mye om å identifisere egne kjerneverdier og overbevisninger. Ved å dele disse med andre mennesker, deles viktig læring. Det vil igjen hjelpe oss til å møte utfordringer på en bedre måte. Kanskje får vi til og med noen nye helter å se opp til?

Historier kan fortelles på mange måter. Ikke alle trenger ”å ta en Knausgård” og skrive seks bind i en bokserie 🙂
En ide kan være å konsentrere seg om en spesiell hendelse eller en periode i livet.
Noen sitter med erfaringer som viser at de har vunnet imot alle odds. Det ligger mye inspirasjon i det!

Her er noen punkter du kan bruke for å skrive din historie:
1. Hvem er du og hvordan vil du beskrive deg selv?
2. Hvilken utfordring eller problem løste du?
3. Hvilken motivasjon lå bak løsningen?
4. Når og hvor skjedde det?
5. Hvilke hindringer møtte du?
6. Hvordan ble disse løst?
7. Hva er utfallet av historien?

Da har du oppskriften 🙂
Hva er din historie?

Henger du med de rette folkene?

30 sep

Å investere tid i nettverksbygging er trolig en av de viktigste investeringene du kan gjøre. Tidligere i år kunne vi lese følgende i Dagens Næringsliv:
“Statistikk fra NAV viser at rundt 60 prosent av alle jobbskifter skjer uten at den aktuelle stillingen er utlyst. Altså kan mange nye ansettelser komme som en følge av at den rette personen med den rette kompetansen dukker opp.”

Men nettverksbygging er interessant også i andre henseender enn jobbjakt!
Skal du nå nye og utfordrende mål? Skal du starte en ny business eller aktivitet? Skaff deg et nettverk av kontakter som kan gi deg både inspirasjon og kunnskap. I tillegg kommer du i kontakt med mange hyggelig mennesker!

Den klamme følelsen.
Er du en av dem som unngår nettverksmøter i de tilfellene du må gå alene og ikke kjenner noen som er tilstede? Kjenner du den lammende følelsen av å ikke vite hva man skal si til fremmede mennesker? Det går godt an å lykkes med nettverksbygging selv om utgangspunktet kan være noe skjelvende og usikkert. Mye av nøkkelen til denne suksessen ligger i den holdningen og interessen du legger i andre mennesker. Smil og vær interessert i hva andre foretar seg. Prøv det og se hvilken effekt det gir deg. Hvem liker vel ikke å snakke med andre mennesker som er oppriktig interessert i hva nettopp du driver med? 🙂

Hva er nettverksbygging egentlig?
Det å skape et nettverk av personer som kan være nyttige for deg for å nå dine mål, er langt fra det å drive et innsalg. Et salg er mye mer direkte og kortsiktig.
På Wikipedia beskrives nettverksbygging slik:

”Nettverksbygging, engelsk social networking, uttrykker at mennesker kommer sammen enten direkte eller ved hjelp av digitale nettverk for å sosialisere seg og yte hverandre assistanse faglig, forretningsmessig eller på andre måter som deltakerne drar nytte av. Et konkret resultat av nettverksbygging kan være at mennesker begynner å arbeide sammen mot et felles målsetning enten i nyetableringer av forretninger eller andre typer foretak.”

Ordene ”dra nytte av”  sier mye om hva nettverksbygging baserer seg på. Mennesker som har felles mål og ønsker, møtes for å dra gjensidig nytte av hverandre. Likevel er det slik at når du entrer ett nettverk ikke bør se etter egen gevinst i første omgang. Ved å dele informasjon aktivt med andre uten å tenke på ”hva får jeg igjen for dette?”, er viktig og selve grunntanken for effektiv nettverksbygging. Det at folk opplever deg som positiv og at du vil andre vel uten å tenke på eget ego, gir den en svært attraktiv og troverdig plattform.  Et godt utgangspunkt! På sikt vil du merke dette i form av at andre i nettverket vil begynne å snakke om deg og anbefale deg og dine tjenester/kunnskaper der dette er passende.

Det er stor forskjell på å selge og å bygge nettverk. Når noe skal selges prøver selger å skape en problemstilling for så å komme med løsningen. Om du skal bygge et reelt nettverk lytter du til den du snakker med, med den hensikt å hjelpe vedkommende. En selger finner andre interessante bare dersom de er en potensiell kunde. Når du bygger nettverk er alle interessante i utgangspunktet. Selgere er også kjent for å ha stor munn og små ører, mens en garvet nettverksbygger lytter mer enn han/hun snakker. En nettverksbygger oppfordrer motparten til å fortelle mer. En selger er utelukkende fokusert på eget produkt eller service, mens en nettverksbygger anbefaler mennesker eller tjenester til andre i sitt nettverk. Ser du forskjellen? Vi kan si at hele vitsen med å bygge et nettverk er å få til at dine kontakter stiller opp med råd, anbefalinger og videre kontakter. Jo mer du gir  – jo mer vil du få tilbake.

Innenfor alle fagfelt vil det finnes personer som kan betegnes som ”nøkkelpersoner”. Det er personer som har store nettverk eller sitter på en ekspertise som er spesielt nyttig for deg. Det er viktig at du identifiserer disse og legger en plan for hvordan du kan bli kjent med disse. Fordelen for deg vil være at en forbindelse til disse vil gjøre deg i stand til å nå enda flere personer.

Tradisjonelle nettverk vil du finne i alle sammenhenger. Både jobb (faglige miljøer og foreninger) og privat (familie og venner, naboene, foreldrene til barnas skolekamerater, veldedige organisasjoner lokalt, politiske sammenhenger, hobbyforeninger etc).

Idag har vi mulighet for å danne sosiale nettverk på nettet. Facebook, Twitter og LinkedIn gjør det mulig for oss å ta kontakt med fremmende mennesker på en enkel måte. Enkelt ja – likevel er det lurt å ha en god tanke bak hver kontakt. Hvor du skal starte avgjør hvilken strategi du legger. I hvilke nettverk ønsker du å knytte kontakter? Hvilke mål har du satt deg som du lettere kan oppnå ved å gå inn i dette spesielle nettverket?

Hvilken nettverksstrategi velger du?
Nettverksbygging handler minst like mye om å gi som å ta! For å få langsiktige og gode kontakter, må du først lære andre hva det er du representerer og siden skaffe deg nok tillit til å folk kan stole på deg. Det å kunne stole på noen du i utgangspunktet kjenner er ikke alltid en enkel oppgave. Du er kanskje selv skeptisk til andre personer som lover gull og grønne skoger – for å deretter å glemme hele saken? Handle derfor på en slik måte at folk forstår at de kan stole på deg.

Enkle grep kan for eksempel være:

  1. Vær pålitelig! Hold tidsfrister og gjør det du har sagt du skal gjøre!
  2. Omtal andre i positive ordelag!
  3. Gi litt mer enn det din kontakt forventer. Ta deg tid til å sette prikken over i’en!
  4. Vær hyggelig, høflig og imøtekommende
  5. Respekter andre sin oppfattelse av verden. Du trenger ikke forstå andres oppfatninger dersom de er meget kontroversielle, men prøv heller å spørre spørsmål som forklarer hvorfor det er slik i stedet for å fordømme
  6. Ikke vær manipulerende

Vær forberedt på de temaene som et nettverksmøte kan avstedkomme. Jeg tror de fleste av oss har en innebygdt skrekk for å gå tom for tema. Hva skal vi snakke om dersom det blir helst stille? Jo bedre forberedt du er – jo bedre vil du takle den situasjonen.

Følgende punkter kan være smart å forberede seg på forut et nettverksmøte:

  1. Hva er det jeg ønsker å oppnå på dette møtet?
  2. Finnes det personer her som jeg bør prioritere å snakke med? Og hvordan finner jeg disse?
  3. Hvilken informasjon er det jeg kan gi til andre på dette møtet? Har jeg noen form for ekspertise som jeg kan dele med andre?
  4. Hvordan skal jeg sørge for at andre husker meg fra dette møtet?
  5. Hvordan skal jeg agere for å vise en mest mulig positiv og vennlig holdning?

Det er umulig å snakke om nettverksbygging uten å nevne ordet ”takk”. ”Takk” har en enorm potens i seg og kan ikke undervurderes. Lag den en god rutine på dette:

  • Takk for hjelpen!
  • Takk for at du introduserte meg!
  • Takk for tipset vedrørende websiden! Det var veldig nyttig for meg.
  • Takk for oppmuntringen!
  • Takk for at du holder kontakten!
  • Takk for visittkortet!

Visittkort eller annen form for utveksling av kontaktinformasjon er forhåpentligvis resultatet av et nettverksmøte! Utvis aktsomhet i hvordan du kontakter folk i ettertid. Det at du plutselig sitter med en attraktiv e-postliste, betyr ikke at du automatisk kan legge disse til dine nyhetsbrev eller lignende. Til det må de ha gitt den en spesiell tillatelse. Bruk den kontaktinformasjonen du har fått med forsiktighet og kjenn din besøkelsestid.

Da er det bare å sette i gang 🙂

5 gode råd for en god holdning!

23 sep

Holdningen dine sier mye om hvem du er som person. I forrige blogginnlegg skrev jeg om en dame som ga meg bakoversveis med sine holdninger. Denne gangen vil jeg fokusere på gode råd på veien mot gode holdninger.

Her kommer de:

Ha god kontakt med følelsene dine
Følelsene styrer oss i det meste. Også holdninger påvirkes av følelser. Sørg for at du har folk rundt deg som gir deg gode følelser og ikke mennesker som kun peker på begrensninger. Ha en plan for de dagene du ikke føler deg helt på topp og begrens omfanget av selvdestruktiv tankesett av typen ”Jeg klarer ikke dette.”  og ” Jeg kan ikke nok om dette.”
Vær takknemlig for de gode tingene i livet ditt!

Respekter andres oppfattelse av verden!
Med andres modell av verden menes de tanker, erfaringer, omgivelser som påverker hver enkelt. Vi har ikke vokst opp med de samme forutsetningene. Bli flinkere til å bruke nysgjerrigheten med hensyn til andres tanker og ideer. Hvorfor tenker han/hun slik? Hvorfor opptrer vedkommende på den måten? Ved å stille med et mer nysgjerrig sinn, vil du oppleve at andre også ser på deg på en mer positiv måte.

Kraften i å se muligheter
Vis at du prøver så godt du kan, ut fra de forutsetninger du har. Et godt råd i så måte kan være å velge å se muligheter i stedet for å fokusere på begrensninger. Ikke ta bekymringer på forhånd!

Prøv igjen og igjen
Bak de fleste som lykkes med noe, ligger det utallige ganger med forsøk som har gått galt. Forskjellen mellom de som lykkes og ikke lykkes ligger ofte her. De som lykkes tar lærdom av hvorfor det gikk galt og går videre i prosessen mot målet. Ta lærdom av de feilene du gjør. På den måten kan du lære deg å se på disse hendelsene som viktig kunnskap i stedet for nederlag. Det er en mye mer positiv måte å angripe en negativ hendelse på. Kanskje var det nyttig at du gjorde nettopp denne erfaringen? Hva lærte du som du kan ta med deg videre?

Vær vennlig mot andre
Ingen vil omgås uvennlige personer. Vennlighet i seg selv smitter over på andre mennesker. Et enkelt ”takk” kan spille en stor forskjell! ”Takk for at du tok deg tid til å sende meg informasjonen”. Kort, enkelt og vennlig.
Aldri undervurder kraften i et ”takk”.